Onsdag 30.12.2015: Hamilton Academical v Inverness Caledonian Thistle
Turen gikk nå inn i en fase der det var på tide å dra nordover til Skottland, hvor jeg denne dagen hadde funnet en dobbel i skotsk Premier League. Med tidlig avspark klokka 15.00 i Hamilton, så jeg raskt muligheten for en dobbel der først og fremst Motherwell var en åpenbar kandidat blant de øvrige kampene med avspark 19.45. Jeg hadde også planer om å forhåpentligvis kunne ta en liten avstikker på vei dit etter innsjekking i Glasgow, som jeg hadde valgt meg som base siden det var både mer sentralt og billigere enn alternativer i Hamilton og/eller Motherwell. Derfor var jeg allerede rundt halv ni på plass på Newcastle stasjon for å innta en herlig full scottish breakfast komplett med et deilig stykke haggis, før jeg satt meg på 09.35-toget mot Glasgow Central, der jeg ankom snaut to og en halv time senere.
Jeg hadde betalt £35 for overnatting ved Premier Inn-hotellet på Argyle Street, et steinkast fra stasjonen Glasgow Central, men med innsjekking fra klokka 14 var jeg litt spent på om jeg fikk sjekke inn over halvannen time tidligere. Det viste seg å gå uten det minste problem, og etter å ha slengt fra meg pikkpakket returnerte jeg til stasjonen for å sette meg på toget som skulle ta meg til Hamilton. Før vi kom så langt hoppet jeg imidlertid av i Cambuslang for å ta en kikk på hjemmebanen til Junior-klubben (og igjen, den skotske Junior-pyramiden har ingen verdens ting med aldersbestemt fotball å gjøre, men er en egen pyramide som operer parallelt med den «ordinære» pyramiden) Cambuslang Rangers.
Det er nå en stund siden jeg fattet interesse for Junior-pyramiden etter å ha merket meg flere sterke resultater av Junior-klubber i den skotske FA Cupen (der et lite antall Junior-klubber får delta, uten at jeg her skal gå inn på disse kriteriene), og ikke minst å ha oppdaget at det i denne pyramiden skjuler seg en rekke tilsynelatende herlige stadion-skatter. Forrige sesong ble mye oppmerksomhet i groundhopper-miljøet viet Junior-klubben Benburb da de flyttet fra sin slitne Tinto Park som ble ansett som det aller ypperste hva gjelder karakter, og dessverre gikk jeg glipp av denne, men det er fortsatt mange andre flotte og sjarmerende anlegg. Et av disse er Somervell Park i Cambuslang, og der tok jeg nå en kikk.
En mer detaljert skildring av dette kan finnes et annet sted, men Somervell Park er et klassisk anlegg som skal være typisk for de tidligere eldre anleggene i Junior-pyramiden. Mange av disse har gressvoller eller ståtribuner under åpen himmel med en stor hovedtribune på en av langsidene som eneste ordentlige tribunekonstruksjon. Ved Somervell Park er det utelukkende ståplasser i form av klassisk terracing på alle fire sider, og på den ene langsiden gir ganske riktig en hovedtribune tak over hodet på store deler av langsiden. Somervell Park fremsto for meg som koselig, selv om omgivelsene synes å være et noe slitent industriområde, og nede på en delvis gjengrodd eng bak den bortre langsiden ligger av en eller annen grunn det som må være mange hundre bildekk som ligger og slenger.
Etter denne lille avstikkeren var det bare å gå den korte veien tilbake til Cambuslang stasjon, som for øvrig uansett var på veien mellom Glasgow og Hamilton, og dermed var det bare å sette seg på et av togene igjen for å fortsette ferden som tok meg til Hamilton West. Dette er den nærmeste stasjonen til Hamilton Academicals hjemmebane New Douglas Park, og herfra går det en gangvei langs jernbanelingen, og denne fører til det nevnte fotballstadionet. Hamilton skal med sine snaut 55 000 innbyggere være Skottlands åttende største by, og er administrasjonssenter for South Lanarkshire. Byen ligger snaut to norske mil sørøst for Glasgow og drøyt fem og en halv mil sørvest for Edinburgh. Den gikk tidligere under navnet Cadzow, før den på 1400-tallet ble ømdøpt under James, Lord of Hamilton (1st Lord Hamilton).
New Douglas Park har vært hjemmebane for Hamilton Academical siden 2001, da man etter sju år i eksil kunne flytte inn på sitt nybygde anlegg. Deres gamle – og tilsynelatende langt mer sjarmerende – Douglas Park ble solgt til supermarkedkjeden Sainsbury’s og revet i 1994, og dette supermarkedet passerer man rett før man kommer til dagens anlegg, da det ligger på nabotomta. Men mens man ventet på at det nye anlegget skulle bli ferdig, måtte The Accies finne seg i å banedele med både Albion Rovers og Partick Thistle. Deres nye stadion er ikke voldsomt spennende, og noe av grunnen til dette er også at de lenge kun var tribuner på to av sidene. Hovedtribunen står på den ene langsiden, mens en annen sittetribune står på kortsiden til venstre sett fra hovedtribunen. I tillegg satt man i 2008 opp en midlertidig sittetribune på den andre langsiden for å oppfylle PL-kravene om et all seater anlegg med kapasitet på minst 6 000.
Hamilton Academical ble stiftet i 1874 for å representere skolen Hamilton Academy, og skal være den eneste profesjonelle klubben i Storbritannia som ble startet opp som en del av slik institusjon. De fikk i 1897 være med i den skotske Football League som erstatning for Renton etter at sistnevnte trakk seg fra ligaen, og de tok plass i ligaens andredivisjon. Ligaen besto da den gang også kun av to divisjoner som imidlertid var mye større enn i dag, og Hamilton spilte seg for første gang opp i eliten med opprykk i 1906. I 1911 var de tapende finalist i den skotske FA Cupen, og det var tilfellet også i 1935 da de for andre og foreløpig siste gang tok seg til denne finalen. Samme år gjorde de såvidt jeg kan se også sin beste ligainnsats, da de endte på 4. plass i toppdivisjonen. Rundt årtusenskiftet var klubben en svipptur nede på nivå fire, men de har nå vært tilbake i Premier League siden opprykket i 2014.
Det var en drøy time til avspark ved min ankomst, og jeg benyttet noe av ventetiden ved å ta en kikk rundt utsiden av anlegget, og å stikke hodet innom klubbsjappa for å ta en kikk. Der hadde de ingen pin til min samling, men jeg fikk i det minste byttet £2,50 mot et eksemplar av dagens kampprogram. Det viste seg å være en dobbelutgave for både dagens kamp mot Inverness Caledonian Thistle og kampen mot Kilmarnock på Boxing Day – fire dager tidligere. Dermed var det strengt tatt mest interessante stoffet som tabeller etc noe utdatert, men det er vel ingen overraskelse at de ufyselige grønne- og hvitstripede fra det østlige Glasgow ledet an foran Aberdeen. Viktigere for dagens kamp var det at Hamilton befant seg på 8. plass, eller fjerde sist om man vil, med to poeng ned til Kilmarnock på nest siste plass som betyr kvalifisering mot Championship-motstand. Med like mange poeng lå dagens motstander Inverness CT på plassen bak, så man si at det var en viktig kamp i så måte.
Jeg betalte £22 for inngang og fant meg en plass høyt oppe på hovedtribunen der jeg satt meg ned og bladde raskt gjennom programmet mens lagene varmet opp. Det skal også nevnes at New Douglas Park dessverre har kunstgress, og med det varslede regnet kunne det selvsagt være en fordel, men jeg er fortsatt ingen fan. Opprinnelig var det gressmatte her da anlegget ble åpnet i 2001, men tre år senere ble det lagt kunstgress som måtte fjernes igjen da man i 2008 rykket opp i Premier League. Etter nye fem år med gress kunne de igjen legge nytt kunstgress i 2013. Hjemmelaget kom fra tre strake tap etter at man også hadde tapt den nevnte hjemmekampen mot Kilmarnock fire dager tidligere, og sto nå med kun en seier på de ti siste i ligaen (1-3-6). Inverness kom på sin side fra to strake uavgjorte og var ubeseiret på sine tre siste.
Da kampen startet regnet det lett og blåste friskt, og det var ikke noe festforestilling, selv om Miles Storey kom alene med Hamilton-keeper og -kaptein Michael McGovern etter ti minutter, men tapte duellen ved å skyte rett på keeper. Greg Tansey sendte deretter i vei et frispark som i det 18. minutt ble assistert av vinden og blåste rett i mål bak Hamilton-keeper og -kaptein Michael McGovern til ledelse for bortelaget. Det førte selvsagt til stor jubel fra de 154 tilreisende supporterne fra Inverness som befant seg på tribunen bak mål, og som for øvrig var den del av 1 555 tilskuere totalt. Etter dette økte regnet stadig på til å bli et voldsomt skybrudd der det buldret noe aldeles voldsomt da regndråpene hamret ned på tribunetaket. Storey kunne doblet ledelsen, men det sto 0-1 da dommeren blåste for pause. Pausen ble for min del benyttet til å betale £1,90 for å teste klubbens paier, og valget falt på en god mince pie.
Mens stormen Frank herjet over store deler av Storbritannia, og spesielt deler av Skottland og det nordlige England, sank humøret ytterligere et hakk hos hjemmefansen fem minutter ut i andre omgang da Liam Polworth fikk legge an og skyte fra utenfor 16-meteren, og ballen gikk i mål til 0-2. Av meldingene deler av de lokale nå hadde spillende manager Martin Canning var det ikke alle som egner seg nå på trykk, men da vi nærmet oss halvspilt andre omgang fikk plutselig vertene fornyet håp nærmest ut av det blå. Inverness-keeper Owain Fon Williams hadde nettopp levert en god redning på avslutning fra Ali Crawford da en ball fant innbytter Carlton Morris inne i feltet, og han reduserte til 1-2 fem minutter etter at han hadde kommet innpå. Med snaut ti minutter igjen kom også utligningen til 2-2 da et frispark inn i feltet ble headet i mål av Ziggy Gordon. Men dette var bare starten på dramaet som utspilte seg i sluttminuttene.
Med snaut to minutter igjen av ordinær tid trodde nemlig gjestene at de hadde sikret seieren da Greg Tansey scoret sitt andre frisparkmål for dagen med en perle som fra rundt 20 meter snek seg inn helt oppe i krysset. Med hjemmelaget gikk rett i angrep, og en corner i kampens siste ordinære minutt fant veien til Christian Nade som på bakerste stolpe headet inn utligningen til 3-3. Regnet pøste ned, og hjemmefolket jublet over det de trodde var en scoringen som sikret ett poeng, men nesten tre minutter på overtid smalt det igjen. Liam Polworth skjøt fra drøyt 20 meter, og ballen virket å bli delvis tatt av vinden der den suste i mål oppe i krysset. Etter noen vanvittige sluttminutter endte det altså med borteseier 3-4. For min del var det tid for å trosse værgudene og regnet som nå heldigvis hadde avtatt en god del (god timing!) og returnere til Hamilton West togstasjon og toget videre mot dagens andre kamp i Motherwell.
Scottish ground # 3:
Hamilton Academical v Inverness Caledonian Thistle 3-4 (0-1)
Scottish Premier League
New Douglas Park, 30 December 2015
0-1 Greg Tansey (18)
0-2 Liam Polworth (51)
1-2 Carlton Morris (66)
2-2 Ziggy Gordon (81)
2-3 Greg Tansey (88)
3-3 Christian Nade (90)
3-4 Liam Polworth (90+3)
Att: 1 555
Admission: £22
Programme: £2,50
Pin badge: n/a
Next game: 30.12.2015: Motherwell v St. Johnstone
Previous game: 29.12.2015: Alnwick Town v Heaton Stannington
