hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Bodmin Town v Callington Town 19.08.2015


Onsdag 19.08.2015: Bodmin Town v Callington Town

 



Etter ha satt til live en full english breakfast var det p tide forlate Rollason Wood Hotel og Birmingham for starte en lang reise srvestover. Betjeningen ringte etter en taxi som tok meg til Gravelly Hill stasjon tidsnok til rekke 09.39-toget som ti minutter fr planlagt bragte meg de elleve minuttene inn til Birmingham New Street. Der startet for alvor den lange reisen da jeg tok plass p 10.17-toget til Plymouth. Tre timer og tjue minutter tok togturen ned til Plymouth, og jeg fikk da ogs ytterligere to timers svn p den strekningen fr jeg byttet til 13.49-toget til Penzance. Jeg skulle imidlertid ikke fullt s langt, og etter nesten fem timer p reisefot hoppet jeg et par minutter fr halv tre av toget p stasjonen Bodmin Parkway.

 



Likevel var jeg fortsatt ikke helt fremme, for Bodmin Parkway ligger godt over en halv mil fra Bodmin sentrum, og bussene er tilsynelatende ikke altfor hyppige, men herfra gr det en gammel museumsjernbane som hadde en avgang som passet ganske perfekt. Bodmin and Wenford Railway er alts en museumsjernbane som gr mellom Bodmin Parkway og Boscarne Junction, via den gamle stasjonen Bodmin General inne i sentrum. Jeg hadde funnet ut at det skulle g et tog fra Bodmin Parkway klokka 14.45, og det passet jo egentlig ypperlig, slik at jeg bestemte meg for benytte dette spennende alternativet. Snart kom det gamle toget ryggende inn p det ene sporet med damplokomotiv og greier. Bde lokomotiv, vogner og interir var i opprinnelig stil, og selv konduktren(e) var kledd i nostalgiske uniformer fra en fordums tid. 6 fattigere kunne jeg la meg frakte det drye kvarteret inn til sentrum, og det var en koselig opplevelse.

 



Vel fremme ved Bodmin General gjensto en ti minutters spasertur i regnet. Jeg hadde betalt 38 for kost og losji ved White Hart Inn, som er en pub med rom i andre etasje. Jeg ble nsket velkommen av et ungt par som fortalte at de nylig hadde tatt over stedet og hadde som ml og endre et drlig rykte som etablissementet har hatt. Slikt er som kjent langt fra noen enkel jobb, men det var bare nske de trivelige paret lykke til, og etter ha sjekket inn og installert meg, kom jeg igjen ned for ta en pint for hflighets skyld. Regnet hadde heldigvis avtatt en god del, og etter ha tmt glasset takket jeg midlertidig for meg og gikk for mte en kompis som tilfeldigvis n befant seg i omrdet p ferie.

 



Min kompis Dean Baxter fra Birmingham var p campingferie en liten kjretur fra Bodmin, og da han hadde sett min reiserute hadde han uttrykt interesse for kjre opp til Bodmin for komme p kamp med meg. Han ga beskjed om at han og hans snn satt p Wetherspoons-puben det spesielle navnet Chapel An Gansblydhen - penbart et kornisk navn. Bodmin er nemlig en by som ligger sentralt i grevskapet Cornwall, rett srvest for heiene p Bodmin Moors. Det bor snaut 15 000 mennesker i byen, som tidligere var grevskapshovedstad, men den ren tilfaller n Truro. Bodmin er blant de eldste korniske byene og den eneste som er nevnt i den skalte Dommedagsboken fra 1086. For mye av byens historie har tinn-industrien vrt viktig, men det sprs om ikke turismen i disse dager har tatt over noe av denne rollen.

 



Dean og snn hadde eksempelvis benyttet Bodmin-turen til beske Bodmin Jail; et gammelt fengsel som n har blitt en av omrdets turistattraksjoner. Der jeg fant de i ferd med bestille seg mat p denne Wetherspoons-puben, ble jeg minnet p at jeg ikke hadde spist siden frokost, s en porsjon med gammon og diverse tilbehr ble bestilt. Det ble tid til bde et par pints og masse god samtale fr vi brt opp og forlot Chapel An Gansblydhen. Ved hjelp av apostlenes hester beveget vi oss mot Bodmin Towns hjemmebane Priory Park, der det skulle vise seg at Dean faktisk hadde parkert rett utenfor kveldens kamparena uten vre helt klar over det. Kveldens kamp hadde for vrig vrt avhengig av at helgens FA Cup, da uavgjort for Bodmin ville betydd at denne kampen ville bli flyttet til fordel for omkamp p bortebane i FA Cupen. Jeg hadde fulgt nye i utviklingen, og Bodmin Town hadde heldigvis tatt seg greit av Brislington (3-1) og unngtt omkamp slik at jeg slapp bruke sndagen til kansellere Bodmin-bookingen og finne meg en ny destinasjon og nytt hotell.

 



Jeg betalte meg inn med 5, og fikk beskjed om at programmene enn ikke var hadde ankommet, s etter ha tatt en kjapp kikk p Priory Park, satt vi kursen mot klubbhuset og dens bar. Det er ikke til legge skjul p at hovedgrunnen til at jeg i lengre tid har nsket meg til Priory Park er den fantastiske hovedtribunen fra 1958 som str p nrmeste langside, og som har vrt et regionalt trekkplaster for groundhoppere og andre med forkjrlighet for flotte, klassiske tribuner. Den har benkerader der tilskuerne kan hvile akterspeilet, og den er virkelig et flott skue. Rundt r 2000 la klubben frem planer om erstatte denne herligheten med en ny og moderne tribune, men heldigvis ble dette tydeligvis lagt p is, for det ville vre en virkelig tragedie om denne perlen av en tribune ble revet. Det er ogs anleggets eneste tribune, og foran denne finner man laglederbenkene. Rundt anlegget for vrig er det
hard standing.

 



Bodmin Town ble stiftet i 1889, og har tilbragt store deler av sin historie i South Western League. Der ble de med i 1953 - to r etter ligaen ble stiftet - og tok tittelen ved tre anledninger. I 2007 ble denne ligaen sltt sammen med Devon County League for danne den nye South West Peninsula League. Bodmin Town var en av klubbene som var med fra starten, og siden den gang har de vel hittil vrt lokomotivet fremfor noen. Den nye ligaen ble de to frste sesongene vunnet av Bodmin Town, fr man fulgte opp med to strake andreplasser bak Buckland Athletic. Deretter fulgte to nye ligatitler p rad, og den eneste sesongen de har vrt drligere enn nummer to var da de i 2013/14-sesongen ble nummer sju. Forrige sesong ble det nemlig ny andreplass. I kamp mot klubber fra nivet over har de ved flere anledninger ogs gjort seg bemerket i FA Vase.

 



Klubbhuset ligger p utsiden av selve anlegget, bak det ene mlet. Over en pint Strongbow til 3 kunne jeg der hre hvordan de hpet igjen kunne kjempe om tittelen og utfordre forrige sesongs mester og FA Vase-komet St. Austell, som for tiden har tatt over hegemoniet. Seieren i FA Cupen betd at de hadde blitt belnnet med bortekamp mot nettopp St. Austell i neste runde, og hjemmefolket s allerede frem til dette, men frst skulle det denne kvelden kappes om poeng i South West Peninsula League Premier Division, der Callington Town var motstander. Jeg fikk nyss om at programmene n hadde ankommet, og ilte ut for betale 1 for en virkelig imponerende 48-siders blekke spekket med informasjon og interessant stoff - bde om klubben, ligaen og de andre ligaklubbene, og til og med ligaens step 7-avdelinger (Division One East og Division One West). Selv Aston Villa-supporteren Dean var imponert over Bodmin Towns setup.

 



Siden de hadde brukt helgen til avansere i FA Cupen, hadde Bodmin kun spilt to ligakamper s langt - begge p bortebane. Etter ha startet sesongen med 1-1 og poengdeling mot Witheridge, hadde de vunnet 3-0 over Elburton Villa i utkanten av Plymouth. Callington Town hadde p sin side spilt tre kamper, og samtlige hadde endt med uavgjort og poengdeling. P hjemmebane hadde de spilt 0-0 mot Tavistock og 1-1 mot Saltash United fr de ogs fikk med seg ett poeng etter 3-3 borte mot Elburton Villa. Forrige sesong var Callington Towns frste i Premier Division etter at de i 2013/14 vant Division One West, og p sin ferd mot en 11. plass i sin debutsesong p nivet hadde de til tider imponert med et par sterke resultater mot noen av ligaens antatt bedre klubber. Kanskje vil det vre en naturlig mlsetning for klubben bygge p forrige sesong og kanskje ta ytterligere et steg oppover. Det var uansett liten tvil om at Bodmin Town var store favoritter denne onsdagskvelden.

 



Etter ha betalt 2,50 for det de kalte en giant hot dog (men som jeg og Dean var enige om heller burde hett sausage bap) med et lite lass med lk, startet jeg jakten p en pin til min samling. I baren ble jeg henvist til kvinnen som bemannet inngangspartiet, men etter ha spasert dit ned ble jeg henvist videre til et annet kvinnemenneske som ba meg flge med tilbake til baren. Etter at jeg hadde bestilt meg en ny pint Strongbow hadde hun etter hvert klart finne frem en pin, og mot et bidrag p 3,50 havnet den trygt i min lomme. Det dro seg mot kampstart, og det var etter hvert p tide for vrt treklver spasere ned til selve kamparenaen og ta oppstilling ved siden av den flotte tribunen i pvente av at dommeren skulle blse i gang festlighetene.

 



Noks uventet var det gjestene som startet friskest, og i kampens sjuende minutt tok de en overraskende ledelse da Ryan Lucassi p flott vis skrudde inn et skudd fra rett innenfor 16-meterstreken uten at Bodmin-keeper Kevin Miller kunne lastes. Det sto 0-1, og p sidelinjen var det hemningsls jubel blant Callington-manageren med det herlige navnet Lee Beer og hans apparat. De var imidlertid ikke s altfor lenge i paradis, for kun f minutter senere ble Bodmin Town tildelt straffespark etter at en forsvarer hadde forbrutt seg mot den store spissen Adam Carter. Sistnevnte tok selv straffesparket og utlignet til 1-1, og de fleste trodde vel n at Bodmin skulle ta over og snu kampen greit.

 



I stedet var det fortsatt Callington som overraskende nok virket ha initiativet, og de hadde god forelpig god kontroll p vertene. Andre Rodukov kunne til og med gjenopprettet de tilreisendes ledelse, og Bodmin hadde tilsynelatende visse problemer med finne ut av sine gjester. Da Luke Rundle frst hadde ballen i nettet, hadde linjemannen markert for offside, men sakte men sikkert begynte Bodmin spille seg frem til flere sjanser. Like etter fyrte nemlig Nick Hurst ls, og Callington kunne takke en fenomenal redning fra keeper Sam Borthwick for at det fortsatt sto 1-1. Sekunder fr vi passerte halvtimen spilt mtte Borthwick imidlertid gi tapt, da Jordan Dingle satt inn hjemmeledelse 2-1 etter flott forarbeid av Nick Hurst. Likevel var det Callington Town som fortsatt imponere meg, men til tross for at de hang meget godt med ute p banen, var det Bodmin som rett fr pause nesten kte ledelsen da en avslutning fra Tom Chambers ble flott reddet av keeper Borthwick.

 



Dermed hjemmeledelse 2-1 til pause, men vr lille trio var enige i at det nok var litt ufortjent og at Callington hadde ftt drlig betalt. Det handler imidlertid om effektivitet, og der hadde Bodmin etter hvert levert bedre. I ettertid fikk vi dog hre at Bodmin-manager Darren Gilbert hadde vrt alt annet enn imponert da han brukte pausen til fortelle sine gutter noen pauli ord. Mens vi benyttet pausen til unne oss en kjapp pint, kunne vi da ogs hre at hjemmefolket ikke var spesielt imponert med det de forelpig hadde sett, men at de i det minste var fornyd med en ledelse de innrmmet at kanskje ikke var helt fortjent. Vi kunne se spillerne innta banen igjen, og vi tmte glassene og gikk ned for innta vre plasser.

 



Om hjemmemanager Gilbert hadde brukt pausen til holde en tordentale, virket det i s fall som om det hadde hjulpet, for Bodmin Town tok i andre omgang kontrollen fra start. Allerede i pningsminuttene brant Ryan Richards og Adam Carter gode muligheter til ke ledelsen. Etter hvert som omgangen skred frem ble det stadig mer klart at Bodmin Town virket bedre trent der de n dominerte mot tilsynelatende slitne gjester. Kort fortalt var det n litt klasseforskjell, uten at Bodmin klarte f mlprotokollen til reflektere dette. Da de omsider fikk sitt tredje ml med snaut tjue minutter igjen, var det etter forarbeid av innbytter Sam Matthews. Bde keeper Borthwick og en forsvarer gikk etter hans innlegg og gikk nok litt i veien for hverandre, slik at Sam Hillson hadde en enkel jobb med styre inn 3-1 i det pne mlet.

 



Hjemmelagets ledelse var etter dette aldri truet, og de virket ogs noks fornyd selv, slik at det ebbet ut med hjemmeseier 3-1 og tre viktige poeng for Bodmin Town i den forventede tittelkampen. Etter at jeg lot meg imponere over Callington Town i frste omgang, der de i store deler av omgangen var det beste laget, var andre omgang en annen historie. Kanskje lot jeg meg imponere fordi Callington overrasket meg positivt mot et Bodmin jeg hadde hye forventninger til, men det beviser at det er flere gode lag i denne ligaen, der jeg mener at topplagene ville hevdet seg ogs helt i toppen av Western League Premier Division (som den jo er en feederligafor) p step 5. Dean og junior valgte ta kvelden rett etter kampslutt, mens jeg - etter ha tatt avskjed med de to - igjen inntok klubbhusets bar.

 



Der fikk jeg endelig gtt litt mer i dybden med representanter for hjemmelaget, og dette med opprykk til Western League Premier Division var et av temaene jeg ville hre mer om. Bodmin Town har jo hittil sagt seg lite villig til ta steget opp og risikere klubbens fremtid med de som vil bety mye lengre borteturer og et strre budsjett. Jeg ble fortalt at Western League synes svrt interessert i f med klubber sm Bodmin Town og St. Austell, og at de ogs ved flere anledninger har vrt i kontakt med en slik foresprsel. Jeg ble fortalt at det er noe som vil bli lpende vurdert, men at store deler av klubbledelsen er noe skeptisk til et slikt eventyr. Det er jo i og for seg mange likhetstrekk mellom SWPL og Northern League, der man ogs har et scenario hvor klubbene er lite lystne til ta steget opp og hanskes med mye lengre borteturer og strre utgiftsposter. S fr tiden vise hva Bodmin Town velger gjre om de nok en gang skulle vre i en slik posisjon ved sesongslutt.

 



Mens jeg gikk for bestille meg en ny pint, holdt jeg p sette cideren i halsen da jeg p bardisken plutselig ble oppmerksom p en innsamlingsbsse merket New Grandstand Fund. Vantro spurte jeg kvinnemennesket bak baren om de virkelig igjen hadde planer om erstatte sin flotte Grandstand, og hun svarte sjokkerende nok at det var det de hpet p! Dette la midlertidig en solid demper p humret mitt, men ytterligere samtale med et par av de andre styremedlemmene gjorde meg i hvert fall noe lettere til sinns. De kunne nemlig fortelle at de lokale myndigheter riktignok hadde villet rive herligheten etter funn av asbest i tribunetaket, men en eldre kar slo fast at han i hvert fall var svrt lite lysten p dette. Han fortalte ikke uventet at bidrag fra Football Foundation-fondet tydeligvis betinger at det er snakk om moderne og funksjonelle tribuner av typen som han omtalte som nitriste og sjarmlse prefabrikerte tribuner (det er vanskelig vre uenig i dette). Men i stedet har de n bedt lokalpolitikerne om en forlenget leieavtale for selv pusse opp den flotte tribunen, slik at den forhpentligvis ogs vil kunne nytes av tilskuere i mange r fremover.

 



Det er i hvert fall lov hpe, og om de virkelig vil g for en sympatisk restaurering av tribunen s er jo det langt foretrekke, s det var bare nske lykke til. Det var etter hvert p tide trekke seg tilbake, og jeg spaserte tilbake til White Hart Inn, der en stor gruppe av byens yngre garde n skapte liv i lokalet. Jeg unnet meg derfor en siste pint eller to fr jeg ved stengetid trakk meg tilbake for finne senga. Jeg hadde nok en lang reise foran meg dagen etter, men en kompis av det unge paret som driver stedet hevdet at jeg kunne glede meg til en fantastisk frokost neste morgen. Da gjensto det jo bare se om han hadde sine ord i behold.





English ground # 278:
Bodmin Town v Callington Town 3-1 (2-1)
South West Peninsula League Premier Division
Priory Park, 19 August 2015
0-1 Ryan Lucassi (7)
1-1 Adam Carter (pen, 11)
2-1 Jordan Dingle (30)
3-1 Sam Hillson (72)
Att: 78
Admission: 5
Programme: 1
Pin badge: 3,50

 

Next game: 20.08.2015: Northfield Town v Inkberrow
Previous game: 18.08.2015: Bromsgrove Sporting v Racing Club Warwick

 

More pics

 

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv