hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Haywards Heath Town v Mile Oak 07.04.2015


Tirsdag 07.04.2015: Haywards Heath Town v Mile Oak



Min store psketur gikk inn i avslutningsfasen, og det gjensto n kun tre kamper, hvorav den frste skulle finne sted i Haywards Heath denne tirsdagskvelden. Da jeg vknet i Eastleigh hadde jeg imidlertid alt annet enn drlig tid, s jeg tuslet en tur rundt i byens sentrum. Det var ikke helt tilfeldig at jeg stakk innom DJ's Diner, for jeg hadde sjekket opp frokostalternativene p forhnd og til og med stukket bortom for sjekke ut stedet under en aftenpromenade kvelden i forveien, s at jeg valgte innta min frokost her var helt etter planen. Jeg valgte deres Super breakfast og la til black pudding ganger to. Jeg hadde imidlertid regnet med to skiver av delikatessen, og ikke fire! Men jeg fikk omsider trkket ned herligheten fr jeg returnerte til hotellet.



Jeg dryde til nesten siste deadline for utsjekking fr jeg forlot Travelodge-hotellet, og kunne f minutter fr klokka tolv rusle over til togstasjonen p motsatt siden av veien. 12.14-toget til London Waterloo skulle frakte meg s langt som til Clapham Junction, der jeg etter et kjapt togbytte skulle ta meg videre ned til East Croydon. Etter dryt halvannen time p reisefot kunne jeg igjen g ut av East Croydon stasjon og spasere den korte veien til stedets easyHotel, der jeg hadde betalt 29 for et rom. Det var imidlertid ikke innsjekking fr klokka tre, og da de var strikse p nettopp det, satt jeg meg i sola og slappet av en times tid mens jeg leste nyere i Non-League Paper. Omsider passerte klokka 15.00 slik at jeg fikk sjekket inn, og jeg konstaterte at man i noen tilfeller faktisk fr det man betaler for, for dette var ikke spesielt gjeve greier.



Etter ha slappet av litt p senga med en bok, ble jeg spass rastls at jeg tok et tidligere tog enn planlagt ned til Haywards Heath. East Croydon er et viktig knutepunkt for bde jernbanen og trikkene som under navnet Tramlink har betjent deler av sr-London siden rett etter rtusenskiftet, og er derfor hyppig betjent av tog bde til London og srover mot Sussex, dit jeg n hadde tenkt meg. De raskeste togene mot Brighton bruker under halvtimen herfra ned til Haywards Heath, s jeg kunne snart spasere ut av sistnevnte stasjon og krysse over veien for unne meg en pitstop p puben The Barrell Arms.



Haywards Heath er en pendlerby st i grevskapet West Sussex, beliggende snaut seks norske mil sr for sentrale London, to mil nord for Brighton, og to og en halv mil sr for Gatwick Airport. Her bor det rundt 23 000 innbyggere, og da togstasjonen er et viktig stopp p linjen mellom London og Brighton, er det som nevnt en stor del av innbyggerne som jobber i disse to byene, i tillegg til Crawley eller ved Gatwick Airport. Det finnes langt frre arbeidsplasser i Haywards Heath, og de fleste av disse er innen landbruks- og service-sektoren. Der jeg kom av toget og tilbragte halvannen times tid ved puben p andre siden av veien, har jeg faktisk sjelden hatt en sterkere flelse av befinne meg i en pendlerby, der pendlerne med voldsom hyppighet kom ut fra togstasjonen, og noen av de unnet seg ogs en pint p The Barrell Arms. For de med interesse for non-league fotball er det dessuten ogs denne byen klubben St. Francis Rangers kommer fra.



Dette var en dag som under planleggingen av turen hadde voldt meg litt hodebry. Jeg var lenge usikker p destinasjonen, og da jeg hadde bestilt et 15-dagers togpass var jeg i utgangspunktet ogs litt skeptisk til booke destinasjoner altfor langt unna stor-London de siste dagene. Dette var tross alt dag 15 p turen, men n viste det seg at jeg uansett slapp tenke slik siden jeg klarte unng aktivere togpasset helt til turens fjerde dag. Charlton Athletic v Fulham hadde lenge vrt et alternativ, og ikke minst fristet Stansted v Southend Manor i Essex Senior League. Men jeg har en stund vrt lysten p en visitt til Haywards Heath Towns hjemmebane Hanbury Park, og da deres hjemmekamp mot Mile Oak noen dager fr avreise ble flyttet til denne tirsdagen var det egentlig ikke tvil om at det var der jeg ville ende.



Etter tmt det andre (eller muligens det tredje) glasset gikk jeg over til taxiholdeplassen foran togstasjonen for praie en drosjebil, og snart ble jeg sluppet av utenfor Hanbury Park - eller Hanbury Stadium om man vil. Idet taxien kjrte av grde var det flaks at jeg skulle tenne meg en ryk, for jeg oppdaget da at bde rykpakke og ikke minst nkkelkortene til hotellet var borte. De mtte ha glidd ut av lomma i taxien som jeg n s runde hjrnet, men heldigvis hadde drosjekusken gitt meg et kort med sitt telefonnummer, slik at jeg et minutt eller to senere fikk beordret ham tilbake og funnet de savnede artiklene som hadde sklidd ned innunder setet. Det gjelder passe bedre p, men jeg var tross alt heldig denne gang! Og jeg kunne n g ned til stadionet som jeg s foran meg med sin klassiske og flotte hovedtribune.



Denne hovedtribunen var da ogs hovedgrunnen til at jeg en stund har nsket meg hit, og selv om Haywards Heath Town de siste tirene har hatt tilhold i de lavere divisjonene i Sussex County League, er denne tribunen ogs grunnen til at deres hjemmebane fortsatt anses som en av de flotteste i Sussex. Klubben har spilt her siden 1952, men har rtter tilbake til 1888 da de ble stiftet som Haywards Heath Excelsior. Sju r senere slo de deg sammen med Haywards Heath Juniors og tok navnet Haywards Heath FC. De dominerte i 1920-rene Mid-Sussex League og noen r senere Brighton & District League (der de i 1930/31-sesongen vant alle sine kamper). I 1932 tok de steget opp i Sussex County League, som ble vunnet to r p rad i 1951 og 1952. Deretter tok de steget videre opp i den ikke lenger eksisterende Metropolitan League, der hele fire tusen mennesker var til stede da klubben mtte Sussex-rival Horsham i august 1952. Etter ni sesonger var klubben i 1961 tilbake i Sussex County League, som ble vunnet for tredje gang i 1970.



Det gikk etter hvert nedover med klubben som i 1989 skiftet navn til Haywards Heath Town, og nedturen endte med to strake nedrykk p begynnelsen av 1990-rene. Klubben slet ogs flere sesonger i bunnen av Sussex County League Division Three, der de med unntak av en sesong befant seg frem til vren 2013, da de igjen rykket opp til Division Two. Der endte de forrige sesong p en femteplass, mens det denne sesongen har gtt litt tyngre for manager Ryan Andrews og hans gutter. De skulle denne kvelden spille sin siste ligakamp for sesongen, og befant seg midt p tabellen, p 8. plass av 15 klubber. Tre plasser og seks poeng foran kveldens verter l bortelaget Mile Oak, som ogs hadde en kamp mindre spilt. De hadde tatt turen fra Brightons (eller rettere sagt Hoves) nordvestlige utkant, og ville sikkert ha tre poeng for kunne passere Bexhill United, som l ytterligere ett poeng foran.



Jeg betalte meg inn med 4, og et tynt program var til og med inkludert i prisen. Det var riktignok temmelig tynn suppe, med kun en velkomstspalte, hjemmelagets spillertropp, og en ikke helt oppdatert tabell, men det var da langt bedre enn ingenting. Jeg ivret etter en nrmere kikk p den klassiske hovedtribunen som str midt p den ene langsiden. Den strekker seg dryt 1/3 av banens lengde og byr p benkerader i tre for de som vil sitte her oppe. Den skal ha hatt en kapasitet p rundt 500, men den bakerste delen av den var n dessverre sperret av. Nevnes br kanskje ogs de sjarmerende gamle hyttalerne som er montert oppunder taket p denne herlige tribunen. Tilknyttet denne tribunen er ogs bde garderober, kontorer og klubbhusets bar, og sistnevnte entres ved enden nrmest inngangspartiet.



P bortre kortside er det utelukkende
hard standing, og det er ogs tilfelle p bortre langside, der man dessuten finner de enkle laglederbenkene. Der er det ogs en liten gressbanke som visstnok var en langt strre gressvoll i de gode gamle dager. Ogs p nrmeste kortside er det hard standing, men p en liten seksjonen p flanken nrmest inngangspartiet str en penbart hjemmesnekret konstruksjon som gir tak over hodet til tilskuerne som velger st her. Hanbury Park og spesielt den store hovedtribunen vitner om langt bedre tider for klubben, og sledes var det litt trist se, men samtidig er det fint at de etter beste evne har tatt vare p den flotte tribunen, og forhpentligvis gr de bedre tider i mte igjen.



I klubbhusets bar innunder hovedtribunen slo jeg meg ned med en boks Strongbow til 3, og benyttet dessuten anledningen til g til innkjp av en pai. Tilbehr som ertestuing og brun saus var det drlig med, og etter et par dager i sr begynte jeg savne bde fotball- og matkulturen lenger nord p ballya. Store deler av turen hadde jo blitt tilbragt i nord, og gjerne i tffe byer og tettsteder med fortid som gruvesamfunn. N var jeg tilbake i sr, der ogs ungdommen dessverre i strre grad synes svinse rundt som metroseksuelle fjoller i de aldeles forferdelige skinny jeans. Vel, en representant for bortelaget ga uttrykk for at de ikke helt hadde gitt opp jakten p tredjeplassen som er den siste plassen som gir opprykk til Division One, og noe overrasket mtte jeg n virkelig ta en kikk p tabellen.



Worthing United har reist seg mesterlig etter den katastrofale nedrykkssesongen sist, og hadde allerede sikret seg tittelen og retur til Division One. Ingen kunne imidlertid svare sikkert p om dette var fordi de hadde hevet seg, eller fordi nivforskjellen faktisk var s stor mellom Sussex County Leagues to verste divisjoner, men jeg mistenker at det er snakk om en blanding...og egentlig aller mest det frste. Wick & Barnham United hadde med seier kvelden fr sikret andreplassen, mens AFC Uckfield Town hadde godt grep om tredjeplassen. De hadde n 50 poeng, mens Bexhill United l p fjerde med 46 poeng. Mile Oak fulgte p femte med 45 poeng, men hadde en kamp til gode p Bexhill. stjele tredjeplassen skulle holde meget hardt for Mile Oak, som i likhet med Uckfield hadde to kamper igjen.



De hadde penbart ikke til hensikt gi seg uten kamp, og de gikk rett i strupen p hjemmelaget. Allerede i kampens fjerde minutt fikk de uttelling da hjemmekeeper George Hyde kun fikk sltt avslutningen fra Karl Gillingham i tverrliggeren, og Eric Wedge-Bull headet returen i ml. Ti minutters tid senere sto det 0-2 etter at Dave Marsh' innlegg fant kaptein Danny Curd, og han hadde f problemer med heade ballen i ml. Mer apatisk forsvarsspill et dryt minutt senere srget for at vertene tilsynelatende var i ferd med rakne fullstendig. Wedge-Bull spilte gjennom Curd, og han kunne sette inn sitt andre og gjestenes tredje. Vi hadde svidt passert kvarteret spilt, Haywards Heath Town hadde ftt fullstendig bakoversveis, og det sto 0-3. Det var tross alt vertenes siste kamp for sesongen, men hadde de tatt ferie allerede??



Hjemmelaget tok seg litt sammen, men var aldri i nrheten av true bortekeeper Aaron Stenning i frste omgang. Mile Oak hadde full kontroll, og deres forsvar kneblet Blues-angriperne i den grad at hjemmelaget ble tvunget til avslutninger fra distanse. Manager Anthony Whittington hadde all grunn til vre fornyd med sitt bortelag da spillerne gikk i garderoben p stillingen 0-3 halvveis. Jeg s frsteomgang fra en posisjon rett ved siden av et par representanter for hjemmelaget, og de hadde allerede delvis resignert, og hevdet at de hadde tapt kampen allerede det frste kvarteret. Nettopp det var det vanskelig vre uenig i.



En noe merkelig detalj jeg hadde stusset over ved gransking av tabellen var imidlertid statistikken til bunnlaget Seaford Town. De sto med hrreisende 0-1-27, men hadde samtidig langt fra like hpls mlforskjell som det man forventer med en slik statistikk. Med 16-82 p 28 kamper er det penbart at selv om de har gtt p tap etter tap, s har de tydeligvis ikke vrt noe direkte slaktoffer, og en kar fra hjemmelaget bekreftet da ogs at de stort sett har tapt med ett, to og tre ml. Om ikke annet litt pussig om man er s hplse. Jeg fikk uansett benyttet hvilen til hente meg en ny boks Strongbow og samtale litt med et par groundhoppere - det var flere av de til stede - som viste seg vre Wingate & Finchley-supportere.



Hjemmemanager Ryan Andrews hadde nok en tff jobb med motivere sine spillere i pausen, men de hevet seg i hvert fall i andre omgang, der de i langt strre grad viste innsats og arbeidsmoral som kunne mle seg med bortelaget. Det var imidlertid ingen stor omgang, og selv om begge lag hadde halvsjanser, foregikk mesteparten av spillet p midtbanen. Gjestene virket da ogs fornyd med tingenes tilstand, s de tok muligens foten litt av gasspedalen. Men tre minutter p overtid fikk de sitt fjerde ml da Asa Turley-George headet inn fra en corner. Dermed ble det ingen lykkelig slutt p sesongen for Haywards Heath Town da det endte 0-4, men det var p ingen mte ufortjent at de oransje og svarte tok med seg alle poengene hjem til Brighton-utkanten.



Med en boks Strongbow tilbragte jeg en liten halvtime i klubbhuset fr jeg ringte drosjekusken fra tidligere og takket for meg etter nok et trivelig besk. Haywards Heath Town og Hanbury Park hadde vrt et koselig bekjentskap selv om hjemmelaget ikke hadde noen videre god dag, men n var det p tide returnere til hotellet i East Croydon. Med togturen unnagjort unnet jeg meg en stopp p puben The Porter and Sorter, som er en av svrt f puber i umiddelbar nrhet til East Croydon stasjon - og en god sdan. Der ble det tid til et glass fr jeg trakk meg tilbake til hotellet for f litt svn.





English ground # 251:
Haywards Heath Town v Mile Oak 0-4 (0-3)
Sussex County League Division Two
Hanbury Park, 7 April 2015
0-1 Eric Wedge-Bull (4)
0-2 Danny Curd (15)
0-3 Danny Curd (16)
0-4 Asa Turley-George (90+4)
Att: 67
Admission: 4
Programme: Included
Pin badge: n/a


Next game: 08.04.2015: Chatteris Town v Girton United
Previous game: 06.04.2015: Havant & Waterlooville v Bath City


More pics

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv