hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Hill of Beath Hawthorn v Linlithgow Rose 19.03.2016


Dag 9: Lrdag 19.03.2016: Hill of Beath Hawthorn v Linlithgow Rose

 



Jeg var godt i gang med mitt kaledoniske eventyr denne helgen, og fra lrdagsmenyen hadde jeg valgt meg to kamper. Med Raith Rovers v Hibs valgt ut til TV-kamp med sent avspark, s jeg tidlig muligheten for kunne f til en dobbel denne dagen, men det var avhengig av at en av de nrliggende klubbene i den skotske Junior-pyramiden ble satt opp med hjemmekamp. Det er imidlertid ikke det letteste planlegge nr majoriteten av Junior-kampene gjerne kun blir offentliggjort for en uke av gangen, men da det var flere velge i, s sjansene var gode for at en av disse skulle f hjemmekamp slik at jeg frst kunne f en skikkelig debut i Junior-fotballen og deretter komme meg til Kirkcaldy.

 



Det var dog en liten strek i regningen at de skotske Junior-ligaene tydeligvis fra denne helgen hadde noe senere avspark enn hva tilfelle var i ukene fr. Det har vel den enkle forklaring at det nok var den tiden p ret der de kunne tillate seg litt senere kampstart uten at det ble for mrkt; for majoriteten av Junior-klubbene har ikke flomlys. Det reduserte selvsagt betraktelig antallet klubber som n var realistiske for meg kunne kombinere med den senere kampen hos Raith Rovers. N var jeg egentlig avhengig av hjemmekamp for enten Hill of Beath, Dundonald Bluebell, Glenrothes, eller Kirkcaldy YMCA - nevnt i en rekkeflge rangert etter hvor jeg helst ville.

 



Jeg var allerede i gang med turen da terminlista for denne helgen i SJFA East Region endelig ble sluppet, og ikke bare hadde Hill of Beath ftt hjemmekamp slik at jeg kunne velge meg den jeg helst ville til av de fire, men bortelaget var ingen ringere enn Linlithgow Rose - en av de strste og mest kjente klubbene i den skotske Junior-pyramiden, og en klubb som denne sesongen ogs hadde gjort furore i den gjeveste skotske cupen. Det var enda en grunn til nske seg til Keir's Park i Hill of Beath denne lrdagen, og jeg var egentlig aldri i tvil om at det n ville bli min destinasjon. P Kempster-forumet ble jeg dessuten kontakten av den engelske groundhopperen Dave som hadde sett en av mine innlegg og ogs hadde blinket seg ut den samme dobbelen, og han tilbd meg til alt overml skyss fra Hill of Beath til Kirkcaldy, slik at jeg slapp benytte meg av taxi de omtrent halvannen milene.

 



Nr man befinner seg i Skottland s m man da kunne unne seg nyte godt av de lokale godsakene, og p en kneipe (mon tro om den het Jackson's Bar?) like ved siden av mitt hotell hadde jeg lagt merke til at de annonserte med full scottish breakfast. Kanskje litt snodig inneholdt den ingen haggis, men jeg var ikke snauere enn at jeg forhrte meg om muligheten til slenge p en skive eller to med haggis. Det var ingen problem, og etter en aldeles fortreffelig frokost var jeg en svipptur innom hotellrommet fr jeg spaserte ned til togstasjonen Glasgow Queen Street for ta 10.30-toget stover. Avspark i Hill of Beath var ikke fr klokka 14.30, men jeg dro tidlig av grde med en liten rliten omvei i tankene.

 



Etter et kjapt togbytte ved Haymarket, ankom jeg omsider Cowdenbeath et par minutter over tolv, og jeg satt straks kursen mot det nrliggende stadionet Central Park, som er hjemmebane for ligaklubben Cowdenbeath. Der skulle det denne dagen spilles et heftig lokaloppgjr mot erkerivalen Dunfermline Athletic, og vakter og klubbpersonell var allerede p plass da jeg tok en kikk med snaut tre timer til kampstart. Jeg ble i lpet av helgen spurt mange ganger hvorfor jeg ikke heller valgte denne kampen som frste kamp denne dagen, men samtidig som kampen i Hill of Beath fristet, fryktet jeg ogs at det med en noe senere kampstart p Central Park ville kunne bli litt vel stressende ta seg til Kirkcaldy i tide etter kamp...og i tillegg hadde jeg allerede takket ja til skyss med Dave.

 



En av vaktene ga klarsignal til at jeg kunne f passere porten og stikke innenfor for ta en kikk p den betingelse at jeg lovet komme tilbake. Det hadde jeg selvsagt til hensikt gjre, men frst tilbragte jeg et lite kvarter inne p Central Park, som viste seg vre en positiv overraskelse for meg, og et klassisk men samtidig uortodoks stadion som falt langt mer i smak enn jeg hadde trodd. Uortodoks fordi fotballklubben deler stadionet med stock car racing, og det skulle faktisk vre et slikt arrangement etter fotballkampen denne dagen (det skjer visst hver lrdag klokka 18.00). Til tross for at man har en asfaltbane rundt selve gressmatta, og at man derfor fr noks stor avstand til banen, likte jeg som sagt Central Park som har noen herlig klassiske tribuneseksjoner. Men n er det noe annet dette innlegget hovedsakelig skal handle om, s en mer utfyllende beretning fra min lille snarvisitt ved Central Park kan finnes her.

 



Etter ha tatt meg ut igjen og takket vakten for kikken, hadde jeg fortsatt litt tid sl i hjel, og jeg valgte derfor ta en pitstop ved vannhullet Partners Bar, som penbart ogs fungerer som nattklubb. Der fikk jeg ogs ladet opp telefonen litt mens jeg lesket strupen med nektar fra tappekranene, fr jeg etter hvert praiet et taxi fra holdeplassen p andre siden av veien. Selv ute i de skotske provinser har asiatene penbart flokket til taxisjfr-yrket, men drosjekusken skjnte sporenstreks hvor jeg skulle da jeg beordret ham i retning av Hill of Beath Hawthorns hjemmebane i Hawthorn Crescent. Hill of Beath er navnet p bde en s og den lille landsbyen som ligger ved denne helt i den srvestlige utkanten av Cowdenbeath. Vi befinner oss alts i grevskapet (om det fortsatt heter det i Skottland) Fife.

 



Da jeg med omtrent en time og et kvarter til avspark ankom Keir's Park, som klubbens hjemmebane heter, var det svrt lite aktivitet der. En av portene sto imidlertid pen, og jeg kunne se noen klubbrepresentanter som var samlet borte ved klubbhuset bak det ene mlet, men jeg valgte frst ta en kjapp runde rundt anleggets utside. Da jeg kom tilbake hadde porten blitt lukket, og det var om mulig enda mindre aktivitet enn tidligere. Etter et par minutter kom det gende en kar som spurte om jeg var den norske groundhopperen, og dette var kompisen til Dave som hadde tilbudt meg skyss. Dave satt visst fortsatt i bilen og tok en hneblund, men n var i hvert fall det ordnet. Det kom snart en kar som fortalte at det nok ikke pne fr nrmere klokka to, men vi fikk lov til allerede betale oss inn med 5 hver og ta en kikk.

 



Keir's Park prydes flere steder p utsiden av flott smijern med klubbens eller anleggets navn, og har ogs et par virkelig fjonge smijernsporter. P innsiden har de en bde ryddig og veldig fin hjemmebane som jeg umiddelbart likte. Den har hard standing med et opphyet parti i bakkant s godt som rundt hele banen, og p langsidene har man tribunekonstruksjoner som gir tak over hodet til de som str midt p de midterste partiene. Et svrt trivelig lite stadion, som bak det ene mlet alts har sitt klubbhus. Det er imidlertid ingen bar der, og vi ble fortalt at man benytter seg av 'Miners Welfare-klubben' p utsiden. Karen lovet huske oss, og pekte ut for oss et hus som l et steinkast unna ned mot Main Street. Dette ved ha egne eller uavhengige 'social clubs' p utsiden av anlegget er visst ingen ukjent greie i den skotske Junior-pyramiden, og utenfor Welfare-klubben i Hill of Beath registrerte jeg at det sto en statue av Rangers-legenden Jim Baxter.

 



Baxter anses for vre en av tidenes beste skotske spillere, og i 1960-rene var han ogs sentral p et sterkt skotsk landslag. Under en kamp mot England i 1967 scoret han begge mlene og skal til tider ha nrmest latterliggjort navngjetne engelskmenne ute p banen da skottene med ti mann slo verdensmestrene fra ret fr. Under et skadeopphold begynte hans alkoholkonsum g over styr, og han ble etter hver solgt til Sunderland for det som den gang var overgangsrekord for en skotsk klubb (72 500). Under hans opphold i nordst-England huskes han spesielt for ha drukket seg totalt bevisstls for deretter spille en praktkamp dagen etter. Han var ogs innom Nottingham Forest fr han returnerte til Rangers en kort periode innen han i 1970 la opp kun 31 r gammel. Baxter dde i 2001, og to r senere ble alts statuen av legenden reist utenfor denne klubben i hans fdested Hill of Beath.

 



Jim Baxter spilte aldri for Hill of Beath Hawthorn, og det har en meget naturlig forklaring. Klubben ble nemlig frst stiftet i 1975, men fr jeg forteller mer om klubben og den skotske Junior-fotballen, er det kanskje igjen ndvendig presisere at det ikke har noen verdens ting med aldersbestemt fotball gjre, men snarere er en betegnelse p det som er en egen sidestilt fotballpyramide i Skottland. Det vil kanskje vre naturlig sammenligne det med en slags skotsk variant av non-league, og dette er faktisk en betegnelse som jeg ser brukes flere steder (men som der ogs benyttes om 'Senior'-ligaer som Highland League, Lowland League etc).

 



Hill of Beath Hawthorn fikk i 1982 innpass i Junior-pyramidens, der de naturlig nok spiller i East Region. SJFA East Region Superleague har siden omstruktureringen i 2002 vrt den verste ligaen, og med unntak av n sesong har The Haws vrt der siden den gang. Tre ganger har de endt p andreplass (i 2003, 2011 og 2012), men deres strste triumf kom tilbake i 1990 da de vant den prestisjetunge Scottish Junior Cup etter finaleseier 1-0 over Lesmahagow. Mest imponerende av alt er det kanskje at klubben helt fra starten i 1975 og frem til slutten av forrige sesong hadde n manager. Jock Finlayson var alts manager for klubben i hele 40 r(!!) fr han i fjor syntes at nok var nok og ble erstattet av Bobby Wilson.

 



Etter lesket meg med en pint Olde English, forlot jeg den nevnte Welfare-klubben 2,85 fattigere og gikk tilbake til Kair's Park, der jeg snart observerte et kjent fjes. Jeg ville vrt overrasket om det ikke var for at jeg noen dager tidligere hadde registrert at Shaun Smith hadde planer om ta turen opp fra Gateshead. Han er en kjent skikkelse i groundhopper-miljet i nordst og Storbritannia for vrig, og er i ferd med prve seg som forfatter der han planlegger en bok som tar for seg alle vinnerne av den skotske Junior Cup de siste 50 rene. Det kan bli interessant lesning. N traff jeg ogs p Dave som hadde ftt seg en times tid p yet, slik at skyss videre til Kirkcaldy etter kamp var i boks.

 



Kampprogram i Junior-pyramiden er imidlertid visstnok nesten like vanlig som i Norge (det vil si som oftest ikke i det hele tatt). Fullt s ille er det kanskje ikke, men jeg har blitt fortalt at et et flertall av klubbene ikke tar seg bryet med program, og det var ogs tilfelle hos Hill of Beath Hawthorn. En kikk p tabellen ville imidlertid fortalt at ligaen ble toppet av Bonnyrigg Rose Athletic, som hadde fire poeng ned til Bo'ness United og i tillegg tre kamper til gode. Tittelforsvarer Kelty Hearts p tredje hadde fem poeng opp til teten med like mange kamper spilt, mens dagens gjester fra Linlithgow Rose befant seg p fjerde. De hadde enda en kamp mindre spilt enn lederlaget, men hadde da ogs ti poeng, slik at en seier i dag nok var et must om de i det hele tatt fortsatt skulle ha en sjanse til henge med i tittelkampen. Vertene Haws befant seg p en 10. plass, ytterligere 11 poeng bak Linlithgow, men med kamper til gode p lagene foran seg, og representanter for hjemmelaget mente at det fortsatt var realistisk hpe p en topp 6-plassering ved sesongslutt.

 



Gjestene Linlithow Rose er som sagt en av storhetene i Junior-fotballen, og har som jeg ogs nevnte imponert voldsomt i denne sesongens skotske FA Cup. I 2007 endret det skotske FA reglene slik at blant annet vinnerne av Junior-fotballens tre regionale ligaer samt vinneren av Scottish Junior Cup ble automatisk kvalifisert for neste sesongs FA Cup. Siden den gang har Junior-klubbene levert flere gode resultater mot ligamotstand og sltt ut flere ligaklubber, men ingen har noensinne tatt seg s langt som Linlithgow Rose gjorde denne sesongen. Frst i femte ordinre runde ble det stopp da man gikk p et hederlig tap 2-4 borte mot Premiership-klubben Ross County. Angende Junior-klubber i denne gjeveste skotske cupen skal det for vrig nevnes at Girvan historisk sett var et spesielt tilfelle da de var fast innslag gjennom ha lisens bde hos Junior-pyramidens FA og det 'ordinre' FA. N har de ftt selskap av Banks O'Dee og nettopp Linlithgow Rose, som dermed ogs vil bli faste innslag.

 



Men n var det ligaspill i SJFA East Region Superleague det dreide seg om, og Linlithgow Rose tilrev seg et iniativ som de burde ftt uttelling for da Tommy Coyne traff innsiden av stolpen. Etter 25 minutter kunne de for anledningen svart- og hvitstripede gjestene imidlertid juble da et frispark fra Kevin Kelbie endret retning i en forsvarsspiller i muren. Haws-keeper Rhory Mooney var utspilt, og ballen havnet hos hyreback Blair Batchelor som noks enkelt kunne styre inn 0-1. Ikke altfor lenge etter trodde Tommy Coyne at han hadde doblet ledelsen da han headet i ml, men linjemannen hadde hevet flagget sitt. P en av vertenes f muligheter i frste omgang ble et innlegg headet i eget ml av Blair Batchelor, som dermed hadde scoret for begge lag, slik at det sto 1-1. The Rose kunne tatt tilbake ledelsen, men igjen traff de stolpen med et skudd fra Kevin Kelbie, og da returen ble satt i ml av Tommy Coyne fikk han for andre gang en scoring annullert for offside. Dermed 1-1 til pause.

 



Jeg hadde vurdert ta en kjapp svipptur ned til Welfare-klubben i pausen, slik en del andre gjorde, men jeg droppet det ganske raskt, og valgte i stedet teste de fristende godsakene som ble tilbudt i matutsalget. Jeg betalte 1,20 for en mince pie, men da det i seg selv ikke var nok for en voksen kar, mtte jeg jo ogs prve en haggis roll til ytterligere 1,50. Begge deler falt for vrig meget godt i smak. Jeg hadde ogs forskt foreta en manuell telling av tilskuerne, da de tilsynelatende ikke opererer med tilskuertall i Junior-pyramiden. Det viste seg utrolig nok at bde jeg og Dave hadde kommet frem til 290, og en god del av de var tilreisende fra Linlithgow. Jeg hadde hrt at The Haws n og da har hyere tilskuertall enn hos storebror Cowdenbeath, men jeg vil tippe at det kanskje frst og fremst er store cupkamper.

 



I tegneserien som p norsk fikk navnet 'Keeper med tl' storspilte keeperen Ben Leiper for fjerdedivisjonslaget(?) Mancastor City. P stopperplass hos Linlithgow Rose var det imidlertid Colin Leiper som regjerte, og han var ogs fremp med en avslutning som ble reddet av hjemmekeeper Mooney. Etter en times spill fikk vi se en herlig scoring da hjemmelaget tok ledelsen 2-1. Fra sin posisjon ved hjrne av 16-meteren prikket Greg Smith det borterste krysset, og Rose-keeper Ally Adams kunne bare se p at ballen fant veien til nettmaskene. Hjemmelaget kunne kt ytterligere da en av angrepsspillerne fikk et innlegg foran ml, men fra kun et par meter styrte han ballen himmelhyt over. P overtid ble bortelaget ogs redusert til ti mann da Jamie McKenzie fikk direkte rdt kort for p kynisk og hardhendt vis ha stoppet en kontring der en Haws-spiller var p god vei til komme alene mot ml.

 



Ikke lenge etter blste dommeren for full tid, og selv om det var en mye jevnere andre omgang, var det egentlig ganske utrolig at Linlithgow Rose 'kastet bort' seieren i en kamp de burde ha avgjort allerede ved pause. Dermed var nok det realistisk sett ogs slutten p deres lille hp om en fjerde tittel i denne ligaen, mens Haws hadde tatt et lite sprang oppover og fikk styrket sin tro om kunne komme seg inn blant topp seks. Jeg hadde hatt en trivelig visitt til Keir's Park, men n gjorde jeg en noks rask exit sammen med Dave og hans kompis, og snart var vi p vei mot Kirkcaldy, der Raith Rovers skulle ta imot Hibernian i det som skulle bli vr andre kamp for dagen.

 





Scottish ground # 9:
Hill of Beath Hawthorn v Linlithgow Rose 2-1 (1-1)
SJFA East Region Superleague
Keir's Park, 19 March 2016
0-1 Blair Batchelor (25)
1-1 Blair Batchelor (og, 40)
2-1 Greg Smith (61)
Att: 290 (h/c)
Admission: 5
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 19.03.2016: Raith Rovers v Hibernian
Previous game: 18.03.2016: Falkirk v Rangers

 

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv