hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Wigan Athletic v Gillingham 07.01.2016


Torsdag 07.01.2016: Wigan Athletic v Gillingham

 



Torsdag er ikke normalt en ukedag hvor man har srlig med valgmuligheter hva gjelder fotballkamper i den engelske fotball-pyramiden; det er snarere som regel en dag som ofte ikke byr p en eneste kamp, og der man stort sett m ta til takke med det man fr. Etter hvert som britene blir stadig mer pysete og vret har skapt stadige problemer, og avlysningene de siste sesongene har vrt mange, vil man jo mot slutten av sesongen kunne f noen omberammede torsdagskamper her og der, men torsdag er og blir en ukedag som gjerne byr p store utfordringer nr man leter etter en kamp. Derfor var det litt spesielt at det denne torsdag en var satt opp ikke mindre enn tre kamper denne dagen.

 



Easington Colliery har jo gjort seg bemerket med valg av torsdag som sin midtuke-kampdag, og denne sesongen har jeg jo allerede vrt der tre torsdager. Denne kvelden var det hjemmekamp mot Spennymoor Town i Durhams grevskapscup. Noe mer overraskende var det kanskje at ogs Buxton hadde valgt torsdagskvelden til kjempe med lille Pinxton om avansement i Derbyshire Senior Cup. Men i Wigan Athletics tilfelle var det et av TV-selskapenes avgjrelse om gjre Wigan Athletic v Gillingham til TV-kamp som resulterte i at League One-oppgjret ble torsdagskamp, og da jeg hadde beskt de to andre (som uansett begge ble avlyst) valgte jeg meg Wigan som en ny destinasjon til tross for at det m innrmmes at jeg flte det litt som et pliktlp.

 



Fr jeg forlot Newcastle inntok jeg en herlig full scottish breakfast inne p togstasjonen, og mett og fornyd kunne jeg dermed sette meg p toget. Jeg hadde opprinnelig planlagt reise via Carlisle, men usikkerheten rundt flommen i Cumbria gjorde at jeg i stedet valgte meg et senere tog og en annen rute. Turen gikk n med 11.10-toget som fraktet meg s langt som til Manchester Victoria, der jeg byttet tog og tok ls p andre og siste etappe. Omtrent fem minutter fr klokka slo halv tre spaserte jeg ut av Wigan Wallgate stasjon og kunne orientere meg frem til Premier Inn-hotellet der jeg hadde betalt 39 for overnatting. Jeg sjekket meg selv raskt inn og kunne slenge fra meg bagasjen og legge meg nedp og lese litt.

 



Wigan
er en by beliggende mellom Manchester og Liverpool, helt vest i grevskapet Greater Manchester. Byen ble grunnlagt i romertiden under navnet Coccium, og var tidligere et senter for tekstilindustri og kullgruvevirksomhet. Den er grunnet George Orwells skriverier kanskje mest kjent for Wigan Pier. De som forventer en pir som i Brighton eller Blackpool vil nok bli skuffet, men beliggende ved Leeds-Liverpool kanalen er den n gjort om til bl.a et museum. Mange vil vite at Wigan ogs er en utpreget rugby-by, der fotballen i lang tid hadde store problemer med f skikkelig fotfeste. Det er kanskje ikke s rart all den tid Wigan Warriors er tidenes mest suksessfull klubb i engelsk rugby league. Wigan har i dag rundt 100 000 innbyggere i selve bykjernen, men om man regner med de de nrliggende omrder s er tallet langt hyere.

 



Jeg hadde planer om mte en venninne i byen etter kamp, og spurte da ogs om hun ville vre med, men hun mtte jobbe frem til etter kampstart og er uansett langt strre fan av Wigan Warriors og ikke interessert i fotball. Etter ha avtalt med henne spaserte jeg den korte veien tilbake til omrdet rundt byens to togstasjoner, der jeg unnet meg en pint p puben The Swan & Railway. Jeg mtte sprre meg selv om hva som hadde skjedd med denne puben, og om den hadde blitt en homo-pub, for klientellet bar preg av at de kvinnelige gjestene var langt mer mannlige enn de metroseksuelle fjollene av noen hannkjnn som svinset rundt. Det var nok tilfeldig, for jeg fant ikke noen informasjon om dette, og det var ukjent ogs for min venninne, men det ble uansett med den ene pinten fr jeg gikk over veien til bussholdeplassen og betalte 2,10 for skyss med buss nummer 628.

 



Jeg steg av ved en holdeplass nede ved Scot Lane, noen f minutters gange fra kveldens kamparena, og det hadde begynt dryppe s smtt fra oven igjen. I likhet med kjeltringene i UEFA som med sitt sponsorreglement kalte dette anlegget for Wigan Athletic Stadium da klubben spilte i Europa, skulle jeg gjerne unngtt sponsornavn, men DW Stadium har dessverre aldri hatt noe annet, og DW er da i det minste initialene til Dave Whelan som var mannen bak (og ogs mannen bak firmaet som n sponser) dette anlegget. Jeg har tidligere sett det fra utsiden fra toget, og visste jo selvsagt at det ikke var voldsomt spennende greier som mtte meg rent arkitektonisk, men jeg kunne snart konstatere ved selvsyn at DW Stadium faktisk ikke er noe mindre spennende p utsiden enn det er innvendig.

 



Ved kampen i Runcorn tre dager tidligere hadde den gamle grinebiteren Tony Morehead ytret nske om ryke fredspipe, og ba meg vente p ham utenfor billettkontoret. Etter der ha ftt beskjed om at de foretrakk at jeg betalte meg inn med cash i inngangspartiet, stakk jeg snuta innom klubbsjappa og konstaterte at pins ikke var blant deres varesortiment. Klokka nrmet seg kvart over sju og det begynte n og regne, slik at jeg ikke gadd vente lenger. Jeg fant en programselger og byttet 3 mot et eksemplar av dagens program, fr jeg betalte 15 for inngang p bortetribunen. Jeg valgte meg denne av flere grunner: For det frste regnet jeg med at dette ville ke muligheten for f se kampen stende, noe som penbart uansett ikke ville vrt noe problem denne dagen. For det andre hadde jeg, selv om resultatet egentlig var noks irrelevant for meg, nok strre sympatier for Gillingham enn for et Wigan Athletic jeg aldri har hatt helt sansen for.

 



Kanskje det ville vrt annerledes dersom jeg hadde sett de som fast innslag i de lavere divisjoner i deres tid p Springfield Park, i stedet for forbinde de med et kjipt stadion og de senere rs storhetstid der Dave Whelans penger srget for en tilvrelse i Premier League. Det burde vre undvendig si at jeg gjerne skulle sett kampen spilt p Springfield Park, der klubben holdt til i 67 r, men den er alts dessverre historie, og Wigan Athletic flyttet i 1999 inn p det som i dag lyder navnet DW Stadium. Det gjorde de sammen med Wigan Warriors som hadde spilt enda lenger p sitt fantastisk flotte Central Park, der de hadde holdt til siden 1902. DW Stadium bestr av fire enkeltstende tribuner med navn etter kompassretningene. East Stand (aka The Boston Stand) er den strste med plass til godt over 8 000 tilskuere. P motsatt langside huser West Stand (eller The Springfield Stand) blant annet garderober og kommentatorplasser. De to kortsidene er temmelig identiske med plass til rett i underkant av 5.500, og det er p North Stand at bortesupporterne blir plassert.

 



Forelpig - og til langt ut i kampen - var hydepunktet faktisk den meget vakre brunetten som serverte meg mat fr kampen. Wigan er jo ogs kjent for sine paier, og kanskje spesielt
meat & potato pies, og etter ha betalt 2,60 for smake p disse fikk den da ogs klart godkjent, selv om jeg vil pst at tilsvarende pai var bde billigere og enda bedre i Chorley. Den var i hvert fall langt bedre enn en ikke spesielt god hot dog jeg betalte 3 for og som ble servert med et nesten frossent brd. Der og da var jeg mest glad for at jeg kunne skylle ned med en pint Carling cider til 3,60 fr jeg tok plass helt verst p North Stand.

 



Da Wigan Athletic ble stiftet i 1932 hadde det allerede vrt gjort fire forsk p etablere en fotballklubb i rugby-byen, men bde Wigan County, Wigan United, Wigan Town og Wigan Borough hadde noks raskt gtt under. Klubben skte om medlemskap i Cheshire County League, og fikk frst avslag, men etter at klubben Manchester Central gikk konkurs fikk de likevel vre med. Allerede i sin andre sesong vant de denne ligaen vren 1934, og det var kun den frste av tre strake ligatitler. Da man startet opp igjen etter andre verdenskrig slet de mer, og etter ha endt sist i 1947 ble de ikke gjenvalgt til tross for sine meritter fr krigens utbrudd. Dermed tok de i stedet plass i Lancashire Combination, som de vant fire ganger fr de i 1961 returnerte til Cheshire County League (det skal nevnes at disse to er de to ligaene som i 1982 slo seg sammen for stifte North West Counties League). Her rakk de vinne ytterligere en ligatittel fr de i 1968 var med stifte Northern Premier League. Wigan Athletic etablerte seg der raskt som et topplag, og etter ha endt p andreplass i den nye ligaens to frste sesonger, vant de tittelen i 1971. Ny tittel ble vunnet i 1975, og i de ti sesongene de tilbragte i NPL var de kun to ganger drligere enn tredjeplass. I denne perioden var de ogs tapende finalist i FA Trophy i 1972.

 



Etter hele 34 ganger ha skt uten suksess ble Wigan Athletic endelig stemt inn i Football League i 1978, da de erstattet Southport etter en jevn avstemning. Klubben har to ganger vunnet Football League Trophy siden den gang, men det var frst etter rtusenskiftet at det virkelig begynte skje ting ogs i ligaen. I 2003 rykket de opp fra niv tre etter ha tatt divisjonstittelen, og to r senere sikret de seg opprykk til selveste Premier League ved ta andreplassen i det som n hadde blitt til Championship. Der holdt de seg mot alle odds i tte sesonger, med 10. plassen i debutsesongen som beste plassering, fr de i 2013 mtte returnere til Championship. Samme sesong som de rykket ned hadde de da ogs sin strste triumf, da storfavoritt Manchester City ble senket i FA Cup-finalen p Wembley, med Ben Watsons heading p overtid som sikret de trofet. To r etter denne triumfen og det nevnte nedrykket endte det med nytt nedrykk forrige sesong, slik at klubben n er tilbake p niv tre.

 



Det var denne kvelden duket for et viktig oppgjr i toppen av League One, og tabellen viste at nyopprykkede Burton Albion toppet ett poeng foran kveldens gjester, Gillingham, som imidlertid hadde en kamp mer spilt enn The Brewers. Deretter fulgte Walsall og Coventry City henholdsvis tre og fire poeng bak lederne (ogs Coventry med en kamp mer spilt), mens vertskapet Wigan Athletic befant seg p femteplass med ti poeng opp til Burton. Gillingham stilte for anledningen i rdt, og en av supporterne kunne informere meg om at manager Justin Edinburgh for tredje kamp p rad satset p samme startellever. Denne supporterne bekreftet ogs at han etter sesongen s langt n har hp om at klubben kan returnere til niv to elleve r etter at de mtte forlate Championship, men slo ogs fast at det blir tft kamp om beinet.

 



De frste drye ti minuttene var like kjedelige som anlegget, der lagene penbart flte hverandre p tennene uten at det skjedde noe som helst av interesse. Frst etter et snaut kvarter fikk vi kveldens frste sjanse, men den var til gjengjeld stor da gjestenes Bradley Dack sendte i vei et frispark som smalt i stolpen helt oppe i krysset. Michael Jacobs hadde like etter vertenes frste halvsjanse, men skjt rett p Gills-keeper Stuart Nelson, fr Jason Pearce var akkurat for kort til f ta p et skummelt innlegg. Gills hadde igjen vrt fremp med et blokkert skudd fra Ryan Jackson da de tok ledelsen etter 24 minutter. Dack fant Dominic Samuel, som nylig forlenget sitt ln fra Reading, og Royals-spilleren lp fra forsvarer Jason Pearce og sendte ballen forbi keeper Jussi Jaaskelainen til 0-1. Hjemmelaget responderte bar med to gode muligheter i rask rekkeflge, men Stuart Nelson s sitt skudd reddet og en umarkert Andy Kellett klarte p en eller annen mte heade utenfor fra god posisjon. De siste ti minuttene fr pause foregikk spillet stort sett midt p banen, og p en mte ble den dermed avsluttet litt som den startet.

 



Gillingham startet andre omgang best, og hadde flere sjanser til ke i pningsminuttene, med Bradley Dack involvert i s godt som samtlige av disse. Fra hans corner sendte Dominic Samuel ballen over p volley. Deretter la han opp for bde Ryan Jackson og John Egan, fr han selv prvde seg p en spektakulr volley som ble blokkert av Craig Morgan, og Dack var sannelig ogs mannen som fikk en litt for heftig touch da han skulle ta ballen forbi Wigan-keeper Jaaskelainen. Sju minutter ut i omgangen ga Gills-presset resultater, og det var innbytter Doug Loft som med et presist innlegg fant Rory Donnelly bak i feltet, og sistnevnte headet inn 0-2. Det fltes noks fortjent, men Wigan skulle vise at de p ingen mte hadde gitt opp.

 



Rett etter at Will Grigg fikk sitt skudd blokkert av John Egan, resuserte Wigan dryt ti minutter etter Gillinghams andre scoring. En hy ball inn i feltet ble headet ned av Michael Jacobs, og Will Grigg hadde en enkel jobb med redusere til 1-2. Kun dryt tre minutter senere var hjemmelaget jour da Max Power sendte i vei et skudd fra rundt 25 meter. Han hadde kanskje
power i sitt skudd, men Gills-keeper Nelson burde absolutt gjort bedre der han kun klarte sl styre ballen inn i eget ml i et forsk p parere. Dermed hadde 0-2 blitt til 2-2 p kort tid, og for frste gang kunne jeg virkelig hre deler av hjemmepublikummet vkne til liv. Etter en periode med stillingskrig ble det drama i sluttminuttene da begge lag jaktet utligning og det var muligheter begge veier i en kamp som n foregikk i et hyt tempo.

 



For gjestene skjt Dack like utenfor, mens Samuel i god posisjon avsluttet svakt og rett p keeper, og da Wigan slet med klarere skjt ogs John Egan nrmest rett i klypene p Jaaskelainen. Donervon Daniels har en fortid som lnespiller i Gillingham, og innimellom de nevnte mulighetene hadde ogs han to sjanser. Frst skrudde han ballen centimetere utenfor stolpen, fr han p overtid fikk en kraftfull heading blokkert av Bradley Garmstone. I kampens sjette tilleggsminutt fikk vertene imidlertid et hjrnespark, og inne i feltet steg Craig Morgan hyest av alle og headet inn seiersmlet. Wigan hadde snudd 0-2 til 3-2 foran 7 923 tilskuere, og jeg m innrmme at jeg flte litt med Gillingham som lenge hadde ledet fortjent. Over tte minutters tilleggstid ble spilt fr dommeren omsider blste av til stor jubel fra hjemmemanager Gary Caldwell og hans utvalgte. Gills-folket hadde imidlertid en lang vei hjem. Eller som noen av de lokale tenrings-supporterne ropte p utsiden:
It''ll be a long way back north for you, Gillingham cunts!. Man kan jo bare undre seg om hvordan det str til med geografi-undervisningen i Wigan-skolene.

 



For min del hadde jeg vurdert buss ogs tilbake, men valgte g da det tross alt hadde sluttet regne. Jeg sendte en melding til min venninne om at jeg ble ti minutters tid forsinket grunnet sen kampslutt, men kom meg da omsider til avtalt mtested utenfor Wigan Wallgate stasjon, og vi trakk oss ganske snart tilbake til hotellet, etter en pint p veien. Det var til slutt en spennende kamp jeg fikk vre vitne til, og jeg m kunne si meg fornyd med denne dagen. Hva DW Stadium gjelder s er den n i hvert fall beskt slik at jeg ikke vil ha noe behov for returnere. Og som avslutning p kvelden fikk jeg av min venninne ogs en liten innfring i emnet Wigan Warriors, som fortsatt er en langt strre publikumsmagnet i byen enn Wigan Athletic. Og i den rugby-gale byen Wigan tviler jeg p at det vil endre seg med det frste.





English ground # 317:
Wigan Athletic v Gillingham 3-2 (0-1)
League One
DW Stadium, 7 January 2016
0-1 Dominic Samuel (25)
0-2 Rory Donnelly (53)
1-2 Will Grigg (64)
2-2 Max Power (68)
3-2 Craig Morgan (90+6)
Att: 7 923
Admission: 15
Programme: 3
Pin badge: n/a

 

Next game: 08.01.2016: Brantham Athletic v Hadleigh United
Previous game: 06.01.2016: Newcastle United U18s v AFC Wimbledon U18s

 

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv