Fredag 18.03.2016: Carmuirs Park (Camelon Juniors)
Jeg var tilbake i Skottland denne helgen, og på vei til fredagskamp i Falkirk valgte jeg å ta en liten utflukt. Jeg har jo den siste tiden fått øynene litt opp for den skotske Junior-fotballen, som jeg igjen får presisere at ikke har noen verdens ting med aldersbestemt fotball å gjøre, men snarere er en betegnelse på det som er en egen sidestilt fotballpyramide i Skottland. Det vil kanskje være naturlig å sammenligne det med en slags skotsk variant av non-league, og jeg har merket meg en rekke herlige og klassiske fotballstadioner og spennende og interessant klubber i Junior-pyramiden.
Et av de stadioner jeg først og fremst hadde falt for utfra bildemateriale er Carmuirs Park; hjemmebanen til Camelon Juniors. Camelon ligger et par kilometer vest for Falkirk, og har for øvrig omtrent 4 500 innbyggere. Planen var nå å hoppe av toget i Camelon og ta en kikk, og noen minutter før klokka viste kvart på fem kunne jeg stige av og spasere de ti minuttene ned til Carmuirs Park. Der var portene åpne og en gjeng på 7-8 personer var på innsiden i full sving med å klargjøre for kamp dagen etter, og da jeg spurte om det var greit at jeg tok en kjapp runde rundt banen for å ta en kikk og knipse noen bilder, fikk jeg til svar at det kunne jeg da selvsagt.
Karen som svarte insisterte til og med på å ta meg med på en omvisning også inne i klubbhuset og garderobene der hjemmelagets drakter var hengt opp, klare til morgendagens omkamp i kvartfinalen av den prestisjetunge Scottish Junior Cup. Dette er en cup som Camelon vant i 1995, i tillegg til at de har vært tapende finalist ved to anledninger (1952 og 1996). Kvartfinalemotstander var Kilwinning Rangers, som har vunnet denne cupen to ganger (1909 og 1999), og første møte hadde endt 3-3 i Kilwinning slik at nå altså måtte omkamp til. Karen som viste meg rundt fortalte at Kilwinning hadde fylt opp flere supporterbusser allerede, og regnet med at det garantert ville bli et firesifret tilskuertall i anledning cupkampen.
Jeg entret denne dagen Carmuirs Park via en port i hjørnet på den ene kortsiden, som jeg tilfeldigvis fant ut at var åpen etter å ha snoket rundt på utsiden i et par minutter. Kortsidene er som flere andre baner i Skottland litt ovale, og på kortsiden jeg kom inn på var det flott klassisk terracing under åpen himmel. Til den venstre langsiden sett herfra har man på midten klubbhuset med garderober etc, og et overbygg som gir tak over hodet til en del av ståtribunen som strekker seg i hele banens lengde. Over på bortre kortside var det kun en gressbanke av typen det engelske FA har lagt for hat, mens man på den andre langsiden har mer ståplasser. Her er det terracing i nesten hele banens lengde – helt bort til inngangspartiet bortenfor den store tribunen som gir tak over hodet på store deler av denne langsiden.
Mens man i England gjerne opererer med terracing i form av betongtrinn (eller helst ikke i det hele tatt i disse dager, dersom bl.a. FA fikk viljen sin), var det her steinheller og -blokker som var brukt på store deler av anlegget, og noen av disse var såpass løse når jeg tråkket på de at dersom dette hadde vært sør for grensen ville nok hysterikerne med FA i spissen ropt opp og muligens stengt anlegget. I den skotske Junior-pyramiden er man tydeligvis ikke like pirkete på det, og måtte det bare forbli slik! Carmuirs Park er en perle av et anlegg, og jeg håper jeg en gang i overskuelig fremtid kan returnere for å se en kamp.
Camelon Juniors ble stiftet i 1920, og var blant annet medlemmer av både Stirlingshire League og Lothian League før en omstrukturering førte til at de ble medlem i SJFA East Region Superleague (Junior-pyramiden har sin egen FA som styrer ligaene som er delt inn i tre geografiske regioner – West, East og North). Jeg nevnte deres innsats i Junior-pyramidens gjeveste cup, der de på midten av 1990-årene spilte seg frem til finale to år på rad; hvorpå den første i 1995 ble vunnet med finaleseier over Whitburn. Camelons beste ligainnsats kom imidlertid så sent som i 2009, da de endte på andreplass i SJFA East Region Superleague (for ordens skyld den øverste divisjonen).
Med min runde rundt banen unnagjort takket jeg for gjestfriheten, ønsket lykke til i morgendagens kvartfinale-omkamp (det hjelp lite, for Camelon tapte 1-4) og trasket tilbake til togstasjonen for å fortsette ferden mot Falkirk. Som sagt så håper jeg at det snart vil by seg en mulighet for meg til å se Camelon Juniors spille kamp på herlige Carmuirs Park.
