Torsdag 24.07.2014: Stourport Swifts v Stourbridge
På St. Anne’s Hotel i Great Yarmouth vartet Steve og hans kone opp med en full english breakfast før han tilkalte en drosjebil for skyss til byens togstasjon. Med hetebølge og drassende på en stor tung bag med bagasje for to uker er det ingen vits i å slite seg ut unødig; spesielt ettersom jeg nok en gang sto foran en nokså lang reise. Og da jeg etter togbytter i både Norwich, Ely, og Birmingham (der jeg grunnet forsinket ankomst måtte sette noe bortimot rekord på strekningen New Street – Moor Street i klassen utrent og korpulent mann med stor bag) kunne stige av i Kidderminster, var jeg fortsatt ikke helt fremme. Først måtte jeg nemlig ta meg ned på Oxford Street for å hoppe på Diamond Bus nummer 3 som skulle frakte meg de 15-20 minuttene ned til Stourport, der jeg omsider kunne hoppe av etter rundt seks timer på reisefot.
Klokka var drøye kvart over tre da jeg banket på Victoria Villa B&B i Lion Hill, der jeg hadde booket rom for natten. Imidlertid fikk jeg ingen svar, og måtte ringe nummeret jeg hadde på min reservasjon. Kvinnen som svarte fortalte at hun hadde stukket ut for et ærend hos frisøren, og at min ankomstid hadde blitt oppgitt til klokka 17.30. Dette viste seg å stemme, uten at jeg har noen forklaring på hvordan det har skjedd, men hun fortalte at hun uansett straks var ferdig og ville være tilbake om ti minutter. Hun holdt ord, og det som må være verdens blideste kvinnemenneske kom snart rundt hjørnet vinkende. Jeg fikk sjekket inn, og da jeg registrerte at black pudding var tilgjengelig på frokostmenyen valgte jeg å allerede legge til ytterligere £5 for frokost i tillegg til de £35 for rommet. Ikke noe å klage på da jeg også hadde blitt oppgradert til dobbeltrom da hun trengte enkeltrommet til å huse en håndverker.
Jeg er nok ikke den eneste som forbinder Stourport-on-Severn med kanaler og kanalbåter, og den ligger idyllisk til der elven Stour renner ut i den større elven Severn. Staffordshire and Worcestershire Canal ble ferdigstilt i 1772, og har vært viktig for byen som vokste frem rundt denne. Frakt av varer og gods på kanalen og elven var i rundt 150 år en viktig næringsvei. Jeg gikk nå for å kikke meg rundt etter et sted å få noe å spise, og satt kursen mot pubrestauranten The Steps House. Der hadde de imidlertid en pause i matserveringen frem til klokka 18, så det ble med to glass av Aspalls cider før jeg forsøkte meg på puben The Hollybush. Her var det ikke matservering, men jenta bak disken tilbød seg å lage et smørbrød, og jeg valgte meg en lokal pærecider til å skylle det ned. Hun kom tilbake med et skinkesmørbrød med en sterk sennep som gjorde meg lysten på et til, men jeg besinnet meg. Pærecideren smakte imidlertid mer oppvaskvann en cider, og ble byttet ut med en pint av Stowford Press.
Da jeg hadde takket for meg og spaserte mot elven merket jeg at det lille smørbrødet på langt nær hadde stillet sulten for et voksent mannfolk, og rett ved brua over Severn ligger Wetherspoons-puben Ye Olde Crown Inn. Der visste jeg at det i hvert fall ville være matservering, og da torsdag betyr «curry night» inntok jeg en flaming dragon curry mens jeg nippet til festivalcideren Sandford Orchards Rhubarbed. Rabarbra er jo godt i varmen, og den gled godt ned. Men det begynte å dra seg mot tidspunktet jeg hadde tenkt å troppe opp på Walshes Meadow. Stourport Swifts hjemmebane ligger på den andre siden av veien med elven Severn som nærmeste nabo, og snart svingte jeg inn til venstre ned innkjørselen.
Dagens motstander var Stourbridge, og jeg hadde avtalt å møte noen gamle kjenninger i regi av Ulster Jim. Han hadde fastsatt møtestedet til puben The Old Beams rett utenfor Walshes Meadow, men hverken han eller noen av de andre var å se inne i bindingsverkshuset som huser puben. Jeg valgte å vente litt på ham mens jeg nøt en Strongbow på den store uteserveringen, men da glasset var tomt og han fortsatt ikke hadde ankommet gikk jeg ned for å betale meg inn med snaue tre kvarter til kampstart. £5 fattigere slapp jeg innenfor med beskjed om at det ikke hadde blitt trykket noe kampprogram (her var unnskyldningen en kronglete maskin hos trykkeriet), men det rokket ikke ved humøret der startet min sedvanlige runde rundt anlegget.
Man kommer inn bak hjørnet av klubbhuset som står på den ene kortsiden; ut mot hjørnet mellom denne og langsiden nærmest elven. Det er en liten trebygning som også huser klubbens bar. Utenfor er det et overbygg som gir tak over hodet til de som velger stå på en betongplatting her. Bortsett fra dette er det kun en stor gressplen bak det nærmeste målet. På den nevnte langsiden ut mot elven er det heller ikke noe fasiliteter annet enn såkalt hard standing, men midt på her står de to laglederbenkene i grønn mur. Langs hele denne langsiden står en rekke bartrær tett i tett og hindrer at løpske fotballer havner i elven på baksiden. Også på bortre kortside er det kun hard standing og intet av fasiliteter. På bortre langside derimot står en sittetribune for de eventuelt som vil hvile akterspeilet.
Det var nå på tide å oppsøke baren, der jeg betalte £3,30 for en pint med Strongbow. Noen pin kunne de ikke hjelpe meg med, men jeg fikk i det minste slått kloa i en stensil med kveldens lagoppstillinger. Da dommeren etter hvert blåste kampen i gang gikk det kun få sekunder før Ulster Jim ankom. Han hadde tydeligvis blitt forsinket, men likevel stoppet for en rask pint på The Old Beams. Han rakk å se at Sean Geddes nesten ga gjestene en drømmeåpning da hans volley ble glimrende reddet av Swifts-keeper Brendon Bunn etter kun få minutters spill. Etter dette ble det det mye midtbanekrig, og hjemmelaget klarte holde gjestene fra to nivåer over fra livet uten å skape noe særlig selv. Det varte i 34 minutter, og det var Ben Billingham som sendte The Glassboys i føringen. Det åpnet seg nå litt mer frem mot pause, men de aller største sjansene uteble, og vi hentet påfyll i baren på stillingen 0-1.
Ulster Jim fortalte at klubbformann Andy Poutney hadde måttet melde avbud etter dødsfall i familien, men overbragte hilsener. Jeg forærte ham en flaske ekte norsk akevitt som jeg instruerte skulle deles med Andy ved en passende anledning, og stakkars Jim vet nok ikke hva han har i vente. Han var ellers fornøyd med ar Stourbridge har blitt flyttet sidelengs fra Southern League til Northern Premier League, og gledet seg til å besøke nye baner i sistnevnte ligas Premier Division. Riktignok sa han seg enig i at NPL Premier nok for tiden er noe tøffere og jevnere i toppen enn hva tilfellet er i Southern League, og han mente da også at han siden de i tillegg har mistet noen spillere siden sist sesong ville si seg fornøyd med en plass på øvre halvdel og muligens opp mot playoff-sjiktet.
Selv om Stourbridge hadde vært det beste laget i første omgang, hadde ikke nivåforskjellen på to divisjoner være voldsom. I andre omgang ble det bortimot enveiskjøring allerede fra start, og seks minutter ut i omgangen scoret Ben Billingham sitt andre og doblet ledelsen da han styrte inn et skudd fra Sam Rock. Kveldens mål var det imidlertid Jordan Fitzpatrick som sto for, halvveis inn i andre omgang. Etter flott forarbeid av Sean Geddes la Junior Sminkle igjen til Fitzpatrick som hamret inn 0-3 fra rundt 25 meter. Swifts satt innpå den portugisiske prøvespilleren Andre Rodrigues, og han hadde kun vært på banen da han styrte inn et innlegg til 1-3. Men dette var kun et trøstemål, og Sean Geddes var nære på å gjenopprette tremåls-ledelsen før innbytter Josh Morgan Parker gjorde nettopp det med en kontrollert avslutning to minutter før slutt. Dermed endte det med 1-4, og resultatet var det egentlig ingenting å si på.
Jeg tok farvel med Jim og de andre i hans følge og ønsket lykke til kommende sesong. Deretter unnet jeg meg et siste glass på Walshes Meadow, der mannen fra telleapparatene kunne fortelle at publikumstallet var 89. Jeg fikk også slått av noen ord med et par av Swifts-spillerne som innrømmet at de hadde hatt ambisjoner om tittelkamp og mulig opprykk tilbake til step 4, men etter å ha mistet et par spillere – inkludert krumtappen i forsvaret – var de mer usikre. De håpet likevel å kunne kjempe i toppen av den nye Midland League, som er en sammenslåing av Midland Alliance og Midland Cobination. Der skal de spille i Premier Division, og advarte ellers for lag som Boldmere St. Michaels og ikke minst Basford United. Sistnevnte skal satse friskt, og jeg regner med at det var Basford en av spillerne snakket om da han nevnte den ambisiøse klubben «Beeston» som en tittelkandidat kommende sesong.
Med det trakk jeg meg tilbake til Victoria Villa B&B, der jeg låste meg inn og la meg til å lese litt før jeg slukket lyset. Det hadde vært en trivelig dag i Stourport-on-Severn, og et hyggelig gjensyn med Ulster Jim & Co, selv om Andy ikke kunne komme. Det var en ny dag i morgen, med ny reise sørvestover, så det var bare å få seg en god natts søvn.
English ground # 179:
Stourport Swifts v Stourbridge 1-4 (0-1)
Pre season friendly
Walshes Meadow, 24 July 2014
0-1 Ben Billingham (34)
0-2 Ben Billingham (51)
0-3 Jordan Fitzpatrick (68)
1-3 Andre Rodrigues (73)
1-4 Josh Morgan Parker (90)
Att: 89
Admission: £5
Programme: None
Pin badge: n/a
Next game: 25.07.2014: Taunton Town v Bitton
Previous game: 23.07.2014: Great Yarmouth Town v Norwich United