hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Bury Town v Wroxham 25.08.2015


Tirsdag 25.08.2015: Bury Town v Wroxham

 



Frokost var ikke inkludert ved Ibis budget-hotellet i Leeds, og jeg valgte i stedet bestille en taxi til Leeds stasjon for innta en fell english p en av Wetherspoons-pubene der. Dernest tok jeg plass plass p 09.45-toget som jeg skulle sitte p med s langt som til Peterborough. Der hadde jeg nesten tre kvarter p meg til bytte til tog mot Ipswich, og rundt klokka halv to kunne jeg spasere ut av Ipswich stasjon. Kun et par minutter unna ligger Bridge Guest House, der jeg hadde betalt 29 for kost og losji, og innsjekkingen ble raskt unnagjort. Fra mitt rom i underetasjen utkjempet jeg en nyttels kamp med stedets WiFi, fr jeg ans slaget som tapt og i stedet spaserte opp til puben The Station Hotel.

 



Noen vil kanskje kjenne dette etablissementet som Riverside Hotel, men de byttet nylig navn, og der hadde de ogs et langt mer samarbeidsvillig WiFi. Her var det denne dagen
Sausage & Mash Day, der man kunne velge seg tre plser fra menyen, og jeg benyttet anledningen til innta et pubmltid. Jeg valgte meg en Suffolk Pride, en Bratwrst og en Hot Chili Canon, ledsaget av wholegrain mustard mash og mushy peas. Etter dette herremltidet var det etter hvert p tide vende oppmerksomheten mot kveldens kamp, og selv om jeg hadde valgt meg Ipswich som base, var det ikke der kveldens kamp skulle finne sted. Den skulle derimot spilles i Bury St. Edmunds, der Bury Town skulle ta imot East Anglia-rival Wroxham.

 



Toget fra Ipswich tar 35 minutter, og ved ankomst krysset jeg over veien for foreta en pitstop p puben The Station. Markedsbyen Bury St. Edmunds het opprinnelig Beodericsworth, og vokste frem rundt abbediet St. Edmunds Abbey. I dag er byen kanskje mest kjent for ruinene av sistnevnte. Bury St. Edmunds var administrasjonsby i det tidligere grevskapet West Suffolk, fr det i 1974 igjen ble sltt sammen med East Suffolk. I dag er alts grevskapet Suffolk, og der oppsto det p 1400-tallet en stor tekstilindustri i byen. Da den industrielle revolusjonen kom, var imidlertid byen for avsidesliggende til nyte godt av den raske utviklingen. I disse dager er man mer kjent lbrygging, og byen er hjemsted for det store bryggeriet Greene King. Det er nok en god del av de rundt 42 000 innbyggerne som jobber der eller i byens store sukkerraffineri.

 



Jeg tmte snart glasset og spaserte videre nedover Northgate Street og Cotton Lane, og nederst i sistnevnte svingte jeg inn p den store parkeringsplassen foran Bury Towns hjemmebane. Mot slutten av forrige sesong pekte jeg vel ut Ram Meadow som det stadionet i Isthmian League Premier Division som fristet meg mest til besk, men n nr jeg hadde tatt turen var ikke lenger Bury Town finne i Isthmian Premier. Siden den gang har de nemlig rykket ned Isthmian League Division One North, uten at det hadde hatt noen betydning for min iver, og denne tirsdagen bd p en god mulighet til en visitt. Klokka nrmet seg halv sju da jeg ankom, og jeg fikk betalt meg inn med 9. Rett innenfor fikk jeg betalt ytterligere 2 for et program, og siden det der sto en liten klubbsjappa, mtte jeg ogs snoke litt der. Det endte med at jeg ogs betalte 3,50 for en pin (en noe forvokst sdan) til min samling.

 



Bury Town er en meget gammel klubb som ble stiftet s langt tilbake som i 1872. De het frst Bury St. Edmunds FC, men hadde for lengst dagens navn da de i 1935 var med stifte Eastern Counties League. Etter ha vunnet ECL-tittelen i 1964 prvde de seg i den ikke lenger eksisterende Metropolitan League, som ble vunnet to ganger fr man byttet til spill i Southern League. Der tok de plass i det som da het Division One North, men svake resultater gjorde at de etter fem sesonger returnerte til Eastern Counties League i 1976. Elleve r senere prvde de seg igjen i Southern League, men til tross for at man umiddelbart hevdet seg litt bedre, klarte man heller ikke denne gang spille seg opp i Premier Division, og i 1996 var klubben igjen tilbake i Eastern Counties League.

 



Der befant de seg n frem til vren 2006, da de med andreplass bak grevskapsrival Lowestoft Town sikret seg opprykk - denne gang til Isthmian League, samtidig som de spilte seg frem til semifinalene i FA Vase. Etter to sesonger i Isthmian League Division One North, ble de flyttet sidelengs til det som da het Southern League Division One Midlands. Denne divisjonen ble vunnet i 2010, og dermed hadde de sikret seg opprykk til Premier Division. Det ble imidlertid ikke i Southern League, men i Isthmian League, siden de igjen ble flyttet sidelengs i systemet. De to frste sesongene endte med at klubben tok seg til playoff, men tapte i semifinalene. Spesielt sved kanskje hjemmetapet mot rival Lowestoft Town i semifinalen vren 2011. Siden dette har det gradvis gtt nedover, og forrige sesong endte alts med jumboplass og nedrykk tilbake til Isthmian League Division One North.

 



I 103 r spilte Bury Town sine hjemmekamper p Kings Road, lenger inne i sentrum. Men det var inntil lokalpolitikerne fant ut at man skulle legge om veien, og klubben ble kompensert med 15 000 og en ny tomt. P denne tomten bygget man Ram Meadow, oppkalt etter puben The Ram som tidligere sto her. Da det nye anlegget ikke sto ferdig fr sommeren 1977 mtte man spille 1976/77-sesongen p den svrt spartanske Hardwick Heath, uten muligheter til ta inngangspenger, slik at man dette ret var helt og holdent avhengige av donasjoner. Peter Miles skriver i sin eminente bok Homes of Non-League Football at en beliggenhet lenger utenfor sentrum har pvirket publikumsmassene, men Ram Meadow ligger ikke helt hplst til - spesielt ikke i forhold til jernbanen - og samtidig skal man huske at det var en helt annen tid da 4 710 tilskuere s Bury Town v Kings Lynn p Kings Road i 1958. Jeg vil ogs mene at Ram Meadow er et tir for gammel for inng i det man gjerne kaller de nybygde stadionene, men uansett er Ram Meadow et flott anlegg for vre spass nytt.

 



Jeg kom inn p den ene kortsiden, og foran meg p venstre hnd hadde jeg langsiden med den karakteristiske hovedtribunen. Frst passerte jeg imidlertid klubbhuset med sitt overbygg som gir tak over hodet til et antall stende tilskuere. Midt p denne langsiden str imidlertid denne hovedtribunen med taket som peker oppover, og som sledes kan minne litt om en av tribunene hos Crook Town, eller for den saks skyld hovedtribunen til Esh Winning. Foran her finner man laglederbenkene, og bortenfor dette er det
hard standing. Det er i det hele tatt en god del hard standing p anlegget, men samtlige fire sider har ogs tribunekonstruksjoner, og p begge kortsidene er dette sttribuner bak ml. P bortre langside har man nok en stittetribune midt p, og denne har benkerader i tre.

 



Karen i klubbsjappa var av den pratsomme sorten, og la ut om sukkerraffineriet som man kan se bak bortre langside. Der hadde han penbart jobbet i en mannsalder, og jeg fikk n en skikkelig innfring i prosessen som foregr der. Jeg klarte omsider rive meg ls og satt kursen mot klubbhusets bar, der jeg betalte 3,40 for en pint Aspall og satt meg ned for bla litt i kveldens kampprogram. P fire ligakamper s langt sto Bury Town med to seire og to uavgjorte, samtidig som de hadde rket ut av Isthmian Leagues ligacup med tap for Leiston. De hadde i helgen spilt 4-4 hjemme mot Witham Town. Denne kvelden hadde Wroxham tatt turen fra Norfolk, og de sto med to seire, en uavgjort og ett tap. Ogs de hadde benyttet helgen til delta i en mlfest da de hadde vunnet 4-3 borte mot Great Wakering Rovers, s jeg hadde et berettiget hp om at karen i klubbsjappa hadde rett da han spdde gode muligheter for mlkalas.

 



En klubbrepresentant for Bury Town hevdet ar hjemmelaget bygger opp et nytt lag med unge spillere, men at man likevel hper kunne vre med i kampen om en retur til Isthmian Premier. Det ville jo vre uhflig ikke ogs smake p varene fra det lokale Greene King bryggeriet, s cider ble for en gangs skyld midlertidig byttet ut med l i form av en IPA, fr jeg igjen var tilbake p Aspall da det nrmet seg avspark. Her kunne man f med godsakene ut i plastglass, s jeg benyttet meg av dette tilbudet da jeg gikk ut i Suffolk-kvelden. Jeg tok oppstilling ved siden av den karakteristiske hovedtribunen, sterk i troen p en underholdende mlfest, men det skulle tidlig bli klart at det ikke var en slik kveld.

 



Riktignok fikk hjemmelaget tidlig et straffespark da Ollie Hughes ble lagt ned av Andy Howell, og dommeren pekte p straffemerket. Bradley Barber steg frem, men Wroxham-keeper Elliot Pride gikk riktig vei og fikk sltt ballen unna. Etter dette ble omgangen frst og fremst dominert av duellspill p midtbanen, og det var knapt en sjanse notere seg for. Selv om man la velviljen til, var det ogs langt mellom halvsjansene. Bury Town virket noe skarpere mot slutten av omgangen, og spesielt nr de fikk kontre, men Wroxham-mlet var sjelden alvorlig truet. Dermed sto det fortsatt 0-0 da dommeren blste for pause etter en meget svak og lite severdig omgang, der gjestene vel ikke hadde en avslutning p ml.

 



I pausen oppskte jeg matutsalget for f en matbit, men etter ha blitt bortskjemt lenger nord i landet, var menyen her noe skuffende. Jeg mtte til slutt nye meg med en porsjon pommes frites med
curry sauce, og 2 fattigere kunne jeg sl av en prat med en representant for bortelaget. Han mente at han ville vre snn passelig fornyd dersom Wroxham blir finne midt p tabellen, og at han derimot ville vre storfornyd om de skulle overg forrige sesongs 8.plass og kanskej ta seg til playoff. Avslutningsvis slo han imidlertid fast at de ikke har mulighet til konkurrere med andre East Anglia-klubber som de senere r har tatt seg opp fra ECL - slik som Lowestoft Town og Leiston.

 



Med en ny pint fra baren s jeg at Wroxham gikk rett i angrep, men ingen klarte f hodet p Steve Holders skumle innlegg. I stedet var det Bury Town som fortsatt hadde et lite initiativ, og dryt ti minutter ut i omgangen tok de ledelsen da Wroxham mislyktes med klarere en corner fra Bradley Barber. Ballen ble igjen sendt inn i feltet, og Sam Reed headet inn 1-0 bak Wroxham-keeper Elliot Pride. Snaut fem minutter senere kunne vertene doblet ledelsen da Ollie Hughes stormet nedover venstresiden og skar inn, men avslutningen gikk rett p den utrusende keeper Pride. Wroxham avsluttet faktisk sterkt og presset p for utligning, og med dryt fem minutter igjen av ordinr tid fikk de sin strste sjanse da Nathan Stone tvang frem en kjemperedning fra vertenes reservekeeper Neil O'Sullivan (som hadde kommet inn for Nick Punter med 12 minutter igjen). Da hverken Nick Davey eller Jordan King traff ml, endte det med hjemmeseier 1-0 foran 255 tilskuere.

 



Det hadde tatt seg opp noe i andre omgang, men det var likevel langt fra noen festforestilling vi hadde vrt vitne til. Jeg hadde uansett tid til en siste pint mens jeg ventet p 22.24-toget tilbake til Ipswich, og jeg fikk et par ord med Bury Town-manager Ben Chenery som var enig i at det ikke hadde vrt noen stor kamp. I motsetning til sin Wroxham-motpart Stewart Larter var han i hvert fall fornyd med resultatet og tre nye poeng. Det var etter hvert p tide for undertegnede spasere tilbake til togstasjonen for returnere til Ipswich, der jeg rakk en siste pint p The Station Hotel fr jeg trakk meg tilbake til Bridge Guest House for ta kvelden. Jeg hadde tross alt en ny lang reise foran meg neste dag.





English ground # 284:
Bury Town v Wroxham 1-0 (0-0)
Isthmian League Division One North
Ram Meadow, 25 August 2015
1-0 Sam Reed (57)
Att: 255
Admission: 9
Programme: 2
Pin badge: 3,50

 

Next game: 26.08.2015: Chard Town v Radstock Town
Previous game: 24.08.2015: Harrogate Railway Athletic v Scarborough Athletic

 

More pics

 

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv