hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

AFC Dunstable v Salisbury 10.01.2016


Sndag 10.01.2016: AFC Dunstable v Salisbury

 



Turens siste dag hadde en stund voldt meg litt hodebry, og base i Bournemouth fra lrdag til mandag var ikke ideelt slik tingene utviklet seg, men den hadde blitt valgt med tanke p at jeg dagen fr hadde hp om beske Swanage Town & Herston, fr deres kamp ble avlyst og jeg alts ble sittende med en bindende reservasjon i Bournemouth. Det skal ogs nevnes at jeg denne helgen hadde kikket p mulighetene for en dobbel i Skottland, der Hearts v Aberdeen hadde sent avspark p lrdagen, i tillegg til at jeg kanskje kunne gjre meg forhpninger om f billett til Stranraer v Celtic p sndagen, men s lenge den skotske junior-pyramiden er s trege med legge ut kampprogrammet sitt s var det begrenset hvor lenge jeg kunne vente. Linlithgow Rose er en klubb jeg gjerne skulle beskt, og mine mistanker om at de med hjemmekamp ville f tidlig avspark for vises p TV viste seg stemme, men etter en lang rekke avlysninger av deres kamp visste jeg ikke om de faktisk ville ta seg videre fr det var for sent og Hearts-kampen allerede var utsolgt.

 



En annen mulighet for en dobbel fantes i Manchester og Cheshire, der jeg kunne sett Knutsford med tidlig avspark for deretter faktisk beske Old Trafford som et pliktlp og for heie p Sheffield United i FA Cupen, men med det drlige vret som hadde vrt var jeg redd for avlysning i Knutsford og at jeg ville bli sittende igjen med et lite fristende besk til Old Trafford som eneste kamp denne dagen. Det var jeg ikke interessert i risikere, og jeg valgte meg derfor den langt mer fristende destinasjonen Swanage. Den ble da ogs avlyst, men jeg fikk i hvert fall med meg en trivelig visitt til Berkhamsted fr jeg dro ned til srkysten lrdag ettermiddag, med ankomst p kvelden.

 



Som sagt hadde ogs denne dagen bydd p visse utfordringer, da jeg i det lengste hpet at det skulle dukke opp noe av interesse; frst og fremst i FA Vase. Men da det kun var kampen til AFC Dunstable som i den turneringen ble flyttet til sndag, betd det at den eneste nye destinasjonen for meg i den engelske pyramiden denne sndagen ville vre Stamford Bridge, der Chelsea tok imot Scunthorpe i FA Cupen. Jeg begynte til og med vurdere dette alternativet for i hvert fall f unnagjort et besk der uten mtte se kamp Premier League, men som ventet var bortebillettene dessverre revet bort. Etter ha avventet til det siste, bestemte jeg meg til slutt for bestille en billett i hjemmeseksjonen, men da jeg helgen fr forskte gjre dette p min telefon, nektet den fullfre kjpet, og billettkontoret var visst stengt til mandag. Og da mandag morgen kom, var det selvsagt utsolgt, slik at jeg tidlig bestemte meg for i stedet unne meg et gjensyn med Creasey Park i Dunstable.

 



Jeg har jo tidligere beskt Creasey Park for se Dunstable Town, som har en lengre historie der, men de to klubbene har n en delt banedelings-ordning p anlegget som n eies av de lokale myndigheter. S da var det kanskje p sin plass ogs ta en tur for se deres lillebror i aksjon, selv om det bd p en lang reise tur/retur. Dagen startet ikke overraskende med en jakt p dagens Non-League Paper, som jeg fant p frste forsk i en sjappe et steinkast fra hotellet. Det hjelper ha overnattet der fr! Rett ved togstasjonen i Bournemouth ligger Chiquitas Caf, der det tilbys bde engelsk mat og retter fra Middelhavs-omrdet, og denne gang valgte jeg meg faktisk en omelett-variant og lot den engelske frokosten vente til dagen etter. Og med denne fine starten p dagen var det med godt humr og masse pgangsmot at jeg starten ferden oppover mot Bedfordshire.

 



Frste etappe gikk med tog opp til Clapham Junction, der jeg byttet til Overground-toget mot Stratford, som tok meg de ni stoppene til West Hampstead. Rett ved siden av sistnevnte stasjon ligger togstasjonen West Hampstead Thameslink, og derfra hoppet jeg p toget mot Bedford, som jeg skulle vre med s langt som til Luton. Siste etappe gikk med buss til Dunstable, og jeg bet meg merke i at man siden mitt siste besk i Dunstable sommeren 2013 har oppgradert busstraseen som mellom Luton og Dunstable kjrer store deler av strekningen i en egen liten fil som var adskilt fra den vrige trafikken. Den var ganske smal, men sjfren som tydeligvis var under opplring og kyndig veiledning klarte unng treffe kantene som p begge sider virket skummelt nrme. Vel inne i Dunstable trykket jeg omsider p knappen og kunne stige av utenfor Wetherspoons-puben Gary Cooper, som er oppkalt etter Hollywood-skuespilleren og byens store snn, og der unnet jeg meg n en kjapp rast for nyte en forfriskende pint.

 



Dunstable er en markedsby som ligger i den srlige delen av grevskapet Bedfordshire, fem mil nord for London og rett vest for Luton, som den delvis har vokst sammen med. Den er nok i dag langt triveligere enn store deler av sentrale Luton, og i romertiden gikk Dunstable under navnet Durocobrivis. Det var flgelig ogs p denne tiden at romerne rustet opp oldtidsveien Watling Street som gr gjennom byen, og ogs Icknield Way som er en annen oldtidsvei som krysser Watling Street rett ved Dunstable. Lutons vekst som flge av ikke minst hatteindustrien ankomst der p 1800-tallet frte til tilsvarende nedgangstider i Dunstable, der dette senere ble erstattet av blant annet bilindustri. Dunstable har i dag rundt 35 000 innbyggere, og Hollywood-skuespilleren Gary Cooper er som nevnt byens store snn.

 



Etter ha tmt glasset spaserte jeg det siste kvarteret eller s opp til Creasey Park, der det denne dagen alts skulle kjempes om avansement i FA Vase. Da jeg ankom med en dry time til avspark, mtte jeg sprre meg selv om det var verdt det, for anlegget s like nitrist ut som jeg tross alt husket det, der det er funksjonelt sett helt sikkert tipp topp, men totalt blottet for karakter. Men jeg skjv eventuelle negative tanker unna og sa meg fornyd med f sett en kamp denne sndagen, og betalte meg inn med 6. For ytterligere 1,50 fikk jeg ogs et eksemplar av dagens kampprogram som for vrig var helt ok og hadde det man kan forvente av informasjon. Jeg satt kursen mot klubbhuset, der jeg i hvertfall kunne konstatere bedring siden mitt forrige besk. Den gang hadde den fremsttt som delt i to med en egen avdeling for fiffen, men n var den mer pen og mer romslig, i tillegg til at det ogs var langt flere sitteplasser der inne. Og jammen har de ikke ogs ftt gratis WiFi.

 



AFC Dunstable ble i 1881 stiftet under navnet Old Dunstablians, men dette navnet var tidligere brukt av en gruppe tilknyttet Dunstable Grammar School, der nevnte Gary Cooper for vrig var en av elevene. Da denne skolen ble lagt ned og ble overtatt av Manshead School, ble rektoren spurt om man ikke kunne blse liv i dette gamle navnet, og dagens klubb var fdt. Etter ha spilt sine frste r i lokale ligaer som Dunstable Alliance og Luton District & South Bedfordshire League, fikk de i 1995 innvilget sin sknad om f bli med i South Midlands League, som to r senere slo seg sammen med Spartan League og stiftet Spartan South Midlands League. Denne ligaens Division Two ble vunnet i 2004, samme r som de tok dagens navn (p en tid da AFC-prefikset ikke var like vanlig som n, og fortsatt bruker de for vrig The OD's som kallenavn), men deres spartanske hjemmebane hindret videre opprykk inn til de i 2008 ble kontaktet av lokale myndigheter og Bedforshire FA som tilbd klubben bli partner i det nye Creasey Park-anlegget som man jo har gitt en totaloverhaling. Dermed kunne de flytte inn p ny hjemmebane og starte 2009/10-sesongen i SSML Division One.

 



Opprykket til Premier Division ble sikret med andreplassen i 2012, og AFC Dunstable har etablert seg p vre halvdel. Tredjeplassen fra deres debutsesong ble kopiert i fjor, og denne sesongen kan det kanskje ogs overgs. Tabellen viste nemlig p de p dette tidspunktet befant seg p andreplass, sju poeng bak ledende London Colney, men med en kamp mer spilt. De ble imidlertid ogs pustet i nakken av klubber som Hoddesdon Town (fire poeng bak AFC Dunstable med to kamper til gode), Hertford Town og Berkhamsted, som alle har skt opprykk til step 4, i likhet med AFC Dunstable. Det blir nok tff kamp om tittelen og opprykket i SSML Premier denne sesongen, men denne dagen skulle det alts dreie seg om fjerde runde i FA Vase, der motstander var ingen ringere enn fniksklubben Salisbury FC, som leder an i Wessex League og av mange ble regnet som en av favorittene til FA Vase-tittelen.

 



AFC Dunstable hadde i den tidligere rundene tatt seg av Clacton, Stotfold og Basildon United, mens Salisbury i tur og orden hadde sltt ut Wincanton Town, Folland Sports, Calne Town, St. Austell og til sist Highworth Town, etter at de som ny og umerittert klubb mtte starte allerede i frste kvalifiseringsrunde. Mens jeg med en pint Strongbow til 3 sto og betraktet lagoppstillingene traff jeg p et par kjente fjes. Etter en prat med groundhopper John McClure, traff jeg snart p en groundhopperen Dave Higgins da jeg kort etter beveget meg ut. Creasey Park entres i hjrnet p den ene kortsiden, nrmest langsiden der man ogs finner det moderne klubbhuset. P denne langsiden er det kun skalt hard standing, og det er ogs tilfelle p bortre kortside. P bortre langside har man imidlertid en sittetribune av den moderne, prefabrikerte sorten, og p kortsiden ved inngangen str en tilsvarende variant som er en del mindre og som dessuten er beregnet p stende tilskuere.

 



Salisbury-manager Steve Claridge br vre et kjent navn for de fleste, og han hadde valgt gi debut til keeper Charlie Searle, som etter seks-sju minutter leverte en flott redning da han fikk fingertuppene p et skudd fra hjemmelagets Nathan Frater og fikk sltt ballen over tverrliggeren. Hjemmemanager Steve Heath og hans utvalgte satset p en taktikk med lange baller, og dette tok innledningsvis gjestene litt p senga. De hvitkledde fant imidlertid snart ut av dette og etter ti minutters tid begynte de sakte men sikkert ta over. De hadde allerede presset frem et par halvsjanser da Thomas Whelan etter 16 minutter sendte en lang ball frem til Branden Mundy som forskte lfte ballen forbi hjemmekeeper Ricky Perks. Sistnevnte fikk en hnd p ballen, som imidlertid havnet hos Sam Wilson, og han kunne enkelt dra av en mann og sette inn 0-1. Merkelig nok gikk det upaktet hen at forsvarer Jason Beck, som sto plassert p streken, forskte leke keeper og tydelig forskte redde med hnda. Han klarte dog kun sl ballen videre inn i ml, og kanskje mente dommeren at baklengsmlet var straff nok i seg selv.

 



Frste omgang var halvspilt da bortelaget doblet ledelsen, og det kom som flge av at Daniel Demkiv klarte holde ballen inne nede ved ddlinja og fikk sltt inn i feltet. En forsvarer som burde ha hatt kontroll p ballen misset fullstendig, og den ble stjlet av Wilson som kunne sette inn sitt andre for dagen og srge for 0-2. Etter dette virket det som Salisbury hadde full kontroll i den grad at tempoet falt, og etter hvert ga de vertene mer rom slik at de tross alt fikk litt ny giv en periode. BJ Christe sitt skudd fra distanse var imidlertid en av f avslutninger de hadde p ml, og kampen virket avgjort da Stephen Walker headet inn bortelagets tredje p en corner sltt av Thomas Whelan dryt to minutter fr pause. Dermed sto det 0-3 da lagene gikk i garderoben og jeg kunne utfordre ken for f pfyll i baren.

 



I pausen snakket jeg dessuten med bde tidligere kjente av typen som i utgangspunktet var nytrale groundhoppere og noen tilfeldige personer fra begge supporterleire. Gjengs oppfatning syntes vre at det var en av de strste favorittene til FA Vase-tittelen vi n hadde sett imponere i frste omgang, og mine samtalepartnere trakk frem Salisbury som den strste utfordreren til en annen fniksklubb som de fleste hadde som tittelfavoritt; nemlig Hereford FC. Det er liten tvil om at disse to fniksklubbene er hete kandidater til tittelen, men jeg tillot meg minne om at Morpeth Town og South Shields fortsatt hadde til gode spille sin kamp i tredje runde, og at vinneren der (det ble Morpeth etter straffer) kanskje ville vre min aller strste favoritt. Men i en cup kan mye rart skje, og som sagt vil bde Salisbury og Hereford vre av de strste favorittene frem til de eventuelt skulle bli sltt ut.

 



Salisbury skal denne sesongen ha hatt for vane score mange ml i andre omgang, og mange forventet n flere ml til de hvite, men bortelaget virket fornyd med tingenes tilstand, og spilte frst og fremst en rotete omgang der de med slurv og personlige feil i midtbane og forsvar fort kunne straffet seg med med en mindre ledelse. Hjemmelaget hadde selvsagt intet annet valg enn satse kjre p offensivt om de skulle gjre seg den minste forhpning om kjempe seg inn igjen i kampen, og Nathan Frater skjt like utenfor fr Salisbury-keeper Searle fikk fingertuppene p et skummelt innlegg fra BJ Christie rett foran luskende Dunstable-spillere. Etter en snau time burde kanskje en umarkert Jermaine Hall gjort bedre da han var ml for et innlegg inn i feltet, men han bommet p ballen.

 



Bortekeeperen mtte igjen i aksjon da Brandon Carney ble spilt gjennom alene med Searle, men debutanten i mlet imponerte ved vinne den duellen. Det ble etter hvert litt ampert, og etter en for meg litt uoversiktlig episode som utartet seg til en noks dytting og knuffing, ble begge lag redusert til ti mann. Hjemmelagets Jason Beck var identisk med mannen som tidligere hadde forskt leke keeper, mens gjestenes Taurean Roverts nettopp hadde kommet innp som innbytter, og n mtte de uansett begge forlate banen med rdt kort. Salisbury-folket klaget da ogs gjennom store deler av kampen over det de mente var altfor fysisk spill fra hjemmelaget. Det siste desperate forsket fra vertene kom i form av et skudd fra Charlie Gorman som skjt like over fra rundt 20 meter, og dermed ebbet det ut med avansement for Salisbury etter borteseier 0-3.

 



Jeg vil pst at godt over halvparten av de 512 tilskuerne var tilreisende fra Wiltshire; noen psto opp mot 75%. Uansett kunne de smilende ta fatt p veien hjemover, mens jeg selv hadde en enda lengre reise tilbake til Bournemouth. Returen startet med buss 70 som tok meg de 25 minuttene til Leighton Buzzard og togstasjonen der, hvor jeg kunne stige p toget som skulle ta meg til Watford Junction. Derfra skulle jeg ha tog videre til Clapham Junction, men det var n stans i togtrafikken p denne linjen, slik at denne planen falt i fisk. Dette fant jeg ut ved en tilfeldighet ved sprre en ansatt p perrongen da jeg ikke kunne se mitt neste tog p noen av skjermene. Vedkommende ba meg hoppe p toget igjen og bli med til Harrow & Wealdstone for derfra ta tuben til Willesden Junction og videre med Overground-tog til Clapham Junction. Etter akkurat ha mistet forbindelsen ved bde Harrow & Wealdstone og Willesden Junction fryktet jeg at det ville bli en sen kveld fr jeg kom tilbake til Bournemouth sterkt forsinket, men som ved et lite under viste det seg da jeg ankom Clapham Junction at toget til Bournemouth var et kvarter forsinket, slik at jeg likevel rakk det som opprinnelig var 20.12-toget.

 



Like fr klokka halv ti var jeg tilbake i Bournemouth, og p veien tilbake til hotellet unnet jeg meg en pitstop innom Wetherspoons-puben The Christopher Creeke. Her var det masser av Chelsea-fans som nettopp hadde kommet tilbake fra Stamford Bridge etter ha sett sitt lokale favoritt-lag. Merkelig det der, for kvelden fr hadde jeg inntrykk av at Arsenal-drakter var den lokale moten. Uansett, siden det vil bli en stund til neste gang unnet jeg meg et siste pfyll fr jeg trakk meg tilbake. Dagen etter skulle jeg jo returnere til Norge og en langt mer nktern tilvrelse der det er mye lengre mellom pintene. Det hadde vrt en fin tur, selv om ikke alt gikk etter planen. Jeg hadde tidlig p turen en solid dose flaks med tanke p valg av kamper, men etter at jeg for frste gang sttte p problemer p vei til Dundee 2. januar, hadde hellet i strre grad forlatt meg, slik at 2016 ikke kan sies ha startet optimalt, med flere avlyste kamper. Men jeg fant da stort sett alternativer, og dette kunne vrt langt verre. N er det bare se frem mot neste tur...kanskje i psken?





Revisit:
AFC Dunstable v Salisbury 0-3 (0-3)
FA Vase, 4th Round
Creasey Park, 10 January 2016
0-1 Sam Wilson (17)
0-2 Sam Wilson (23)
0-3 Stephen Walker (43)
Att: 512
Admission: 6
Programme: 1,50
Pin badge: n/a

 

Next game: 11.03.2016: Long Melford v Hadleigh United
Previous game: 09.01.2016: Berkhamsted v Hullbridge Sports

 

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv