Gornal Athletic v Dudley Town 25.08.2014

 

Mandag 25.08.2014: Gornal Athletic v Dudley Town

 

Da jeg sover tungt våknet jeg ikke av larmen fra den tungt trafikkerte ringveien få meter fra hotellet, men jeg var likevel nokså tidlig oppe og kunne fra hotellvinduet i sjette etasje se hvordan pendlerne stresset seg på jobb der nede på North Circular Road. Etter å ha forsynt meg av hotellets varme frokostbuffet ble morgenstellet unnagjort, før det var var på tide å sjekke ut fra Travelodge Wembley. I løpet av natten hadde det begynt å regne, og nå var det såpass ufyselig at den kjedelige spaserturen tilbake til Stonebridge Park var enda mindre fristende enn dagen før. Dermed ble taxi bestilt, og snart satt jeg på tubens Bakerloo Line sørøstover mot sentrale London og Marylebone, der jeg skulle bytte til tog.

 

På London Marylebone tok jeg plass på 09.36-toget til Birmingham Moor Street, og to timer senere kunne jeg gå ut av sistnevnte stasjon. Jeg oppsøkte straks Britannia-hotellet på New Street, der det som ventet ikke var klart for innsjekking, men jeg fikk i hvert fall slengt fra meg bagen. Det var så kjapt unnagjort at jeg hadde tid til en pitstop på puben Briar Rose der jeg unnet meg en ørliten lunsj før jeg gikk opp for å ta bussen fra Colmore Row. Buss nummer 140 kom snart kjørende, og etter 40 minutter kunne jeg stige av på busstasjonen i Dudley.

 

Her ville jeg benytte anledningen til å ta en liten kikk på statuen av byens store fotball-sønn, Duncan Edwards. Han omtales av mange som en av de beste engelske spillere gjennom tidene, til tross for at han kun var 21 år gammel da han døde som følge av skadene han pådro seg under den berømte flyulykken i München som i februar 1958 rammet Manchester Uniteds Busby babes. Dessverre var nå statuen midlertidig flyttet mens det foregår diverse oppgraderings-arbeid i gågata og på torget. Derfor fant jeg i stedet en taxi og beordret sjåføren i retning Lower Gornal og Garden Walk, hjemmebanen til Gornal Athletic.

 

Gornal består av de tre tidligere landsbyene Upper Gornal, Lower Gornal, og Gornal Wood. Disse har til sammen en innbyggertall på rundt 13 000 og utgjør et forstadsområde noen få kilometer vest for Dudley. Sistnevnte kalles innimellom Black Countrys hovedstad, og har en lang historie innen gruvedrift og diverse industri, men fremstår nå ganske nedslitt. Det har ikke hjulpet at det store kjøpesenteret Merry Hill i nærliggende Briary Hill tilsynelatende har gjort Dudley sentrum til nærmest en spøkelsesby. Byens egen jernbanestasjon ble lagt ned i 1964, og det har også vært en jevn utflytting herfra de siste årene, ettersom blant annet gruvene og annen industri gradvis har blitt borte. Dudley har ofte blitt kalt en av Englands største byer uten city-status, men innbyggertall på 2-300 000 er svært misvisende da disse gjerne inkluderer et langt større byområde som også omfatter selvstendige byer som Stourbridge, Kingswinford og Briary Hill. Mens Dudley «kommune» ganske riktig har noe i underkant av 200 000 innbyggere, antas derimot selve Dudley by å ha en befolkning på rundt 80 000. For mange er byen nå kanskje mest kjent for sin prisbelønnede dyrehage, Dudley Zoo.

 

Jeg ble sluppet av utenfor Garden Walk med rundt en time og et kvarter til avspark, og inngangspartiet var foreløpig ikke betjent. Derimot var det åpnet en port slik at jeg kunne ta en liten kikk inn på anlegget som en lengre periode hadde stått på min liste over ønskede destinasjoner. Men regnet som nå ankom, og som tydeligvis hadde fulgt etter meg opp fra London, gjorde at jeg ganske umiddelbart søkte tilflukt i klubbens bar, som entres fra utsiden. Til tross for at den er delvis noe sliten, er den ganske koselig, og og ved bardisken følte jeg nesten at jeg satt i en pub omgitt av stamgjester. Karen bak disken tappet en pint Strongbow til meg, og fortalte at siden printeren hadde blitt levert til reparasjon ville det ikke bli noe program til dagens kamp. Det var en stor skuffelse, men i det minste var det et ørlite plaster bak såret at han hadde pins til salg bak disken, og for £3 sikret jeg meg en til min samling.

 

Gornal Athletic rykket i 2012 opp fra West Midlands (Regional) League til Midland Alliance, der de debuterte med en sterk tredjeplass. Forrige sesong ble imidlertid dramatisk. Da Andy Wyton tok over som ny manager i februar 2014 var han klubbens tredje manager den sesongen, og The Peacocks slet i bunnen av tabellen. Han hentet hele 14 spillere fra sin tidligere klubb – og lokalrival – Dudley Town, og disse 14 skal ha vært registrert for begge lag. Da Gornal fikk beskjed om at disse spillerne ikke kunne benyttes, anket de avgjørelsen, men fortsatte å bruke de aktuelle spillerne under ankeprosessen. Klubben hevder at de fikk klarsignal til å gjøre dette, mens ligaen tilbakeviser dette. Enden på visa var at Gornal Athletic sportslig sett havnet på trygg grunn, seks poeng over nedrykkssonen. Men de ble ilagt en poengstraff på ett poeng pr spiller, og altså trukket hele 14 poeng. Dette førte laget ned på jumboplassen, og dermed nedrykk. Og med det er altså Gornal Athletic tilbake i West Midlands (Regional) League.

 

Hjemmefolket i baren bekreftet at målsetningen er en retur til step 4, der Midland Alliance nå har blitt til Midland Football League etter en sammenslåing med Midland Combination. Den nye ligaen har hele fire divisjoner, men i tillegg til deres egen step 6-divisjon vil også West Midlands (Regional) League fortsatt være en feederliga til deres øverste divisjon. Men de innrømmet at de vet meget godt hvor tøft det er å ta seg opp herfra, der i utgangspunktet kun vinneren har muligheten til opprykk. Ikke minst forventer de tøff konkurranse fra Malvern Town og føniks-klubben AFC Bridgnorth, og var usikre på om de kunne være en tittelkandidat allerede denne sesongen. De fire første ligakampene hadde gitt 2-1-1, og dagens motstander var ingen ringere enn nettopp den lokale rivalen Dudley Town.

 

Jeg fikk av noen supportere høre hvordan det de til tider har vært flere episoder og ufinheter de to imellom, spesielt etter manager Wytons overgang fra Dudley Town til Gornal Athletic. Av flere klubber Dudley Town måtte banedele med i løpet av to lengre perioder i eksiltilværelse, var nettopp Gornal Athletic en av disse, da The Robins tilbragte to sesonger på Garden Walk Stadium rundt årtusenskiftet. Den spesielle historien om Dudley-klubbens dramatiske og triste exit fra deres gamle Sports Ground er nok kjent blant mange, og utfordringene i ettertid ble da også dekket i Mike Baylys glimrende bok «Changing Ends». Flere kilder hevder at The Sports Ground i Dudley lenge var det største stadionet i non league, og da det åpnet i 1930-årene var det rundt 16 500 tilstede for åpningskampen (visse kilder hevder at kapasiteten på det meste var drøye 30 000). På begynnelsen av 1980-årene spilte klubben seg opp i Southern League, og i 1985 rykket de for første gang opp til Southern League Premier Division – som den gang var ett opprykk fra det vi i dag kjenner som Conference Premier. Men ikke mange dager etter at tittelen ble sikret etter sesongens siste kamp hjemme mot Stourbridge, inntraff «katastrofen» som det kan leses mer om i denne glimrende artikkelen.

 

Tilknyttet anlegget var også en cricketbane, og på morgenen før en kamp her fant banemannen et hull på 40 fot i omkrets der grunnen hadde rast sammen. Sportsanleggene var nemlig bygget på toppen av en av de mange kalksteins-gruvene i byen, og selv om denne nå var stengt ble det ansett som såpass farlig at tilskuerne ble advart i form av skilting at de oppholdt seg på anlegget på eget ansvar. Både cricket- og fotballbanen ble umiddelbart stengt grunnet faren for nye ras. Dette førte Dudley Town ut i en eksiltilværelse mens man syslet med planer om sikring av området som ville sørge for trygg retur til deres hjemmebane innen 1990. Dette skjedde imidlertid aldri, og da The Robins i 1988 i stedet flyttet inn på sin nye hjemmebane Round Oak Stadium i Briary Hill, tydet lite på en retur til The Sports Ground. Dudley Town befant seg dessuten snart i alvorlige økonomiske problemer, og måtte forlate Round Oak anlegg i 1996. Året etter så de seg også nødt til å si fra seg plassen i Southern League og legge ned driften.

 

 

Klubben ble imidlertid reformert og fikk innpass i West Midlands (Regional) League, der de fortsatt oppholder seg. Og etter en ny og lengre periode med banedeling har de nå igjen en egen hjemmebane i form av det usjarmerende flerbruksanlegget Dell Stadium. Dette ligger i Briary Hill, og klubben har hatt som en uttalt målsetning å returnere til selve Dudley. Den gamle Sports Ground, som ikke ble vurdert som trygg nok til å huse sportsfasiliteter, ble (etter årevis med forfall, og etter flere ganger å ha fungert som tilholdssted for sigøynere som slo seg ned her) merkelig nok funnet mer enn trygg nok til å være åsted for en handelspark som nå ligger der det gamle anlegget en gang sto. Samtidig har klubben på sikt uttalte ambisjoner om en retur til Southern League, men for tiden ser det vel ikke akkurat enkelt ut å skulle oppfylle disse. Et par av hjemmesupporterne mente å vite at det ikke sto altfor bra til i Dudley Town, og spådde en ny konkurs innen et par sesonger – i så tilfelle for fjerde gang i klubbens historie (dersom man inkluderer rundt et tiår i dvale etter første verdenskrig), men vi får da håpe så ikke skjer.

 

 

Med et lite kvarter til avspark var det på tide å ta seg inn for å ta en kikk på anlegget, og etter å ha betalt de £5 som ble avkrevd i inngangspenger, kunne jeg utforske Garden Walk Stadium. Man kommer inn på den ene langsiden, der klubbhuset med sin bar altså ligger på utsiden rett ved siden av inngangspartiet. Her kommer man faktisk inn øverst på den etter forholdene store ståtribunen som gir anlegget sin egenart. Her står man under åpen himmel, og denne ståtribunen strekker seg over halve banens lengde der den er bygget inn i den store gressvollen som er å finne på denne langsiden. På kortsiden til venstre sett herfra er det ingen fasiliteter, men kun såkalt hard standing og knapt nok det.

 

På bortre langside er det imidlertid en tribunekonstruksjon som gir tak over hodet midt på denne langsiden. Den strekker seg vel drøyt 1/3 av banens lengde, og her er det en blanding av ståplasser og sitteplasser. Det var her jeg installerte meg for å søke ly for regnet, for heller ikke på den andre kortsiden er det noe som helst av fasiliteter; kun hard standing. Herfra ser man også hvordan den store tribunen på nærmeste kortside egentlig er to seksjoner av ulik høyde. En noe mindre seksjon rett nedenfor klubbhuset og garderobene var sperret av, og det er over denne at spillerne går ned trinnene fra garderoben og ut på banen via en «gangvei» med gelender på hver side. Lenger bort går det over i en seksjon som er mer opphøyet, og bak hjemmelagets laglederbenk i mur (eller var det kanskje passende nok områdets spesialitet, kalkstein?) er det en liten seksjon med seter, før det altså igjen går over i utelukkende ståtribune.

 

Kampen startet, og det var snart en tett og jevn batalje som utspilte seg. Finspillet og de store sjansene uteble, men flere heftige dueller vitnet om at silkehanskene i det minste hadde blitt lagt igjen i garderoben. Halvtimen hadde såvidt blitt passert da gjestenes Andy Arnold skjøt i tverrliggeren, og gjestene begynte å få et ørlite overtak. Derfor var det heller ikke helt ufortjent da de tok ledelsen med ti minutter til pause. Gornal-keeper Richard Kennedy måtte gi retur på et frispark, og Alex Byatt satt inn 0-1. Det sto seg også til pause, og i regnet hastet jeg mot baren for å søke tilflukt med en pint.

 

En kar fra Dudley-apparatet ble samtalepartner i pausen, og i mangel på kampprogram og lagoppstillinger bekreftet han hvem de forskjellige spillerne var. Videre stilte han seg uforstående til hjemmesupporterens tidligere uttalelse om en mulig snarlig konkurs for The Robins, selv om han innrømmet at ting kunne stått bedre til for øyeblikket. Han kunne også fortelle litt mer om deres gamle Sports Ground, og slo fast at selv om deres nåværende Dell Stadium langt fra er noen ideell hjemmebane, er de selvsagt fornøyd med å ha den som hjemmebane slik at de i det minste slipper å banedele i eksil. Og han avsluttet med å understreke hvor vanskelig det er å skulle sikre seg en ny hjemmebane inne i selve Dudley.

 

Etter pause var det et helt annet hjemmelag som kom ut i andre omgang, og med godt spill tok de kontroll over kampen i sin jakt på utligning. Halvveis ut i omgangen fikk de sin belønning da Ross Love steg til værs på en dødball og headet kontant i mål bak Robins-keeper James Scarratt. Med 1-1 i protokollen gikk kampen inn i en fase med stillingskrig og mye duellspill midt på banen. Det gikk mot uavgjort da Gornal satt innpå debutant Josh McKenzie, som de hadde sikret seg fra Bromsgrove Sporting. Den kontroversielle spissen ble i 2011 utestengt fra all fotball i tre år for å ha slått en dommer mens hans spilte for Redditch United. Etter en mølje inne i feltet sørget han imidlertid for en fin debut i Gornal-drakta da han i kampens 84. minutt headet The Peacocks i føringen med med 2-1.

 

Hjemmelaget sto imot det som kom av sene forsøk fra Dudley Town, og lokaloppgjøret endte dermed med 2-1 seier til Gornal Athletic. Denne dagen var siste mandag i august, og dermed bank holiday Monday. Det er ofte ensbetydende med muligheten for å se flere kamper, og jeg hadde tenkt meg direkte tilbake for å sette kursen mot Tamworth, der jeg skulle se Bolehall Swifts. Taxi hadde blitt bestilt til klokka 17.00, og jeg rakk såvidt å stikke hodet innom baren et par minutter for å takke for meg og ønske lykke til (og å få bekreftet at tilskuertallet var 101) før taxien kom for å skysse meg tilbake til Dudley sentrum. Og snart befant jeg meg igjen på bussen tilbake til Birmingham.

 

English ground # 201:
Gornal Athletic v Dudley Town 2-1 (0-1)
West Midlands (Regional) League Premier Division
Garden Walk, 25 August 2014
0-1 Alex Byatt (36)
1-1 Ross Love (68)
2-1 Josh McKenzie (84)
Att: 101
Admission:£5
Programme: None
Pin badge: £3

 

Next game: 25.08.2014: Bolehall Swifts v Nuneaton Griff
Previous game: 24.08.2014: Tottenham Hotspur v Queens Park Rangers

More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg