Tirsdag 14.10.2014: Lancaster City v Spennymoor Town
Ingen overraskelse at jeg med overnatting i Manchester som vanlig valgte å innta en herlig frokost på Home Sweet Home i Edge Street, kun et par minutter unna hotellet. Den bedret også formen radikalt, og snart kunne jeg returnere til Merchants Hotel for å pakke snippesken og sette kursen mot Preston, som skulle bli min base de to siste dagene av denne oktober-turen. Det er jo nok av tog som går oppover den veien, så jeg gikk bare ned til Manchester Piccadilly, der jeg etter hvert satt meg på et tog som skulle til Glasgow. Etter stopp ved Manchester Oxford Road og Wigan North Western, kunne jeg etter drøye 40 minutter hoppe av i Preston og finne bussholdeplassen for bussen som skulle ta meg ut til Ashton-on-Ribble.
Det er tilfeldigvis også her min groundhopper-kompis og Rangers-fan Anthony holder til, men da han først denne morgenen hadde kommet hjem fra Estland (der han hadde sett det engelske landslaget) over et døgn forsinket, var han ikke videre motivert for kamp denne dagen. Et forsinket fly fra Tallinn førte nemlig til at han mistet sin forbindelse i Frankfurt, og nå hadde han gått rett på jobb (et par timer for sent) uten å sove. Ikke overraskende belaget han seg derfor på en fotballfri kveld for å få sovet ut. Således var det kanskje greit at jeg allerede hadde booket meg inn på Ashton Lodge Guest House da han tilbød meg gratis overnatting.
Preston er administrasjonssenter i grevskapet Lancashire, og i selve byen bor det omtrent 115 000. Som mange andre byer i denne regionen var Preston virkelig en boom-town under den industrielle revolusjon, med lange tradisjoner innen tekstilindustrien. Mer ukjent er det kanskje at byens St. Walburge’s Church har det høyeste spiret (94 meter) blant alle engelske kirker som ikke er en katedral, eller at de har en stor bussterminal med hele 80(!) plattformer. Byen ligger ved elven Ribble, som selvsagt har gitt navn til Ashton-onRibble – en drabantby i det byens vestlige utkant. Dette er hovedsakelig et boligområde med i underkant av 5 000 innbyggere.
Oppe på Fishergate kom snart bussen fra PrestonBus som kjører runder rundt i byen, og jeg kjøpte like godt en dagsbillett. Etter snaue ti minutter kunne jeg stige av og orientere meg frem de rundt ti minuttene til Victoria Parade og Ashton Lodge Guest House, der jeg ble møtt av en lapp på skranken som ba meg ringe et telefonnummer. Det viste seg at vertinnen hadde måttet ile et ærend i butikken, men lovet å komme tilbake innen fem-ti minutter. Jeg beroliget henne med at jeg ikke hadde hastverk, og satt meg utenfor og tok meg en røyk mens jeg ventet. Snart kunne jeg kikke opp fra Non League Paper og konstatere at den trivelige vertinnen kom rundt hjørnet, og få minutter senere kunne jeg slenge fra meg bagen etter å ha sjekket inn – og nok en gang å ha blitt oppgradert til dobbeltrom.
Etter å ha slappet av litt på senga med en bok, gikk jeg for å ta bussen tilbake til Preston stasjon. Der satt jeg meg snart på toget som skulle ta meg videre nordover, og etter et kvarter kunne jeg stige av i Lancaster. Dette er byen som har gitt navn til grevskapet Lancashire, og Lancaster er da også grevskapets county town og historiske administrasjonssenter. Sistnevnte tittel har imidlertid senere blitt overtatt av Preston. Lancaster er for øvrig grevskapets nordligste by, der den ved elven Lune ligger omtrent tre norske mil nord for Preston. Byen med drøye 45 000 innbyggere har også en lang og betydelig historie, og man vet med sikkerhet at det for 2 000 år siden sto et romersk fort der hvor man i dag finner Lancaster Castle. Sistnevnte ble bygget på 1100-tallet, og er en av byens store attraksjoner. Lancaster har også et koselig sentrum, som jeg dessverre ikke fikk utforsket til fulle ved denne anledning.
Jeg har tidligere kun vært forbi Lancaster med tog, og fra toget har man da også fin utsikt over Giant Axe, som er Lancaster Citys hjemmebane. Nå gikk jeg de få hundre meterne ned West Road, men ble møtt av stengte dører og et anlegg uten mulighet til innsyn. Kanskje ikke så merkelig ved et anlegg som flere ganger har blitt offer for lokale vandaler (to ståtribuner i tre ble brent ned i 1976, mens man senere også fikk brent ned sitt klubbhus av pøbler med pyromane tendenser).Planen hadde uansett vært å kun ta en kikk for deretter å ta en tur inn i selve sentrum av byen, men mens jeg sto der og sjekket kartet for å finne beste rute, dukket det opp en kar som låste opp og ga meg tillatelse til å stikke innenfor for å se meg rundt. Og samtidig med at hjemmelagets spillere begynte å dukke opp, fikk jeg likevel tatt en runde rundt matte på Giant Axe. Inngangspartiet der jeg startet befinner seg på den ene kortsiden, og jeg gikk med klokka rundt anlegget.
Den nevnte kortsiden nærmest byens sentrum er en ståtribune under åpen himmel. Denne strekker seg hele banens bredde, og er komplett med bølgebrytere i klubbens blå farge. Med denne bak meg hadde jeg på min venstre hånd langsiden der de nevnte tidligere ståtribunene en gang sto. Her finner man i dag hovedtribunen, som også er anleggets eneste sittetribune. Den strekker seg…tja, skal vi si drøyt 1/3 av banens lengde, og selv om den er nokså ny, sørger søylene i forkant for å gi den litt karakter. Bortenfor denne tribunen står bygget der man finner klubbhusets overraskende lille bar, og vegg i vegg kan man få servert mat ved Dolly’s Diner.
Bortre kortside har en ståtribune som gir tak over hodet, og denne strekker seg omtrent 2/3 av banens bredde. Borte langside er derimot uten tribuner, så her er det hard standing som gjelder. Her står imidlertid en toetasjes brakke-lignende konstruksjon som tydeligvis huser blant annet kontorer. Oppe i andre etasje skulle jeg etter hvert finne ut at det blant annet er klubbens speaker som holder til. Det er for øvrig også på denne langsiden at man har laglederbenkene. Tilbake på kortsiden der jeg hadde kommet inn, ble jeg stående å snakke litt med klubbfunksjonæren som sto der. Han ble plutselig svært entusiastisk da han fikk lokket ut av meg hvor jeg faktisk hørte hjemme. Jeg skulle plutselig introduseres for flere av de nyankomne, og nå kunne jeg se at også spillerbussen til Spennymoor Town var i ferd med å parkere utenfor.
Jeg hadde allerede slått i hjel en halvtimes tid ved Giant Axe, og spaserturen inn til sentrum ble nå forkastet da jeg fikk beskjed om at man straks ville åpne baren. Jeg fikk avlevert mine £8 til karen som var i ferd med å åpne telleapparatene, og da var det god timing at en kar i samme øyeblikk kom med programmene, slik at jeg fikk byttet £2 mot et eksemplar. Det viste seg å være både glossy, tykt og innholdsrikt – alt i alt et meget godt program, som jeg tok med meg til baren, der man fortsatt ikke var helt klare til å åpne. Mens vi ventet ble jeg stående utenfor å snakke med noen av hjemmelagets representanter, som virket nokså usikre på hva de forventet denne sesongen. Samtidig som de håpet å kunne henge med i playoff-kampen, ga de uttrykk for at det nok var andre klubber som ManU-kopiene i Salford City, føniks-klubben Darlington 1883 og dagens gjester Spennymoor Town som ville utkjempe kampen helt i den ypperste toppen.
Snart fikk jeg også byttet £2,50 mot en boks Strongbow, og satt meg ned for å bla litt i programmet mens jeg nippet til godsakene. Det var altså duket for oppgjør i Northern Premier League Division One North, og Lancaster City var å finne på tiendeplass på tabellen – med seks poeng opp til Scarborough Athletic på siste playoff-plass. De hadde nå gått fem ligakamper uten tap, men da jeg tre dager tidligere hadde sett de ryke ut av FA Cupen tross heroisk innsats i Kings Lynn, betød det også slutten på en rekke med sju kamper ubeseiret i alle turneringer. Spennymoor Town på sin side lå på en sjetteplass, ett poeng bak nevnte Scarborough Athletic, men både de og Lancaster hadde både en og to kamper til gode på de fleste andre lagene.
Spennymoor kom dessuten fra fem strake seire, hvorav tre i ligaen, og det er hårete mål de har satt seg i County Durham-klubben. Forrige sesongs opprykk fra Northern League var det første av det de håper skal bli tre opprykk på fem sesonger. Det er i hvert fall deres uttalte målsetning, og for de som har fulgt med litt er det jo på ingen måte overraskende at FA Vase-vinnerne fra 2013 hevder seg umiddelbart også i NPL Division One North, selv om det vil bli en tøff toppkamp i år. Jason Ainsley er vel nå inne i sin niende sesong som Spennymoor-manager, og det må kunne sies å være herlig forfriskende i en tid der man har blitt vant med at klubbene bytter managere med skremmende hyppighet, og gjerne flere ganger i året.
På veggen hang det diverse supporterutstyr til salgs, og en plakat oppfordret til å ta kontakt med en Eric; noe som ble bekreftet av bartenderen. Jeg fikk vite at han foreløpig ikke var sett ved anlegget, og satt meg heller ned for å veksle noen ord med et par Spennymoor-supportere på nabobordet. Det var som forventet at de håpet å kunne være med å kjempe i toppen, men ventet hard kamp fra de allerede nevnte klubbene som også håper å ta seg opp. Under en røykepause ringte jeg nummeret som var oppgitt for denne Eric, og han beklaget at de var utsolgt for pins. Han ventet imidlertid på levering av en ny bestilling, og sa at han gjerne kunne sende meg en. Han ba meg komme bort i speakerboksen på bortre langside før kampstart, og etter å ha tømt glasset gjorde jeg dette først som sist.
Eric Williams viste seg å være en utflyttet waliser som i tillegg til å ha ansvar for klubbsjappa også fungerer som både speaker, styremedlem samt flere andre verv. Da jeg klatret opp trappa var han akkurat i ferd med å lese opp lagoppstillingene, men snart fikk jeg kloret ned adressen min i notatboka hans og gitt ham £5 slik at han kunne sende meg min suvenir ved anledning. Han viste seg å være en trivelig type, og vi ble stående å prate til han igjen måtte gjøre noen annonseringer over høyttaleranlegget. Han lovet også å fikse meg en kopi av stensilen med lagoppstillinger om jeg holdt meg i nærheten, så etter å ha unnet meg nok en boks med Strongbow fra baren tok jeg oppstilling rett ved laglederbenkene, der Eric snart kom for å overrekke meg arket jeg hadde etterlyst.
Gjestene fra County Durham hadde ikke hatt noen optimal oppladning da de hadde blitt forsinket i trafikken og således fått mindre tid enn normalt til å forberede seg, og det var The Dolly Blues som startet best på sin hjemmebane. Spissene Simon Wearing og Aaron Taylor skapte problemer for gjestene, og hadde begge sjanser til å score før Spennymoor kom mer med i kampen. Egentlig utviklet første omgang seg snart til å bli en ganske tam affære, men det jeg mest av alt bet meg merke i var den totale mangelen på stemning blant et musestille publikum. Hvor var Lancaster-supporterne som hadde sørget for et så vanvittig leven på The Walks i Kings Lynn kun få dager tidligere?? De eneste som virket å heve stemmen på Giant Axe var personene på laglederbenkene, og der jeg sto rett ved siden av hjemmelagets, virket kjeftesmella gå nesten konstant både hos manager Darren Peacock og hans assistent Trevor Sinclair.
Spennymoor kunne tatt ledelsen på et frispark fra Michael Roberts, og muligens fikk hjemmekeeper Mike Hale fingertuppene på ballen før den smalt i tverrliggeren. På motsatt side var det vertenes tur til å true da et flott angrep endte med at Garry Hunter fikk avslutte på mål etter forarbeid av Wearing og Taylor, men Moors-keeper Adam McHugh fikk slått til corner. Nå virket det som om hjemmelaget var i ferd med å ta over igjen, der de flere ganger truet Spennymoors bakrom, og gjestenes forsvarsrekke virket en periode noe frynsete. Men etter en periode med Lancaster-press og et par halvsjanser, kontret Spennymoor hjemmelaget i senk. Andrew Stephenson vant ballen og stormet fremover, og en pasning senere var Liam Henderson spilt gjennom. Med snaue ti minutter til pause avsluttet han fra 16-meterstreken og satt ballen forbi keeper Hale. 0-1! For første gang var det også litt jubel ved Giant Axe denne kvelden. Vertene svarte umiddelbart, men headingen til Simon Wearing gikk like utenfor. Omgangen hadde absolutt tatt seg opp etter en litt tam periode midtveis, og helt på tampen av omgangen sendte Tom Kilifin i vei et skudd som traff innsiden av stolpen og ballen rullet langs linja før den ble klarert.
0-1 sto seg imidlertid til pause, og en steak & kidney pie ble bestilt fra Dolly’s Diner. De ble servert med mushy peas og brun saus, og ble inntatt i baren sammen med en ny boks Strongbow. Paien smakte dessuten fortreffelig, og ga fornyet energi før andre omgang. En Strongbow ble helt i plastglass og tatt med over på motsatt langside, der jeg nå tok oppstilling rett ved siden av laglederbenken til Spennymoor. Jason Ainsley ga uttrykk for at han var fornøyd med å lede, men slett ikke fornøyd med hvordan de hadde fremstått i første omgang. Der jeg sto og ved anledning sjekket ståa i Shildons omkamp i FA Cupen borte mot Stourbridge, ble det i løpet av andre omgang dessuten min jobb å oppdatere Spennymoor-benken, der spesielt assistent Gavin Fell stadig snudde seg for å forhøre seg om hvorvidt Shildon fortsatt ledet 1-0.
Sju minutter ut i andre omgang ble Michael Roberts spilt flott fri, og da han la tilbake inn i feltet ble innlegget blokkert av Lancaster-kaptein Neil Marshall. Dommeren mente at han hadde benyttet hånden for å stoppe ballen, og Joe Tait doblet Spennymoors ledelse fra straffemerket. To minutter senere sto det 0-3 etter at keeper Hale måtte gi en retur som ble headet inn av Andrew Stephenson, og Spennymoor dominerte nå totalt. Gavin Cogden hadde kommet innpå for Shane Henry, og fra kort hold kunne han etter snaut halvspilt omgang sette inn gjestenes fjerde. Lewis Dodds spilte frem Michael Roberts, og hans innlegg ble enkelt styrt inn av Cogden. 0-4 i det 67. minutt, men Spennymoor fortsatte å pøse på, og kun flere gode redninger fra Mike Hale hindret et enda styggere resultat.
Gang på gang spilte Spennymoor seg frem til farligheter, men Ainsley og Fell fortsatte å bjeffe fra sidelinjen, akkurat slik som lagledelsen på den andre benken brølte ut sin frustrasjon. Paret på Spennymoor-benken tillot seg imidlertid å glede seg over at Ben Wood hadde doblet ledelsen for Shildon i Stourbridge, og de lot seg imponere over resultatet, selv om Fell på et tidspunkt da vi ikke visste hva slags lag Shildon stilte med spekulerte i om snakket om fravær kanskje hadde vært et spill. Med noen minutter igjen fikk Lancaster City sitt trøstemål da Aaron Taylors innlegg fant Tom Wood, som kontant satt inn 1-4 fra rundt fem meter. Det sier da også litt om Ainsley at han var aldeles rasende over at de «igjen» ikke klarte å holde nullen, og Fell sparket over ende en bøtte i frustrasjon.
Det var imidlertid mer enn nok til å sikre seg nok en seier, for øvrig deres tredje ligaseier på rad med sifrene 4-1. Ainsley og Fell takket meg for kampen og oppdateringene fra Stourbridge, og jeg gikk for å ta en pint i baren, der bortefansen selvsagt var langt mer tilfreds enn vertskapet. Sistnevnte – blant de manager Darren Peacock – innrømmet imidlertid raskt at de hadde tapt for et meget godt lag, og noen hevdet at Spennymoor Town var det beste laget de hadde sett på Giant Axe på flere sesonger. Andre omgang hadde da også vært meget imponerende av gjestene! Jason Ainsley kom inn og ville oppdateres på resultater fra andre kamper i divisjonen, før jeg ønsket de god tur hjem. Jeg benyttet dessuten anledningen til å få den gamle Newcastle-stjernen Darren Peacock til å signere programmet mitt, og assistent Trevor Sinclair gjorde det samme.
Etter å ha tømt glasset takket jeg for meg og ønsket lykke til, før jeg spaserte tilbake til togstasjonen. Etter den korte togturen tilbake til Preston unnet jeg meg en siste pint på The Station Hotel før jeg tok bussen tilbake til Ashton-on-Ribble. Jeg ble liggende å lese en stund før jeg slukket lyset etter en fin dag i nordvest, og en imponerende forestilling av Spennymoor. Lancaster City hadde også vært et trivelig bekjentskap. Nå gjensto det kun en kamp av min oktober-tur, som altså gikk ugjenkallelig mot slutten.
English ground # 215:
Lancaster City v Spennymoor Town 1-4 (0-1)
Northern Premier League Division One North
Giant Axe, 14 October 2014
0-1 Liam Henderson (37)
0-2 Joe Tait (pen, 53)
0-3 Andrew Stephenson (55)
0-4 Gavin Cogden (67)
1-4 Thomas Woods (87)
Att: 203
Admission: £8
Programme: £2
Pin badge: n/a (but paid £5 to have one sent to me)
Next game: 15.11.2014: Bacup & Rossendale Borough v Stockport Sports
Previous game: 13.11.2014: Daisy Hill v Cheadle Town
