Fredag 02.01.2015: Thetford Town v Ely City

 

Det var like før klokka sju at jeg listet meg ut og forlot Maindee Guest House for å gå den korte veien til togstasjonen i Barrow-in-Furness. Kun et par minutter senere kunne jeg sneipe røyken og ta plass på 07.14-toget til Lancaster som allerede sto klart på perrongen. Etter en time kunne jeg stige av og ta en lynrask røykepause i Lancaster før jeg hoppet på et nytt tog. Neste togbytte foregikk ved Manchester Oxford Road, og endelig turte jeg lukke øynene for en blund. Dagens base ville nemlig være i Norwich, der toget hadde endestasjon, men jeg nøyde meg med en kort høneblund på en snau time, og da toget fire timer etter avgang fra Manchester stoppet i Thetford valgte jeg å hoppe av her.

 

Thetford var nemlig åsted for kveldens kamp, og deres hjemmebane Mundford Road ligger få minutters gange fra stasjonen. Derfor tenkte jeg å hoppe av her for å ta en kikk på anlegget mens det fortsatt var lyst, for deretter å hoppe på neste tog den siste biten videre til Norwich. Den største utfordringen var i øyeblikket å komme seg over veien, der det for øyeblikket var heftig trafikk. Snart fikk jeg dog krysset, men stadionet var dessverre lukket og låst, slik at jeg foreløpig måtte nøye meg med å kikke fra utsiden. Porten inn til nabotomta sto var imidlertid ulåst, og gjerdet som omkranser mesteparten av anlegget gir fullt innsyn, slik at jeg i det minste fikk en liten kikk på hva jeg hadde i vente.

 

Jeg tuslet de snaue fem minuttene tilbake til Thetford stasjon og satt meg til å lese litt mens jeg ventet på toget som skulle frakte meg videre til Norwich. Jeg ankom omsider East Anglias største by litt etter klokka tre, og orienterte meg frem de drøye fem minuttene til Abbey Guest House. Jeg fikk raskt sjekket inn, og etter å ha pustet ut et lite kvarter var jeg på farten igjen. Jeg hadde jo nesten en plikt til å spasere de fem-ti minuttene bort til Carrow Road for å ta en kikk på Norwich Citys hjemmebane, og det var akkurat det jeg gjorde. På en av sidene klarte jeg til og med å få et lite glimt av hva som befant seg innenfor.

 

Med fotballturismen unnagjort for denne gang var det på tide å få litt vomfyll, og på vei til hotellet hadde jeg passert det som så ut som en god pub. The Coach and Horses eies tydeligvis av det lokale Chalk Hill Brewery, og varene derfra var det ingenting å utsette på. Burgeren jeg fikk servert falt også i smak, og dette ble da også møtestedet da jeg raskt møtte en venninne slik jeg hadde lovet, før det etter hvert var på tide for meg å sette kursen mot Thetford med 17.35-toget. En drøy halvtime brukte det til Thetford, og jeg kunne igjen spankulere den korte veien opp til kveldens kamparena på Mundford Road.

 

Thetford ligger i Breckland-området helt sør i grevskapet Norfolk, og antas å ha vært hjemsted for selveste Boudicca – dronningen av icenerne som ledet disse og allierte stammer i opprør mot romerne i år 61. Thetfords navn stammer fra dens tid som et viktig krysningspunkt av elven Little Ouse, og i tillegg var byen tidligere både hovedsete for de anglosaksiske monarker i East Anglia og senere bispesete for regionen. I området går også en rekke turstier, og en av disse er Icknield Way Path, som går langs det som antas være Storbritannias eldste vei. Også ornitologene har tydeligvis gode vilkår her, siden deres største forening har flyttet sitt hovedsete hit. Det bor drøyt 20 000 i byen, og den største arbeidsgiveren er i dag Tulip International, som har sitt hovedkontor her, og som bør være en kjent produsent av kjøttprodukter.

 

Vel, det var litt om Thetford…men det var nå tross alt fotballen jeg hadde kommet for, og snart kunne jeg igjen krysse veien og svinge inn oppkjørselen. Med snaut halvannen time til kampstart var det foreløpig lite aktivitet, men snart begynte spillere og klubbpersonell å strømme på. Siden porten sto åpen dristet jeg meg inn for å ta en innvendig kikk og ta noen bilder. Jeg kom imidlertid ikke så langt før jeg endte i samtale med karen som tydeligvis skulle betjene telleapparatene – eller i det minste inngangspartiet, i og med at telleapparater syntes være mangelvare ved Mundford Road. Selv om han ikke hadde fått satt opp sjappa ordentlig ennå, fikk jeg også omsider avlevert mine £6 for inngang, og kunne fullføre runden rundt anlegget som har vært klubbens hjemmebane siden 1905.

 

Det hadde denne dagen stått mellom Boldmere St. Michaels (i Midlands Football League) og Thetford Town for meg, og flotte bilder jeg har sett fra Mundford Road gjorde nok til slutt utslaget ved planlegging av turen. Det er en virkelig fjong hovedtribune de har der i Thetford; en temmelig original variant i betong og tre som ble satt opp i 1946. Men dette er da for tiden også det eneste som er av interesse, da de tre andre sidene kun består av såkalt hard standing, og anlegget er inngjerdet av et trist stålgjerde. Det var nok andre boller for noen år siden, da man på bortre langside hadde en etter sigende herlig men falleferdig ståtribune, men i dag er det kun laglederbenkene som står her. Langsiden med hovedtribunen er den som ligger ut mot hovedveien som har gitt anlegget sitt navn, og ved siden av denne tribunen er det også en liten fiffig seksjon med ståtribune.

 

Tilknyttet hovedtribunen finner man også klubbens bar, som entres fra den andre siden, og det var mitt neste stopp. Skjønt, først registrerte jeg at programmene hadde ankommet, og betalte rimelige 50p for et eksemplar. Det ble tatt med inn i baren der jeg byttet bort £2 for en boks med Strongbow, og der fikk jeg også sikret meg en pin mot et bidrag på ytterligere £2,50. Jeg satt meg ned og bladde i programmet mens jeg nippet til den gylne nektaren. Mens jeg satt der kom også Paul White, som hadde kjent meg igjen. Han er en groundhopper som årlig gir ut i programform sine memoarer fra forrige sesongs kamper, og jeg har tidligere truffet ham da jeg blant annet besøkte Littlehampton Town. Han fortalte at han tilfeldigvis hadde med seg årets siste eksemplar, og jeg betalte med glede £1 for hans produkt.

 

Dagens kamp dreide seg om ligapoeng i Eastern Counties League Premier Division, der vertene lå nede på 14. plass av divisjonens tjue lag. Enda verre stilt var det med de tilreisende Ely City, og gjestene fra katedralbyen i Cambridgeshire hadde hatt en direkte fryktelig sesongstart med tap i de tolv første ligakampene! De hadde riktignok sikret seg to seire i oktober, og med to uavgjorte i desember lå de á poeng med tabelljumbo Diss Town. De to virket vel bortimot hektet av allerede, men det ble nevnt at det skal ha kommet inn flere nye spillere i Ely City. Hva tetkampen angår var det bred enighet om at tittelen nok vil gå til Norwich United, og Godmanchester Rovers er da også det eneste laget som holder sånn noenlunde følge.

 

Thetford Town hadde startet sesongen med seier i fire av de fem første i ligaen, men hadde deretter fått det tøffere, og de sto nå uten seier på de fire siste. Dog hadde de tre siste alle endt uavgjort, men hjemmefolket forlangte nå en trepoenger. Nå er det jo ikke noe tema denne sesongen, men en representant for hjemmelaget hevdet at de heller ikke har noen ambisjoner på kort sikt om å søke seg opp til step 4. Thetford Town er for øvrig en av kun tre klubber som har spilt samtlige sesonger i Eastern Counties League, siden dens stiftelse i 1935 (de to andre er Gorleston og Great Yarmouth Town), og det er lite trolig at de har tenkt å endre på dette med det aller første. Det nærmeste de har kommet ECL-tittelen er imidlertid 2. plassen i 1989/90-sesongen.

 

Etter et påfyll fra baren var det etter hvert på tide å komme seg ut, og jeg tok oppstilling på det lille partiet med ståtribune ved siden av hovedtribunen. Jeg var på ingen måte imponert over det som utspilte seg innledningsvis, der feilpasninger, sleivspark og balltap var en gjennomgangsmelodi på det som muligens var et noe vanskelig underlag(?). Ely City kom som nevnt fra to strake poengdelinger, og The Robins tok ledelsen i det trettende minutt da innlegget fra Dovydas Kargas ble kontant headet i mål av kaptein James Seymour. Hjemmekeeper Scott Cruickshank kunne ikke gjøre stort, og det sto 0-1.

 

Hjemmelaget våknet litt til liv og skapte i periode etter dette flere halvsjanser, men de måtte vente til det 26. spilleminutt før de fikk uttelling. Sam Bond fyrte løs, og Halen Smith styrte ballen i mål bak Ely-keeper Craig Galbraith og utlignet til 1-1. Gjestene trodde de hadde gjenopprettet sin ledelse da Luke Brown kranglet ballen i mål etter mølje i feltet, men linjemannen hadde flagget for en forseelse i forkant. Og rett før pause kunne Ely prise seg lykkelig da en kanon fra Alex McIntosh smalt i tverrliggeren mens det gikk et gisp gjennom publikum. Returen havnet hos Shane Leech, men keeper Galbraith parerte glimrende. Spillerne og de 92 tilskuerne kunne dermed ta pause på stillingen 1-1.

 

Jeg stiller for øvrig et spørsmålstegn ved tilskuertallet som jeg er temmelig sikker på var noe høyere, for i pausen snakket jeg nemlig med flere som fortalte at de hadde kommet inn en port på den ene kortsiden og sett etter et sted å betale seg inn, og da de ikke lyktes med dette puttet de pengene tilbake i lomma og gikk inn. Snodig. Det gjorde uansett godt å komme inn i varmen, der jeg bestilte meg en ny Strongbow. Hjemmefolket virket ikke spesielt imponert over det de hadde sett, og håpet på bedring i andre omgang. Da det var på tide å gå ut igjen i Norfolk-kvelden, tømte jeg glasset og lot i stedet en fra Thetford-apparatet spandere en rykende varm Bovril på meg der vi igjen tok oppstilling på den lille stå-seksjonen.

 

Andre omgang startet langt friskere enn den første, og etter at vertenes James Dean hadde skutt like utenfor, så gjestenes Liam Griffin sitt skudd bli reddet på streken. Etter som klokka tikket begynte det å virke som om vi så en uavgjort-kamp, men jeg sto med en følelse av at Ely var skumle. De hadde nå et overtak, og hadde tydeligvis ikke tenkt å slå seg til ro med en tredje strake poengdeling. De kunne – og burde – tatt ledelsen på ny da innbytter Alex Knowles kom alene med keeper Cruickshank, men sistnevnte vant den duellen. Knowles hadde kort etter nok en glimrende sjanse til å avgjøre til The Robins’ fordel, og denne gang fikk han ballen forbi Cruickshank, men også marginalt på feil side av stolpen.

 

Frustrasjonen bredte seg blant hjemmesupporterne, og det ble hørt flere lavmælte (og noen ikke fullt så lavmælte) mishagsytringer vedrørende manager Mark Scott og hans ledelse av laget. Ely virket rett og slett langt farligere der de flere ganger var nære på å komme alene med keeper. Men med snaue sju minutter igjen skulle gjestenes sjansesløsing i andre omgang vise seg kostbar. Shane Leech fyrte løs fra distanse, og ballen suste i nettmaskene bak keeper Galbraith. The Brecklanders hadde snudd kampen, og Ely-spillerne lå fortvilet på gressmatta. Vertene levde farlig ved et par anledninger, men klarte å ro i land en seier som kanskje ikke var altfor fortjent på en dag da de gjorde det svært vanskelig for seg selv. Men det vesentlige er selvsagt at statistikken først og fremst vil vise at det ble hjemmeseier 2-1.

 

Jeg hadde egentlig blinket meg ut 22.37-toget tilbake til Norwich, men da jeg hadde en svært tidlig start dagen etter, bestemte jeg meg nå raskt for å heller ta 21.55-toget. Jeg tok turen inn i baren og takket for meg, og på vei ut støtte jeg på Ely-manager Brady Stone, som var en slagen mann. Han så det forståelig nok som et slag i ansiktet med det sene vinnermålet mot seg etter at hans gutter hadde levert en etter forholdene nokså god kamp. Jeg ønsket også ham lykke til og tuslet tilbake til Thetford stasjon.

 

Rundt halv elleve var jeg tilbake i Norwich, og gikk sporenstreks tilbake til Abbey Guest House, selv om det egentlig fristet med en siste pint på The Coach and Horses. Jeg skulle neste morgen ha toget klokka halv sju, så det gjaldt å komme seg i seng. Jeg hadde informert den kinesiske landlady om at jeg ville være vekk før de startet frokostservering klokka halv åtte, men sannelig insisterte hun ikke på å stå opp for å ha frokost klar til meg klokka 05.45! Der snakker vi kundeservice! Det hadde vært en lang dag, og heldigvis sovnet jeg raskt etter å ha slukket lyset.

 

English ground # 226:
Thetford Town v Ely City 2-1 (1-1)
Eastern Counties League Premier Division
Mundford Road, 2 January 2015
0-1 James Seymour (13)
1-1 Halen Smith (28)
2-1 Shane Leech (83)
Att: 92
Admission: £6
Programme: 50p
Pin badge: £2,50

 

Next game: 03.01.2015: Blackpool Wren Rovers v Lostock St. Gerards
Previous game: 01.01.2015: Barrow v AFC Fylde

 

More pics