Fredag 03.04.2015: Winterton Rangers v Yorkshire Amateur
Etter å ha sett Cleethorpes Town ta tre bortepoeng i Barton-upon-Humber var vi snart på vei mot dagens andre kamp som skulle finne sted i Winterton klokka 14.30. Det er kun et drøyt kvarters kjøring mellom de to, og med nesten tre kvarter til avspark kunne vår nye buss parkere foran inngangspartiet ved Winterton Rangers’ hjemmebane West Street, der det nå var duket for kamp om ligapoeng mellom hjemmelaget og Yorkshire Amateur i Northern Counties East League Division One. Med våre Groundhop-billetter kunne vi spasere rett gjennom telleapparatene, der jeg plutselig ble oppmerksom på at karen inne i bua påkalte min oppmerksomhet. Det viste seg å være groundhopperen Rob, som er mannen bak bloggen The66POW og vanligvis er tilknyttet Staveley Miners Welfare. Denne dagen var han imidlertid «utlånt» fra Staveley for å hjelpe til hos Winterton Rangers.
Winterton ligger nordøst i grevskapet Lincolnshire, og er en liten by med rundt 5 000 innbyggere. Her befinner vi oss omtrent åtte kilometer nordøst for Scunthorpe, og en drøy norsk mil fra den store broen Humber Bridge som kan ses fra store deler av byen – og også fra deler av anlegget West Street. Området langs elven Humber mellom Barton-upon-Humber og Alkborough (der elven Trent renner ut i Humber) har et spesielt rikt fugleliv og er således svært populært blant ornitologer. Rett utenfor Winterton gikk dessuten den gamle romerveien som har fått navnet Erskine Street. Dette var romernes hovedvei mellom Londinium (London) og Eboracum (York), og kun et par kilometer nord for Winterton bød den på kryssing av Humber med ferje ved den lille landsbyen Winteringham. Sistnevnte er forøvrig også hjemsted for en restaurant (Winteringham Fields) som har fått både kongelige, popstjerner, idrettsstjerner og andre kjendiser til å valfarte hit.
Vi var imidlertid ikke her for å menge oss med fiffen og oppkomlinger, men snarere for å besøke Winterton Rangers, som ble stiftet i 1934 og startet opp i Scunthorpe & District League. Senere spilte de i Yorkshire League, og denne ligaen ble i løpet av 1970-årene vunnet tre ganger. Da denne ligaen i 1982 slo seg sammen med Midland League for å danne den nye Northern Counties East League, var Winterton Rangers en av klubbene som var med å stifte den nye ligaen. På midten av 1980-årene var klubben i så store problemer at de så seg nødt til å legge ned førstelaget i to sesonger, men de kjempet seg snart tilbake til denne ligaens Premier Division. Etter et drøyt tiår tilbake i Division One, vant klubben som nyopprykket lag Premier Division våren 2008. Men da de ikke valgte å ikke ta opprykk til NPL, forsvant en rekke spillere til andre klubber i nettopp denne ligaen.
Likevel holdt de seg – til tross for stadige utskiftninger både på spiller- og trenersiden – på øvre halvdel i flere år. Etter å ha kjempet i bunnen for to sesonger siden, måtte de etter forrige sesong ta turen ned i Division One etter å ha endt nest sist. Og etter nedrykket har de også denne sesongen slitt i bunnen, der de før dagens kamp befant seg på 18. plass av 22 lag. De skulle imidlertid ha mer enn grei nok avstand med ti poeng ned til de to bunnlagene Lincoln Moorlands Railway og Grimsby Borough, som står i fare for å bli degradert til fordel for klubber fra Central Midlands League og/eller Humber Premier League. Det har jo versert rykter om at Lincoln-laget vil forsvinne uansett, da de har voldsomme problemer, men vi får se.. Blant spillerne som tidligere har spilt for klubben kan nevnes den senere skotske landslagskeeperen Karl Henry og Keith Walwyn (senere FL-spiller med et lengre opphold i York City), i tillegg til at både Ian Botham (engelsk cricketlegende og kommentator som også spilte fotball for Scunthorpe) og Mark Atkins (som vant PL med Blackburn i 1994) begge i sin tid spilte kamper for Winterton på utlån fra Scunthorpe United.
Rangers hadde uansett plukket sju poeng på de fire siste kampene, og manager Darren Waring håpet at det unge laget nå kunne spille med senkede skuldre og virkelig vise hva de var gode for foran det han håpet ville være et relativt stort antall tilskuere. I klubbens kampprogram hadde de da også virkelig lagt seg i selen i anledningen påskehelgens Groundhop, med en såkalt «Groundhop Edition» av sitt kampprogram, der en eller flere groundhoppere (hvor minst en av disse selv var tilknyttet vertskapet) hadde forfattet et par lengre artikler om dette temaet. Motstander denne dagen var som nevnt Yorkshire Amateur som hadde tatt turen østover fra Leeds. Gjestende la beslag på tabellens 9. plass, og hadde ambisjoner om å klatre et par plasser før sesongslutt.
Yorkshire Amateur har selv en interessant historie, og ble stiftet i 1918. Etter at Leeds City i 1919 på ordre fra FA ble lagt ned etter økonomisk snusk og ulovlige utbetalinger, spilte Yorkshire Amateur utelukkende vennskapskamper på Elland Road. Da Leeds United ble stiftet i 1920, solgte Yorkshire Amateur sin leieavtale på Elland Road til den nye klubben for £250! Klubbens formål var i utgangspunktet å som amatørlag konkurrere med de profesjonelle klubbene i nord, og i mellomkrigsårene var de svært gode, med en rekke spillere på det som da var det engelske amatørlandslaget. I 1932 tok de seg til semifinalen i den prestisjetunge FA Amateur Cup, der de slo ut både Wimbledon og regjerende finalist Wycombe Wanderers, som fikk hele 0-4 i sekken. I semifinalen på Filbert Street i Leicester måtte man imidlertid se seg slått av Marine. Og etter andre verdenskrig gikk det nedover med klubben.
Det ble etter hvert også stadig vanskeligere å konkurrere med de profesjonelle klubbene, og The Ammers hadde snart fast tilhold i de lavere divisjoner av Yorkshire League, som de i 1920 hadde vært med å stifte. Der hørte de hjemme frem til den nevnte sammenslåingen i 1982 da NCEL ble stiftet. De har aldri klart å spille seg opp i dennes Premier Division, og tredjeplassen i Division One våren 2011 er deres bestenotering i denne ligaen. Etter en liten runde rundt banen inntok jeg sammen med Brenden klubbhusets bar, der jeg spanderte første runde. Jeg fikk også kjøpt en pin for £3 før jeg med en pint Strongbow til £3,10 kunne sette meg ned og samtale litt med ham og noen hjemmesupportere på nabobordet.
Winterton Rangers har spilt på West Street siden 1950, og anlegget gjennomgikk en oppgradering i tiåret etter årtusenskiftet. Det fremstår i dag som temmelig ordinært, og man kommer inn gjennom inngangspartiet på den ene kortsiden. Bak mål her finner man klubbhuset som huser alt av fasiliteter som kontorer, garderober, og ikke minst klubbhusets bar. På begge kortsidene består tilskuerfasilitetene imidlertid kun av såkalt hard standing. Langsidene har derimot en tribune hver, og sett fra klubbhuset byr den venstre langsiden på en sittetribune. Den står midt på langsiden og strekker seg vel drøyt kvarte banens lengde. I forkant av denne har man laglederbenkene som virkelig er dugouts i ordets rette forstand, der de er gravd ned i bakken. På motsatt langside har man en tribune av samme type, men forskjellen er at denne er en ståtribune.
Jeg hadde ikke spist siden frokost, og de siste minuttene før kampstart benyttet jeg anledningen til å få meg litt mat i form av en steak pie med mushy peas (ertestuing) og brun saus. Deretter tok jeg oppstilling på den ene langsiden, hvor jeg fra min posisjon kunne konstatere at det var hjemmelaget som tok initiativet fra start. Både Luke Anderson og kaptein Jake Thompson testet Ammers-keeper Suwara Bojang før gjestene etter et lite kvarter tok ledelsen mot spillets gang. Et forsøk på brassespark fra Craig Harding gikk ikke helt etter planen, men Joel Hughes fikk likevel headet inn 0-1. På motsatt banehalvdel viste Jake Thompson hvordan et brassespark skal utføres, men keeper Bojang sto i veien med en god redning.
Bortekeeperen hadde i det hele tatt en god første omgang, og han måtte også i aksjon med en kjemperedning da Matthew Steeper hadde en stor sjanse til å utligne. Men kun noen få minutter før pause måtte omsider Bojang kapitulere da Jack Start løsnet skudd fra rett utenfor 16-meteren. Det som i utgangspunktet så ut som en lompe fant på snodig vis veien til nettmaskene, og dermed utligning. Hjemmelaget presset på for å få et ledermål før pause, og på overtid måtte Bojang igjen i aksjon med en glimrende dobbelredning på avslutninger fra Luke Anderson og Josh Batty. Men med 1-1 på blokka tok lagene pause.
Mens Brenden gikk for å kjøpe neste runde benyttet jeg anledningen til å slå av en liten prat med et par hjemmesupportere som bekreftet at hjemmelaget hadde hatt store og stadige utskiftninger de siste årene, og at de nå håpet å bygge opp et nytt lag fra bunnen av med unge spillere. Håpet blant supporterne var at de på sikt i kommende sesonger kanskje vil kunne kjempe om retur til NCEL Premier Division. Noen av groundhopperne som selv kjørte denne dagen hadde valgt seg et alternativ til denne kampen, og ikke minst var det åpenbart flere som hadde dratt for å se Scunthorpe United v Peterborough United. Likevel var 303 tilskuere klar bestenotering for sesongen på West Street, og vertskapet var særdeles fornøyd.
Andre omgang startet som en tregere affære der det var langt mellom sjansene, men Luke Anderson var etter hvert nære med en lobb som gikk centimetere over målet til Ammers-keeper Bojang. Og sistnevnte måtte snart i aksjon igjen – denne gang for å hindre selvmål fra egen spiller da målscorer Joel Hughes nesten gjorde det helt store. Vertene var best, og Jack Start kunne scoret sitt andre, men bortelaget fikk klarert på streken. Helt på tampen ble det tilløp til dramatikk da Luke Anderson var på vei alene gjennom, men ble lagt ned av T’Nique Fishley. Hjemmefansen ropte på straffe og rødt kort, men dommeren nøyde seg med frispark og gult kort til Ammers-forsvareren. Den påfølgende dødballen ble sløst bort, og dermed endte det med 1-1 og poengdeling. Hjemmelagets manager Darren Waring hevdet da også etter kampen at det fra hans posisjon virket som om dommeren hadde gjort rett i den omtalte episoden mot slutten.
Turen skulle nå gå videre til dagens siste kamp og besøk hos Grimsby Borough. Jeg har tidligere besøkt det nokså triste Bradley Community Stadium i Grimsby, og hadde derfor vurdert muligheten for å heller ordne skyss raskt ned til Scunthorpe for å ta toget derfra til Derby, der Derby County denne kvelden skulle møte Leeds United. Riktignok var kampen der i seg selv ikke noe voldsomt trekkplaster for min del, og ikke minst visste jeg at jeg der ville få se et omtrent like kjipt stadion som hos Grimsby Borough, om enn i en annen skala og variant. Det ville i så fall kun være for å få avlagt Pride Park en visitt. Men den lange reiseveien, ikke minst tilbake til Wakefield øyeblikkelig etter kamp, gjorde at jeg tidlig bestemte meg for å følge det NCEL-opplegget. Og dermed kunne snart bussen forlate Winterton med kurs for Grimsby og dagens tredje og siste kamp.
English ground # 245:
Winterton Rangers v Yorkshire Amateur 1-1 (1-1)
Northern Counties East League Division One
West Street, 3 April 2015
0-1 Joel Hughes (15)
1-1 Jack Start (42)
Att: 303
Admission: Free with groundhop ticket (otherwise £5)
Programme: Free with groundhop ticket (otherwise £1,50)
Pin badge: £3
Next game: 03.04.2015: Grimsby Borough v Hall Road Rangers
Previous game: 03.04.2015: Barton Town Old Boys v Cleethorpes Town
