hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Retford United v Mansfield Town XI 13.07.2015


Mandag 13.07.2015: Retford United v Mansfield Town XI



Den nye uken startet med en trikketur til Shudehill og en kort spasertur til cafen Home Sweet Home i Manchesters Northern Quarter. Dette har de siste par rene blitt mitt faste favorittsted for inntak av en herlig full english breakfast nr jeg er i Manchester, og ogs denne gang var det en glimrende start p dagen. Det var ingen behov for stresse av grde grytidlig, og derfor unnet jeg meg denne frokosten i ro og mak fr jeg fant det for godt ta trikken tilbake til Piccadilly. Lite ante jeg om det selvforskyldte tog-surret jeg skulle bli offer for der jeg satt og bladde fornyd i grsdagens Non-League Paper mens toget forlot Manchester Piccadilly.



Da jeg rundt 50 minutter senere steg av i Sheffield, skulle jeg kun bytte tog for den andre og siste etappen ned til Retford. Men mens toget med endestasjon Lincoln City var forsinket, sto det et annet forsinket tog p samme perrong. Det var her det gikk galt for undertegnede, som totalt intetanende steg p og satt meg halvveis med nesa i Non-League Paper og halvveis slumrende, og i tillegg med musikk p hodetelefonene. Det var frst da jeg kikket opp og s at toget var i ferd med forlate Barnsley stasjon at jeg forsto at jeg var p vei i totalt feil retning. Jeg hadde gtt p toget til Leeds i stedet for toget til Lincoln Central!! Egentlig er dette kanskje spass pinlig at jeg burde holdt det for meg selv, for med den rutinen jeg etter hvert har opparbeidet meg s skal det vre bortimot umulig klne s jvlig! Men det viser vel at det kan skje selv den beste..



Ved neste stasjon, Wakefield Kirkgate, hoppet jeg av og sjekket alternativene. Det raskeste viste seg vre spasere til Wakefield Westgate og ta toget derfra til Doncaster, men det var n godt under 20 minutter til avgang Westgate, og spaserturen ble p Google Maps ansltt til 19 minutter. Og nr jeg i tillegg drasset p bagasje pakket for 17 dager, hadde jeg en utfordring. Selvsagt hadde det n ogs begynt regne for frste gang p denne fotball-turen. Etter en heltemodig innsats ankom jeg Wakefield Westgate med flere minutter til rdighet - pustende og pesende, med svetten silende, og med verkende lr. Jeg registrerte kjapt at toget uansett var forsinket med 3 minutter, men snart var jeg p vei srover mot Doncaster, og etter et kjapt togbytte der ankom jeg omsider Retford noe snt som to timer senere enn planlagt! Heldigvis hadde jeg god tid denne dagen.



Retford er en markedsby i Bassetlaw-regionen nord i grevskapet Nottinghamshire. Den har i overkant av 20 000 innbyggere, og ligger fem norske mil nord-nordst for Nottingham og 37 kilometer vest-nordvest for Lincoln. Mange av pilegrimsfedrene som reiste til Amerika stammet kom fra Retfords omegn. Chesterfield Canal renner gjennom byen, og ellers kan det nevnes at store deler av Retford brant ned i det herrens r 1528. Firehundreogttisju r senere oppdaget undertegnede at det var s som s med drosjebiler utenfor byens togstasjon, og etter ha ringt en av de lokale selskapene ble jeg lovet en taxi, selv om karen advarte om at det kunne ta tjue minutters tid. Klokka hadde derfor passert tre da jeg kunne ringe p og f sjekket inn ved Tanamara Guest House, der jeg hadde betalt 40 for kost og losji.



En usedvanlig trivelig vert viste voldsom interesse for min fotball-rundtur, og jeg ble stende svare p sprsml og prate en stund med Spurs-supporteren fr jeg kunne installere meg og slappe av litt fr jeg gikk ut for utforske Retford. Da duskregnet kte i styrke, skte jeg midlertidig ly med en pint p puben The Black Boy. Med et slikt navn er det kanskje et tidssprsml fr politiske korrekte hysterikere fr skjenkestedet stengt for 'rasisme', s det var greit benytte anledningen fr den eventuelt blir offer for vr tids vanvidd. Regnet ga seg snart spass at jeg, via et stopp i en minibank, spaserte til Wetherspoons-puben The Dominie Cross.



Kjedens rlige cider-festival hadde tross alt begynt 10. juli, og jeg hadde planer om teste noen flere av rets 30 festival-cidere. Fire nye ble her testet, samt to 'ordinre' gjeste-cidere. Jeg hadde dog funnet ut av man kunne kjpe tre glass 1/3 pint for prisen av en pint, slik at jeg kunne smake p flere uten bli helt p snurr. Bde Cornish Orchards Blush og Mr. Whitehead's Apples & Pears var friske varianter som gikk ned greit, mens Doctor's Orders viste seg vre den cideren jeg definitivt satt minst pris p i rets festival. Tiden fly mens jeg satt der og smakte p cider og bladde i Non-League Paper, og liten stund fr klokka seks tok jeg beina fatt og spaserte mlrettet mot Cannon Park, der Retford United denne kvelden skulle ta imot et lag fra Mansfield Town til treningskamp.



Turen gikk nedover Grove Street fr jeg svingte inn Raglan Road, og i enden av denne blindveien lurte jeg et lite sekund p om jeg ikke kom lenger enn grinda som frte ut p et stort grntomrde. Men joda, jeg kom meg ned p gangstien som flger den tidligere nevnte kanalen (og som jeg kunne fulgt helt fra Grove Street). Ganske koselig. Snart tok jeg meg opp p Leverton Road ved punktet som man kan si markerer slutten p bebyggelsen. Det er en landevei uten hverken belysning, fortau eller skulder (bortsett fra en liten stripe gress p hver side), og de 8-900 meterne herfra til fotballstadionet er nok ingen trivelig strekning i mrket; selv om den visstnok ikke er den mest trafikkerte. Rundt tjue minutter etter at jeg forlot puben, sto jeg utenfor Retford Uniteds hjemmebane, Cannon Park.



Allerede p utsiden gjenkjente jeg en groundhopper jeg ogs traff p tidligere i r, da jeg s min siste kamp for (2014/15) sesongen i Wednesfield. Etter ha hilst p den eldre karen fra Leicester, fikk jeg knipset noen bilder og betalte jeg meg inn med 5. Jeg fikk samtidig beskjed om at det ikke ikke hadde blitt trykket opp noe program i anledning denne kampen, og la heller ut p en liten runde rundt banen. Inngangen er p den ene kortsiden, ved det ene hjrnet. Langsiden til venstre her er et lite lappeteppe av bygg og brakker. Noen tilskuerfasiliteter er det for s vidt ikke her, bortsett fra skalt hard standing, og denne langsiden domineres av murbygningen som huser bde garderober, klubbhusets koselige bar etc. P begge sider av klubbhuset er det brakker med forskjellige funksjoner, og i en av brakkene nrmest inngangen er det en klubbsjappe der jeg fikk betalt 3 for en pin. Bortenfor brakkene i den andre enden str det av alle ting en stor tank, og jeg skal ikke synes rundt hva slags funksjon den har.



Eneste stedet man har tak over hodet p denne langsiden er under et lite utbygg foran p klubbhuset, der man blant annet har matutsalg. Anlegget har i det hele tatt mye
hard standing, og det er ogs tilfelle p bortre kortside, der man imidlertid har delvis tak over hodet i form av et strre overbygg bak ml. Slik luksus har man ikke p motsatt kortside, der man str fullstendig under pen himmel. Det som m kunne kalles hovedtribunen befinner seg p bortre langside, og dette er en nymotens prefabrikert sittetribune. Det hadde begynt dryppe litt igjen, og jeg fullfrte raskt runden for ske tilflukt i klubbhusets bar. P denne tiden av ret er det spass lyst at en ordentlig fotorunde uansett kunne vente til kampstart da det ogs ville vre litt mer action fange. Med rundt tre kvarter til kampstart slo jeg meg ned i baren med en pint Strongbow til 2,90. Men snart skulle det dukke opp flere kjente fjes..



Frst kom groundhopperen Jack Warner, som hadde overnattet hos Chris Berezai (Groundhop UK guru) i Long Eaton etter deres nylig avsluttede 'Irish Hop', og benyttet anledningen til f med seg Cannon Park. Da han er bosatt i Lowestoft og delvis vokste opp i Beccles, fikk jeg forhrt meg litt angende status for Beccles Town, da de har figurert svrt hyt p min nskeliste foran 2015/16-sesongen grunnet frykt for at deres eminente gamle hovedtribune skal erstattes. Han lovet ta en kikk, og jeg nevnte for ham hvordan jeg nylig hadde diskutert dette med Peter Miles. Og snakker om sola...der kom sannelig ogs Peter Miles inn i baren f minutter senere! Groundhopper-treffet var komplett da jeg traff p Rob Waite - klubbsekretr, programansvarlig og generell altmuligmann hos Staveley Miners Welfare, og tilsynelatende alltid blid groundhopper som er mannen bak den eminente bloggen The66POW.



Retford United ble stiftet s sent som i 1987, og uten at jeg skal pst at det hadde noen sammenheng med konkursen til Retford Town to r tidligere, er det ikke unaturlig tenke at s kanskje er tilfelle. Klubben startet opp i Gainsborough League fr det ble spill i Nottinghamshire Alliance. Klubbens virkelige klatring i pyramiden fant sted etter rtusenskiftet, og startet med at de i 2001 fikk innpass i Central Midlands League. Der debuterte de med vinne denne ligaens Premier Division, som tross det pretensise navnet ikke var dens hyeste niv. Det var derimot divisjonen med det enda mer pretensise navnet Supreme Division, og den ble vunnet to r senere; i 2004. Deretter brukte de to sesonger p sikre opprykk fra Northern Counties East League Division One til Premier Division, og kun en sesong p rykke derfra videre opp i Northern Premier League Division One South.



Etter ha vunnet denne divisjonen som debutant med hele 13 poeng ned til toer Cammell Laird, var det en stor skuffelse da man ble nektet opprykket fordi Cannon Park (som hadde vrt deres hjemmebane siden rundt rtusenskiftet) ikke oppfylte kravene til NPL Premier. Men da de neste sesong (2008/09) fulgte opp med vinne divisjonen igjen, denne gang p mlforskjell, hadde det blitt fikset og de kunne feire opprykk igjen. Imponerende nok var dette klubbens sjette tittel og sjette opprykk p ni sesonger! De debuterte med en sjetteplass i NPL Premier, mens nedturen startet ret etter, da de vren 2011 endte sist og rykket ned. Ikke minst hadde de n store konomiske problemer, og valgte droppe ned enda et hakk og returnere til NCEL. Selv da de vant NCEL Premier i 2011/12, ble de vrende, og den siste tiden har The Badgers igjen slitt meget tungt konomisk.



Forrige sesong endte klubben nest sist i NCEL Premier, men ble bendet og slapp degradering til Division One siden ligaens verste divisjon spilte forrige sesong med ett lag mindre enn normalt. Alt er likevel ikke rosenrdt i Retford, selvsagt, og supporterne virket ikke voldsomt optimistiske. P sprsml om hva hvilke forhpninger de hadde for den kommende sesongen, var det ett svar som gikk igjen: overleve. Det minnet meg faktisk litt om stemningen jeg opplevde p besk hos Eastwood Town tilbake i 2012, men la oss hpe det ikke gr s ille med Retford-klubben. Representanter for klubben var da ogs positive i den forstand at det gr i riktig retning og at gjelden krymper sakte men sikkert. De var ogs rlige p at de forventer nok en knalltff sesong p banen, og at det sportslige mlet m vre holde seg i Premier Division.



Mens vi satt der og slo av en prat fikk vi ogs rasket til oss noen stensiler med lagoppstillingene, og et par Mansfield-supportere kunne fortelle at bortelaget stilte med de de karakteriserte som et noks sterkt reserve- og ungdomslag, med flere spillere som hadde ftt spilletid p frstelaget forrige sesong. Et par av spillerne var visst ogs prvespillere. Jeg takket for informasjonen og gikk for f meg litt nring fra matutsalget. 3,30 fattigere kunne jeg meske meg med
pie & mushy peas mens lagene entret banen. Av en eller annen grunn hadde jeg sett for meg at mitt frste besk p Cannon Park ville vre i forbindelse med lokaloppgjr mot Worksop Town, men n var det alts et Mansfield Town som sto p motsatt banehalvdel.



Hjemmelaget startet friskt og hang godt med i innledningen, og Stags-keeper Adam Bishop mtte ved et par anledninger i aksjon p avslutninger fra Adam Lee. Etter hvert tok imidlertid gjestene over, og snart hadde de et kraftig initiativ der de spilte seg frem til en rekke sjanser. Unggutten Tyler Blake hadde kommet innp for en prvespiller som skadet seg tidlig, og han hadde et par gode muligheter. Det hadde ogs Anthony Dwyer, som ogs hadde vrt nest sist p ballen da midtstopper Corbin Shires' heading ble mesterlig reddet av Retford-keeper Dave Reay. Det var noe bortimot enveiskjring fra det unge Mansfield-laget, og en av prvespillerne rundet keeper Reay og sendte ballen mot ml, men en forsvarer kom seg tilbake og fikk blokkert i siste liten. Et stort antall sjanser til tross; det var fortsatt mllst da lagene gikk i garderoben.



Tidlig i andre omgang kunne vertene tatt en ufortjent ledelse da et skudd fra Jordan Good snek seg forbi Stags-keeperen, men stopperen Shires kom seg tilbake og fikk klarert p streken. P motsatt side skapte Dwyer en stor sjanse som ble misbrukt av Danny Fletcher, og n endret kampbildet seg. The Badgers hadde gitt sine gjester altfor mye rom i frste omgang, og var etter pause mye mer aggressive i presset. Dette frte ogs med seg flere sugende taklinger som Mansfield-folket reagerte kraftig p, og flere bortefans lurte p om vertene n forskte sparke livskiten ut av ungguttene som hadde gjort de forlegne i frste omgang. Retford-spillerne gikk kanskje noe undvendig harhendt til verks ved et par anledninger, men gjestenes unggutter gikk da gjerne ogs enkelt ned og brukte mye tid p bakken. Men med de forbilder man har i disse dager s er det dessverre kanskje ikke s unaturlig? Kanskje man heller skulle manne seg opp litt. Og om det viktigste i ligaklubbenes oppkjringskamper er unng skader og trille ball i Barca-stil, s kan de vel gjre det p treningsfeltet uten mtte spille kamp!?



Nr det er sagt s er det ingen direkte kritikk av ungguttene til Mansfield. Tilsynelatende var vel heller ikke flertallet av de fysisk rustet til ta opp kampen mot mer fysiske verter, og slik sett er det forstelig at de kanskje ble litt skremt og kjempet ut av stilen. Slik sett kjempet da ogs Retford seg inn i kampen igjen, og hadde etter hvert ogs langt mer ballinnehav enn tidligere i kampen. Med et kvarter igjen utnyttet Adam Lee en liten tabbe i Stags-forsvaret. En misforstelse mellom Chris Spencer og keeper Adam Bishop var det som skulle til, og Lee kunne sette ballen i ml fra like innenfor 16-meterstreken. Gjestene gjorde flere bytter i jakt p en utligning, og nrmest kom 16-ringen Tom Marriott som sved keeperhanskene til Dave Reay. Dermed endte det med en totalt sett noks ufortjent hjemmeseier 1-0 foran 138 tilskuere.



Av laglederne er det vel liten tvil om at det var Retford-manager Chris Sellars som hadde mest grunn til vre fornyd med resultatet. Spillemessig var det ikke altfor imponerende, men det kom seg som sagt litt i andre omgang da de kjempet motstanderen ut av stilen. Mansfield Town hadde nok grunn til vre skuffet, for de burde ha avgjort allerede fr pause, men ble frst og fremst offer for sitt eget voldsomme sjanseslseri. For slike ungdomslag er det vel uansett langt viktigere utvikle spillere enn vinne, om man skal se litt kynisk p det. En Mansfield-supporter jeg vekslet noen ord med hevdet for vrig at han var noks sikker p at frstelaget kommende sesong vil kunne holde nedrykksstriden p god avstand, og han hpet at de ville kunne kjempe om en muig playoff-plass.



Mens Peter og Jack forlot Cannon Park ganske raskt etter kampslutt, bestemte jeg meg for unne meg en pint i baren, der jeg ble sittende i samtale med Rob og flere representanter for hjemmelaget. Det viste seg at Rob bodde rett borti veien, omtrent der jeg hadde kommet opp fra gangveien opp p Leverton Road. Da det hadde begynt mrkne og veien dit bort alts ikke er den mest trivelige, tilbd han meg skyss, og jeg takket selvsagt ja. Men frst hadde jeg tid til gjre kl p en siste pint med Strongbow mens vi samtalte med Retford-ledere som tross alt mente at ting n s litt lysere ut. P forslag fra Rob, slapp han meg av utenfor
The Brick & Tile Inn, rett nede i veien for mitt krypinn for natten. Pubens landlord skulle vre en ivrig tilhenger av Retford United, og det viste seg stemme. Etter en siste pint eller to der, trakk jeg meg omsider tilbake til hotellsenga. Jeg hadde tross alt en noks lang reise neste morgen.





English ground # 262:
Retford United v Mansfield Town XI 1-0 (0-0)
Pre season friendly
Cannon Park, 13 July 2015
1-0 Adam Lee (75)
Att: 138
Admission: 5
Programme: None
Pin badge: 3

Next game: 14.07.2015: Kendal Town v Morecambe
Previous game: 12.07.2015: AFC Fylde v Rochdale

More pics

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv