Gorleston v Fakenham Town 26.08.2014

 

Tirsdag 26.08.2014: Gorleston v Fakenham Town

 

Min lange august-tur gikk inn i avslutningsfasen, og det var på tide å sette kursen mot det østlige England der turen skulle avsluttes. Etter å ha inntatt frokost på en lokal pub, satt jeg meg på toget fra Birmingham New Street og forlot Englands nest største by. Etter togbytter i Peterborough og Norwich, kunne jeg fire timer og tre kvarter senere spasere ut av stasjonen i Great Yarmouth. Jeg tok meg raskt til Lyndhurst Hotel, rett ved Britannia Pier, og ble umiddelbart sjekket inn av den trivelige verten. Nede ved strandpromenaden kryr det av restauranter og andre serveringssteder på Marine Parade, og på Beach House Cafeteria valgte jeg å innta en tidlig middag i form av en herlig tradisjonell rett. Lever og bacon ble servert med brun saus og moste poteter, og lever-bitene var større enn jeg noen gang har sett de. Etter denne herlige kulinariske opplevelsen, var det på tide å bevege seg, og jeg tuslet opp Regent Road for å finne bussholdeplassen utenfor kjøpesenteret Market Gates.

 

Vis-à-vis bussholdeplassen her ligger Wetherspoons-puben The Troll Cart, og jeg unnet meg både en j2o og en pint med Strongbow mens jeg benyttet meg av deres WiFi og slo i hjel litt tid. Da jeg bestemte meg for å krysse veien, sto allerede en buss med nummer 2 i panna og ventet, så jeg hoppet på og betalte £4,20 for en dagsbillett. Vi krysset elven Yare, og etter drøyt 20 minutter på bussen kunne jeg stige av på en av holdeplassene langs Brasenose Avenue, rett ved Girton Road. Herfra gikk jeg via sistnevnte og Oriel Road, inn i Woodfarm Lane, der Emerald Park snart dukket opp på min venstre hånd etter rundt ti minutters gange. Her er alt veldig grønt, men med drøyt 75 minutter til avspark var telleapparatene foreløpig ikke betjent. I samme øyeblikk kom det to karer for å åpne sjappa, og de kommenterte lattermildt at de hadde å gjøre med en early bird som hadde til hensikt å drikke baren tørr.

 

Men da jeg skulle betale meg inn, kom jeg på at jeg hadde glemt å gjøre et viktig ærend før jeg hoppet på bussen i Great Yarmouth. Utrolig nok hadde jakten på en minibank gått i glemmeboken, og med kun drøye £10 i kontanter i lomma, måtte jeg bite i det sure eplet og ta beina fatt igjen. Karene kunne fortelle at den nærmeste minibanken nok var nede på Brasenose Avenue, og deres veibeskrivelse ledet meg via en snarvei gjennom parken ved siden av klubbens stadion. Heseblesende fant jeg frem til butikken med minibank på utsiden, men den var selvsagt ute av drift! Og med norske bankkort og kredittkort gikk det heller ikke an å ta ut penger i forbindelse med et varekjøp i butikken. Dermed måtte jeg traske videre tilbake i retning Great Yarmouth, helt opp til postkontoret på Magdalen Way. Her fikk jeg omsider tatt ut penger, men med godt over 20 minutters gange tilbake til Emerald Park, valgte jeg å la en taxi frakte meg tilbake til bestemmelsesstedet.

 

Gorleston-on-Sea ligger umiddelbart sør for Great Yarmouth – rett nord for grevskapsgrensen til Suffolk. De to har nærmest vokst sammen, og Gorleston-on-Sea utgjør i dag en del av Great Yarmouth. Gorleston var tidligere et senter for sildefiske, men i likhet med sin større nabo i nord, er det i dag en seaside resort med turisme som den viktigste næringsveien. Mange av disse blir nok tiltrukket av den flotte sandstranda Edwardian Beach. Det bor rundt 6 000 i selve Gorleston-on-Sea, som tidligere faktisk hadde to jernbanestasjoner. En ubrukelig dose trivia er at den lille byen var åsted for den kraftigste vinden som noen gang har blitt målt i Storbritannia. Under en kraftig storm i 1987 registrerte man en vind på voldsomme 122mph – noe som tilsvarer rett i underkant av 200 km/t eller rundt 55 m/s, så med Nordsjøen som nærmeste nabo er det i hvert fall liten tvil om at det ligger forblåst til.

 

Emerald Park er hjemmebane for Gorleston FC, og i løpet av de siste par sesonger har det flere ganger blitt varslet om forestående flytting til nytt stadion. Dette var i hvert fall en medvirkende årsak til at jeg nå hadde valgt å avlegge et besøk, men tidligere på turen hadde jeg hørt rykter om at flytteplanene foreløpig er lagt på is. Dette måtte jeg undersøke nærmere, og vel tilbake på Emerald Park kunne jeg betale meg inn med £6. For £1,50 rasket jeg også med meg et eksemplar av kveldens kampprogram, som viste seg å være overraskende tykt og innholdsrikt. Men før jeg gransket det nærmere, skulle selvsagt Emerald Park gås nøyere etter i sømmene, og jeg la ut på min runde rundt banen – med klokka.

 

Man kommer inn på den ene langsiden, men den skal vi komme tilbake til, for de tre andre sidene er ganske enkle å beskrive. De sørger rett og slett for et anlegg som fremstår som en miniatyr av Glanford Park – hjemmebanen til Scunthorpe United. Det er ikke hverdagskost i non-league at alle tribunene henger sammen, men det gjør disse tre på Emerald Park. Det vil si at begge kortsidene strekker seg over hele banens bredde, mens det samme er tilfelle på bortre langside. Disse tre tribunene er også ganske identiske, og består hovedsakelig av ståplasser. Her og der er imidlertid noen små seksjoner med plastseter installert, og uvanlig for non-league er det faktisk også røykeforbud på alle disse tre tribunene.

 

Tilbake på langsiden der jeg hadde kommet inn, er det et lappeteppe av forskjellige seksjoner, tribunekonstruksjoner og bygninger, og det er også her Emerald Park har mest karakter. Og hvor ofte ser man en stor traktor parkert inne på selve anlegget? Gorleston FCs eksemplar tok seg kanskje en velfortjent hvil der den sto bortgjemt bak en av konstruksjonene her. En grønnmalt brakkelignende bygning strekker seg nedover denne langsiden, og virker å huse både kontorer, styrerom og en stor tea bar. Et overbygg gir tak over hodet ved en seksjon som virket å være en liten sittetribune for klubbrepresentanter. Ellers er det mye hard standing her, men helt nederst begynner faktisk de(n) nevnte sammenhengende tribunen(e) allerede her, før den fortsetter over på nærmeste kortside på sin «ferd» rundt store deler av anlegget.

 

Omsider fant jeg da også frem til baren, som viste seg å ligge bortgjemt i et frittstående bygg bak «lappeteppet» på nærmeste langside. Skjønt, bortgjemt er kanskje å ta i når det tross alt var skiltet med et stort skilt som jeg av en eller annen grunn først presterte å overse. Inne i den koselige baren fikk jeg bartenderen til å fiske en flaske Strongbow ut av kjøleren, og fikk samtidig byttet £3 mot en pin, før jeg kunne sette meg ned å granske det interessante programmet nøyere. Kveldens kamp dreide seg altså om ligapoeng i Eastern Counties League Premier Division, der Gorleston hadde startet ligasesongen med to seire og en uavgjort. Kveldens gjester var nyopprykkede Fakenham Town, og The Ghosts er nok først og fremst ute etter å igjen etablere seg i Premier Division, der de spilte store deler av 1990-årene.

 

Jeg hadde Gorleston som en favoritt i denne kampen, og de fikk da også en drømmestart. Kun ett minutt og 15 sekunder var spilt da spissen Ally McKenna utnyttet nøling og slurv i gjestenes forsvar, og satt inn 1-0. Det betød at McKenna hadde scoret i samtlige fire ligakamper så langt. Det var imidlertid bortelaget som tok spillemessig kontroll over banespillet og spilte seg frem til flere gode sjanser. Spissene Ben Boyce og Robbie Harris var meget livlige og skapte stadig problemer for Gorleston. Boyce var nære på da hans heading etter drøye ti minutter traff tverrliggeren. Etter en serie av innlegg fra kantene kom omsider utligningen etter et innlegg fra Dion Frary. Det forandret retning i forsvarer Tom Daniels, og fikk en merkelig bue som syntes å utmanøvrere Greens-keeper Jack Whatmough. Ballen så ut til å stusse i tverrliggeren før den på merkelig vis gikk i mål via ryggen til keeper Whatmough! Klokka viste 19 minutter, og det sto 1-1 i målprotokollen, men ingen syntes å vite hvem som hadde vært sist på ballen – heller ikke den dresskledde herren fra Gorleston-ledelsen som også fungerte som speaker. Da jeg senere pratet med ham hadde de tydeligvis bestemt seg for at det var et selvmål av Tom Daniels.

 

The Ghosts fortsatte å presse, og sju minutter senere hadde de snudd kampen med et flott mål fra spissen Robbie Harris. Han tok seg forbi flere spillere og vred seg unna deres taklingsforsøk, og etter at hans første skudd ble blokkert, satt han inn returen ved å plassere ballen i hjørnet nede ved den ene stolpen. Hjemmelaget våknet litt til igjen, og Max Kirby headet et frispark i tverrliggeren. Med tre minutter til pause skar Bradley Hough inn i feltet fra sin høyrekant og skrudde ballen rundt Fakenham-keeper Tom Rix, men igjen sto aluminiumen i veien da ballen smalt i stolpen. Dermed sto det 1-2 da spillerne gikk i garderoben.

 

For min del ble pausen benyttet til litt samtale med den nevnte herremannen som hadde speaker-jobben, men som helt åpenbart også hadde en høyere posisjon i Greens-apparatet. Ikke minst var jeg interessert i å høre mer om forvirringen rundt stadion-situasjonen, og til tross for at de så sent som i løpet av forrige sesong signerte en forlengelse av leiekontrakten, bekreftet han at de fortsatt kan komme til å flytte på seg i løpet av et par år, etter å ha hatt tilhold på Emerald Park siden 1983. En eiendomsutvikler er nemlig interessert i å bygge boliger der klubben hjemmebane nå ligger, og klubben skal ha arbeidet med planer for et nytt stadion. Imidlertid er det foreløpig et par hindringer i veien, og de nye planene som nå skal foreligge har foreløpig ikke blitt lagt frem for de lokale styresmakter. Denne usikkerheten skal også ha vært medvirkende til at klubben valgte å trekke sin søknad om opprykk til step 4 i løpet av forrige sesong, da de til slutt endte på fjerdeplass. Gorleston har tidligere vunnet Eastern Counties League ved fire anledninger, og han utelukket ikke at de på sikt kanskje ville søke igjen på et senere tidspunkt. Men han virket tvilende til om det ville bli aktuelt denne sesongen.

 

Gorleston forsøkte helt tydelig å holde ballen mer på bakken da de kom ut etter pause, og tilropene fra manager Richard Daniels understreket dette. Men det stoppet til stadighet helt opp da de nærmet seg 16-meteren til Fakenham, og de endte opp med igjen å ty til lange håpefulle baller opp mot spissene. En av disse holdt da også på å bære frukter da Ally McKenna snappet opp en svak heading tilbake mot keeper, men hans avslutning gikk utenfor. Kort etter at vi hadde passert halvspilt andre omgang, gikk det fra vondt til verre for de grønne. I en duell om ballen kolliderte hjemmekeeper Jack Whatmough og Ghosts-spiss Ben Boyce, og etter over fem minutter med behandling måtte keeperen kaste inn håndkledet. Uten reservekeeper på benken ble midtbanespiller Luke Goreham satt innpå, og tok Whatmoughs plass i mål. To minutter senere kom imidlertid utligningen etter frekt forarbeid av Chad Pillar. Med ryggen mot mål og omringet av forsvarere, hælsparket han ballen gjennom til Max Kirby, som fullførte sitt løp inn i feltet ved å sette inn sitt første mål for Gorleston og utligne til 2-2.

 

Det var kun uavgjort i et snaut minutt, og Robert Harris sendte igjen gjestene i føringen da han vred seg fri, rundet «keeper» Goreham og satt inn sitt andre mål for kvelden. Fem minutter senere kunne Fakenham satt spikeren i kista, men skuddet til Ben Boyce smalt i stolpen. Og med sju minutter igjen av ordinær tid utlignet Gorleston igjen. Max Kirby sendte en crossball inn i feltet, og på uforklarlig vis scoret Mathew Gilchrist kveldens perle da han nærmest stupheadet ballen i eget mål. Keeper Tom Rix hadde ikke en sjanse, og det sto 3-3. Gorleston presset nå plutselig kraftig, og virket å være nærmest et vinnermål der de i lange perioder beleiret Fakenham-feltet fullstendig. I stedet fikk de en på trynet da gjestene kontret ett minutt på overtid. George Brooks sendte i vei et skudd som gikk i bue utenfor «stand-in»-keeper Gorehams rekkevidde, og i mål til 3-4. De sorte og gule hadde vunnet en underholdende kamp på dramatisk vis, og kunne ta med seg tre poeng hjem til det nordlige Norfolk.

 

Jeg hadde ikke hastverk, og satt meg ned i baren med en flaske Strongbow. Der var det merkelig nok høy stemning og latter blant hjemmefolket, men jeg fant snart ut at latteren hadde bakgrunn i skadefryd og at det gjaldt Manchester Uniteds ydmykende 0-4-tap for MK Dons i ligacupen. Jeg skal ikke nekte for at også undertegnede fant det nokså fornøyelig, selv om det var et lite skår i gleden at det samtidig betød suksess for franchise-klubben fra den usjarmerende byen Milton Keynes. Noen påpekte lattermildt at med den tilsynelatende totale mangel på tålmodighet i dagens toppfotball, ville man kanskje våkne opp til nyheten om at ManUs nederlandske manager hadde fått sparken. Selv godtet jeg meg faktisk enda mer over et resultat i en turnering jeg overhodet ikke har interesse for, og til og med føler forakt for – nemlig Celtics exit fra «Champions» League. Ja, så smålig kan jeg faktisk være! Men som noen påpekte…det var «kun» sluttresultatet, og UEFAs regime med Blatter og hans korrupte pamper vil etter sigende kanskje komme til det ufyselige Glasgow-lagets redning.

 

Jeg var imidlertid mer interessert i å høre om de tilstedeværendes forventninger for sine respektive lag denne sesongen. Hjemmefolket håpet å kunne kopiere, eller aller helst overgå, forrige sesongs fjerdeplass. Samtidig var litt usikre på om de ville kunne kjempe helt i tittelkampen, der de ikke overraskende pekte ut tittelforsvarer Hadleigh United som favoritt sammen med Norwich United. Et lite utvalg av Fakenham-spillere og -trenere hadde de samme favorittene, mens de selv var mest opptatt av å gjøre en god sesong og etablere seg i divisjonen igjen. Jeg drakk opp, og i stummende mørke gikk jeg snart på gangveien gjennom parken ved siden av, på vei mot bussholdeplassen for å rekke 22.50-bussen. Jeg slo fra meg tanken om å ta en kjapp siste pint på The Troll Cart, og gikk i stedet tilbake til Lyndhurst Hotel for å ta kvelden.

 

English ground # 203:
Gorleston v Fakenham Town 3-4 (1-2)
Eastern Counties League Premier Division
Emerald Park, 26 August 2014
1-0 Ally McKenna (2)
1-1 Jack Whatmough (og, 19)
1-2 Robert Harris (26)
2-2 Max Kirby (74)
2-3 Robert Harris (75)
3-3 Mathew Gilchrist (og, 83)
3-4 George Brooks (90+1)
Att: 122
Admission: £6
Programme: £1,50
Pin badge: £3

 

Next game: 27.08.2014: Wivenhoe Town v Brantham Athletic
Previous game: 25.08.2014: Bolehall Swifts v Nuneaton Griff

More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg