hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Chard Town v Radstock Town 26.08.2015


Onsdag 26.08.2015: Chard Town v Radstock Town



Jeg hadde igjen en lang reise foran meg, og dagen kunne startet noe bedre der jeg vknet i Ipswich. Asiatene som driver Bridge Guest House er penbart muslimer, og dermed mtte jeg nye meg med en temmelig flau variant av full english breakfast. Baconet var erstattet med kalkun-bacon som ikke akkurat kunne mle seg, men det ble uansett fordyd sammen med resten av det de hadde disket opp med - et egg, tomatbnner, en liten plse av uviss sort, og to halvsvidde toast. Med litt mat i skrotten kunne jeg i hvert fall spasere opp den korte veien opp til Ipswich jernbanestasjon for sette meg p 08.45-toget til London Liverpool Street.



Jeg skulle av ved Stratford da det var raskere hoppe av der for ta tubens Jubilee Line ned til Waterloo. Imidlertid hadde jeg glemt ta hyde for n ting. Jeg hadde nemlig glemt fylle p mitt Oyster-kort ved forrige London-besk, og forsinkelsen var akkurat stor nok til at jeg forkastet planen om rekke 10.20-toget som skulle frakte meg fra London Waterloo til Crewkerne. Med timesavganger var det ikke annet gjre enn stresse ned, slappe av og heller sikte seg inn p 11.20-toget. To timer og 48 minutter tok togturen fra Waterloo til Crewkerne i det srlige Somerset, og da jeg steg av der hadde jeg vrt p farten i over fire timer. Likevel var jeg ikke helt fremme ved dagens destinasjon.



Herfra skulle jeg nemlig ha buss nummer 99 mot Chard, og jeg hadde n fem minutter p meg til komme meg opp p bussholdeplassen oppe p hovedveien som gr forbi p utsiden av togstasjonen. Det var overhodet ikke noe problem, og snart kom bussen noen minutter forsinket, slik at jeg kunne betalte 2,10 for en enkeltbillett til Chard. Turen herfra tok 35 minutter, og den til tider bakkete landeveien snirklet seg tydeligvis flere ganger frem og tilbake over grevskapsgrensen mellom Somerset og Devon, fr vi omsider kjrte inn i Chard. Der hoppet jeg av i Boden Street, f meter fra min utvalgte base p hovednerven Fore Street. Der hadde jeg omsider - etter fire eller fem telefonopprigninger - klart bestille et rom. Mon tro om det ikke var 40 jeg betalte for kost og losji, og jeg likte umiddelbart puben i underetasjen.



Chard er alts en by sr i Somerset, snaut to og en halv norsk mil sr for Yeovil. Chard er bde grevskapets srligste og hyestliggende by. Det meste av byen brant ned i en bybrann i 1577, og nye deleggelser fant sted under den engelske borgerkrigen p midten av 1600-tallet. I middelalderen var tekstilindustrien en viktig inntektskilde, men i dag er den strste arbeidsgiveren stvsugerfabrikanten Numatic, som ansetter over 700 personer. I en by med dryt 13 000 innbyggere, m det kunne sies vre en hjrnesteinsbedrift.
Chard kalles for vrig den maskindrevne luftfartens fdested, da det var her John Stringfellow i 1848 demonstrerte tidenes frste luftferd med en dampdrevet flymaskin. En pussig ting jeg raskt ble fortalt, er at det renner en bekk p hver side av Fore Street. Men mens den ene etter hvert renner ut i Bristol-kanalen, renner den andre ut helt nede i den engelske kanal. Snodig.



Jeg hadde uansett viktigere ting ta meg til enn flge disse bekkene for se om det faktisk stemte. Etter ha sjekket inn tok jeg derfor beina fatt og gikk for ta en tidlig kikk p hovedrsaken til mitt Chard-besk. Noen f minutter unna fant jeg Zembard Lane, der Chard Towns hjemmebane med samme navn dukket opp p min hyre hnd. Grunnen til at denne destinasjonen fr 2015/16-sesongen hadde blitt gitt aller hyeste prioritet av undertegnede har bakgrunn i banens vanvittige helling som byrkratene i FA dessverre har bestemt er for heftig. De har derfor presset p for f Chard Town kastet ut av Western League, men etter at de andre klubbene i ligaen med overveldende flertall stemte for sl ring om Chard Town, har FA forelpig gitt etter ved gi klubben dispensasjon til spille sine hjemmekamper her frem til 31. mars 2016. Dermed er det alts stor sannsynlighet for at Chard Town m flytte i lpet av innevrende sesong.



Chard Town ble stiftet i 1920, og spilte sine frste r p en bane i Bonfire Close, lenger sr i den lille byen. Der bygget de en hovedtribune i tre som de noen r senere tok med seg til Zembard Lane. Om jeg ikke tar helt feil s var det i siste halvdel av 1920-rene at man flyttet inn hit, og man spilte da i lokale ligaer som Perry Street & District League. Dette er i dag en feeder-liga til Somerset County League (som igjen er en feeder-liga til Western League), og det var nettopp til denne ligaen at Chard Town tok steget og sikret seg fem ligatitler fr de i 1976 ble med i Western Leagues nye Division One. Siden den gang har de holdt seg i Western League og vekslet mellom spill i Division One og Premier Division. Fire ganger har de forskt seg i Premier Division, men det lengste oppholdet varte i fem sesonger, og de har n vrt finne i Division One siden 2009. Noe spesielt er det at alle fire gangene de har rykket opp i Premier Division, har det vrt som nr. 2, slik at de faktisk aldri har vunnet Division One. Og deres beste plassering i Premier Division er fortsatt 11. plassen i 1985.



Ved Zembard Lane sto portene pne slik at jeg kunne g rett inn for ta en kikk, og jeg konstaterte umiddelbart at bilder ikke yter den vanvittige hellingen rettferdighet. Det er rett og slett vanskelig forestille seg hvor bratt den er, bakken som fra min posisjon ved inngangspartiet gr nedover mot mlet i bunnen der nede p bortre langside. Det er alts snakk om en helling i banens lengderetning, slik at klubbene spiller hver sin omgang i det som ikke kan beskrives som noe annet enn en oppoverbakke. Det skal vre snakk opp en hydeforskjell p over 12 fot fra det ene mlet til det andre, og i norsk mleenhet begynner vi alts nrme oss hele fire meter! Det vil si at man mtte ha stablet mer enn to og et halvt fotballml opp hverandre p bortre kortside for at det i det hele tatt skulle vre i nrheten av n opp til tverrliggeren p det andre mlet!



Veien Zembard Lane gr p utsiden langs den ene langsiden, og her kommer man inn i hjrnet p den vre kortsiden, hvor det bak ml er
hard standing (og knapt det) bak et hvitt gjerde/gelender som str p toppen av en liten gressvoll. Herfra str man ytterligere dryt halvannen meter over gressmatta, og man kan jo bare sprre seg om banen i de tidligste r ogs gikk helt opp hit! P langsiden ut mot Zembard Lane er det mer hard standing bde fr og etter at man kommer til midtpartiet der en tribunekonstruksjon gir tak over hodet for de som str p bar bakke her. Det er ogs her man finner de to rdmalte laglederbenkene i tre. Bortre kortside er nok kanskje ikke lenger ment for publikum, for bak de hvite stolpene og gelenderet er det her bare svidt man fr presset seg mellom disse og buskaset som holdes i sjakk av et stort grnt nett, men et tydelig trkk i gressunderlaget ledet likevel mot den andre langsiden.



Her mtte jeg frst p mer
hard standing, for jeg kom til klubbhuset som str midt p denne langsiden. Utenfor klubbhuset er det overbygg som gir tak over hodet til tilskuerne som velger sitte p de to radene med seter som er installert her. Bortenfor dette er det mer hard standing, fr vi er tilbake p vre kortside. Uten at anlegget i seg selv er spesielt spektakulrt, bortsett fra den penbare hellingen, likte jeg umiddelbart Zembard Lane. P utsiden i det bortre hjrnet (i forhold til inngangspartiet) er det en cricketbane, og bak klubbhuset er det tennisbaner. Sammen med fotballstadionet inngr alle disse i et idrettsanlegg som gr under fellesbetegnelsen Dening Sports Field. Fr jeg midlertidig forlot herligheten snudde jeg meg for ta en siste kikk, og nr man str og skuer over mot klubbhuset s ser man klart hvordan banen heller voldsomt i forhold til dette bygget. Jeg gledet meg til se hvordan kveldens kamphaner ville takle denne utfordringen, men frst spaserte jeg tilbake mot Phoenix Hotel.



Etter ha stukket hodet innom byens postkontor for kjpe noen frimerker, satt jeg meg ned med en pint for skrive et par postkort som jeg skulle sende hjem til Norge. Det er vel hyst usikkert hvordan det er med sannhetsgehalten i myten om at en mager vertshusinnehaver vitner om ikke spesielt god mat, men i s mte hadde jeg ikke stort frykte ved Phoenix Inn. Der hadde mannen som fremsto som innehaveren nemlig et imponerende mageml, og han gikk n ut og inn av kjkkenet for servere sultne middagsgjester. Jeg valgte meg
gammon & eggs, og fikk en enorm porsjon servert med to egg, ananas, et lass av pommes frites og masse salat. Det bare var svidt jeg klarte f i meg alt sammen, men det ville i det minste holde meg gende resten av dagen, og maten var ogs svrt god.



Det var fortsatt et par timer til kampstart, s jeg slappet av og nt livet i Somerset med et par pints p Phoenix Hotel mens jeg samtalte med noen av stamgjestene. Det virket ikke som om mange av de hadde tenkt seg p kveldens kamp, og sannheten er at majoriteten av de ikke engang visste at det skulle spilles kamp p Zembard Lane denne kvelden. Mange er Yeovil Town- eller Bristol City-supportere i disse traktene, og det var en kar tilhrende sistnevnte kategori jeg pratet en del med mens jeg slo i hjel tiden frem mot kamp. Han var i og for seg en interessant samtalepartner av den gamle skolen hva fotball gjelder, og han begynte tydeligvis etter hvert vurdere en tur til Zembard Lane selv.



Med i underkant av halvannen time til kampstart tmte jeg glasset og beveget meg igjen oppover mot Zembard Lane, der jeg betalte meg inn med 5. For ytterligere ett pund sikret jeg meg ogs et eksemplar av kveldens kampprogram, og jeg satt umiddelbart kursen mot klubbhusets bar. Der betalte jeg 3,30 for en pint med Thatchers Gold, og satt meg ned for kikke litt i programmet. Kveldens kamp dreide seg alts om ligapoeng i Western League Division One, der Chard Town hadde hatt en god start p sesongen. De hadde spilt fire av fem kamper p bortebane, men sto likevel 10 poeng etter tre seire og en uavgjort. Det var godt nok til en forelpig tredjeplass. Den eneste hjemmekampen s langt var faktisk ogs den eneste de hadde tapt, hjemme mot Wells City p plassen foran. Kveldens gjester var grevskapsrival Radstock Town som hadde tatt turen fra det nordstlige Somerset, og som p sin side hadde startet med 2-1-1.



Chard-manager Adam Fricker uttrykte imidlertid i programmet bekymring over at hans lille tropp var stadig hardere rammet av skader, med flere sentrale spillere ute. Ikke minst var det et hardt slag miste kaptein George Chlopecki, i tillegg til at skaden som midtbanekrigeren Louis Gillman hadde pdratt seg mot Westbury viste seg vre et beinbrudd som vil holde ham ute i lengre tid. Midtstopper Lee Bailey hadde sydd ni sting etter ha pdratt seg en hodeskade sist, og var blant flere andre p skadelisten. I programmet kunne jeg for vrig ogs lese at den mye omtalte hellingen p banen tidligere hadde vrt enda heftigere, og det ble antydet godt over 15 fot - alts noe snt som 4,6 meter!



En eldre veteran jeg snakket med fr kampstart pst at det i tidligere dager kan ha vrt snakk om s mye som 18 fot, og at man i hjrnet mot cricketbanen kan se spor etter tidligere forsk p jevne ut banen. P sprsml om banen kan ha gtt helt opp til gressvollen bak det vre mlet, mente han at dette kan vre meget sannsynlig, men akkurat det ble senere benektet av en av klubbens styremedlemmer. Det som er hevet over enhver tvil er at hellingen uansett er temmelig vanvittig, og den overgr helt klart alt jeg tidligere har sett. Det at FA mener at den er for dry, er da i seg selv et bevis p dette, men man skulle jo i utgangspunktet tro at det er likt for begge lag da de spiller hver sin omgang i oppover- og nedoverbakke. Fotballforbundet mener tydeligvis at det imidlertid ikke er s enkelt, s da ser det ut som flytting er den sannsynlige lsningen.



Chard Town la tidligere i r frem planer for et nytt stadion som slik jeg forstr det vil vre et steinkast unna, tilknyttet Holyrood Academy som ligger f meter lenger nede i Zembard Lane, p andre siden av veien. Et eventuelt nytt stadion vil imidlertid ikke vre ferdig p en god stund, og om FA viser seg uvillige til forlenge dispensasjonen de ga klubben, kan Chard Town se seg ndt til mtte banedele med en annen klubb. I s tilfelle er det flere aktuelle kandidater, men en meget het sdan kan vre Axminster Towns nye stadion, og det var for s vidt Chard-folket enige i, uten at de naturlig nok ville foregripe begivenhetene ved g altfor mye innp akkurat dette. Tipset fr uansett vre beske Zembard Lane mens man kan, men etter alle solemerker kan man i s fall ha svrt drlig tid.



Det dro seg mot avspark, og etter en ny kjapp runde rundt banen fikk jeg hentet meg en pint Natch til 3,30 fr jeg tok oppstilling ved siden av klubbhuset.
Derfra kunne jeg se at vertene startet med spille frste omgang i nedoverbakke, og Ed Butcher testet tidlig Radstock-keeper Dan Tamblyn. Butcher skapte i det hele tatt en god del hodebry for gjestene, frem til han mtte g av med en skulderskade snaut ti minutter fr pause. Nye navn p skadelista var ikke det The Robins trengte, men hans erstatter James Boyland hadde umiddelbart en god mulighet. Han fikk imidlertid ikke uttelling, og de store sjansene hadde i det hele tatt ikke kommet altfor tett. Begge lagene virket godt organisert i forsvar, og til tross for at vertene i frste omgang var det beste laget klarte de ikke bryte ned Radstock-forsvaret, der kaptein Tom Stocks tidvis var en bauta som klarerte mye av det som kom. Dermed mllst til pause.



Med den voldsomme middagsporsjonen jeg hadde ftt servert tidligere, avsto jeg fra gjre noen kulinarisk test av menyen i matutsalget, og nyde meg i stedet med en pint Thatchers Gold fra baren. Mot slutten av frste omgang hadde det begynt regne, og det utviklet seg gradvis til bli et kraftig skybrudd der himmelen snart pnet seg fullstendig over Zembard Lane. De det ikke var plass til under tak, lp mot klubbhuset for ske ly og samle seg foran vinduene. Det var fortsatt scenarioet da spillerne kom ut p banen etter pause, og det var mange som s de frste ti minuttene inne fra baren. Selv dristet jeg meg ut i regnet,
men mange av de 72 tilskuerne (det virket som en god del mer, og jeg ville tippet rundt 100) ble igjen inne i klubbhuset til regnet igjen ga seg dryt fem minutters tid ut i andre omgang.



Andre omgang var en jevnere affre, og etter hvert blget det i perioder det britene kaller 'end to end stuff', uten at det ga seg utslag i mlprotokollen. Igjen lot jeg meg imponere mest over to to klubbenes forsvar, og de lovende angrepene ebbet gjerne ut nr de kom s langt. Nr sjansene frst kom, ble de da ogs slst bort, og til tross for at begge n presset p for et seiersml, hadde jeg problemer med se hvor mlet skulle komme fra. Tom Pawley og Ryan Child testet hjemmekeeper Jason Hutchings, mens hjemmelagets Andrew Martin skjt like over mlet til Miners-keeper Dan Tamblyn. Og da vertenes Darren Hutchings og Radstocks Martin Lenihan og Aidan Kirby heller ikke klarte finne nettmaskene, ebbet det ut med 0-0 og poengdeling. Det var i og for seg greit nok, selv om Chard Town p bakgrunn av frste omgang nok hadde vrt rlite bedre totalt sett. Chard-folket hevdet at jeg hadde vrt uheldig med mitt valg av kamp, men jeg hadde likevel trivdes godt p Zembard Lane.



Jeg ble igjen for en pint eller to, og endte opp med bli invitert til bordet der store deler av Chard-ledelsen satt. De undret seg stort over at deres klubb interesserte en nordmann til besk, men syntes tydeligvis at det var svrt gjevt. Noen av de rynket p nesen da jeg p sprsml svarte at jeg overnattet p Phoenix Hotel, og det var vel klubbpresident Roy Lock som ba meg ta kontakt med klubben neste gang jeg eventuelt kommer til byen, da bde han og flere andre i klubben nok kunne avse et rom. Det var en trivelig gjeng, og jeg fikk ogs snakket med noen av spillerne som tross alt var litt skuffet over at de ikke hadde klart avgjre. Etter hvert var det p tide tenke p hjemveien, og jeg takket for meg og nsket lykke til, fr jeg spaserte tilbake til Phoenix Hotel. Der mtte jeg nesten ta en siste pint fr jeg trakk meg tilbake, men ble selvsagt sittende helt til stengetid.





English ground # 285:
Chard Town v Radstock Town 0-0 (0-0)
Western League Division One
Zembard Lane, 26 August 2015
Att: 72
Admission: 5
Programme: 1
Pin badge: n/a

Next game: 27.08.2015: Bugbrooke St. Michaels v Northampton ON Chenecks
Previous game: 25.08.2015: Bury Town v Wroxham

More pics

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv