hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Greenock Morton v St. Johnstone 27.10.2015


Tirsdag 27.10.2015: Greenock Morton v St. Johnstone

 



Det var p tide sette kursen nordover mot Skottland, og da jeg hadde en lang reise foran meg, hadde jeg sttt opp tidlig og sneket meg ut fra Elmhurst Hotel mens det fortsatt var mrkt ute. Etter ha spasert de 5-6 minuttene opp til Whiteknights Road, var heldigvis 06.35-bussen til Nineteens 19B tilnrmet i rute, slik at jeg etter et kvarter kunne hoppe av et steinkast fra Reading stasjon. Der startet imidlertid problemene, for etter ha kjpt meg en frokost ble jeg oppmerksom p at 07.15-toget til London Paddington allerede var meldt sterkt forsinket. Jeg steg imidlertid p et tidligere tog i den tro at problemene var ute av verden, men p utrolig vis presterte dette toget bli hele 27 minutter forsinket p veien inn til Paddington (omtrent det samme som de raskeste togene bruker mellom Reading og London!).

 



Jeg skjnte at jeg n hadde drlig tid og at mulighetene for rekke 08.30-toget fra London Euston hang i en svrt tynn trd, og de ble ikke bedre av at turister nrmest som vanlig skapte noe bortimot kaos p undergrunnen. Jeg har ofte uttrykt frustrasjonen over deres manglende evne til eksempelvis forst skiltingen som oppfordrer til keep left! der jeg har stresset meg gjennom metropolen med drlig tid, og det er (fortjent eller ikke) ofte franskmenn som har ftt unngjelde. Denne gang er det ingen tvil om at de var de skyldige, for etter en gruppe p 6-8 personer av arten frst sperret en av rulletrappene totalt med ta med seg det dobbelte antall kofferter etc i stedet for ta heisen, gikk det totalt galt i den neste rulletrappa.

 



Mens de sperret veien for frustrerte og stressede londonere med drlig tid p vei til jobb, presterte de rase hele lasset med bagasje slik at det ble en dominoeffekt av personer som falt nedover rulletrappa, som ble fullstendig blokkert i begge ender der det befant seg personer som hadde skadet seg og mtte ha medisinsk hjelp! Snakker om kaos, og det tok minst fem minutter fr jeg kom meg av rulletrappa, som raskt hadde blitt stoppet ved hjelp av ndknappen. Jeg var heldigvis ikke skadet da jeg hadde klart holde meg fast, men hpet om rekke toget hadde for lengst ddd hen da jeg dukket opp fra Euston Square undergrunnsstasjon fem minutters tid etter avgang for mitt utvalgte tog.

 



Det var bare innse realitetene. Jeg hadde sttt opp ekstra tidlig for komme meg til dagens destinasjon en time tidligere enn opprinnelig planlagt, men da det var en time til neste avgang mot Glasgow var jeg uansett tilbake til status quo grunnet forsinkelsene. Jeg satt meg rett og slett ned utenfor Euston og inntok min frokost ved benkene der, fr jeg omsider kunne ta plass p 09.30-toget. Fire og en halv time brukte det oppover langs den vestlige ruten til Skottland; gjennom Lancashire og Cumbria. Ved Glasgow Central hadde jeg dryt tjue minutter p meg til bytte til toget mot kystbyen Gourock, og jeg ble med s langt som til Greenock Central.

 



Da turen var p planleggingsstadiet ble jeg nrmest med en tilfeldighet oppmerksom p en post p en av groundhopping-gruppene p Facebook, som vitnet om at Greenock Mortons hjemmebane Cappielow Park er et fantastisk flott og klassisk fotballstadion som umiddelbart skapte begeistring hos undertegnede. Uvisst hvorfor dette har gtt meg hus forbi tidligere, men disse nye bildene bekreftet en groundhopper-kjennings pstand om at Cappielow sammen med Ayr Uniteds Somerset Park og delvis Queen og the South sin hjemmebane Palmerston Park er det flotteste skotsk ligafotball har by p. Derfor bet jeg meg merke i at Greenock Morton p denne tiden spilte seg frem til kvartfinale i den skotske ligacupen, og da trekningen resulterte i hjemmekamp var den straks gjenstand for interesse hos denne karen.

 



Greenock er en by som ligger vest i Skottland, i omrdet Inverclyde, ved den srlige bredden av elven Clyde - omtrent der den gr fra vre en elv til det man m kunne kalle en fjord. Vi befinner oss rundt tre og en halv mil vest for Glasgow, og her har bde fiskeindustri og ikke minst skipsbygging sttt sterkt. I en tid da skipene ikke kom lenger opp elven Clyde, ble det ogs en viktig havn, og man har fortsatt en stor containerhavn. Greenock ble tidlig et senter for forskjellig industri, og ogs sukker og ull har vrt viktig. Et stort sukker-lager i havnen vitner om at det frste fortsatt er tilfelle, og Greenock ble en velstende by.

 



Under andre verdenskrig hadde den ogs en viktig rolle som havn for amerikanske tropper og forsyninger. Det er ogs fdebyen til selveste James Watt, hvis arbeid med forbedre dampmaskinen var avgjrende for den industrielle revolusjon, og han har ftt bde et
college, bibliotek og en pub oppkalt etter seg i byen; selvsagt i tillegg til en statue. P et tidspunkt var Greenock den sjette strste byen i Skottland, med et innbyggertall p over 81 000 tidlig i 1920-rene, men i dag bor det rundt 45 000 personer her. Toget fra Glasgow brukte en halvtime hit, og byen virket trivelig der klokkene slo tre idet jeg spaserte ned mot stedet jeg hadde booket overnatting.

 



Jeg hadde betalt 28 for overnatting ved The Waterfront, som viste seg ligge helt nede ved vannet, slik navnet tilsier. Det har visst tidligere vrt brukt til studenthybler, og til tross for noks drlig skilting fant jeg omsider riktig hovedinngang og traff p et meget hyggelig kvinnemenneske som sjekket meg inn. Siden jeg hadde kommet en time senere enn planlagt, og vi hadde beveget oss over p vintertid, valgte jeg ganske raskt sette kursen mot Cappielow Park for ta en kikk mens det fortsatt var dagslys. Jeg hadde sett det flotte anlegget fra toget rett fr vi stoppet ved Cartsdyke stasjon, og det jeg hadde sett la overhodet ingen demper p de store forventningene. Jeg tok derfor igjen toget den ene stasjonen og de f minuttene tilbake til Cartsdyke stasjon, rundt fem minutters gange fra Cappielow.

 



Der sto portene pne ved hovedinngangen, men fr jeg stakk hodet innenfor benyttet jeg anledningen til forsere en gressbanke for ta noen bilder fra dette utkikkspunktet utenfor anleggets kortside Sinclair Street End, som byr p flott utsikt over det herlige anlegget. Innenfor portene var det aktivitet blant klubbrepresentanter som gikk ut og inn av et kontor. Usikker og blyg tok jeg et par skritt innenfor, og spurte en kar om det var greit at jeg tok en runde rundt p anlegget for kikke meg rundt.
Aye, of course ld svaret, og man kan jo sprre seg ved hvor mange engelske Football League-klubber man kunne gjort dette. Svaret er nok...ikke spesielt mange. Ivrig trkket jeg inn for ta en nrmere kikk p herligheten.

 



Cappielow Park - ofte bare kalt Cappielow - har vrt klubbens hjemmebane siden 1879, og det skulle vel vre undvendig gjenta nok en gang at det er en virkelig perle det her er snakk om. Jeg startet min rundtur i hjrnet mellom anleggets Grandstand og kortsiden Sinclair Street End, og gikk mot klokka der jeg startet med den nevnte kortsiden, som bestr av klassisk sttribune med blgebrytere og under pen himmel. Over p bortre langside er The Cowshed anleggets virkelige perle - en herlig sttribune der man har tak over omtrent 2/3 av den lengde. Hele denne tribunen var tidligere sttribune, men p nedre delen er det en strre seksjon der man n har installert plastseter. Jeg hadde allerede bestemt meg for at det var p denne tribunen jeg ville st nr det etter hvert ble klart for kamp.

 



P bortre kortside skulle det etter hvert vise seg at man plasserte bortesupporterne, og her str befinner man seg under pen himmel, p en tribune som byr p ordnede rader med trebenker. Trebenker hadde man tidligere ogs p hovedtribunen Grandstand, som ble bygget i 1931, men de ble mot slutten av 1990-rene byttet ut med plastseter. Den tar seg likevel flott ut med sin klassiske arkitektur, og p taket har den noen temmelig originale flomlys. Tilsvarende var tidligere plassert p taket av The Cowshed, men de ble for noen r siden erstattet av de gamle flomlysene fra St. Mirrens tidligere hjemmebane Love Street. Av de nvrende ligastadioner jeg har beskt i England og Skottland, nler jeg ikke med plassere Cappielow verst p lista.

 



Etter ha fullfrt min runde rundt det herlige anlegget, var det p tide med en pint mens jeg ladet opp til kamp, og rett ved siden av ligger bula Norseman med bar oppe i andre etasje. Med over tre timer til kampstart var det forelpig noks rolig her, og jeg satt meg i fred og ro for lese litt mer i Non-League Paper mens jeg nippet til en pint med Strongbow. Innehaveren krevde forresten noe mer enn prisen som sto p tappekrana som vitnet om tilbud til 2,90. Han hevdet imidlertid straks vite hvem som var synderen som hadde flyttet dette skiltet fra en annen tappekran. Detektiven i meg forsto at de mtte vre snakk om en cider-drikker, og det ble bekreftet av innehaveren som snart tok et humoristisk oppgjr med spkefuglen da han kom inn etter en rykepause.

 



Morton ble stiftet s langt tilbake som i 1874, og det var frst i 1994 at man la til Morton-navnet for signalisere tilhrighet til hjembyen. Morton var en av klubbene som i 1893 fikk vre med stifte den skotske ligaens nye andredivisjon, og i 1900 sikret de seg for frste gang opprykk til den skotske toppdivisjonen. De har etter hvert rykket opp og ned mellom de to verste divisjonene hele 20 ganger (10 opprykk og 10 nedrykk) - noe som er rekord. Morton gjorde sin beste ligasesong da de vren 1917 endte p 2. plass, og i 1922 hadde de sin hittil strste dag da de vant den skotske FA Cup-finalen med seier 1-0 over selveste Rangers. Jimmy Gourlay scoret kampens eneste ml, og sikret seg evig heltestatus i Greenock.

 



I 1948 var Morton tilbake i ny FA Cup-finale, og igjen var det Rangers som sto p motsatt banehalvdel da finalen endte 1-1. Omkampen p Hampden Park, som Rangers vant 1-0 etter ekstraomganger, ble spilt foran hele 133 750 tilskuere - noe som den gang var britisk rekord for en midtuke-kamp. Neste gang Morton spilte seg frem til en cupfinale var i 1963, da Rangers igjen var motstander, men denne gang i ligacupfinalen, der Rangers vant 5-0 foran 106 000 tilskuere. I 1967/68 kvalifiserte Morton seg for Europa, og spilte i Inter-Cities Fairs Cup (en forgjenger til UEFA Cupen), der de ble sltt ut av Chelsea.

 



Deres siste cupfinale ble ndd i 1992/93-sesongen, og denne gang var det snakk om den skotske Challenge Cup - en slags skotsk variant av Football League Trophy, der de 32 deltakerne er de 30 klubbene i ligaens Championship, League One og League Two, i tillegg til de regjerende mestrene fra Highland League og Lowland League. Morton mtte imidlertid se Hamilton Academical seire 3-2, og ikke lenge etter startet en tyngre periode der i 1994 for frste gang mtte ta turen ned p niv tre. Tiden med skifte mellom de to verste divisjonene ble byttet ut med skifter mellom niv to og tre, og etter en periode med store konomiske problemer og administrasjon mtte man i 2003 ogs ned p niv fire. Deres frste og hittil eneste opphold der endte imidlertid med umiddelbart opprykk.

 



Morton var tilbake p niv to (n kalt Championship) i 2007, men rykket ned i 2014. Igjen returnerte de p frste forsk, og er alts tilbake igjen i Championship, der de hadde pnet med 3-4-5 p de tolv frste i ligaen. Med det hadde de i hvert fall fire klubber bak seg, og det er kun n som rykker direkte ned mens n spiller kvalifisering. Toppkampen var det jo uansett andre som var ventet ta seg av, der storfavoritt Rangers var ventet f tffest konkurranse fra Hibernian og Falkirk. Denne gangen var det imidlertid ligacupens kvartfinale det dreide seg om, og Morton hadde tatt seg dit ved sl ut Elgin City (5-0 borte), Queen of The South (1-0 borte) og PL-klubben Motherwell (3-2 hjemme). N skulle man igjen mte motstand fra Premier League i form av St. Johnstone.

 



Rett oppe i veien hadde man pnet en mobil klubbsjappe, og p et tidspunkt benyttet jeg anledningen til g opp for sikre meg en pin til min samling (3,50) og sikre meg et eksemplar av kveldens kampprogram. Sistnevnte kostet 2 og viste seg vre et kombinert program for kveldens kamp og ligakampen mot Alloa Athletic, som man tre dager tidligere hadde vunnet 1-0. Programmet var eller fint av utseende og hadde en del interessant stoff, selv om en som meg som m innrmme (bortsett fra min Rangers-interesse) hittil ikke ha hatt den strste kunnskapen om skotsk fotball og skotske klubbenes historie mlt opp mot tilsvarende for engelsk fotball gjerne skulle hatt litt mer av klubbenes historikk. Og jeg savnet ogs noe s enkelt som en tabell.

 



Klokken tikket mot avspark, og med en snau time til avspark tmte jeg glasset og lettet p liket for tusle de f meterne opp til inngangspartiet, der jeg betalte meg inn med 15. Morton hadde en noks ussel statistikk mot sine gjester fra Perth, der de ti siste innbyrdes oppgjrene hadde endt med sju seire for St. Johnstone og tre uavgjorte kamper. St. Johnstone har de siste rene vrt et fast innslag p vre halvdel av skottenes Premier League, og hadde tatt seg av Rangers (3-1 borte) i forrige runde, s Morton sto over en tff oppgave. Likevel var jeg optimist p vertenes vegne da jeg tok plass p The Cowshed, for jeg hadde faktisk ftt en oppriktig sympati for Morton som jeg virkelig hpet som jeg hpet skulle sikre seg avansement.

 



Fr avspark rakk jeg smake p klubbens paier, og til tross for mangel p tilbehr var deres lille
Steak pie s god at jeg fant frem ytterligere 1,80 for nok en smakebit. Men det var p tide vende oppmerksomheten mot det som skjedde ute p banen, der St. Johnstone var frst fremp etter dryt fem minutter, da Graham Cummins headet i tverrliggeren. Bde Cummins og hyreback Joe Shaughnessy hadde muligheter like etter, men Morton virket skumle p kontringer, og Ross Forbes fyrte av et langskudd som barberte stolpen til Saints-keeper Alan Mannus. Gjestenes Liam Craig gjorde det tilsvarende p motsatt banehalvdel, mens Denny Johnstone holdt p gi the Ton ledelsen da han headet centimetere utenfor fra Ross Forbes' frispark.

 



Dermed var det fortsatt mllst da dommeren blste for pause og lagene kunne g i garderoben for en velfortjent rast. Det m innrmmes at gjestene fra Perth hadde hatt et lite overtak, men hjemmelaget hadde hengt noks godt med. Det skal ogs nevnes at det hadde blitt bestemt at begge lagene skulle stille i sine respektive bortedrakter, slik at Morton ikke bar sitt vanlige flotte hjemme-kostyme. Men deres bortedrakt er jo ogs noks artig, med gult og bltt rute-mnster av kroatisk type p overdelen, og ellers helgult. Det ble etter hvert annonsert at dagens tilskuertall var 2 433, og entusiastiske hjemmesupporterne rundt med p The Cowshed virket noks fornyd med det de hadde sett, til tross for at det n hadde begynt regne.

 



De (og undertegnede) skulle f grunn til juble i andre omgangs sjuende minutt, da Conor Pepper tok seg inn i feltet og la tilbake til Denny Johnstone, og spissen som er p ln fra Birmingham City satt inn 1-0. Jubelen brt ls p The Cowshed, og p sidelinjen kunne Morton-manager Jim Duffy koste p seg en liten dempet feiring. Hans motpart Tommy Wright manet sine gutter fremover, samtidig som regnet kte i intensitet, og det brt ut brk p bortetribunen der en hndfull tilreisende virket vre i hndgemeng med vaktene. Etter at et par av de verste brkmakerne hadde blitt fjernet fra anlegget roet det seg igjen. Hjemmefolket p sin side begynte f troen p sin frste store cup-semifinale p 34 r (og da ser jeg bort fra Challenge Cup), men hvor lenge var Adam i Paradis?

 



I Mortons tilfelle var det denne kvelden omtrent ni minutter, fr etter en times spill l ballen p straffemerket da dommeren hadde sett noe inne i feltet. For meg og mange rundt meg var det frst helt uforstelig hva dommeren hadde blst for, men etter ha sett bildene igjen s synes det klart at Ross Forbes p nrmest uforklarlig vis gr opp med armene over hodet og handser et hjrnespark helt undig. Steven MacLean tok ansvar og sendte straffesparket i ml bak Ton-keeper Derek Gaston. Kun to minutter senere hadde gjestene snudd kampen da Michael O'Halloran altfor enkelt fikk avansere inn i feltet og sette ballen i det bortre hjrnet. 1-2, og jeg sto n dessverre med en flelse av at Morton hadde kastet bort sin mulighet.

 



Hjemmelaget hadde imidlertid ikke gitt opp hpet, og presset p i jakt p utligning. Det ble dog med flere halvsjanser, og det virkelige store mulighetene uteble, til tross for at de n hadde ganske mye ball. Og mens de satset fremover, frte et svakt hjrnespark til at gjestene kunne kontre. Med rundt sju minutter igjen tok de kontringen helhjertet og glimrende, og O'Halloran spilte til slutt frem innbytter Chris Kane som satt drepte det siste rest av vertenes hp ved plassere ballen opp i nettaket bak keeper Gaston. Avgjrelsen hadde falt, og resten av kampen bar litt preg av dette. Det var en fortjent seier, men jeg flte fortsatt litt med et Morton-lag som hadde kjempet godt, men frst og fremst ble felt i lpet av det som i lpet av et par minutter var en blanding av mulig konsentrasjonssvikt og noe bortimot et mentalt illebefinnende.

 



Greenock Morton og fantastiske Cappielow Park hadde vrt et meget trivelig bekjentskap, og det er bare anbefale en visitt fr man eventuelt skulle finne p gjre ugagn i form av oppgraderinger ved anlegget. Jeg forlot snart herligheten og strenet mot Cartsdyke togstasjon for rekke 21.46-toget, og to minutter senere steg jeg av ved Greenock Central. Denne gang hadde jeg tid til stikke innom Wetherspoons-puben The James Watt for snylte litt p deres WiFi mens jeg nippet til en pint gyllen nektar. Og n jeg frst var i Skottland kunne jeg selvsagt ikke motst fristelsen av unne meg litt haggis til kveldsmat. Jeg hadde nok en lang reise foran meg dagen etter, med en tidlig start nok en gang, s etter ha trukket med tilbake til hotellet, slukket jeg umiddelbart lyset etter ha krpet under dyna.

 





Scottish ground # 2:
Greenock Morton v St. Johnstone 1-3 (0-0)
Scottish League Cup, Quarter Final
Cappielow Park, 27 October 2015
1-0 Denny Johnstone (52)
1-1 Steven MacLean (pen, 61)
1-2 Michael O'Halloran (63)
1-3 Chris Kane (83)
Att: 2 433
Admission: 15
Programme: 2
Pin badge: 3,50

 

Next game: 28.10.2015: North Ferriby United v Stalybridge Celtic
Previous game: 26.10.2015: Highmoor Ibis v Royal Wootton Bassett Town

 

More pics

 

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv