hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Hall Road Rangers v Worsbrough Bridge Athletic 17.03.2016


Torsdag 17.03.2016: Hall Road Rangers v Worsbrough Bridge Athletic

 



Ved Blakewater Hotel i Blackburn er det tydeligvis kun halal-kost p menyen i og med at bacon ikke er en del av deres dermed noks mindreverdige variant av full english breakfast. Det sier seg vel selv at det ikke er helt det samme uten, men jeg var uansett p farten noe tidligere enn planlagt for spasere den korte veien bort til byens togstasjon. Dagens frste togetappe gikk nemlig til Leeds, og en venninne der hadde spurt om jeg ikke kunne ta et tidligere tog dit ned slik at jeg hadde tid til mte henne fr jeg fortsatte min ferd mot Hull. Som sagt s gjort, og etter snaut halvannen time p toget steg jeg av i Leeds, der jeg droppet frste Hull-tog til fordel for det neste en time senere. Vi hadde derfor omtrent en time og et kvarter til sosialisere litt over er par flasker j2o p en av stasjonspubene. Etter ha takket for en koselig prat og tatt farvel med henne satt jeg meg p toget som brukte i underkant av en time til Hull.

 



Jeg hadde betalt 37 for overnatting ved Ibis-hotellet som ligger like ved togstasjonen i Hull, der jeg hadde kommet for se kamp med Hall Road Rangers som vertskap. Det skulle vel kanskje vre undvendig presentere byen som offisielt heter Kingston upon Hull, men den ligger alts i grevskapet East Riding of Yorkshire - rett ved elven Humbers brede munning ut mot Nordsjen. Hull-delen av navnet kommer fra en mindre elv som her renner ut i Humber, og som deler byen i en stlig og en vestlig del. Hull har et innbyggertall p godt over en kvart million, og er en stor havneby har vrt viktig for import og eksport til og fra Yorkshire og deler av Midlands. En betydelig fiskeriflte har ogs hatt tilhold i byen, mens en allsidig konomi med bl.a. petroliumsforedling er viktigere for konomien i disse dager. Om man ser bort fra London var Hull for vrig den engelske byen som ble hardest rammet av tyske bomberaid under andre verdenskrig. Ellers er det nok f gjenlevende som kan huske det, men i flere tir p siste halvdel av 1800-tallet og frem til helt p begynnelsen av 1900-tallet var det faktisk en rekke rederier som hadde dampskip som gikk i fast rute mellom Hull og flere norske byer.

 



Som jeg har nevnt i tidligere blogginnlegg s er gjerne ikke Hull det stedet man drar til om man ikke skal til nettopp Hull. Det er ikke s altfor mange destinasjoner som f.eks. betinger et togbytte i Hull; det m vre mindre steder ute ved kysten mellom Humber og Bridlington. Men n var det andre gang p noen f mneder at jeg befant meg i byen. Hall Road Rangers hrte for vrig til i Dunswell i Hulls nordlige utkant, og da de fr sesongen flyttet fra Dene Park gikk ferden kun en dry kilometer srover til Haworth Park, som flgelig ogs er helt nord i byen - omtrent en halv norsk mil nord for Hull sentrum. Fr jeg gikk for ta bussen dit opp valgte jeg imidlertid slappe av litt med en bok p senga etter ha ftt sjekket inn, og deretter fikk jeg kastet innp et kjapt mltid p Wetherspoons-puben Admiral of the Humber. Tvers over gata derfra ligger puben Ebenezer Morley, men heller ikke der var det mulig unnslippe hordene av plastic paddies. Kalenderen viste at dagen i dag var selve St. Patrick's Day, slik at det i det minste var lov hpe at jippoet endelig var ferdig for i r etter denne dagen.

 



Det ble derfor med en pint fr jeg spaserte den korte veien opp til Hull Interchange, der bussterminalen ligger rett ved siden av jernbanestasjonen. Det er en rekke busser som gr oppover Beverley Road, og da buss nummer 7 sto klar til avgang hoppet jeg p denne og betalte 3,30 for en returbillett. Etter at bussen omsider svingte av den lange Beverley Road og svingte til hyre inn p Sutton Road, steg jeg snart av etter en busstur p i underkant av et kvarter. Jeg hadde ogs 10-15 minutters gange foran meg fr jeg etter hvert ankom Haworth Park og kunne betale meg inn med 5. Et kampprogram plydende 1,50 ble ogs handlet inn, fr jeg tok turen opp i klubbhusets andre etasje der man har sin bar. Jeg hadde ikke fr betalt 2,50 for en pint med Kingstone Press fr jeg s et kjent skikkelse sitte innerst i lokalet. Northern League-entusiasten Harvey Harris hadde tatt turen ned fra Darlington og satt sammen med en annen kar som var ukjent for meg, og uten spore av fullstendig s kan jeg nevne at da han vinket meg over gikk praten mellom de to om Darlington 1883 og nyheten om at de forventer flytte inn p Blackwell Meadows i hjembyen fr sesongstart neste sesong. Harvey var imidlertid ikke sikker p hvor realistisk dette er, og han mente at han frst tror det nr han ser det, siden man i flge ham ikke enn har begynt p arbeidet med en rekke oppgraderinger han mener vil kreves for bringe rugby-banen opp til godkjent standard for step 3 - for ikke snakke om step 2.

 



Hall Road Rangers er i den store sammenheng en ung klubb, stiftet s sent som i 1959 - opprinnelig som en ungdomsklubb som spilte Sunday League fotball. I 1968 fikk fikk man skalt 'senior status' og tok plass i Yorkshire league, som i 1982 ble til dagens Northern Counties East League etter en sammensling med tidligere Midland League. Rangers mtte vente til 2008 fr de kunne rykke opp i NCELs Premier Division fr frste og hittil eneste gang, og oppholdet der varte i fem sesonger med 11. plassen i 2010 som beste plassering fr de tre r senere rykket ned igjen som jumbo. Det kan vel ogs nevnes at de to ganger har vunnet grevskapscupen East Riding Senior Cup; i 1973 og 1994. Som sagt var det frst i forkant av denne sesongen at Hall Road Rangers flyttet inn p den tidligere rugby-banen Haworth Park etter at de svidt jeg vet hadde spilt p Dene Park helt siden sin beskjedne start. Men i 2014 ble Dene Park tatt over av den ambisise klubben Hull United, og etter en sesong med banedeling mellom de to, flyttet alts Rangers ut.

 



For vrig har ogs Hull United senere blitt kastet ut av Dene Park, og det har denne sesongen vrt en rekke problemer og tilsynelatende interne konflikter i Hull United, som har frt til at en av stifterne og mannen med pengepungen forsvant ut av styre og stell. Etter ha spilt seks hjemmekamper p rugby-klubben Hull Kingston Rovers' hjemmebane Craven Park, fant de ut at de ikke hadde rd til spille der lenger heller, og resten av sesongen vil de spille ogs sine hjemmekamper p bortebane. Etter at NCEL avslo et forslag om banedeling med Brigg Town har det n kommet frem at de ikke har klart finne noen hjemmebane for neste sesong, og det spekuleres n i at NCEL vil si at 'nok er nok' og at Hull United returnerer til Humber Premier League etter sesongslutt. Manager Curtis Woodhouse forlot i vres klubben som ogs har ftt en poengstraff p 12 poeng for bruk av ikke-spilleberettigede spillere, men ble overtalt av sin assistent og formann (for en kombinasjon!) Ian Ashbee (de to er selvsagt gamle lagkamerater i Hull City) til komme tilbake og lede klubben ut sesongen. Men som sagt, det kan lukte degradering for Hull United uavhengig av tabellplassering ved sesongslutt.

 



Det vil i s fall kunne vre godt nytt for de to klubbene jeg skulle se denne kvelden, selv om Hall Road Rangers nok burde vre sikre uansett, til tross for at de l fjerde sist p tabellen. Det dreide seg alts om Northern Counties East League Division One, og vertene hadde fr kamp ti poeng ned til kveldens gjester fra Worsbrough Bridge Athletic som l nest sist og dermed under streken - s vil tiden vise om det blir noen bendninger fra denne ligaen der det ikke har vrt helt uvanlig de siste rene. Men slik sett var det i det minste viktig holde jumboen Lincoln Moorlands Railway bak seg, og fra gjestene var det ytterligere seks poeng ned til Lincoln-klubben. Bde Rangers og Briggers hadde for vrig kamper til gode p lagene rundt seg, og for vertene sin del ville en seier bety at man tok seg opp i ryggen p Grimsby Borough og ogs nrmet seg Winterton Rangers. For kriserammede Worsbrough Bridge Athletic handler det nok i enda strre grad om holde hodet over vannet og overleve.

 



Det var alts andre gang p kun tre dager at jeg skulle se Worsbrough Bridge Athletic, etter at jeg to dager tidligere var tilskuer ved deres Park Road. Det var trist se og hre hvordan det sto til der, men siden tirsdagen hadde de i hvert fall klart f p plass et nytt styre. Unggutten som sto frem som en ildsjel ved mitt besk p tirsdagskvelden hadde ogs tatt turen til Hull, og p mitt sprsml kunne han bekrefte at det gikk bra med Josh Wright som den srget for dramatikk den kvelden da han ble kollapset og ble liggende p banen en god stund fr han ble kjrt til sykehuset, men jeg ble fortalt at sesongen hans var over med en noks heftig skade i kneet. I forbindelse med Briggers glemte jeg fortelle at en rekke senere FL-spillere har vrt innom klubben i startfasen av sine karrierer - slik som Mick Butler, Peter Graham, Richard Logan, John Schofield og senest Geoff Horsfield. Kanskje kunne de trengt noen av de n for tiden, for deres innbytterbenk var et trist skue med kun n innbytter.

 



Fr kampstart rakk jeg ogs ta en liten kikk rundt banen, som er noks spartansk. Jeg hadde kommet inn p den ene langsiden, der man finner det som er av fasiliteter. Det domineres av det store murbygget som fungerer som klubbhus, og litt bortenfor dette str anleggets eneste tribune omtrent midt p langsiden. Dette er en noks fjong sittetribune der benkerader i tre gir muligheten til hvile akterspeilet. Bortsett fra denne tribunen er det hard standing som gjelder rundt resten av banen; det vil si den delen av banen som er pen for publikum. Bortre langside er nemlig sperret av, og det finnes en annen mindre bane p utsiden der, men det er p denne langsiden at man har laglederbenkene. Et skilt varsler om at ogs bortre kortside er sperret av for publikum, men bak ml p motsatt kortside er det i hvert fall hard standing i tillegg til en liten benk som virket noe snodig plassert. Da jeg ankom stadionet hadde det blitt spass mrkt at det var umulig f tatt noe som minnet om halvveis akseptable bilder, men da de litt senere skrudde p flomlysene gjorde ikke det fotoforholdene srlig bedre, s jeg f beklage de elendige bildene. Med det i tankene har jeg lnt to av bildene fra bloggen 'Damage in the box!'.

 



Gjestene hadde nok blinket seg ut dagens kamp som en av de gjenstende kampene der de hadde forhpninger om f med seg noe, all den tid motstanderen var blant lagene som l rett for dem nede i 'sumpa', men de fikk en marerittaktig start da hjemmelaget Hall Road Rangers tok ledelsen allerede i kampens fjerde minutt. Et frispark fra Jordan Harrison virket g gjennom muren og gikk rett i ml bak Briggers-keeper Jon Davis. Sistnevnte har nok hatt bedre inngripener enn det han hadde ni minutter senere da Callum Harrison i likhet med sin bror tegnet seg p scoringslista med et skudd som keeperen strengt tatt burde stoppet i stedet for slippe det mellom beina sine. Davis gjorde vel opp for seg med flere gode redninger senere, men resten av omgangen var en jevnspilt affre der bortelaget imidlertid syntes lide av en total mangel p oppfinnsomhet og initiativ i angrepsspiller. Mens det gang p gang stoppet opp hver nr Briggers kom til den offensive tredjedelen av banen, var heller ikke vertene veldig effektive frem mot pausen, og det som kom ryddet keeper Davis opp i.

 



Bortelagets midlertidige (spillende?) manager Ian Shirt satt innp innbytteren Jim Whitehouse i pausen, og muligens var det grunnet til at gjestene startet mer lovende i andre omgang, der Whitehouse organiserte forsvaret og Jack Portland tok grep p midtbanen. De trengte en tidlig redusering, men klarte fortsatt ikke skape stort offensivt, og i stedet tok etter hvert hjemmelaget mer over igjen. Jo lenger vi kom ut i omgangen, desto mer virket bortekeeper Davis' ml vre under beleiring, og mot slutten var det totalsprekk for bortelaget. Et frekt hlspark fra Ben Kingsley fant med seks minutter igjen Tom Bennett som satt inn 3-0 og drepte det som var av spenning. Kun et par minutter senere tegnet Kingsley selv seg p scoringslista med 4-0, og nesten rett fra avspark vant Rangers ballen, stormet i angrep og satt inn 5-0 ved Martin Jones. Ydmykelsen var komplett da Jordan Harrison i kampens siste ordinre minutt fastsatt sluttresultatet til 6-0 foran 78 betalende tilskuere.

 



En god del av publikummerne var groundhoppere, og jeg dro kjensel p flere av disse. En av disse var den gamle grinebiteren Tony Morehead som tilbd meg skyss tilbake til Hull sentrum. Han forsikret om at det ikke var noen omvei p hans ferd tilbake til Manchester, s jeg takket ja selv om jeg fortsatt hadde min returbillett til bussen. Dermed ble det en noks rask exit etter ha sett Hall Road Rangers til slutt vinne komfortabelt over et bortelag som nrmest virker vre i full opplsning. Fullt s ille er det forhpentligvis ikke, og med et nytt styre p plass fr man hpe at de kan f skuta p rett kjl. Hjemmemanager Martin Thacker hadde langt strre grunn til vre fornyd denne kvelden, og hans gutter vil vre klare for en ny sesong i divisjonen. Jeg ble sluppet av utenfor mitt hotell, og etter ha takket Tony for skyss unnet jeg meg en pint i hotellbaren. Morgen etter skulle jeg helt opp til Skottland, s jeg trakk meg snart tilbake for f litt svn.





English ground # 326:
Hall Road Rangers v Worsbrough Bridge Athletic 6-0 (2-0)
Northern Counties East League Division One
Haworth Park, 17 March 2016
1-0 Jordan Harrison (4)
2-0 Callum Harrison (13)
3-0 Tom Bennett (83)
4-0 Ben Kinsley (86)
5-0 Martin Jones (87)
6-0 Jordan Harrison (90)
Att: 78
Admission: 5
Programme: 1,50
Pin badge: 3

 

Next game: 18.03.2016: Falkirk v Rangers
Previous game: 16.03.2016: Accrington Stanley v Wycombe Wanderers

 

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv