Whickham v Padiham 16.08.2015

Søndag 16.08.2015: Whickham v Padiham

 

Denne dagen våknet jeg i visshet om at jeg skulle ha base enda en dag ved Bentleys i Newcastle, og og at jeg derfor slapp å bruke morgenen og formiddagen til å unnagjøre en lengre reise. Etter at jeg i 8.30-tiden tuslet ned for å bli servert en full english breakfast, unnet jeg meg derfor en retur til senga for å ta ytterligere en times tid på øyet, før jeg omsider følte fant det for godt å unnagjøre morgenstellet, hoppe i klærne, og etter hvert spasere de 15-20 minuttene inn til sentrum. På veien stakk jeg hodet innom et par sjapper av typen newsagent, men klarte ikke å finne et eksemplar av dagens Non-League Paper før jeg fikk napp ved WHSmith på Newcastle stasjon. Det var fortsatt flere timer til kampstart i Whickham, så jeg satt meg ned på Centurion Bar med en j2o og gikk min nyinnkjøpte avis nærmere etter i sømmene.

 

Jeg hadde sittet der godt over en time da jeg like etter klokka ett gikk for å finne bussholdeplassen for buss 98 som skulle ta meg ned til Whickham, der jeg altså hadde valgt meg ut kampen Whickham v Padiham i FA Cupens Extra Preliminary Round. Jeg hadde blinket meg ut 13.15-avgangen, og betalte £3,90 for en returbillett. Etter et kvarter kunne jeg stige av i Rectory Lane, nærmest rett utenfor Glebe Sports Ground. Whickham er pendlerby 8 kilometer sørvest for Newcastle upon Tyne, og dermed på sørsiden av elven Tyne. Whickham har drøyt 15 000 innbyggere og er en av regionens mest velstående steder, og det er nok også derfor en rekke av regionens forretnings- og samfunns-topper har valgt å bosette seg her.

 

Selv var jeg mest opptatt av å finne inngangspartiet til anlegget som deles med cricketklubben – noe som selvsagt var årsaken til at kampen hadde blitt flyttet til søndag. Noen lokale unger som sparket fotball på utsiden kunne fortelle at de selv hadde tenkt seg på kampen, og at inngangspartiet var på den andre siden av klubbhuset som står på utsiden av selve anlegget. Inngangspartiet var med snaut halvannen time til kampstart ennå ikke bemannet, og det virket foreløpig ikke å være spesielt mye liv i klubbhuset heller, så jeg belaget meg på å vente litt på utsiden. Kun et minutt eller to senere kom imidlertid Ash Rook, som faktisk gjenkjente undertegnede fra forrige (og hittil eneste) gang jeg hadde sett Whickham; nemlig deres bortekamp mot Ryton & Crawcrook Albion i april 2014. Kampen var den gang i regi av Northern League som benyttet påsken til å arrangere groundhop i forbindelse med sitt 125 års jubileum, og tilfeldighetene ville det slik at jeg endte opp med å bli tatt med ut på byen i Newcastle av Whickhams spillere og lagledere.

 

Ash viste meg til inngangsdøra til klubbhuset, som likevel var åpent og allerede godt besøkt. Baren består av to deler, og i den ene satt hjemmespillerne fortsatt pyntet for anledningen med pen-bukser og hvite skjorter. Også blant disse var det overraskende flere som gjenkjente undertegnede, og manager Robin Falcus var tidlig bortom for å hilse på og «true» med ny bytur etter kamp. Mens jeg betalte £3 for en pint med Woodpecker, gikk spillerne for å skifte. Før Falcus gikk for å mane sine gutter til innsats nøyde han seg med å si at han håpet de kunne gi sin motstander Padiham kamp om avansement til neste runde. Ash hadde bemannet inngangspartiet, og jeg gikk snart for å betale meg inn med £6 og sikre meg et program til £1 før jeg returnerte til baren for ytterligere en forfriskende pint og et nærmere studie av kampprogrammet.

 

Whickham FC ble stiftet så sent som i 1944, under navnet Axwell Park Colliery Welfare, men hadde tatt dagens navn da de i 1974 fikk være med i Wearside League. Der hadde de snart suksess, etter at denne ble vunnet i 1978. Deres største dag var imidlertid i 1981, da de spilte seg frem til finalen i FA Vase. To år senere hadde de nådd semifinalene (noe som for øvrig ble kopiert i 1983), men i finalen på Wembley tok de seg helt til topps i denne gjeve turneringen. Willenhall Town ble slått 3-2 etter at Whickham hadde ligget under 0-2, og dette står fortsatt som deres stolteste øyeblikk. Etter en andre Wearside League-tittel i 1988, fikk de ta steget opp i Northern League, og deres første sesong der endte med nytt opprykk. I 1990-årene hadde man et par visitter på Northern Leagues øverste nivå, Division One, men har stort sett vært å finne i Division Two, der de nå også har befunnet seg siden 1997.

 

Whickham hadde startet sesongen med å vinne sine to første ligakamper – 2-0 borte mot Easington Colliery og 1-0 hjemme mot Chester-Le-Street. Ut fra kommentarene i programmet å dømme, kunne den første seieren vært langt større, og Ash fortalte under en samtale at han mente de savnet en skikkelig målfarlig spiss. Likevel mente han at Northern League Division Two denne sesongen vil kunne være mer åpen enn på en stund, bortsett fra at South Shields også blant Whickham-folket hadde et kraftig favorittstempel. Etter to strake 8. plasser, håpet imidlertid Ash på at de kanskje kunne være med å kjempe om de øvrige opprykksplassene i sjiktet bak, for mest av alt hevdet han at de trengte et opprykk for å få tilbake lokaloppgjørene mot Dunston UTS.

 

Denne søndagen dreide det seg derimot om FA Cupen og motstander var altså Padiham fra North West Counties League Premier Division – altså ett nivå høyere i pyramiden. Forrige sesong spilte det enda et nivå mellom de to, men Padiham rykket i våres ned fra NPL Division One North som tabelljumbo. Klubben fra det østlige Lancashire hadde startet sin ligasesong med uavgjort 1-1hjemme mot Bootle og seier 4-2 borte mot et Atherton Collieries som forrige sesong sikret opprykk som suveren vinner av NWCL Division One. Det var allerede klart at vinneren av dagens kamp ville bli belønnet med bortekamp mot Silsden, som dagen før hadde tatt seg videre på bekostning av West Allotment Celtic etter 2-1-seier.

 

Etter å ha tømt det andre glasset var det på tide å ta seg innenfor og spasere en runde rundt anlegget som entres på den ene kortsiden. Det er her man finner den eneste tribunen, som dominerer anlegget. Det dreier seg om en sittetribuner med benkerader i tre, og denne står litt til siden for det ene målet. Ellers består fasilitetene utelukkende av såkalt hard standing, bortsett fra på bortre langside, der cricketbanen sørger for at det ikke engang er noe slikt, men i stedet kun er sperret av med et tau. På motsatt langside finner man for øvrig laglederbenkene i mur. Der jeg gikk tilbake mot inngangspartiet traff jeg også på noen gamle kjenninger i form av noen groundhopper-venner. Min kompis Lee Stewart hadde tatt turen fra Peterlee sammen med Katie, og også den unge Connor Lamb hadde kommet for å se søndagskampen i Whickham.

 

Sammen med disse og mannen bak bloggen ‘Cumbrian Groundhopper‘ tok jeg oppstilling på den ene langsiden, og kunne se at Padiham startet best. Chappy Massamba hadde et par muligheter til å gi gjestene ledelsen, og hans lagkamerater Andrew Hill og Alex Ralph, men den foreløpig største sjansen kom på motsatt side av banen. Scott Swanston fyrte løs, og ballen fikk en ørliten retningsforandring før den gikk få centimetere utenfor målet til Sean Davis. Det var snaut fem minutter igjen til pause da gjestene fikk uttelling, og det første målet kom fra en corner. Andrew Hill steg til værs, og hjemmekeeper John Mordey måtte gi tapt. 0-1 sto seg også til pause, og det var på dette tidspunktet slett ikke ufortjent.

 

I pausen kom samtalen inn på den såkalte ‘Northern League Club’, der jeg en stund har vurdert å bli medlem, men det har alltid kokt litt bort i kålen. Nå kunne Lee peke ut to av personene bak denne klubben som faktisk hadde syklet til dagens kamp, og som med glede tok imot et nytt medlem fra Norge. De kunne fortelle at min kompis Joachim har vært medlem, men at han åpenbart ikke har fornyet sitt medlemskap (en forklaring, herr Aasan?). £12,50 ble avlevert, og jeg kunne forberede meg på andre omgang som medlem nummer 1146 i The Northern League Club. Var det håp om en snuoperasjon fra Northern League klubben i andre omgang??

 

Den oppgaven ble i hvert fall ikke enklere da gjestene i omgangens femte minutt doblet ledelsen i sitt første angrep etter pause. Christopher Turner ble spilt gjennom, og fra tjue meter kikket han opp og plasserte ballen over keeper Mordey. 0-2. Whickham resignerte ikke, men jaktet umiddelbart redusering, og de kunne fått den da Scott Swanston fant Steven Aiston, men keeper Sean Davis reddet. Ti minutter ut i omgangen kunne Padiham satt spikeren i kista i form av en ny heading fra målscorer Hill, men denne gang sto vingen Craig Rook plassert på streken og headet unna. Rook er sønn av min tidligere samtalepartner Ash Rook, og han var tidvis et friskt innslag på venstrevingen. Det var etter et av hans raid og påfølgende innlegg at innbytter Mark Fitzpatrick fyrte løs på volley etter å ha dempet på brystet, men skuddet gikk via en forsvarer og over mål.

 

Fitzpatrick skulle imidlertid snart tegne seg på scoringslista kun tre minutter etter at han kom innpå, og det skjedde fra straffemerket. Fitzpatrick ble lagt ned av Thomas Fowler på vei inn i feltet, og dommeren dømte straffespark. Innbytteren steg selv frem og plasserte ballen hardt og sikkert høyt i mål bak keeper Davis. 1-2 med en drøy halvtime igjen, og hjemmefansen fikk fornyet håp. Men deretter fulgte en rolig periode uten mye action, før Whickham begynte å presse på det siste kvarteret. Craig Rook snurret rundt med sin oppasser, men hans innlegg ble plassert like utenfor av Kallum Broadhead, og Fitzpatrick klarte ikke å styre en heading på mål. Rook fikk et av sine innlegg i retur og fyrte selv løs fra skrått hold etter å ha avansert inn i feltet, men Padihams keeper fikk slått det harde skuddet over. Aiston headet like over, og det var tydelig at Padiham nå forsøkte å drøye tiden så mye de kunne.

 

Det ble varslet om en fire minutters tilleggstid, og Whickham presset nå voldsomt på. Craig Rook fyrte igjen løs, men hans volley gikk like utenfor, og da han kort etter fant Scott Swanston med et innlegg, gikk hans brassespark få centimetere på feil side av stolpen. På overtid av overtiden fikk Whickham en corner, og selv keeper Mordey kom opp, men en heading landet oppe på nettaket, og dommeren blåste av med 1-2 som sluttresultat. Umiddelbart skuffende for Whickham som ut fra andre omgang hadde fortjent en utligning, men Ash Rook mente at det nok kanskje var like greit at man slapp omkamp og enda en kamp å presse inn i terminlisten. Jeg tok farvel med Lee, Katie og Connor, som alle satt kursen mot det østlige County Durham, og slo meg ned i klubbhuset med en pint Woodpecker.

 

Der kom snart Ash og bød meg komme inn i den andre delen, hvor spillere og klubbapparat nå var samlet. Han kunne fortelle at man til tross for 130 betalende tilskuere hadde gått £80 i minus denne dagen, og det begrunnet han med en regelendring fra FA som var helt ny for undertegnede. Nytt av sesongen er visst nemlig at bortelagets reiseutgifter nemlig skal betales av hjemmelaget! Forhåpentligvis har de inntekter fra baren, og for øvrig kreditt til Padiham, som hadde tilbudt seg å dele underskuddet med sitt vertskap. Jeg hadde jo forresten planlagt å besøke Padiham på turens siste dag, men det er en annen historie..og to og en halv uke til på dette tidspunkt. Jeg unnet meg nok en pint mens jeg sjekket returmulighetene med buss, men før jeg kom så langt som å bryte opp, ble jeg selvsagt «shanghaiet» og (selv om jeg sikkert ikke var voldsomt vold å be) overtalt til å bli med på en pub-til-pub-runde i Whickham.

 

Den startet ved puben Bay Horse, gikk videre til Wetherspoons-puben The Harry Clasper, deretter til The Crown, før den endte på The Bridle Path. Det er i hvert fall slik jeg husker det, og det er bare én ting å si om Whickham Football Club. De tar gjestfriheten til et helt nytt nivå, for maken til trivelig klubb skal man lete lenge etter! De slår meg også som en skikkelig sammensveiset gjeng som trives svært godt i hverandres selskap, og det kunne de da også bekrefte. Jeg ble fortalt at flere av spillerne har takket nei til spill både ett og to nivåer høyere da det «skal svært mye til for at de forlater «Whickham». Manager Falcus, som også han er en meget trivelig kar, virker først og fremst å være guttas kompis, og i tillegg til ham kom jeg denne gang tettest innpå keeper John Mordey og ikke minst Craig Rook. En herlig gjeng og en herlig klubb!

 

Da jeg forrige gang havnet på livet med denne gjengen, hadde Falcus vist meg en rekke bilder fra Gazzas bryllup, der han visstnok var en av forloverne, og han og Ash kunne fortelle at min største fotballhelt nå bor «rett nede i veien», og tittet innom et par av pubene ved jevne mellomrom, selv om nå heldigvis for øyeblikket har klart å legge alkoholen på hylla. Det var jo mandag dagen etter, og Whickham-folket trakk seg tilbake en etter en. Det var det også på tide at undertegnede gjorde om han skulle komme seg tilbake til Newcastle med buss, og det klarte jeg da omsider. Der jeg hoppet av i nærheten av togstasjonen, kom jeg plutselig på at jeg ikke hadde fått i meg mye mat denne dagen, og en pizza ble kjøpt med før jeg med få sekunder mistet buss 38 tilbake til Bentleys-hotellet. Dermed ble dagen avsluttet med en taxitur, og £6 fattigere kunne jeg ta med meg pizzaen opp på rommet og ta kvelden etter en begivenhetsrik dag. Det hadde vært en sann glede å igjen få stifte bekjentskap med Whickham; denne gang på deres hjemmebane. Jeg ønsker de oppriktig lykke til denne sesongen!

English ground # 275:
Whickham v Padiham 1-2 (0-1)
FA Cup, Extra Preliminary Round
Glebe Sports Ground, 16 August 2015
0-1 Andrew Hill (41)
0-2 Christopher Turner (50)
1-2 Mark Fitzpatrick (pen, 59)
Att: 130
Admission: £6
Programme: £1
Pin badge: n/a

 

Next game: 17.08.2015: Brighouse Town v Ossett Town
Previous game: 15.08.2015: Esh Winning v Billingham Town

 

More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg