hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Padiham v AFC Blackpool 02.09.2015


Onsdag 02.09.2015: Padiham v AFC Blackpool



Forrige gang jeg bodde ved Premier Inn-hotellet i Barnsley, ble jeg p den tilhrende restauranten sittende en evighet vente p frokosten fr jeg fant ut at de hadde glemt meg. Det slapp jeg denne gang, og etter ha kastet nedp en solid porsjon med full english (dog uten black pudding) kunne jeg slappe av litt p senga med en bok fr jeg etter hvert pakket snippesken og sjekket ut. Fra Barnsley gikk frste etappe med tog til Leeds, der jeg byttet til toget som skulle ta meg til Blackburn. Etter to timer og et kvarter p farten kunne jeg stige av i Lancashire-byen og spasere den korte veien til Blakewater Hotel. Jeg hadde betalt 30 for kost og losji, men det var lettere sagt enn gjort komme seg inn. Det var riktignok en snau halvtime til innsjekking da jeg ankom f minutter over halv to, men etter et kvarter hadde jeg forskt begge ringeklokkene bde fire og fem ganger uten hell. Da jeg like fr klokka to ringte det oppgitte telefonnummeret, fikk jeg imidlertid omsider tak i mullahen som straks kom for slippe meg inn s jeg fikk sjekket inn.



Jeg hadde denne dagen lagt omfattende planer for kveldens kamp i Padiham, og det dreide seg om en skikkelig utflukt for drive litt nostalgisk 'stadion-sigtseeing' i det stlige Lancashire. Derfor var jeg raskt p farten igjen for ta meg til Accrington med 14.20-toget. Etter denne korte togturen ventet en busstur ned til Rossendale-distriktet av Lancashire, der jeg etter rundt 25 minutter hoppet av bussen i den srlige utkanten av Haslingden. Der ville jeg ta en kikk p den fraflyttede hjemmebanen til den ikke lenger eksisterende klubben Haslingden FC, som spilte noen sesonger i North West Counties League fr de i 1998 trakk seg fra ligaen og la ned driften kort etter. Senere ble hjemmebanen Ewood Bridge benyttet av Manchester League-klubben Stand Athletic, som ogs de prvde seg flyktig i NWCL fr de returnerte til Manchester League og flyttet fra stadionet som fortsatt str der.



Her har imidlertid faunaen tatt fullstendig over, og det var nrmest surrealistisk bevege seg rundt ute p gressmatta med blomster og buskas som rakk meg til over livet - og noen steder over hodet! Det var noe egentlig bde veldig trist og veldig vakkert p en gang nr man s den gamle hovedtribunen og mlene omringet av de fiolette blomstene som dominerer gressmatta der det tidligere ble spilt fotballkamper. Den ligger ogs noks idyllisk til, med museumsjernbanen East Lancashire Railway som nrmeste nabo p en side, og med regionens heilandskap som bakteppe. Etter ha tuslet rundt i et dryt kvarter, spaserte jeg opp til hovedveien A56 og tok en ny buss til Newchurch-omrdet av Rossendale, der jeg ogs ville snoke litt p Rossendale Uniteds gamle hjemmebane Dark Lane.



Det var litt av den samme flelsen jeg hadde her, omringet av buskas som jeg var der jeg tuslet rundt ute p gressmatta og kjempet meg gjennom klynger med stikkende tistler. Rossendale United var en av klubbene som i 1982 var med stifte North West Counties League, og de fikk ogs med seg tre sesonger i Northern Premier League fr de rykket ned derfra igjen i 2010 og gikk konkurs et r senere. En ny klubb ble stiftet i hp om spille fra og med 2012/13-sesongen, men dette ble skrinlagt etter at en psatt brann herjet klubbens hjemmebane i januar 2012, slik at hovedtribunen brant ned til grunnen. Etter at jeg hadde kikket meg litt rundt p Dark Lane, var planen dra til Padiham via Burnley, og det krevde to eller tre busser. Heldigvis hadde jeg kjpt en dagsbillett for Rosso-bussene som kjrer i regionen, men da jeg etter den korte frste etappen hoppet av for bytte buss ved det som m vre et uhyre ulykkesbelastet kryss, fant jeg ut at jeg hadde godt med tid til unne meg en pitstop og en pint ved The Jolly Sailor i Waterfoot.



Som sagt, s gjort, men omsider kunne jeg sette kursen mot Burnley, der jeg etter 25 minutter kunne stige av p byens busstasjon og finne frem til buss nummer 22 som skulle ta meg videre de 15-20 minuttene til Padiham. Idet vi nrmet oss min holdeplass, trykket jeg p knappen for varsle avstigning, men fr vi kom s langt ble vi stende fast i fullstendig kork. Etter en krapp sving som ledet inn i en bakke gjennom et boligomrde, hadde noen parkert p begge sider av den smale veien slik at bussen ikke kom forbi. Sjfren ble stende i flere minutter tute, og det kom til slutt en kar ilende som hevdet at bileieren ville komme om noen f minutter. Jeg fikk lov til g av der, og uten vite hvor lenge de ventet, trasket jeg avsted i motsatt retning mot Arbories Memorial Sports Ground. Jeg hadde fortsatt noks god tid, og vurderte en pitstop ved en pub, men passerte ingen slike p den lille spaserturen.



Padiham er en liten by i det stlige Lancashire, rundt en halv norsk mil vest-nordvest for Burnley, og med elven Calder rennende gjennom byen. Med tanke p omrdet vi her befinner oss i, er det neppe srlig overraskende at viktige nringsveier har vrt kullgruvedrift og tekstilindustri. Tilgangen p bde kull og vann gjorde at tekstilindustrien kunne skyte fart, men den siste gruven stengte i 1870-rene (selv om det i mindre skala ble drevet gruvedrift et stykke utenfor byen frem til 1950-rene). Til sammenligning fantes det i 1906 fortsatt hele 20 bomullsspinnerier i den lille byen, som i dag har rundt 10 000 innbyggere, men som var en god del mindre den gang. Jeg kom meg uansett vel frem til min destinasjon, og 5 fattigere kunne jeg entre Padihams hjemmebane og betale ytterligere 1 for et program.



Det virker kanskje utenkelig i dag, men i rene etter at Padiham Football Club ble stiftet i 1878 var de en av pionerene innen Lancashire-fotballen, og ble faktisk regnet for vre en av Englands beste fotballlag. Det kan jo nevnes at de i sine fire mter med sine naboer Burnley vant alle fire med kalassifrene 6-0, 7-0, 9-1 og 4-2. P denne tiden var det vanlig med firesifrede tilskuertall p Padihams davrende hjemmebane, og hele 9 000 var til stede for se et oppgjr mot Burnley i 1884. 1883/84-sesongen s ogs klubben spille seg frem til tredje runde i FA Cupen, der de mtte gi tapt borte mot de kommende vinnerne Blackburn Rovers. Profesjonalismens inntog i fotballen satt en stopper for Padiham storhetstid, som fikk problemer med tiltrekke seg stjernespillere. Det er i seg selv en skjebnens ironi da Padiham faktisk var en av pdriverne og forkjemperne for profesjonalismen.



Etter at de mistet sin hjemmebane under frste verdenskrig, l klubben i dvale helt til etter andre verdenskrig, da den med ny hjemmebane ble vekket til live i 1949 og igjen tok plass i Lancashire Combination. Dette var en av ligaens som i 1982 slo seg sammen for danne den nye North West Counties League, og Padiham var med p dette. I 1990 forlot de NWCL for spille i West Lancashire League, men returnerte til NWCL i 2000. Vren 2013 vant de NWCL Premier Division, og fikk prve seg i Northern Premier League, der de fikk plass i Division One North. Etter 19. plass i sin debutsesong, endte de som jumbo og rykket ned i vres, og de er n alts igjen finne i NWCL Premier Division, der de denne kvelden skulle mte AFC Blackpool i kamp om ligapoeng. S gjenstr det se om de vil kunne kjempe om en umiddelbar retur, og om det er noe Padiham-folket nsker.



Arbories Memorial Sports Ground har alts vrt klubbens hjemmebane siden 1949, og inngangspartiet er i et av hjrnene p den ene kortsiden, der man fr klubbhuset p hyre hnd umiddelbart etter ha passert gjennom telleapparatene. Videre bortover p denne langsiden har man to tribuner; frst anleggets hovedtribune som er en noks moderne sittetribune, og lenger bort en sttribune der man har en sttribune som ut fra leca-blokkene dmme ser ut til vre av noks ny dato. Her har man to rader med betongtrinn boltre seg p mens et tak gir ly for vr og vind. P bortre langside er det hard standing som gjelder, og det er ogs tilfelle p bortre langside, der man imidlertid har en av de klassiske gressbankene som FA i nyere tider har lagt for hat. Det er ogs p denne siden at man har laglederbenkene, og p et parti ned mot cornerflagget har man ogs en betongavsats for tilskuerne.



Tilbake p kortsiden der jeg hadde kommet inn, har man p den ene halvdelen en tribunekonstruksjon som gir tak over hodet til de som str p bakken her. Arbories Memorial Sports Ground er alt i alt en noks trivelig hjemmebane, og n satt jeg kursen mot klubbhusets bar for kose meg med en pint der. Med en pint Kingstone Press til 2,80 satt jeg meg ned for kikke nrmere p programmet, og kunne se at Padiham hadde startet sin ligasesong med 2-1-2 p de fem frste kampene. Samtidig hadde jeg jo med selvsyn sett de ta seg av Whickham i FA Cupens Extra Preliminary Round et par uker tidligere, og i runden etter hadde de beseiret ligarival Silsden 2-0 p bortebane, slik at de hadde spilt seg frem til frste kvalifiseringsrunde og et bortemte med Lancaster City (som de senere tapte 0-2).



For kveldens motstander AFC Blackpool handler det vel nok en gang om overleve i divisjonen, og de hadde startet sin sesong med tape de to frste i ligaen. Etter fire kamper sto de n imidlertid med 1-1-2. Ogs de hadde spilt seg frem til frste kvalifiseringsrunde av FA Cupen (mot Northwich Victoria), etter ha sltt ut Winsford United (etter omkamp) og Ossett Town. AFC Blackpool har jo i noen av sine hjemmekamper ftt sitt normale tilskuertall mangedoblet ved at protesterende fans av storebror Blackpool FC har valgt holde seg borte fra Bloomfield Road og i stedet se AFC Blackpool. Jeg ville gjerne hre litt om hva klubbens representanter mente rundt dette, men forelpig var det ikke s mange se bortsett fra de var travelt opptatt ute p banen. I stedet fikk jeg snart selskap av to groundhopper-kjenninger som hadde kjrt sammen opp fra Preston.



Mens min kompis Anthony var p utdrikningslag i Thailand(!), hadde hans bedre halvdel Joanna benyttet anledningen til sl seg sammen med Brenden for ta turen til Padiham denne kvelden. Jeg hadde ogs truffet p Brenden tidligere p turen, bde i Brighouse og Harrogate, mens jeg vel ikke hadde truffet Joanna siden frste nyttrsdag i Barrow. Det var et trivelig gjensyn med begge to, og samme ble vi sittende og prate litt. Brenden minnet meg ogs p at det n hadde kommet ny utgave av det nye Non-League magasinet for fotballen i nordvest, og der skulle det vre et strre intervju med undertegnede. Betjeningen bak baren mtte imidlertid beklage at de ikke hadde ftt det nye nummeret enn, s akkurat p det omrdet var det bare innse at jeg mtte returnere til fedrelandet med uforrettet sak.



Fr kampstart fikk jeg i det minste betalt 2,50 for en steak pie med mushy peas og brun saus. Og jeg hadde knapt fortrt mltidet fr gjestene tok ledelsen allerede i kampens tredje minutt. Et frispark ble styrt i ml av tidligere Padiham-spiller Kurt Willoughby uten at Storks-keeper Sean Davis kunne lastes. Og om ikke var en sjokkartet start for vertene, skulle de igjen f bakoversveis tre minutter senere. Etter et flott raid la Aaron Fleming inn til Willoughby som passet videre til Jackson Hulme, og han satt doblet enkelt ledelsen. Vi hadde svidt passert fem minutter, og det sto allerede 0-2. Vi hadde spilt i rundt en halvtime da vertene omsider fikk sin frste sjanse, men Martin Parkes headet like utenfor. Like etter var det Curtis Haley sin tur, etter flott forarbeid av Sean Cookson og Alex Ralph, men hans heading ble p akrobatisk vis sltt over av Blackpool-keeper Adam Caunce.



Dermed fortsatt 0-2 til pause, og vi benyttet anledningen til innta forfriskninger fra baren. Der fikk jeg ogs en liten prat med en hjemmesupporter som stilte seg tvilende til om Padiham vil kunne kjempe om opprykk og retur til NPL allerede denne sesongen, da han plasserte favorittstempelet hos andre klubber. Etter to strake andreplasser er det jo mange som tror at dette blir Runcorn Linnets' sesong, og ikke overraskende var det ogs den frste klubben han nevnte. Overraskende var det heller ikke at 1874 Northwich og Colne var klubbene som frst ble nevnt som hovedutfordrerne. Og jaggu kom det ikke bort en kar fra bortelagets apparat som mente dra kjensel p meg fra mine to tidligere visitter ved deres Mechanics Ground (aka Jepson Way). Han bekreftet at det hadde vrt morsomt med ekstra besk, men var ogs frustrert p storebror Blackpool FCs vegne. Videre bekreftet han at mlet frst og fremst var sikre plassen, og eventuelt heve mlsetningen noe etter hvert dersom det skulle vre naturlig.



Det var til tider en amper affre, og sju-tte minutter ut i andre omgang smalt det skikkelig ute p matta. Gjestenes Aaron Fleming fikk se det rde kortet etter at dommeren mente han hadde forskt nikke til en motspiller, og det var tillp til hndgemeng med samtlige spillere 22 spillere involvert. Etter masse dytting og knuffing fikk dommeren etter hvert kontroll, og etter ha dratt opp det rde kortet til Fleming, var det en spiller p hvert lag som fikk se det gule fr vi kunne fortsette. Med sinnene penbart fortsatt i kok hos begge lag, utnyttet Padiham overtallet raskt da de kun to minutters tid senere reduserte ved Sean Cookson, som headet inn et innlegg fra Andy Hill. 1-2, og vertene jaktet n en utligning. Den kom i det 73. minutt, da Curtis Haley stormet ned langs kanten og la inn til Kieron Pickup som kunne styre inn utligningen til 2-2.



Med ti minutters tid igjen spille slo imidlertid gjestene tilbake, og mot spillets gang tok de igjen ledelsen da innbytter Ben Seear ble spilt gjennom og sendte ballen forbi Storks-keeper Davis. Seear var et navn jeg dro kjensel p, da bde Ben og broren Ric var meget toneangivende da jeg p dette rets tredje dag s Blackpool Wren Rovers knuse Lostock St. Gerards 6-1 i West Lancashire League - og Ric scoret fire av mlene. N har de alts byttet beite og meldt overgang til AFC Blackpool, og kan sikkert bli en god tilvekst. Men Padiham hadde ikke til hensikt la The Mechanics ta med seg alle poengene tilbake til Blackpool, og de hadde ogs en innbytter som ville ha et ord med i laget. F minutter etter fyrte nemlig deres 'supersub' av et langskudd som fra bortimot 30 meter suste inn i nettmaskene, og det sto 3-3. Etter noen heftige sluttminutter blste dommeren av, og poengene ble dermed broderlig fordelt.



De 134 betalende tilskuerne hadde sett en underholdende kamp, og jeg tok farvel med Brenden og Joanna som gikk for kjre hjem. Selv spaserte jeg ned til bussholdeplassen for ta buss nummer 152 tilbake til Blackburn. Der unnet jeg meg en pitstop p Wetherspoons-puben The Postal Order for snylte litt p deres WiFi og helle nedp en siste pint. Deretter trakk jeg meg tilbake til hotellet for f litt svn fr hjemreisen dagen etter. Etter ha blitt servert tidenes mest skuffende utgave av full english breakfast som var totalt blottet for kjtt (mullahen tok imot bestillingen som han sporenstreks ropte av full hals videre til sin kone som sprang frem og tilbake mellom kjkkenet og spiserommet som en lydig hund mens han observerte) tok jeg den lange turen ned til Stansted via Leeds (der jeg unnet meg en to timers rast p Scarborough Taps) og Peterborough. P 23 dager hadde jeg sett 25 kamper i 17 forskjellige engelske grevskap pluss Wales, Jeg hadde i denne perioden tilbragt omlag 80 timer p tog, ca 13 timer p diverse busser, og omtrent 6 timer p tube, trikk, metro etc. Det var p tide dra hjem.





English ground # 292:
Padiham v AFC Blackpool 3-3 (0-2)
North West Counties League Premier Division
Arbories Memorial Sports Ground, 2 September 2015
0-1 Kurt Willoughby (3)
0-2 Jackson Hulme (6)
1-2 Sean Cookson (55)
2-2 Kieron Pickup (73)
2-3 Ben Seear (80)
3-3 Christopher Turner (83)
Att: 134
Admission: 5
Programme: 1
Pin badge: n/a

Next game: 13.10.2015: Boston Town v Peterborough Northern Star
Previous game: 01.09.2015: Glasshoughton Welfare v Hallam

More pics

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv