Fredag 03.04.2015: Grimsby Borough v Hall Road Rangers
Etter besøk i Barton-upon-Humber og Winterton var vi nå på vei mot dagens tredje og siste kamp som skulle gå av stabelen i Grimsby, der Grimsby Borough spiller sine hjemmekamper på Bradley Community Stadium – eller The Bradley Football Development Centre, om man vil bruke det enda kjipere offisielle navnet. Stadionet er i tillegg minst like kjipt som navnet, og jeg hadde til og med vært der ved en tidligere anledning. En desemberkveld i romjulen 2012 var jeg nemlig til stede da Grimsby Borough spilte som bortlelag på egen hjemmebane, og dette har sin bakgrunn i at de denne kvelden møtte Cleethorpes Town, som har en likestilt banedeling der. Som tidligere nevnt har man da denne spesielle situasjonen med at Cleethorpes Town spiller i Grimsby mens Grimsby Town spiller i Cleethorpes – noe som etter sigende har blitt en quiz-favoritt i England.
Mitt tidligere besøk var da også bakgrunnen for at jeg hadde vurdert å droppe denne kampen for å heller ta meg til Derby, der Derby County tok imot Leeds United. Jeg hadde jo uansett togpasset med meg, men det bød på en nokså heftig reisevei – ikke minst etter kamp, der jeg eventuelt måtte ile for å rekke siste tog 21.44 for å komme meg tilbake til basen i Wakefield. Dette alternativet var først og fremst med tanke på å få besøkt anlegget jeg jeg fortsatt velger å kalle Pride Park, men hverken det eller kampen var den helt store gulroten for min del – spesielt ikke med den nevnte reiseveien. Så til syvende og sist ble jeg med Groundhop-arrangementets buss videre til Grimsby for å gjøre en revisit der, og også få sett Grimsby Borough som hjemmelag.
Byen Grimsby burde være godt kjent for de fleste, men den ligger da nord i grevskapet Lincolnshire, på sydsiden av elven Humbers store munning ut mot Nordsjøen. Tidligere ble den også kalt Great Grimsby for å skille den fra landsbyen Little Grimsby et par mil lenger sør. Byen skal ifølge en historie ha blitt grunnlagt av en dansk viking ved navn Grim en gang på 800-tallet. Etter dette har byen vokst frem rundt fiskeindustrien, med store havneanlegg i den viktige fiskehavna. Grimsby har omtrent 90 000 innbyggere, og har etter hvert vokst sammen med Cleethorpes. Mye dreier seg om fisk begge steder, og for de som vil bruke en visitt her til å fordype seg i historien om stedets fiskeindustri, kan man oppsøke Fishing Heritage Centre ved Alexandra Dock.
Nå var det imidlertid fotballen vi hadde kommet for, og etter omtrent tre kvarters kjøring ankom vi med en drøy time til avspark stedet som av mange lokale i Grimsby fortsatt synes å bli omtalt som «the Bradley pitches». Groundhop UK-arrangør Chris Berezai hadde i løpet av dagen gjort oppmerksom på at det var denne kampen man var mest spent på da det før vår kamp hadde blitt arrangert to lokale fotball-finaler på banen! Anlegget eies av lokale myndigheter i North East Lincolnshire, og disse hadde insistert på dette. Det var heller ikke det eneste området der de hadde vært vrange. Da de står som eier betyr det at alle salgsinntekter fra baren og matutsalgene går rett i lomma på kommunen. Hjemmelaget hadde forsøkt å gjøre en avtale med kommunen i forbindelse med arrangementet, men de ville overhodet ikke lytte. Det var også grunnen til at man hadde blitt oppfordret til å heller vurdere å spise på forrige kamp i Winterton, og i stedet kanskje bruke noen penger på utsalgene Grimsby Borough hadde satt opp med diverse effekter fra klubben og andre fotballklubber, samt fotball-relaterte bøker og tidsskrifter.
Som jeg hadde advart noen av groundhopperne om, så er Bradley Community Stadium virkelig en nitrist plass å se fotball. Det er et typisk moderne kompleks med hard standing og et par moderne prefabrikerte tribuner på et anlegg som er inngjerdet av et like nitrist gjerde. Av de prefabrikerte tribunene så er den største av disse sittetribunen som står midt på bortre langside. Den andre er en mindre ståtribune som står bak det bortre målet. I tillegg til dette er det altså kun hard standing rundt hele, på et anlegg som er totalt blottet for karakter. På nærmeste langside står laglederbenkene, og det er også her man finner bygget som huser klubbhuset med sine kontorer, garderober og ikke minst bar.
Jeg hadde i det minste mine ord i behold når jeg kunne konstatere at klubben ganske riktig hadde en nokså fin bar, akkurat slik jeg husket. Der unnet jeg meg en pint Strongbow til £2,80 mens jeg kikket litt i programmet som jeg forsåvidt hadde bladd i på bussturen fra Winterton. Det var altså duket for oppgjør i NCEL Division One, og Grimsby Borough skulle som desidert tabelljumbo ta imot Hall Road Rangers som på sin side lå på 16. plass av 22 lag og ikke hadde altfor mye å spille for bortsett fra æren. Jeg har tidligere denne sesongen sett Grimsby Borough tape knepent borte mot et Louth Town som riktignok ikke var spesielt imponerende, men med innsatsen de la ned i den kampen er det litt overraskende at de i ettertid har hatt en så til de grader begredelig sesong som de har hatt.
Grimsby Borough ble stiftet så sent som i 2003, av sju karer som møttes på en pub i Louth. De startet opp i Lincolnshire League, men fikk neste sesong innpass i Central Midlands League. Etter fire sesonger der fikk de bli med i Northern Coutnties East League, og tok plass i Division One der de altså fortsatt befinner seg enn så lenge. Dette er følgelig deres sjuende sesong i divisjonen, og i samtlige sesonger har de vært å finne på nedre halvdel. Dog har de aldri endt som jumbo slik de vil gjøre i år, men nå kan altså turen gå tilbake til eksempelvis Central Midlands League. Usle sju poeng på 34 kamper var fasiten før kveldens kamp, og kriserammede Lincoln Moorlands Railway på plassen over hadde faktisk tre ganger så mange poeng.
Hall Road Rangers hadde tatt turen sørover over Humber fra den nordlige utkanten av Hull, og de fleste groundhopperne regnet med lett match for gjestene som dog kom fra kun ett poeng på de to siste etter at de tre foregående hadde blitt vunnet. Hall Road Rangers var faktisk i utgangspunktet tiltenkt rollen som arrangørklubb i forbindelse med påskens NCEL Hop (i likhet med Shirebrook Town, som ble droppet totalt da de plutselig i stedet skulle arrangere hundeveddeløp den helgen!), men ble erstattet av AFC Emley grunnet banesituasjonen der. Hall Road Rangers vil nemlig etter mange år flytte ut fra Dene Park etter sesongen, så således var det jo litt synd, men anlegget vil ikke forsvinne da de ambisiøse eierne Hull United fra Humber Premier League vil fortsette å spille der. Man regner også med at sistnevnte vil ha spilt seg opp i NCEL innen Groundhop UK returnerer til denne ligaen om to år. For Hall Road Rangers sin del vil de flytte til nærliggende Haworth Park og ruste opp den som sin egen hjemmebane.
Det jeg imidlertid hadde glemt var at man ved Bradley Community Stadium ikke tillater alkohol utendørs, heller ikke i plastglass, og at man til og med drar ned store blendingsgardiner foran vinduene for å hindre utsyn fra baren. Dette falt ikke i god jord hos den tyske groundhopper Jens, som ikke overraskende konstaterte at dette i tillegg til det triste anlegget generelt var nok til at han aldri ville sette sine føtter der igjen. Det virket i hvert fall som om klubben gjorde god butikk ved bordene der de solgte diverse effekter, og det fortjener de, for det er en klubb med få frivillige som jobber hardt for å få ting til å gå rundt. Derfor gjorde jeg et lite bidrag ved å gå til innkjøp av en penn og par eldre fotball-publikasjoner. Etter en andre pint i baren var det derimot på tide å ta oppstilling for å se kampen vi hadde kommet for.
Banen hadde nok fått litt juling i løpet av de to nevnte kampene tidligere denne dagen, men matta var da likevel ikke altfor ille. Vi hadde såvidt passert fire spilte minutter og alt syntes å gå etter oppskriften da Danny Walker sendte i vei et flott skudd som fikk nettet til å bule bak hjemmekeeper James Harness. 0-1, men vertene deppet ikke og gikk i stedet rett i angrep. Rangers-keeper Steve Janney måtte ta frem en redning fra øverste hylle for å hindre scoring fra Richard Creer. Tjue minutter ut i kampen sto det imidlertid 1-1 da Creer la opp til Peter Fuller som styrte inn utligningen. The Wilderness Boys kunne snudd kampen etter en halvtime da Fuller igjen avsluttet, men midtstopper Danny Blount var reddende engel for gjestene da han med heroisk innsats reddet på streken.
Dermed 1-1 og uavgjort til pause, og det var det nok faktisk Rangers-manager Martin Thacker som hadde mest grunn til å være fornøyd med. Undertegnede benyttet pausen til å innta en pint i baren i selskap med Brenden, Lee og Tony Morehead, mens det også ble tid til å gå til innkjøp av en cheeseburger (£2,75) da sulten igjen begynte å melde seg. Et par hjemmesupportere var fornøyde med det de hadde sett i første omgang, men var ikke helt sikre på hva neste sesong vil bringe, selv om de virket å ha mest tro på en retur til Central Midlands League. Jeg fikk med jevne mellomrom kastet et lite blikk ut mellom sprekken i blendingsgardinene for å forsikre meg om at kampen ikke startet opp igjen uten meg, og snart kunne jeg se lagene entre banen slik at jeg kunne tømme glasset og komme meg ut.
Andre omgang startet med litt press fra gjestene som dog ikke fikk uttelling. I stedet fikk vi snart se et hjemmelag som åpenbart gikk for sesongens første seier på hjemmebane, og med et spill som fikk tilskuerne til å spørre seg hvordan de kan ligge der de gjør på tabellen. Rangers kunne takke keeper Steve Janney for at det fortsatt sto 1-1 da han leverte en kanonredning på en avslutning fra en ikke-identifisert spiller. Rangers kunne på sin side tatt ledelsen ved Johnny Blakeston, men forsvarer Kyle Bensley fikk headet unna på streken. Med tjue minutter igjen fikk Borough lønn for strevet da Peter Fuller tok seg gjennom gjestenes forsvar, sendte ballen i mål med en volley og scoret sitt og hjemmelagets andre. 2-1.
Manet frem av groundhopperne og årets klart største publikum virket det som om hjemmelaget koste seg ute på gressmatta, og det var fullt fortjent da Matthew Hall med snaue ti minutter igjen av ordinær tid hamret inn 3-1 til storstilt jubel blant majoriteten av de 284 tilskuerne. Hjemmelagets manager-duo Nigel Fanthorpe og Steve Newby kunne juble over sesongens første hjemmeseier, og hevdet i etterkant at alle de besøkende hadde gitt de ekstra motivasjon. Etter å ha sett Grimsby Borough to ganger denne sesongen, undret jeg meg nå mer enn noen gang over hvordan de kan ligge der de gjør, for de har absolutt ikke vært dårlige når jeg har sett de! Også gjestenes manager innrømmet at seieren var fullt fortjent, og at hans egne spillere rett og slett hadde vært meget skuffende.
Dagens dont i NCELs Easter Hop var slutt, og det var på tide å returnere til vår base i Wakefield. Det var rundt halvannen times kjøring tilbake til hotellet, og for øvrig hadde arrangørenes plan vært å besøke dagens kamper i omvendt rekkefølge, men tidlig avspark i Grimsby lot seg altså ikke gjøre grunnet de lokale myndighetenes krav om at de nevnte finalene skulle spilles her denne dagen. Ved ankomst tilbake på hotellet forsøkte Luke og en rekke andre å lokke meg med på puben The New Inn som ligger ti minutters gange fra hotellet, på andre siden av motorveien M1. Jeg vurderte det sterkt da det måtte være bedre enn å betale £4,75 for flasker med mindreverdig cider i hotellbaren, men valgte snart å heller trekke meg tilbake og lade opp til morgendagens fire kamper.
Revisit:
Grimsby Borough v Hall Road Rangers 3-1 (1-1)
Northern Counties East League Division One
Bradley Community Stadium, 3 April 2015
0-1 Danny Walker (5)
1-1 Peter Fuller (21)
2-1 Peter Fuller (70)
3-1 Matthew Hall (81)
Att: 284
Admission: Free with groundhop ticket (otherwise £4)
Programme: Free with groundhop ticket (otherwise £1)
Next game: 04.04.2015: AFC Emley v Hemsworth Miners Welfare
Previous game: 03.04.2015: Winterton Rangers v Yorkshire Amateur
