Mandag 28.12.2015: Barkingside v Haringey Borough
Med to kamper allerede unnagjort denne dagen, forlot jeg Chalk Lane i Cockfosters like før klokka viste ti på halv seks. Turen skulle nå gå sørøstover mot Ilford, og selv om det i utgangspunktet ikke er altfor langt, sto jeg foran nesten halvannen time med kollektiv transport. Første etappe gikk med Piccadilly Line fra Cockfosters ned til Holborn, der jeg byttet til Central Line østover. Ved Gants Hill steg jeg av og fant holdeplassen for buss nummer 128, som omsider kunne slippe meg av rett utenfor Cricklefield Stadium i Ilford med en snau time til avspark. Men hvor var nå egentlig denne inngangen??
Det var i hvert fall ikke lett å finne noen inngang fra hovedveien Green Lane, og et par lokale jeg traff på snakket ikke et ord engelsk. Jeg ble deretter oppsøkt av en som spurte meg om det samme, og med hans aksent var det ingen tvil om at han var en av de tyske groundhopperne som tilbragte romjulen i England. Han hadde funnet inngangen nederst på den ene langsiden, men dette er kun en sideinngang som nå ikke var åpen. Etter at nok en av de lokale hadde trukket på skuldrene og lirt av seg noe på fullstendig labbelensk gikk vi for å spørre på en bensinstasjon rett ved bussholdeplassen, og på vei dit traff vi på min tyske groundhopper-kjenning Jens som akkurat hadde parkert bilen sin. Sammen fikk vi svar fra et britisk par som var i ferd med å fylle bensin, og det viste seg at vi måtte gå en solid omvei opp en meget lang vei som førte opp til Green Lans parallell-gate High Road. Det er lang avstand mellom de to da man mellom disse ikke bare har Cricklefield Stadium, men også en kirkegård og en rekke andre bygninger.
Ilford er et område av det nordøstlige London, men var historisk sett et landlig lite tettsted i Essex som lå langs den viktige veien mellom London og Colchester. Stedet vokste etter jernbanes ankomst i 1839, og det gikk ikke altfor lenge før det var spist opp av London. En dose ubrukelig kuriosa får være at Ilford er det eneste stedet i Storbritannia der det er funnet en komplett mammut-skalle. Det er her i Ilford at Barkingside nå spiller sine kamper, og Barkingside er for øvrig igjen en del av Ilford, der de begge hører under bydelen Redbridge. Jeg har jo tidligere sett Barkingside på sin tradisjonelle hjemmebane Oakside Stadium. Det var i påsken 2011, men siden den gang har de flyttet ut for å banedele hos Ilford. De solgte jo i sin tid Oakside til naboen Redbridge, som de for så vidt banedelte med da jeg var der, men man tenker gjerne på Oakside som Barkingsides hjemmebane.
Etter omveien opp den lange Highbury Gardens kom vi omsider rundt til inngangspartiet som var overraskende anonymt og temmelig dårlig skiltet. I hvert fall fremsto det slik i mørket der vi fikk inntrykk av å spasere inn på et område med bygninger tilhørende et slags akademi. Men snart så vi foran oss noen skilt som vitnet om at vi gikk riktig, og bygget som står på den ene langsiden og som huser en rekke fasiliteter i tillegg til de tilknyttet fotballklubbene. Cricklefield er nemlig et flerbruksanlegg som dermed også har løpebaner og annet utstyr for friidrett. Vi betalte oss inn med £9, og med på kjøpet fikk vi da et kampprogram inkludert som viste seg å være godt og inneholde flere interessante saker. Det ble imidlertid foreløpig lagt i veska mens jeg la ut på en runde rundt anlegget.
Jeg nevnte både at Cricklefield Stadium er et flerbruksanlegg og egentlig er hjemmebanen til Ilford, som selv har en komplisert historie som vi ikke skal gå altfor mye inn på denne gang. Men dagens klubb som ble stiftet i 1987 er kun en etterkommer av en tidligere klubb med samme navn som var en storhet i amatør-fotballens storhetstid. Denne klubben slo seg i 1979 sammen med Leytonstone og stiftet Leytonstone/Ilford, som enkelt sagt (for dette er virkelig forvirrende) er en slags forgjenger til Dagenham & Redbridge. Men nå var det uansett Barkingside som var hjemmelag, så vi lar Ilford-historikken ligge, og konstaterer at Cricklefield til å være et friidrettsstadion slett ikke er så ille i det hele tatt.
Vi kom inn på den ene langsiden, til siden for det nevnte bygget som huser diverse kontorer, garderober etc. Foran dette er det klassisk ståtribune som strekker seg bortover til hovedtribunen som står midt på denne langsiden. Og det er virkelig en flott klassisk tribune som byr på sitteplasser, før ståtribunen fortsetter nedover mot bortre kortside, der det såvidt jeg husker ikke er noe særlig med fasiliteter. På motsatt kortside derimot har man en klassisk ståtribune som følger kurven rundt hele svingen og fortsetter over til bortre langside, der det midt på er en liten tribunekonstruksjon som gir tak over hodet til stående tilskuere. Som sagt, man kan si at det er litt synd med løpebanene, men Cricklefield er likevel flott sammenlignet med de fleste slike anlegg.
Dette er som sagt nå også hjemmebanen til Barkingside, som var kveldens hjemmelag, og de ble stiftet i 1898. De spilte sine første år i såpass lokale ligaer som Ilford League og Walthamstow League, før det etter krigen ble spill i London League og Greater London League. I 1987 tok de plass i Spartan League, og denne ble i 1997 vunnet i den siste sesongen før ligaen slo seg sammen med South Midlands League for å stifte Spartan South Midlands League. Sistnevnte ble også vunnet i 1999, før de i 2000 flyttet over til Essex Senior League. Klubben hadde på denne tiden ønske om å bytte over til Essex Senior League, men det daværende reglementet skal ikke ha tillatt slike sideveis forflytninger i pyramiden. Dermed løste klubben dette på temmelig drastisk vis med å trekke seg fra SSML og ta en sesongs pause fra fotball før de med suksess søkte seg til Essex Senior League.
Over de neste 13 sesongene i Essex Senior League var de ofte å finne på øvre del av tabellen, men det endte gjerne med en rekke tredje- og fjerdeplasser, før de i 2013 valgte å rykke opp til Isthmian League (Division One North) etter å ha endt på andreplass bak Burnham Ramblers. De to første sesongene på step 4 kan ikke sies å ha vært noen gedigen suksess, der de etter å ha debutert med en 20. plass, fulgte opp med å være avhengig av en benådning da de forrige sesong endte på 22. plass (av 24). Også denne sesongen ser det ut til å bli en kamp mot nedrykk, der de før kveldens kamp var å finne på 21. plass. De hadde dermed de tre nødvendige (i utgangspunktet) lagene bak seg, men noe bekymringsfullt hadde Barkingside også spilt flere kamper enn noen annen i divisjonen. Kveldens motstander var Haringey Borough, som lå på plassen foran sitt vertskap, ett poeng foran men med to kamper til gode.
Noen vil kanskje huske hvordan Haringey Borough imponerte stort i forrige sesongs utgave av Essex Senior League, der det kun var Bowers & Pitsea som holdt sånn halvveis følge i tittelkampen. Også de ble jo til slutt hektet av, og man kunne feire tittel mange runder før sesongslutt. Likevel har også Haringey Borough slitt noe på nivået over, og er altså foreløpig involvert i nedrykksstriden også de. Kanskje er det et signal om at Essex Senior League, som vi tidligere har vært inne på, nok er av de aller svakeste step 5-ligaene for tiden, og at nivåforskjellen er meget merkbar. Vi ser jo innimellom at klubber fra Essex Senior League kan gjøre seg bemerket i eksempelvis FA Vase, men det er nok likevel et poeng.
Så vidt jeg vet, var den eneste andre kampen med sent avspark denne dagen oppe hos Dinnington Town i Central Midlands League, og dermed var det ikke overraskende at kampen hadde tiltrukket seg en rekke groundhoppere. Gruppen med tyskere hadde også fått selskap av to sveitsere, samtidig som jeg i tillegg til de tidligere nevnte også traff på kjente fjes som Peter Miles, Laurence Reade (medarrangør i Groundhop UK og mannen bak bloggen Whereever It May Be), den gamle grinebiteren Tony Morehead som hadde kjørt fra Manchester, samt en rekke andre jeg dro kjensel på fra tidligere groundhops og kamper. Og selvsagt gjerrigknarken Howard fra Nottingham, som også hadde vært på samme kamper som meg tidligere på dagen. Det skulle vise seg at det offisielle tilskuertallet denne kvelden var 114, og det skulle ikke overraske meg om rundt halvparten av disse var groundhoppere.
Baren var å finne oppe i andre etasje på det nevnte bygget, og der betalte jeg £3,50 for en pint Stella cider som jeg satt meg ned og nippet til mens jeg gransket kampprogrammet. Som sagt inneholdt det flere interessante saker, men hovedårsaken til min begeistring var først og fremst en fantastisk artikkel skrevet av David Bauckham (groundhopper, fotball-fotograf, og mannen bak nettsiden Pyramid Passion). Den gikk over fire sider, og omhandlet Barkingsides historie og spesielt forholdet til nabo Redbridge (som altså kjøpte deres Oakside Stadium) og utfordringene de to klubbene har. Han har også intervjuet Barkingside-formann Jimmy Flanagan, som innrømmer at Essex Senior League nok hadde vært et mer naturlig og riktigere nivå for begge klubber. En utrolig interessant artikkel som man kunne sagt var verdt prisen alene, om programmet ikke hadde vært inkludert i inngangspengene.
Nevnte Jimmy Flanagan er for øvrig en imponerende kar. Ikke bare er han klubbens formann, men også klubbsekretær, og han fremstår rett og slett som en altmuligmann som nærmest alene styrer klubben. Likevel har han mellom alle sine plikter tid til å slå av en liten prat med de fremmøtte, og jeg fikk noen ord med ham før kampstart. Det jeg lurte mest på var egentlig hvor lenge man så for seg en tilværelse med banedeling på Cricklefield Stadium, og hvorvidt man hadde håp om en retur til selve Barkingside. Han så ikke for seg noe slikt scenario, og hevdet at rollen som leietakere hos Ilford kan bli langvarig, men slo fast at leien i hvert fall er mindre enn ved Oakside Stadium, etter at Redbridge økte leien voldsomt der.
Men nå var det altså duket for kamp om poeng i Isthmian League Division One North, og et Haringey Borough som noen uker tidligere hadde ligger på 23. og nest siste plass, hadde vunnet to av sine tre siste, mens Barkingside sto uten seier på sine ni siste i ligaen (0-2-7). Det var da også gjestene som startet best og hjemmekeeper Darren Michet måtte i aksjon for å stoppe skudd fra Dean Fenton og Anthony McDonald. Ishmail Kamara hadde deretter to gode sjanser, men først mistet han kontrollen over ballen i god posisjon, før han avsluttet like over i forbindelse med en corner. Barkingsides eneste reelle sjanse kom i form av et skudd fra Ryan Hervel som keeper Mikhel Kharshiladze reddet flott, og det var uten tvil vertene som hadde mest grunn til å være fornøyd med at det sto 0-0 til pause.
Etter en ny runde med forfriskninger i baren, kunne vi se at Haringey Borough tok ledelsen drøyt ti minutter inn i andre omgang. Et innlegg fant Ishmail Kamara inne i feltet, og han satt ballen i nettet til 0-1. Etter dette dominerte bortelaget ganske kraftig, der de hadde mye ball og spilte seg frem til en rekke sjanser. Da de igjen fikk ballen i nettet vinket linjemannen for offside, og hjemmekeeper og kaptein Darren Michet storspilte da han stoppet avslutninger fra både Kamara og Dean Fenton da de med få minutters mellomrom begge kom alene med keeper. På overtid kunne Barkingside stjålet ett poeng da ballen ble spilt fra dødlinja tilbake til Luke With som imidlertid skjøt utenfor fra god posisjon. Dermed endte det med 0-1, borteseier, og en viktig seier for Haringey Borough, hvis manager Tom Loizou nok vil være enig i at seieren kunne vært større.
Jeg gikk etter kampslutt for å ta buss 128 tilbake til Gants Hill for der å sette meg på Central Line vestover mot London sentrum. Planen hadde opprinnelig vært å dra rett tilbake til hotellet, men min London-kompis Wes hadde uttrykt interesse for å møtes over en pint eller to, og siden jeg ikke hadde sett ham på et par år valgte jeg å si ja til dette. Avtalt møtested var en Wetherspoons-pub ved Marble Arch, og ytterligere en pub og tre pints senere var det på tide å komme seg i seng etter en lang dag. Med en kompis som er bussjåfør i London var det en smal sak å finne en buss som tok meg rett til Victoria, der jeg omsider satt meg på 00.32-toget til East Croydon. Det ble noe senere enn jeg hadde planlagt, men trivelig var det lell.
English ground # 311:
Barkingside v Haringey Borough 0-1 (0-0)
Isthmian League Division One North
Cricklefield Stadium, 28 December 2015
0-1 Ishmail Kamara (57)
Att: 114
Admission: £9
Programme: Included
Next game: 29.12.2015: Alnwick Town v Heaton Stannington
Previous game: 28.12.2015: Cockfosters v London Tigers
