hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

North Ferriby United v Stalybridge Celtic 28.10.2015


Onsdag 28.10.2015: North Ferriby United v Stalybridge Celtic

 



Min tur gikk ubnnhrlig mot slutten, men jeg skulle f med meg en siste kamp fr jeg forlot Storbritannia for denne gang, og denne morgenen hadde jeg igjen en lang reise foran meg. Derfor hadde jeg sttt tidlig opp for ta 07.15-toget fra Greenock Central. Dessverre var det fr pningstiden til puben The James Watt, der jeg hadde hpet starte dagen med en skotsk frokost, slik at jeg mtte ta til takke med smrbrd og juice p toget mellom Glasgow og Edinburgh. Men da jeg skulle bytte tog i Glasgow klarte jeg p vanvittig vis surre det til noe helt utrolig. Edinburgh-toget var varslet p plattformen der jeg befant meg, og selv om man visse steder i UK skal vre oppmerksom p at man har flere tog foran hverandre, var det kun ett tog p perrongen da jeg steg p toget...som viste seg vre lokaltoget til Barrhead!

 



Enda verre var det at jeg i tillegg ikke enset det der jeg satt med nesa i Non-League Paper, fr man annonserte Barrhead som endeholdeplass. Den trivelige kvinnelige konduktren bekreftet etter en hurtig sjekk at det raskeste alternativet var ta seg tilbake til Glasgow med toget som f minutter etter ankomst skulle returnere dit. Det var heldigvis ikke altfor lang reise, men nok til at jeg ikke rakk forbindelsen min fra Edinburgh til York. I stedet var det kaste seg p neste tog fra Edinburgh, der min venninne fra Barrhead-toget igjen var konduktr. N hadde jeg p National Rail sin reiseplanlegger blitt rdet til bytte i Leeds, men en grundigere sjekk viste at jeg ville ha et minutt eller to til bytte i York og sledes komme meg til Hull langt raskere. Det var da verdt et forsk, og da vi trillet inn mot perrongen i York noen minutter fr planlagt bestemte jeg meg for satse alt p ett kort.

 



Dessverre ble vi stende bde to og tre minutter fr vi trillet de siste f meterne og drene ble pnet et lite minutt fr Hull-togets avgang. Jeg ilte gjennom undergangen til riktig plattform, men ble selvsagt hindret av en stor gruppe turister som i hele trappens bredde slet med et stort antall forvokste kofferter, og idet jeg kikket opp p perrongen s jeg toget forlate perrongen p sin ferd srstover. Det var bare innse nederlaget, og resignert slo jeg meg ned p stasjonspuben York Tap, der jeg sluknet sorgene med et glass mens jeg ventet p neste direkte tog til Hull. Det var en times tid vente, og da jeg omsider kunne stige ut av Hull Paragon stasjon en god del senere enn planlagt, hadde jeg vrt p farten i nesten ni timer!!

 



Dette var vel svidt jeg vet faktisk frste gang jeg var tilbake i Hull siden jeg s Hull City sent i desember 2004 - alts for nesten 11 r siden! Min sene ankomst betd begrenset med tid til p nytt utforske byen, men jeg bestemte meg for sette av tid til det fr avreise dagen etter. Opprinnelig hadde jeg med tirsdagens kamp i Skottland hpet p en omkamp i skotsk cup, og jeg holdt ye med et par interessante klubber i s mte. Det ble imidlertid ikke omkamp hos hverken Linlithgow Rose eller Arbroath, og jeg fikk jo uansett snart en pminnelse om at omkampen i Skottland ikke automatisk blir spilt frstkommende midtuke slik man gjr det i England. Da FA Cup-oppgjret Stalybridge Celtic v North Ferriby United endte uavgjort og omkampen ble berammet til onsdag kveld, blinket jeg meg raskt ut denne, og det var derfor frst sndag kveld at jeg hadde booket hotellet i Hull.

 



Jeg hadde betalt 38,70 for overnatting ved Gilson Hotel, som ligger strategisk plassert tvers over veien for Hull (Paragon) stasjon, og jeg fikk raskt sjekket inn. Da jeg ikke hadde spist siden min medbragte tog-frokost, bestemte jeg meg for krysse over til Wetherspoons-puben Admiral of the Humber for innta en porsjon gammon og en pint fr jeg etter hvert satt kursen mot North Ferriby, der kveldens kamp skulle g av stabelen. Dette er en landsby med i underkant av 4 000 innbyggere, beliggende omtrent 13 kilometer vest for sentrum av Hull, ved den nordlige bredden av elven Humber. P folkemunne kalles den gjerne kun Ferriby, bortsett fra i de tilfeller der man skal skille mellom denne og den enda mindre South Ferriby p andre siden av elven (i Lincolnshire). Innbyggerne er i stor grad pendlere som jobber inne i Hull, og North Ferriby er en noks svnig liten landsby.

 



Ogs togstasjonen her har kun navnet Ferriby, og togturen fra Hull tok 11 minutter. Fra stasjonen var det 5-6 minutters gange til stadionet Grange Lane, som jeg hadde sett fra toget rett fr toget rullet inn p Ferriby stasjon. Det var halvannen times tid da jeg betalte meg inn med 12, og rett p innsiden byttet jeg ytterligere 2 mot et eksemplar av kveldens kampprogram. Deretter mtte jeg nesten stikke hodet innom klubbsjappa, der jeg sikret meg bde en pin til min samling (3,50) og en DVD fra forrige sesongs finale i FA Trophy, der North Ferriby United triumferte over Wrexham etter ekstraomganger og straffespark p Wembley. I klubbsjappa ble jeg oppmerksom p to andre nordmenn, og en av disse var en kar jeg ogs traff p i Aveley tre dager tidligere, men som jeg ikke er kar om huske navnet p. Den andre var den kjente groundhopperen Ray Trnkvist, og jeg skulle snart ha en lengre samtale med disse to.

 



North Ferriby United dagens lys i 1934, og tok i 1969 steget opp i Yorkshire League. De spilte seg raskt opp i denne ligaens verste divisjon, samtidig som de vant sin frste av etter hvert 17 titler i East Riding County Cup. Da Yorkshire League var en av ligaene som slo seg sammen for danne Northern Counties East League i 1982, var North Ferriby United med fra starten og tok plass i det som den gang het Division One North. De ble den divisjonens frste vinner, men mtte takke nei til opprykket da de ikke var i stand til oppfylle stadionkravene. Da de tre r senere igjen vant Division One, kunne de imidlertid ta steget opp i NCEL Premier Division, der de debuterte med tredjeplass. Dette ble kopiert ytterligere to ganger i 1990-rene, samtidig som man i 1997 spilte seg frem til finalen i FA Vase, der de dog mtte gi tapt for Whitby Town. Vren 2000 ble NCEL-tittelen vunnet, og The Villagers var klare for spill i Northern Premier League.

 



Vren 2005 vant de denne ligaens Division One og tok steget opp i Northern Premier League Premier Division, der de etablerte seg. De hadde allerede tatt seg til playoff ved et par anledninger da de vren 2013 vant ogs denne divisjonen og for frste gang i klubbens historie sikret opprykk til Conference North. De tok dette nye nivet med storm, og var innblandet i en spennende tittelkamp, der de til slutt mtte se seg sltt av AFC Telford United. Og andreplassen som ga hjemmebanefordel i playoff var til liten nytte da Guiseley ble for sterke i playoff-semien. Men North Ferriby har nok ikke gjort seg bemerket for siste gang, og det viste de til gangs i 2014/15-sesongen, da de som nevnt sikret seg FA Trophy-tittelen. I Wembley-finalen gikk Wrexham opp i en tomlsledelse, men North Ferriby slo tilbake og sikret ekstraomganger, fr de tok ledelsen 3-2. Wrexham utlignet sent i andre ekstraomgang, men North Ferriby vant etter straffesparkkonkurranse. En bragd av en liten klubb p non-leagues step 2.

 



North Ferriby United er for vrig klubben der Hull-legenden Dean Windass startet sin seniorkarriere etter at han som ungdomsspiller i hjemklubben Hull City ble vraket av davrende manager Brian Horton. Etter et rs tid ble han imidlertid hentet tilbake til tigrene. Det skal vel ogs nevnes at The Villagers' fremtid virket noks usikker i vres, da eierne (som er datter og svigersnn av Hull City-eier Assem Allam - og jeg skal avst fra kommentere hans forsk p kommersialisere fotballen) ytret nske om selge klubben. Flere av spillerne hevdet at det var aktuelt for klubben ske frivillig nedrykk ett eller to divisjoner, kort tid etter klubbens strste triumf (FA Trophy), men det ser ut til at man hittil har klart holde skipet p noks rett kjl tross alt.

 



Jeg ble stende i en lengre samtale med de to nordmennene, og mister Trnkvist kunne fortelle at han n hadde beskt 380 baner i den engelske pyramiden, s da har norske groundhoppere noe strekke seg mot. Han hadde dagen fr vrt hos Basingstoke Town, og svidt jeg husker s hadde vel begge blinket seg ut et besk hos Chorley den kommende lrdagen. Jeg kunne bare bekrefte at Victory Park er et flott stadion og oppfordre til smake p klubbens kritikerroste paier. Jeg hadde ftt med meg at Ray har beskt step 2-arenaer i fleng denne hsten, etter at supporterunionen for britisk fotball har pnet for step 2-stadioner p sin groundhopper-liste, og dagens kamp ved Grange Lane var sgar en revisit for den bereiste karen som allerede hadde vrt her tidligere p hsten. For min del var det imidlertid frste visitt, s jeg takket snart for praten og gikk for ta en liten runde rundt anlegget.

 



Grange Lane har vrt klubbens hjemmebane siden 1970, da de etter avansementet til Yorkshire League ret fr flte behov for et bedre egnet anlegg. Den var frst meget enkel, og har sakte men sikkert blitt oppgradert etter hvert som klubben har klatret i pyramiden. Likevel fremstr den fortsatt som temmelig enkel sammenlignet med mange av de vrige anleggene i Conference North. P den ene langsiden er det noe bortimot et lappeteppe av seksjoner rundt klubbhuset som dominerer denne langsiden. P utsiden av dette bygget er det et lite overbygg som gir tak over hodet til de som velger st her mellom de to laglederbenkene. P motsatt langside finner man anleggets eneste ordentlige tribune, og denne strekker seg hele banens lengde. P midtpartiet er det en seksjon med sitteplasser, mens det p sidene er sttribune. Begge kortsidene byr p hard standing under pen himmel.

 



Jeg hadde tenkt til sette meg ned i klubbhusets bar for bla litt i kampprogrammet mens jeg lesket strupen, men der var det s trangt og folksomt at det ikke var hverken ledige sitteplasser eller srlig rom til boltre seg p, slik at jeg hadde nok med drikke min pint stende. Sta i en meget tff Conference North var imidlertid den at hjemmelaget befant seg like utenfor playoff-sonen, men med en og to kamper til gode p et par av klubbene foran seg p tabellen. For gjestende Stalybridge Celtic sin del l de ytterliger to plasser og noen poeng bak, men denne kvelden var det uansett omkamp i FA Cupens fjerde kvalifiseringsrunde det dreide seg om, etter at det hadde endt 1-1 p flotte Bower Fold tre dager tidligere. North Ferriby hadde for tredje ret p rad ndd denne runden, men har aldri tatt seg til frste ordinre runde. Det var de sekunder fra gjre da Bohan Dixons utligning i kampens tredje tilleggsminutt srget for omkamp, og det var n klart at vinneren av omkampen ville bli belnnet med bortekamp mot Doncaster Rovers.

 



Kampen startet i et hyt tempo, og hjemmekeeper Adam Nicklin mtte i aksjon da Bohan Dixon avsluttet, mens Danny Clarke s sitt skudd reddet av Celtic-keeper Rony McMillan p motsatt banehalvdel. Adam Bolder s McMillan st langt ute, og forskte lobbe, men traff ikke ml. Kampen blget frem og tilbake i et voldsomt tempo, men de store sjansene uteble. Likevel fremsto gjestene som noe skumlere nr de kom fremover, til tross for at The Villagers er mestscorende lag i Conference North. Adam Farrell testet igjen vertenes keeper, fr kampen dabbet litt av, og de to divisjons-rivalene gikk i garderoben med 0-0 p tavla. Ken ved matutsalget var s enorm at jeg la det hele p is og heller gikk for innta en kjapp halv pint mens ken avtok...noe den ikke gjorde fr andre omgang var bortimot halvspilt.

 



Tidlig i andre omgang hadde gjestene en gyllen mulighet da Chris Simm rundet den utrusende keeper Nicklin og spilte til Bohan Dixon, men sistnevnte sendte ballen utenfor. I stedet tok n vertene initiativet og hadde en god periode. Det skyldtes ikke minst den lange spissen Tom Denton som hadde kommet innp i pausen, og den tidligere Worksop-spilleren skapte en god del hodebry for gjestene. Han brant imidlertid ogs en god mulighet da han p volley skjt utenfor for 6-7 meter. Til tross for presset og flere sjanser og halvsjanser klarte ikke Ferriby finne nettmaskene, og Stalybridge var innimellom skumle p kontringer. Hjemmelaget mente seg snytt for et straffespark da Jack Higgins tilsynelatende felte Curtis Bateson inne i feltet. Dommeren vinket spillet videre, og hjemmemanager Billy Heath var i totalt harnisk p sidelinjen.

 



Mens jeg satt til livs en pai med mushy peas og brun saus radet plutselig gjestene opp to-tre gode muligheter, der den strste ble reddet med en glimrende redning av Nicklin. P motsatt ende vartet McMillan opp med en minst like god redning p avslutningen fra Danny Clarke, og til tross for en rekke muligheter hadde jeg lenge sttt med flelsen av at jeg s en 0-0-kamp. Det viste seg stemme, og ekstraomganger var et faktum. De frste 15 skjedde det ikke stort av interesse, men hjemmelaget presset p i andre ekstraomgang, og hadde en periode en hel serie med hjrnespark. Men da dommeren blste av, hadde man spilt 210 minutter uten klare skille de to lagene, som n skulle ut i straffesparkkonkurranse. Kort fortalt ble de frste 15(!) straffesparkene scoret, og da hjemmelagets Russell Fry feide sin straffe over mlet, var det Stalybridge Celtic som kunne juble etter 7-8 p straffesparkkonkurranse.

 



P sidelinjen fikk dommeren en virkelig overhvlig av Billy Heath, som i fullt raseri ropte at det var en skam for dommerstanden, og at han bare kunne rapportere ham til FA s mye han ville. Planene om rekke 22.32-toget hadde gtt ut av vinduet med ekstraomgangene, men da slapp jeg i hvert fall bytte i Brough, nr jeg heller satset p siste avgang tilbake til Hull klokka 23.16. Fr jeg spaserte mot stasjonen hadde jeg god tid til unne meg en siste pint, og ogs inne i klubbhuset foregikk det straffsparkkonkurranse - p TV-skjermene. Det var stor jubel og en solid dose skadefryd spore da Middlesbrough slo ut Manchester United av ligacupen etter straffer. Hull City hadde dagen fr avansert til kvartfinalene med seier over Leicester, og med en solid dose Hull-supportere i Ferriby, var det ogs knyttet spenning til den pflgende trekningen, der de imidlertid ikke var srlig tilfreds over at Hull City fikk bortekamp mot Manchester City.

 



Stalybridge Celtic hadde alts sikret seg retten til mte Doncaster i frste runde av FA Cupen, og jeg spaserte etter hvert tilbake til stasjonen, der jeg ptraff den andre nordmannen. Han kunne fortelle at Ray Trnkvist grunnet tog-kluss hadde mttet forlate Grange Lane allerede ved pause for komme seg tilbake til Leeds, og ogs vrt tog i motsatt retning tilbake til Hull var noe forsinket, men rundt halv tolv var vi tilbake i byen. Jeg trakk meg umiddelbart tilbake til hotellet, men unnet meg en pint i hotellbaren for hflighets skyld fr jeg tok kvelden. Dagen etter hadde jeg god tid da jeg skulle fly hjem med 19.55-flyet fra Stansted, og som sagt s unnet jeg meg noen timer i Hull fr jeg satt meg p toget, siden jeg ikke hadde vrt der p s mange r.

 



Hull er litt som en utpost, der man ikke besker byen om man ikke skal til nettopp Hull. Med noen f unntak er det liksom ikke stedet man er innom p vei til noe annet sted. Jeg husket ogs et inntrykk av en sliten, men interessant by. Byen Hull har i det hele tatt vrt litt mytisk for meg, av en eller annen grunn. N var man penbart i ferd med gjennomfre en stor ansiktslftning i sentrum, og jeg fikk ogs kikket innom bde den store attraksjonen The Deep, samt Hull Maritime Museum. Flotte greier! Forhpentligvis blir det ikke 11 r til neste gang. En gang etter klokka 13 gikk jeg tilbake til Gilson Hotel for hente bagasjen og starte reisen ned til Stansted Airport. Den store oktoberturen var kommet til veis ende; etter 16 dager med 20 fotballkamper i 12 forskjellige engelske grevskap, i tillegg til Skottland. Det er bare spinke og spare til den rvisse romjulsturen.





English ground # 306:
North Ferriby United v Stalybridge Celtic 0-0 AET (7-8 on pens)
FA Cup 4th Qualifying Round replay
Grange Lane, 28 October 2015
Att: 710
Admission: 12
Programme: 2
Pin badge: 3,50

 

Next game: 26.12.2015: Bishop's Stortford v St. Albans City
Previous game: 27.10.2015: Greenock Morton v St. Johnstone

 

More pics

 

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv