Lørdag 11.07.2015: South Shields v Darlington 1883
For eneste gang på turen skulle jeg altså bo to netter på samme hotell, så jeg hadde ingen lang reise foran meg denne dagen. Derfor lå jeg nokså lenge i senga før jeg gikk ned for å innta frokost like etter klokka 9. Den ble servert i Taybarns-restauranten som er tilknyttet Premier Inn-hotellet i South Shields/Port of Tyne. Det var som ventet dessverre ingen black pudding å spore i buffeten, men det ble gjort opp for med et par ekstra pølser og baconskiver, i tillegg til at jeg fikk kokka til å lage en eggeomelett med løk, sopp og bacon. Ingen dårlig start på dagen det heller. Men planene om en utflukt i området ble lagt på is til fordel for sløving på hotellsenga, der jeg ble liggende å slappe av med en bok til klokka var rundt halv tolv. Omsider fikk jeg somlet meg ut, og spaserte en tur halvveis på måfå nedenom den ikke spesielt sjarmerende Port of Tyne, før jeg tuslet mot metrostasjonen Tyne Dock.
Denne spaserturen gikk i det hele tatt gjennom et område som bar preg av å tilsynelatende være et trist industriområde som man delvis har gjort om til boligområde etter hvert som deler av industrien har blitt nedlagt. Med over 80 000 innbyggere er South Shields den tredje største byen på Tyneside etter Newcastle og Gateshead. Den ligger ved sydsiden av elven Tynes munning, snaue 8 kilometer øst for Newcastle. Byen vokste etter den industrielle revolusjon, og her har man lange tradisjoner for både kullgruvedrift, skipsbygging og glassblåsing. Havnene ved Port of Tyne som i en årrekke først og fremst håndterte kull, er nå i større grad utskipingshavn for britiskproduserte biler. Etter en periode med det som var blant landets høyeste arbeidsledighet, har det de siste årene sett bedre ut enn på lenge. Arbeidsplasser har blitt skapt i andre næringer, og mange av innbyggerne pendler dessuten til Newcastle, Gateshead eller Sunderland.
Noe senere enn planlagt tog jeg metroen vestover for å ta en kikk på Gatesheads hjemmebane, Gateshead International Stadium. Følgelig hoppet jeg av på holdeplassen Gateshead Stadium, gikk over brua og tok til høyre ned den brede gangveien som fører rett ned mot det nevnte stadionet. Der nede var det denne dagen overraskende mye aktivitet, og jeg forsto snart at det pågikk et friidrettsstevne som åpenbart hadde tiltrukket seg en langt større tilskuermasse enn det Gateshead vanligvis opererer med. Slik sett hadde jeg flaks da dette bød på en mulighet til å ta en kikk innenfor, og ingen av kontrollørene gjorde forsøk på å stoppe meg. Det skulle forresten vise seg at stevnet var det såkalte English School Championships, og jeg fikk også med meg et heat i 4×100 meter mens jeg knipset noen bilder av interiøret.
Jeg er som kjent ingen stor fan av fotballstadioner med løpebaner, men Gateshead er vel ikke av de aller verste i klassen. Mens jeg tok en utvendig kikk nede i Neilson Road, kunne jeg se hvordan de forskjellige grevskaper stilte opp til en innmarsj, men for meg var det på tide å sette kursen mot dagens virkelige destinasjon – Filtrona Park, der South Shields skulle spille sin første hjemmekamp på over to år. Jeg var uheldig og misset akkurat et tog, og et kvarters venting på neste tog betød at klokka var i ferd med å slå to idet jeg gikk av på holdeplassen Bede – få minutters gange fra Filtrona Park, der det igjen skal spilles Northern League fotball denne sesongen!
Som jeg var inne på, har South Shields tilbragt de to siste sesongene i eksil på Eden Park i Peterlee etter at de i 2013 ble kastet ut av Filtrona Park. Der har de typisk spilt sine kamper foran 60-70 tilskuere, og det har naturligvis vært alt annet enn noen ideell situasjon for både klubb og fans. Mot slutten av forrige sesong begynte ryktene å fortelle at klubben var i ferd med å flytte på seg, men ingen syntes å vite med sikkerhet hvor ferden skulle gå. Det viste seg at klubbens nye formann Geoff Thompson hadde kjøpt Filtrona Park og ville leie det ut til klubben som dermed returnerer hjem til sin hjemmebane som i anledningen har blitt omdøpt til Mariners Park.
Hjemkomsten var en etterlengtet affære som skulle markeres ved at Darlington 1883 var motstander i første treningskamp her, og undertegnede hadde latt seg friste i den grad at jeg faktisk valgte bort muligheten til å se både to og muligens tre kamper i London for å få med meg South Shields’ retur til Filtrona Park. Og da jeg med en snau time rundet hjørnet så jeg at det allerede var kø ved telleapparatene! £5 ble overrakt til mannen i bua, og mot ytterligere £1,50 fikk jeg også med meg et eksemplar av kampprogrammet de hadde trykket opp i anledningen – et fullgodt program på 32 sider. Rett på innsiden traff jeg på den unge groundhopperen Connor Lamb, som hadde varslet om at han regnet med å innfinne seg her denne lørdags ettermiddagen. Noe overraskende var dette også hans første visitt til Filtrona Park, men han har sett de et utall ganger i Peterlee, og også han hadde South Shields som sin største favoritt til Division Two-tittelen og opprykk.
Fotballen i South Shields har en spesiell historie, og de to første inkarnasjonene endte begge opp med å flytte til Gateshead. Mest kjent er nok den første inkarnasjonen som i 1919 ble medlem av Football League, flyttet til Gateshead og spilte en årrekke i Football League under Gateshead-navnet frem til 1960. Da den få år senere gikk konkurs, gjentok historien seg i den grad at den nye South Shields-klubben som hadde blitt stiftet i 1936 også den flyttet til Gateshead (i 1974), der den under navnet Gateshead United spilte noen år i NPL (før også denne klubben gikk konkurs i 1977). Den nåværende South Shields-klubben ble stiftet etter sistnevnte flytting i 1974, og tok i 1995 steget opp i Northern League etter å ha vunnet sin tredje tittel i Wearside League.
Det endte med et andre strake opprykk, men siden den gang har de vekslet mellom spill i Northern Leagues Division One og Division Two, med 8. plassen i Division One våren 1998 som foreløpig bestenotering for klubben. Siden den gang har de tidvis vært i store problemer, men med den nye formannen og retur til Filtrona Park virker de i hvert fall å være ved god helse for øyeblikket. De har styrket troppen betraktelig i sommer, og mange tipper altså klubben som den største kandidaten til Division Two-tittelen og opprykk. Ved å bla litt i programmet så jeg raskt at representanter beskrev klubben som ekstremt ambisiøs, og således er det kanskje på sin plass å spørre seg hvorvidt klubben har planer om å slå seg til ro på step 5. Det inntrykket jeg fikk gjør at jeg ikke blir overrasket om South Shields i løpet av et par år vil søke seg mot NPL.
Dette gjenspeiler seg også i anlegget som jeg og Connor nå tok en nærmere kikk på, og ikke minst gjelder dette langsiden ut mot Shaftesbury Avenue. Her var man tydelig i ferd med oppgraderingsarbeid, og den nye brosteinen som rett innenfor telleapparatene ønsker velkommen ved å stave klubbens initialer i bakken er bare starten. Langs hele denne langsiden var ellers underlaget fjernet slik at man sto på jord, og mens det var satt opp to nymotens laglederbenker, var det ingen verdens ting av publikumsfasiliteter. Men et par av de lokale kunne fortelle oss at her har man planer om å bygge en flunkende ny tribune som en del av de ambisiøse planene om å gi anlegget en kapasitet på 5 000(!) tilskuere.
Bak de to mål er det kun såkalt hard standing, og alt av fasiliteter befinner seg for tiden på bortre langside, der man kan se metro-togene skrangle forbi forbi bak tribuneseksjonene som står her. Midt på langsiden står hovedtribunen som byr på sitte- og ståplasser. Tribunen er opphøyet fra bakken slik at de som vil sitte entrer den via trapper i forkant, der det også er flere rader med betongtrinn for stående tilskuere. Til siden for denne tribunen, ned mot det ene hjørnet, domineres anlegget noe av en stor murkoloss av et bygg som blant annet huser både kontorer, garderober, klubbhusets bar etc. På partiet nærmest hovedtribunen har man et ganske stort overbygg som gir tak over hodet til de som velger å stå på noen betongtrinn her. Filtrona Park er kanskje ikke det vakreste stadionet jeg har besøkt, men jeg trivdes likevel der nokså umiddelbart.
Det var tidlig klart dagens publikumsoppslutning ville overgå vertenes villeste fantasier, og det bød da også på visse utfordringer. En av disse var enorme køer i baren, der det med over en halvtime til kampstart var kø ut døra, til tross for at det etter sigende også var en bar oppe i andre etasje (jeg kom aldri så langt som å sjekke dette). Når man i tillegg kun hadde drikkevarer i to av de seks tappekranene, må det vel også sies at man kanskje ikke var helt forberedt. Dermed ingen cider på fat, og jeg måtte nøye meg med å slukke tørste med en boks 7 Up til 70p før jeg ombestemte meg og også tok med en flaske Kopparbergs til £3.
Det gjorde godt med noe fruktig i varmen, og vi slo oss ned på en av benkene utenfor klubbhuset. Der fikk vi av en hjemmerepresentant vite at de tydeligvis ikke hadde planer om å trykke opp lagoppstillingene, men han lovet i hvert fall å hente en pin til meg, og etter å ha jogget bort ut i bilen sin returnerte han for å bytte en liten variant mot £3. Lagoppstillinger hadde nok uansett vært av begrenset nytte hva gjaldt Darlington, som merkelig nok valgte å stille totalt uten draktnummer på sine for anledningen grønne bortedrakter! Heldigvis kjente Connor South Shields godt nok til å raskt klore ned deres lagoppstilling, mens noen tilreisende Darlo-fans i det minste kunne hjelpe oss med de fleste navnene på deres helter. Uten nummer ble det likevel temmelig forvirrende, men vi fant ut at Darlo stilte med nysigneringene Adam Nowakowski og Rob Youhill, og med prøvespiller Lewis Gibbons (ex-Sunderland) på midtbanen.
Sistnevnte hadde også startet da Connor en uke tidligere hadde sett Durham City v Darlington 1883, og han hadde ikke latt seg imponere av The Quakers i kampen som endte med hjemmeseier 1-0. Nå var det imidlertid gjestene fra NPL Premier som startet best mot et vertskap med veldig mange nye fjes (manager Jon King har vært travel på overgangsmarkedet i sommer). De hadde allerede hatt et par halvsjanser da Adam Mitchell i det 14. minutt tok et frispark ute på kanten. Han sendte ballen inn i feltet, og da den spratt kinkig i bakken inne på femmeteren ble keeper Thomas Flynn satt ut av spill. Det var en annen Darlo-spiller som kastet seg frem og i verste fall var millimetere fra, men det virket fra min posisjon som om ballen gikk rett i mål, og Adam Mitchell ble da også kreditert som målscorer.
Det var tydeligvis dette som skulle til, for etter dette hevet South Shields seg betraktelig. Ben Riding var periodevis et skikkelig beist i lufta, både defensivt og offensivt, og forsvareren var involvert i vertenes største sjanser i første omgang. Først headet han en dødball på mål, der ballen rett og slett traff en Darlo-spiller som riktignok sto godt plassert på streken. Deretter hadde han en ny heading som skummel ut, men denne gang ble ballen ubevisst stoppet av lagkamerat David Foley, som for øvrig også virket meget frisk til tider. Det var også deilig å se at man gikk til litt ute på matta til tross for at det «bare» var en oppkjøringskamp, og en heftig takling fra vertenes nyutnevnte kaptein Lee Scroggins fikk opp entusiasmen enda et hakk hos undertegnede. Begge lag hadde halvsjanser, men det sto fortsatt 0-1 ved pause.
Grunnet frykten for en vanvittig kø hadde jeg vurdert å droppe innkjøp av pause-forfriskninger, men etter å ha ombestemt meg fikk jeg omsider byttet £2,50 mot en boks Strongbow Dark Fruit. Deretter tok jeg en ny runde sammen med Connor, og stoppet innom de to bilene som solgte blant annet is og pølser. Etter å ha dyttet en hot dog i trynet, gikk samtalen litt rundt temaet Wearside League. Da jeg traff min kompis Lee i Hucknall tre dager tidligere, hadde an uttrykt skepsis til om Stockton Town vil kunne klare å gjøre utbedringene som kreves for å få ta steget opp i Northern League. Videre hadde han fortalt at såvidt han kjente til så hadde de imidlertid beholdt så godt som hele troppen, slik at de nok vil bli å regne med igjen. Men han mente også at Horden Colliery Welfare har styrket laget såpass at de skal ha en god mulighet til å kjempe med forrige sesongs suverene mestre.
Alt dette var Connor enig i, og understreket at han til og med holdt Horden som favoritt kommende sesong. Det er lov å håpe, for de hører strengt tatt hjemme i Northern League. For øvrig kunne Connor også – siden det på en eller annen merkelig måte har gått meg hus forbi – fortelle at Murton har tatt steget opp fra Durham Alliance og er tilbake i Wearside League, så kanskje jeg må avlegge et besøk der snart.. En prat med noen av Darlo-tilhengerne avslørte dessuten at målsetningene deres virker å være å kjempe i toppen igjen, til tross for at de er nyopprykket. Det er alt annet enn unaturlig at navnet deres nevnes i så måte, og det virket som om Salford City nok en gang var klubben forventet tøffest konkurranse fra – i tillegg til at man advarte mot klubber som Workington og Ilkeston.
Begge lag gjorde en rekke bytter både i pausen og tidlig i andre omgang, og det ble en temmelig oppstykket innledning på de siste 45 minuttene. Men først og fremst var jeg faktisk temmelig imponert over South Shields som holdt nivået til Darlo, og til og med hadde et spillemessig initiativ i lange perioder. Slik var ståa frem til Adam Mitchell ble spilt gjennom med et kvarter igjen av ordinær tid, og alene med innbytter-keeper Steven Hubery gjorde han ingen feil, men satt sikkert inn sitt og Darlos andre for dagen. 0-2. Etter dette virket det som om The Mariners ga opp, og de leverte plutselig mye rart der ute på gressmatta.
Nathan Cartman satt spikeren i kista da han fra kort hold kneet inn et innlegg, og han fastsatte dermed slutt resultatet til 0-3. South Shields leverte mye rart helt på slutten, og hadde Darlo vært litt giftigere så kunne de utnyttet balltap og defensivt slurv ytterligere. Men de var nok fornøyd med gjennomkjøringen, til tross for at 0-3 var temmelig flatterende. Personlig syntes jeg faktisk at South Shields nok var det beste laget for en time av denne kampen – i perioden mellom Darlos to første mål. Men det er kanskje forskjellen på step 6 og step 3.. Ved Filtrona Park (beklager, Mariners Park) var det uansett ingen sure miner, da denne dagen uansett dreide seg om South Shields’ retur til hjembyen, og de hadde på ingen måte gjort seg bort.
Det var nærmest umulig å ikke merke entusiasmen som lå over deres hjemmebane denne dagen, og en drøy time etter kampslutt var det fortsatt flere titalls personer igjen i og klubbhusets bar; noe en klubbrepresentant hevdet ville vært utenkelig for noen år siden. Med en etter forholdene stort tilskuertall, var det aldri aktuelt å forsøke å telle de fremmøtte, og klubben påsto at de dessverre ikke hadde noe offisielt tilskuertall, selv om jeg observerte at karen i bua markerte flittig med blyanten sin. «Problemet» var visst at de hadde sluppet inn en mengde barn gratis (det er jo mange klubber som gjør dette, og det er ikke verre en å lage en egen kolonne for dette). Vi hadde anslått et sted mellom 550 og 700, mens klubbrepresentanter tippet rett i underkant av 600. Andre har igjen hevdet at det nok var over 650, så jeg tror jeg velger å falle ned på det nokså vage estimatet 600-650+.
Uansett tilskuertall var det etter hvert på tide å takke for meg, etter å ha unnet meg ytterligere to påfyll i glasset. Etter en trivelig prat med noen gamle travere inne i det koselige indre av klubbhusets bar, ønsket jeg lykke til i opprykkskampen og tok beina fatt. I stedet for å ta metroen kun den ene holdeplassen, spaserte jeg nå tilbake fra Bede, gjennom det nokså triste industriområdet og forbi Port of Tyne. Ved ankomst hotellet valgte jeg etter hvert å også denne kvelden innta middagen på restauranten Taybarns. I anledning helg og et senere klokkeslett kostet det nå £9,99 i stedet for £5,99 å spise så mye man ville fra de mange buffetene. Fortsatt ingen dårlig deal! Og denne gangen var jeg påpasselig med ikke å forspise meg.
English ground # 260:
South Shields v Darlington 1883 0-3 (0-1)
Pre season friendly
Filtrona Park, 11 July 2015
0-1 Adam Mitchell (14)
0-2 Adam Mitchell (76)
0-3 Nathan Cartman (85)
Att: Estimated 600-650
Admission: £5
Programme: £1,50
Pin badge: £3
Next game: 12.07.2015: AFC Fylde v Rochdale
Previous game: 10.07.2015: Hebburn Town v Seaham Red Star
