Easington Colliery v Alnwick Town 22.10.2015

Torsdag 22.10.2015: Easington Colliery v Alnwick Town

 

Newcastle skulle være min base ytterligere en dag, og da jeg derfor ikke hadde noe hastverk med å forflytte meg til en annen kant av landet denne morgenen, unnet jeg meg en ekstra time eller to på øyet. Jeg hoppet dermed glatt over den kontinentale frokosten ved Express Rooms, og inntok etter hvert i stedet en herlig full scottish breakfast (med ekstra haggis) på Centurion Bar’s kafé inne på Newcastle stasjon, etter å ha busset de rundt ti minuttene inn til Newcastle sentrum. Etter denne glimrende frokosten kunne jeg i ro og mak vandre litt rundt på halvveis måfå i geordie-byen, før jeg omsider valgte å sette kursen sørover.

 

Torsdag er som kjent en ukedag det som regel kan være meget vanskelig å finne kamper, men denne dagen fikk jeg etter hvert to å velge mellom. En ville bety en tredje visitt for sesongen hos Easington Colliery, mens den andre ville bli et nytt bekjentskap i form av Hook Norton, som hadde hadde hjemmekamp i Hellenic League Division One West. Det ble imidlertid tidlig klart at utfordringen ville bli å komme seg tilbake til «sivilisasjonen» etter kamp i den lille landsbyen Hook Norton, som ligger temmelig landlig i det nordlige Oxfordshire. Nærmeste by av litt størrelse er Banbury, og siste buss tilbake dit gikk allerede før avspark, samtidig som de to overnattingsstedene jeg fant i Hook Norton begge ville ha over £100. Med rundt to norske mil til Banbury, ville det også bety en taxiregning jeg ikke var videre klar for, så dermed måtte jeg dessverre forkaste dette alternativet.

 

Dermed ble det nok et besøk hos Easington Colliery, og det var i og for seg praktisk med tanke på at jeg da kunne ha base i Newcastle for andre dag på rad. På vei dit hadde jeg også planlagt en liten omvei som plaster på såret etter at min planlagte kamp hos Horden Colliery Welfare dagen før hadde blitt utsatt. Etter å ha tatt den grønne metro-linjen fra Newcastle ned til Park Lane i Sunderland, skiftet jeg til buss nummer 23 sørover mot Horden. Jeg kjøpte en dagsbillett, som tydeligvis uansett ikke er dyrere enn en returbillett, og ble med bussen gjennom Easington Colliery og videre ned til Horden via Peterlee. Snart kunne jeg stige av, og etter en liten spasertur ankom jeg snart Welfare Park.

 

Det har vært hjemmebane for Horden Colliery Welfare siden starten i 1908, og domineres av den meget flotte hovedtribunen som må sies å ha vært hovedgrunnen til at jeg først fattet interesse for klubben. Det er visst noe usikkert akkurat hvor gammel den er, men den tar seg fortsatt meget flott ut. Samtidig har stadionets ‘terracing’ (betongavsatsene for stående tilskuere) blitt restaurert etter at de i 1980-årene ble delvis stengt av sikkerhetshensyn. Welfare Park ligger tilknyttet en offentlig park med samme navn, og der den nå lå badet i sol gjorde den meg mer innstilt på å få med meg en kamp her enn noen gang. Etter en kikk rundt anlegget trasket jeg etter hvert til bussholdeplassen for å vente på bussen tilbake til Easington Colliery.

 

For å gjenta meg selv: Easington Colliery er i aller høyeste grad et gruvesamfunn i det østlige County Durham, og vokste frem rundt en stor kullgruve som så tusenvis av mennesker komme flyttende fra hele landet. Mest kjent er nok stedet for den store gruveulykken som i 1951 kostet 83 mennesker livet her, og det er i den forbindelse at det er plantet 83 trær og satt opp et minnesmerke i en liten park som adkomsten til klubbens hjemmebane går gjennom. Da gruven her stengte i 1993, betød det at hele 1400 arbeidsplasser plutselig forsvant, og man sliter vel fortsatt noe med problemene som følge av dette. Det bor i dag rundt 5000 personer i Easington Colliery (som altså er et separat sted i forhold til den noe mindre nabo-landsbyen Easington), og noen vil også vite at det fiktive gruvesamfunnet i filmen Billy Elliott i virkeligheten er Easington Colliery.

 

Fotballklubben Easington Collery ble stiftet i 1913, og het opprinnelig Easington Colliery Welfare. De tok umiddelbart plass i Wearside League, der de har tilbragt majoriteten av sine sesonger, og denne ligaen har de vunnet ved fem anledninger. Klubben forsøker seg for tredje gang i Northern League, etter at de første gang spilte seg opp fra Wearside League i 1986. Den gang sikret de seg direkte opprykk opp til Division One i sin første sesong, og hadde en 10. plass som beste bestenotering før de etter noen år som heislag rykket ned i Northern Alliance i 2005. Etter et sidelengs bytte tilbake til Wearside League fikk de igjen prøve seg i Northern League i 2011/12-sesongen, men det endte med jumboplass og umiddelbar retur. Nå håper de å igjen kunne etablere seg, og deres uttalte mål har vært å overleve.

 

Det ser det ikke ut som om de har de største problemene med, for foran kveldens kamp mot Alnwick Town hadde de faktisk lagt beslag på 6. plassen, og virker å gå mot en svært god sesong. Etter å ha hoppet av bussen valgte jeg denne gang å foreta en pitstop på puben The Victory, der jeg unnet meg en pint blant de lokale drankerne. Deretter trasket etter hvert opp alléen med de 83 trærne på vei til klubbens hjemmebane, som også denne (i likhet med hjemmebanen til Horden Colliery Welfare) heter Welfare Park. Der ble jeg møtt av klubbsekretær Billy Banks, som lattermildt fastslo at jeg med et tredje besøk på kort tid kanskje burde ha gått til anskaffelse av et sesongkort.

 

Welfare Park domineres av nærmeste langside, der man finner hovedtribune og en klassisk ståtribune under åpen himmel. Her har man plassert klubbhuset i mur noe tilbaketrukket midt på langsiden. På den ene siden av klubbhuset står hovedtribunen som har en blanding av ståplasser bakerst og sitteplasser i forkant. Herfra og forbi klubbhuset strekker det seg altså en klassisk ståtribune med rundt seks betongtrinn. Nede i det ene hjørnet går denne over i et parti med svært bratte betongtrinn på den ene kortsidens flanke, men dette området var for øyeblikket sperret av. Ellers på Welfare Park er det hard standing som gjelder.

 

Jeg betalte mine £5 for entré og slo meg ned i klubbhusets bar med en boks Strongbow til £1,50. Dette var andre torsdag på rad at jeg gjestet Welfare Park, og altså tredje gang siden midten av august, da jeg først var til stede da kampen mot Crook Town ble avbrutt etter 82 minutter grunnet flomlyssvikt. På TV-apparatet kunne jeg nå se en av hjemmelagets kamper, og en av spillerne som befant seg i klubbhuset kunne bekrefte at dette dreide seg om den omberammede hjemmekampen mot Crook, som de «selvsagt» hadde tapt 2-3 etter at de i den opprinnelige kampen ledet 2-1 og hadde fått tildelt straffespark da kampen ble avbrutt.

 

Formann Paul kom snart med kveldens program, og for £1 sikret jeg meg et eksemplar. Der kunne jeg registrere at kveldens gjester Alnwick Town befant seg rett under midten av tabellen, men likevel kun sju poeng bak sitt vertskap med en kamp til gode. Alnwick ligger jo nokså langt nord i Northumberland, og er vel det nordligste laget som spiller i den ordinære engelske pyramiden (der eksempelvis en liga som North Northumberland League ikke er med). Da man tidligere i sesongen fikk problemer med flomlysene her ved Welfare Park, var det jo også denne kampen man var bekymret for med tanke på Alnwick Towns lange reisevei, og man spurte seg «hva hvis dette hadde skjedd mot Alnwick?». Heldigvis har de siden den tid fått skikk på flomlysene og også leid inn et ekstra aggregat for sikkerhets skyld.

 

I klubbhusets bar var det som vanlig en avslappet og vennlig stemning der latteren satt løst, og mens jeg slo av en prat med formann Paul Adamson og karen som kalles «Cockney John», kom etter hvert også noen gamle kjenninger inn døra. Først ankom den unge Connor Lamb, og like etter mine venner Lee og Katie med sistnevntes barn på slep. Og sannelig skulle jeg ikke litt senere også treffe på Harvey Harris for andre dag på rad, der han også hadde med seg Peter Sixsmith. Det må sies at Easington Colliery sin avgjørelse om å spille sine midtukekamper på torsdager har vært en ubetinget suksess, for publikumstallene for disse kampene har vel jevnt over ligget godt over 100, og det for en klubb som tradisjonelt ikke har vært noen publikumsmagnet.

 

Hjemmelaget hadde i løpet av den siste uka signert midtstopperen Max Stoker fra lokalrival Horden Colliery Welfare. Ifølge Connor (som følger Horden tett) var det en god signering, og Stoker debuterte da også fra start. Det var imidlertid gjestene som etter snaue tre minutter tok ledelsen på kampens første sjanse. En corner ble ikke klarert skikkelig, og Davy Brown sørget for 0-1 da han satt ballen i mål fra 6-7 meter. Etter dette var det en lang periode der det ikke skjedde stort av interesse, før vi plutselig fikk et par halvsjanser begge veier. Da vi passerte halvspilt omgang tok vertene et lite grep, og både Joe Kerridge og David Paul hadde gode forsøk som ble henholdsvis blokkert og reddet av keeper. Kerridge var også mannen som tok sats da vertene fikk et frispark rundt 20 meter fra mål, og sekunder før halvtimen var spilt sendte han på flott vis frisparket over muren og inn i mål bak Alnwick-keeper Callum Brooks.

 

Jordan Miller og Davy Brown hadde muligheter til å sende gjestene tilbake i ledelsen, mens David Paul og ikke minst Chris Pearson kunne scoret for vertene, men det sto fortsatt 1-1 da lagene gikk i garderoben og undertegnede kunne hente seg en ny Strongbow fra baren. Det storesamtaleemnet blant Northern League-folket var igjen Durham Citys plutselige eksil fra New Ferens Park, og man spekulerte rundt hvor de nå ville spille sine hjemmekamper. De hadde reversert flere av sine kommende kamper til bortebane, men de måtte jo finne en ny kamparena, og Lee ville ikke umiddelbart se bort fra mitt forslag om at de kanskje ville kunne bli å finne på Peterlee Towns gamle hjemmebane Eden Lane, som fortsatt blir holdt ved like. I ettertid vet vi selvsagt at det endte opp meden banedeling med Consett.

 

Andre omgang startet med at hjemmelaget gikk rett i angrep og scoret nesten umiddelbart. Alnwick-forsvaret virket fortsatt å ha pause, og da David Paul ble spilt gjennom, gjorde han ingen feil. 2-1. Gjestene fra Northumberland svarte imidlertid umiddelbart, og hjemmelagets ledelse varte kun et par minutter. Jordan Miller hadde allerede tvunget frem en god redning fra hjemmekeeper Kyle Donaldson da innbytter Darren Riddell vant ballen på midtbanen og avanserte ned langs kanten. Hans innlegg traff Davy Brown, som headet i mål og utlignet til 2-2 med sitt andre for kvelden. Det var en fartsfylt start på andre omgang, og det gikk ikke lenge før Easington Colliery hadde ballen i nettet igjen, men denne gang ble det avblåst for offside. Drøyt ti minutter ut i omgangen kunne Davy Brown fullført sitt hat-trick, men traff ikke mål fra god posisjon.

 

Det dabbet etter hvert litt av, men det var fortsatt halvsjanser begge veier. Debutant Max Stoker headet like utenfor for vertene, mens skuddet fra hans lagkamerat og innbytter Nick Doyle led samme skjebne. Gjestene hadde også muligheter, men Darren Riddells blanding av skudd og innlegg gikk gjennom hele feltet og ut til utspill fra mål. Kampen kunne vippet begge veier, men etter et par halvsjanser i sluttminuttene ebbet det ut med 2-2 og poengdeling – noe det i og for seg ikke var stort å si på. Med 110 tilskuere hadde igjen også torsdagskamp båret frukter for vertskape, som likevel kanskje irriterte seg litt over at de ikke klarte å sikre seieren, som ville ført de opp på 3. plass bak South Shields og Chester-le-Street Town.

 

Jeg tok raskt farvel med Connor, og ble stående å snakke litt med Lee og Katie. Vi ble ikke så lenge, for jeg hadde en buss å rekke, og vi takket snart for oss. På utsiden så vi at de allerede hadde oppdatert skiltet for neste kamp, og det var med latter vi konstaterte at Esh Winning hadde blitt stavet feil. Cockney John og formann Paul skylte på sekretær Billys engelskkunnskaper, og med det forlot vi Welfare Park. Nede ved parkeringsplassen tok jeg avskjed med Lee, Katie og barna, før jeg gikk for å vente på Arrivas buss 22 tilbake til Park Lane. Etter bussturen gjensto kun en tur med metroen og en ny busstur ut til Benwell. Morgendagen skulle by på en ny lang reise, så jeg trakk meg raskt tilbake og fant senga.

Revisit:
Easington Colliery v Alnwick Town 2-2 (1-1)
Northern League Division Two
Welfare Park, 22 October 2015
0-1 Davy Brown (3)
1-1 Joe Kerridge (30)
2-1 David Paul (46)
2-2 Davy Brown (48)
Att: 110
Admission: £5
Programme: £1

 

Next game: 23.10.2015: Hanworth Villa v Redhill
Previous game: 21.10.20.15: Heaton Stannington v Willington

 

More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg