Torsdag 21.08.2014: Richmond Mags v West Kirby reserves
Jeg hadde bestilt frokost til klokka 8, og hadde antydninger til dårlig samvittighet da jeg var litt vel ivrig med snooze-funksjonen og først kom ned som sistemann en snau halvtime senere enn det jeg hadde forespeilet. Men jeg ble servert en deilig full english breakfast, og snart kunne jeg sjekke ut fra Castle Tavern. Det var nesten trist å måtte forlate usedvanlig flotte Richmond, men en ny kamp sto på dagens program. Derfor gikk jeg for siste gang (i hvert fall i denne omgang) over det store torget for å hoppe på buss X26. Den var i rute, og brukte en halvtime på å frakte meg opp til Darlington, der jeg skulle bytte til tog.
Dette var denne dagen som hadde gitt meg mest hodebry ved planleggingen av turen. Opprinnelig hadde jeg grunnet et minimalt utvalg vurdert en fotballfri dag, men fortsatte samtidig å saumfare terminlistene etter alternativer. En mulighet var å se reservelagsfotball, og reservene til Ashton Town hadde i hvert fall hjemmekamp, men jeg ser mye heller førstelagsfotball, selv om det skulle vise seg å være enda lenger ned i pyramiden. Torsdag er gjerne en meget vanskelig dag, men til slutt fant jeg to klubber hvis førstelag hadde hjemmekamp denne dagen. CMB (Chew Moor Brook) i West Lancashire League Division Two (tilsvarende non-leagues step 9, eller nivå 13 totalt) holder til utenfor Bolton, ved drabantbyen Lostock, og jeg begynte å helle mot denne. Men så fant jeg en kamp i West Cheshire League Division Two (non-leagues step 8), der Liverpool-klubben Richmond Mags skulle spille hjemme. Imidlertid hadde jeg i det lengste ventet med å booke noe denne dagen i håp om at en av omkampene i FA Cupen mot formodning skulle bli satt opp denne dagen. Så heldig var jeg imidlertid ikke..
Det var først dagen før, på toget fra Manchester til Darlington, at jeg til slutt bestemte meg. Det var på et meget begrenset grunnlag at jeg måtte ta min beslutning, da jeg ikke hadde vært i stand til å finne noe særlig av bilder fra noen av de to respektive anlegg, i tillegg til at begge klubber faktisk var hittil ukjente for meg. Det som talte mot Richmond Mags var at deres motstander var et reservelag (en del slike spiller jo i West Cheshire League) i form av West Kirby reserves, men samtidig virket deres anlegg ha en muligens noe mer sentral beliggenhet og medføre en enklere reisevei. For Chew Moor Brook sin del skjerpet det ikke akkurat min interesse at de hadde valgt å basere sin logo på logoen til det brasilianske landslaget (som den var nærmest en slags kopi av). Og da jeg etter å ha sjekket overnattingsmuligheter fant losji til £20 ble det til syvende og sist avgjørende for at jeg falt ned på Richmond Mags. Denne klubben holder til i bydelen Mossley Hill i det sørøstlige Liverpool, og etter et togbytte i York satt jeg meg på toget til scouser-byen, der jeg rundt halv tre hoppet av på Liverpool South Parkway. Denne stasjonen betjener også byens flyplass, og i så måte er det noe overraskende at man ikke har en taxiholdeplass. Jeg fikk imidlertid ringt en drosje som snart skysset meg ned til Stalbridge Hotel på St. Mary’s Road, i Garston-området av byen. Der fikk jeg snart sjekket inn, men stusset umiddelbart på at rommet jeg hadde fått tildelt hadde to enkeltsenger og en dobbeltseng. Jeg hadde ikke til hensikt å dele rom med noen ukjente, men betjeningen var nå som sunket i jorden, slik at jeg ikke fikk forhørt meg om dette. Etter å ha dobbeltsjekket bookingen fikk jeg bekreftet at jeg skulle ha enerom, og slo meg til ro med at jeg nok kun hadde blitt gitt et større rom grunnet mangel på enkeltrom.
Etter å ha fått ladet telefonene og lest litt i min nyinnkjøpte «Route 66»-bok fra Emley, spaserte jeg tilbake mot Liverpool South Parkway – med en innlagt pitstop på puben The New Wellington. Fra Liverpool South Parkway tok jeg et lokaltog som fraktet meg to stopp nordvestover til Mossley Hill, og herfra gikk jeg de snaue ti minuttene til Heron Eccles. Dette er en stor offentlig park, der jeg snart så at det var flere fotballbaner. Det store gressarealet var dessuten åpenbart populært blant områdets hundeeiere. Jeg antok ganske korrekt at klubben spiller sine kamper på den sentrale banen med parkens eneste bygg ved siden av. Dette murbygget huser garderober og toaletter, og bortsett fra dette er det overhodet ingenting av fasiliteter. Ved siden av er det for øvrig en innegjerdet mindre fotballbane og en ballbinge. Her er det ingen inngangspenger, ingen kampprogram, ingen lagoppstillinger…ingen verdens ting! En håndfull personer som tydeligvis tilhørte en av klubbenes lagledelse sto ved inngangen til det nevnte bygget og noterte ned det jeg regnet med var lagoppstillingene. Men på spørsmål om det var tilfelle fikk jeg noen merkelige blikk som nærmest spurte hva i all verden jeg ville, og et ikke spesielt imøtekommende svar om at det ikke hadde blitt til ferdige lagoppstillinger riktig ennå.
Uten at det egentlig var noe å se på gikk jeg en runde rundt banen mens jeg ventet på avspark klokka 18.30. Jeg hadde allerede begynt å sette spørsmålstegn ved hvorvidt jeg hadde valgt riktig kamp denne dagen, og vurderte et lite øyeblikk å forlate Heron Eccles for heller å forlyste meg på en av pubene jeg hadde passert på spaserturen fra stasjonen. Men jeg valgte å bli, og da kampen startet tok hjemmelaget en tidlig ledelse da Ryan Miller satt inn 1-0 allerede i kampens tredje minutt. Vertene var da også det beste laget etter som kampen skred frem, uten at det var noen imponerende forestilling jeg var vitne til. West Cheshire League er jo en feeder-liga til North West Counties League, men det er kanskje en grunn til at det siden Vauxhall Motors’ opprykk på slutten av 1980-årene kun er Cammell Laird og Runcorn Town som har tatt steget opp herfra. Og de var selvsagt fra ligaens øverste divisjon (Division One), mens kampen jeg nå var vitne til var på enda et nivå lenger ned. Det hjalp ikke på inntrykket at det i denne ligaens er det kun i Division One at man benytter egne linjemenn, og i de lavere divisjoner er det trenerne selv som løper langs linja med flagget. Skjønt, det er kanskje å ta litt hardt i, da de i denne kampen sjelden beveget seg lenger enn 5-10 meter fra midtstreken. Der luntet de rundt og hevet nå og da flagget for innkast eller offside i forbindelse med situasjoner som gjerne fant sted bortimot 20 meter lenger ned i forhold til der de befant seg. Det er vanskelig å rapportere noe særlig fra kampen da jeg heller ikke ante hvem spillerne var, men vertene var et strå hvassere og da dommeren blåste av kunne de ta pause med en knapp men fortjent ledelse.
For andre dag på rad så jeg altså en Richmond-klubb, men i forhold til det jeg dagen før hadde opplevd i North Yorkshire, kunne det jeg nå erfarte i Liverpool utspilt seg i en helt annen verden. Ikke minst var det utrolig å tenke på at en klubb som Harwich & Parkeston – der deres fantastiske stadion Royal Oak er blant mine absolutte favoritter – nå befinner seg på samme nivå som dette (etter at de ved sesongslutt valgte bort opprykk tilbake til Eastern Counties League for å i stedet ta ytterligere et frivillig steg ned; til Essex & Suffolk Border League Division One)! Men nå er jo på ingen måte Harwich & Parkeston noen typisk step 8-klubb (eller step 7 for den saks skyld), så en slik sammenligning blir naturligvis temmelig urettferdig. Jeg hadde oppdaget en eldre kar som sto og bladde i utgivelsen The Football Traveller, og man finner knappest noe sterkere signal om at man har med en groundhopper å gjøre. Han var nokså lokal, og kunne fortelle at det tross alt finnes noen klubber i denne ligaen som har mer fasiliteter og til og med utgir kampprogram, men han måtte innrømme at majoriteten av disse befinner seg i ligaens øverste divisjon. Jeg hadde en utfordrende oppgave da jeg forsøkte å telle meg manuelt frem til et tilskuertall, og dette var slett ikke enkelt da anlegget ikke engang har laglederbenker, slik at både trenere og spillere står sammen med eventuelle tilskuere langs gjerdet som omkranser selve banen. Og bortsett fra meg og denne groundhopperen virket tilskuerne stort sett å bestå av spillernes kjærester etc. Jeg måtte glise litt for meg selv da den eldre groundhopperen hevdet at en kvinne som gikk tur med hunden 50 meter lenger bort hadde stoppet opp i minst et par minutter; noe han hevdet var lenge nok til at han ville inkludere henne i dagens publikumstall.
Richmond Mags ble i 1997 stiftet som Richmond Rovers, og har siden den gang gjennomgått et voldsomt antall navnebytter – via Richmond Raith Rovers, Richmond RR Jacobs, tilbake til Richmond Raith Rovers, Richmond Raith Rovers Mags…og såvidt jeg kunne gjøre rede for har man nå droppet «Raith Rovers»-navnet, selv om det fortsatt er tilstedeværende på klubbens ikke altfor godt oppdaterte hjemmeside. I området er det også en Mags-klubb som har aldersbestemte lag med håpløse navn som Mags Milan, Mags Barca, Mags Madrid, Mags Atletico etc (Hva i all verden er galt med tradisjonelle engelske navn?? Men dette er kanskje dessvere en del av utviklingen der jeg på mine rundreiser ser stadig flere engelskmenn i bl.a spanske drakter, og til og med landslagsdrakter fra Brasil, Italia, og selv erkerival Argentina etc!) ,men jeg er usikker på om disse faktisk er tilknyttet samme klubb, selv om mye tyder på det. Dette, eller bakgrunnen for bruken av navnet til den skotske klubben, fikk jeg ikke klarhet i, men i løpet av en meget kort prat med en av trenerne fikk jeg i hvert fall vite at klubben på sikt har ambisjoner om opprykk til Division One, men at de hadde tapt sesongens første kamp borte mot reservene til Vauxhall Motors (hvis førstelag nå spiller i divisjonen over etter sommerens frivillige degradering). Også West Kirby reserves hadde tapt sin første kamp (borte mot Willaston), og en av trenerne innrømmet at de nok sto overfor en tøff sesong. De hadde en god mulighet til å utligne tidlig i andre omgang, men hjemmelaget tok snart initiativet igjen, og etter et snaut kvarter doblet de ledelsen med et meget flott mål som hadde skapt begeistring på langt større arenaer. Collife Kamara hadde en god kamp, og fra snaue 25 meter sendte han i vei et skudd som suste i bue over keeperens rekkevidde og fant nettmaskene oppe i krysset. Etter dette var det mest stillingskrig, og hjemmelaget virket fornøyd med resultatet. Gjestene fikk dermed mer ball, men uten at det klarte å sette Mags-keeperen på de helt store prøvene. Med få minutter igjen hadde de imidlertid en gyllen mulighet, men da avslutningen ble for svak endte det med 2-0 og hjemmeseier.
Det var ingen grunn til å bli stående og se dum ut i denne parken, og etter å bestemt meg for at antall tilskuere må ha vært 12, gikk jeg sammen med den eldre groundhopperen tilbake mot Mossley Hill stasjon. Idet vi forlot Heron Eccles begynte det å regne, og mens groundhopperen gikk for å ta bussen valgte jeg å dukke inn på den store puben The Rose of Mossley, der jeg koste meg med en pint mens jeg ventet på at regnet skulle gi seg. Etter den korte togturen tilbake til Liverpool South Parkway gikk jeg igjen innom The New Wellington for en siste pint, og siden jeg ikke hadde spist siden lunsj stakk jeg også innom en pizzasjappe. Tilbake på hotellrommet hadde jeg heldigvis fortsatt det store rommet for meg selv, og mens jeg spiste pizzaen min kunne jeg reflektere litt over hvorvidt jeg endelig hadde funnet en nedre grense for hva jeg faktisk synes er interessant. Jeg tror imidlertid ikke det er så enkelt som å si at det under et gitt nivå blir automatisk uinteressant, selv om man sikkert har hele ligaer og divisjoner med anlegg som er enda mer spartanske og uinteressante enn Heron Eccles. Det er bare det at når man kommer ned på et nivå som eksempelvis step 8, så er det bare lenger mellom de interessante klubbene og destinasjonene, og man må i stedet lete seg frem til de som faktisk er interessante. Eksempelvis har jeg de siste par ukene sett min groundhopper-kollega i nordøst, Lee Stewart, legge ut spennende bilder fra Murton FC som spiller i Durham Alliance. Så min konklusjon er at man ikke kan trekke slike slutninger basert på kun hvilket nivå det er, da dette snarere avhenger av de respektive ligaer, divisjoner, og ikke minst klubber.
English ground # 196:
Richmond Mags v West Kirby reserves 2-0 (1-0)
West Cheshire League Division Two
Heron Eccles, 21 August 2014
1-0 Ryan Miller (3)
2-0 Collife Kamara (59)
Att: 12 (hc)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: n/a
Next game: 22.08.2014: Tow Law Town v Esh Winning
Previous game: 20.08.2014: Richmond Town v Hartlepool FC