Warrington Town v 1874 Northwich 21.07.2014

 

Dag 3: Mandag 21.07.2014: Warrington Town v 1874 Northwich

 

Inntaket av cider kvelden før hadde satt visse spor, men det var ikke verre enn at det ble kurert med en dusj. Og etter å ha gått til innkjøp av et dagsbillett på metroen hjalp det ikke minst med en fortreffelig full english breakfast på Home Sweet Home i Edge Street – som jeg vil påstå serverer den beste frokosten i byens Northern Quarter, og sannsynligvis i hele byen. Jeg hadde flere timer å slå i hjel før jeg skulle sette kursen mot kveldens kamp i Warrington, så jeg tok en utflukt med metroen for å drive litt fotball-«sightseeing».

 

Turen gikk østover med trikken mot Ashton-under-Lyne, og selv om jeg hadde tenkt å kjøre rett forbi bestemte jeg meg nærmest på impuls for å likevel hoppe av på holdeplassen Etihad Campus, som betjener City of Manchester Stadium. Etter å ha krysset over og tatt meg opp trappesystemet kunne jeg beskue Manchester Citys hjemmebane – i hvert fall på utsiden, der jeg unnet meg en drøy halv runde rundt det store anlegget før jeg returnerte til metroholdeplassen og fortsatte ferden videre østover.

 

Jeg hoppet av i Droylsden, der klubben med samme navn spiller på Butcher’s Arms. Denne ligger i Market Street, rett rundt hjørnet fra metroens holdeplass. Mens jeg kikket meg rundt utenfor så jeg at portene stå åpne, og jammen var ikke banemannen i full gang med klipping av gressmatta mens et av styremedlemmene drev forefallende ryddearbeid ved anlegget. Sistnevnte svarte at joda, selvsagt kunne jeg få kikke meg rundt og knipse noen bilder inne på deres stadion. Tydeligvis syntes han kun det var stas at klubben ble gjenstand for slik oppmerksomhet, for han la ut om stadionet og dets historie, samt klubben og deres tanker før sesongstart. Noe slikt hadde man man aldri funnet hos Manchester City!

 

Droylsden hadde jo en fryktelig sesong i Northern Premier League Premier Division i 2013/14, og sto fortsatt uten ligaseier da 38 kamper var spilt. Med seier i siste serierunde endte de med statistikken 2-3-41 (målforskjell 40-182), og med usle 9 poeng hadde de hele 44 poeng opp til sikker plass. Mange spådde at klubben var i fritt fall og også ville rase gjennom NPL Division One North kommende sesong. Men jeg ble fortalt at nytt managerteam og nye spillere har ankommet, og man håper å kunne konsolidere denne sesongen for på sikt å spille seg opp igjen. Butcher’s Arms var for øvrig et absolutt sjarmerende stadion som jeg ser frem til å besøke på kampdag en gang i fremtiden, men bildene (i linken lenger opp) får tale for seg for denne gang.

 

Vegg i vegg med Butcher’s Arms ligger puben King’s Head som driftes av det lokale Joseph Holt bryggeriet, og her unnet jeg meg en pitstop før jeg tok metroen tilbake til hotellet. Etter en svipptur innom hotellrommet var jeg snart på farten igjen, og kunne sette kursen mot Manchester Piccadilly og Warrington. Toget jeg hadde blinket meg ut hadde imidlertid blitt kansellert, og det stappfulle toget etter kom så langt som til Manchester Oxford Road før også det ble kansellert. Vi fikk beskjed om at det på plattform 4 sto et tog til Liverpool Lime Street som ville stoppe på de samme stasjonene, men da det allerede var like fullt som vårt tog hadde vært, bestemte jeg meg raskt for å i stedet vente på neste tog.

 

Derfor ankom jeg Warrington noe senere enn planlagt, og valgte å hoppe rett i en taxi. Den fant raskt frem til Warrington Towns Cantilever Park – navngitt etter den store karakteristiske brua i bakgrunnen bak bortre kortside. Den planlagte spaserturen med en kikk innom rugbyklubben Warrington Wolves’ gamle hjemmebane som fortsatt står der hadde altså måttet utgå, men det var nå glemt der jeg romsterte i lomma etter £5 i inngangspenger. Heller ikke her hadde man tatt seg bryet med å trykke opp et kampprogram (dvs programansvarlige skal ha hatt et dødsfall i familien), men i det minste klarte jeg senere å snappe til meg en stensil med lagoppstillinger. Rett innenfor inngangspartiet står en bu som fungerer som klubbsjappe, og her solgte man pins også fra andre klubber, slik at jeg i tillegg til en av hjemmelagets pins fisket med meg også en fra både Chorley og Farsley (£3 pr stk) som jeg manglet i min samling. Og så var det på tide med en runde rundt anlegget.

 

Hva skal man egentlig si om Cantilever Park? Tja, det er ikke det mest spennende anlegget i pyramiden, men det er heller ikke på noen måte blant de verste. Til tross for at tribunene i seg selv ikke byr på den store wow-faktor er det likevel noe som gjør det nokså trivelig – og den nevnte broen skaper også et fint bakteppe. Man kommer inn i det ene hjørnet der den nevnte klubbsjappa står, og bortenfor denne er den nærmeste kortsiden nokså trist, uten noen fasiliteter (bortsett fra såkalt hard standing) og en inngjerdet ballbinge som nærmeste nabo. På nærmeste langside står det nærmest inngangen en murkloss av en bygning som fungerer som klubbhus. Bortenfor denne er det en mindre bygning med blant annet klubbens bar og inngang dit fra banen. Foran her er det igjen hard standing, mens det bortenfor her igjen står en moderne sittetribune.

 

På bortre kortside står en liten ståtribune midt på, med 7-8 betongtrinn. Det er i bakgrunnen bak denne at man ser den nevnte brua. På bortre langside står det en noe større sittetribune med en stor (og ganske stygg) transformator ved siden av seg. Med runden unnagjort var det på tide med en pint, men den nevnte inngangen til baren var fortsatt stengt. Jeg ble fortalt at man imidlertid kunne gå ut igjen gjennom telleapparatene om man sa fra slik at de husket deg når du skulle inn igjen. Noe tungvint, men jeg fulgte da rådet og inntok baren.

 

Der traff jeg umiddelbart på en gammel kjenning fra min påsketur, da vi delte sete på bussen på første dag av Northern League Easter Hop. Baren hadde en rekke tappekraner, men skuffet måtte jeg innse at majoriteten av de for tiden var ute av funksjon – blant annet krana med cider. Da slik drikke heller ikke var tilgjengelig på flaske, endte jeg opp med å rett og slett kjøpe en flaske Becks til £2,50. Vi ble sittende å konversere inne i baren, og således var det litt synd at det gjorde at jeg ikke fikk hørt like mye fra de to lags supportere som jeg gjerne skulle ha ønsket denne kvelden. Ikke minst var jeg spent på hva supporterne av protestklubben 1874 Northwich hadde å si om moderklubben Northwich Victoria.

 

Vi fikk i det minste en kort prat med to av deres supportere som ikke overraskende hadde svært lite godt å si om Vics-eier Jim Rushe, og selv om de hevdet det var noen som fortsatt også fulgte moderklubben og ønsket den godt, ga de selv uttrykk for at de nå ønsket den dit peppern gror. Ambisjonene for kommende sesong var de mer usikre på, etter at de etter sesongslutt plutselig fikk tildelt et uventet opprykk til North West Counties League Premier Division grunnet Formbys tragiske nedleggelse. Ingen dårlig slutt på klubbens første sesong! Men de to ga uttrykk for at målet i første omgang nå måtte være å etablere seg i divisjonen for på sikt å kikke mot step 4. Men de spiller jo som kjent nå i eksil med banedeling hos Winsford United, så enda viktigere enn nye opprykk er kanskje en retur til hjembyen i Northwich..?

 

Vi gikk ut og tok oppstilling på ståplassene utenfor baren, og så kampen starte ganske friskt. Det bølget frem og tilbake, og selv om hjemmelaget hadde et spillemessig lite overtak var det ikke noe som skulle tyde på at det for noen uker siden skilte to divisjoner mellom de to. Det var sjanser og halvsjanser begge veier, men en blanding av et noe humpete underlag og dårlig pasningskvalitet gjorde at den siste avgjørende pasningen aldri fant helt frem. Og når den gjorde det ble det ofte stopp i form av godt forsvarsspill, en god redning eller sjansesløseri. Det var likevel en underholdende kamp vi så, selv om det fortsatt sto 0-0 da dommeren blåste for pause.

 

Inngangen til baren ble nå åpnet og jeg dristet meg på en pint Foster til £2,50 som jeg ble stående utenfor å drikke av plastglass mens vi konverserte kort med noen hjemmefans. Warrington Town hadde jo en god sesong sist, med tredjeplass i Northern Premier Division One North før de noe overraskende røyk i playoff-semien med 0-1 for Bamber Bridge på hjemmebane. Supporterne håpet å igjen kunne være med i playoff-kampen, men mente det var andre sterkere klubber, og pekte ikke overraskende på spesielt Darlington 1883, Spennymoor Town og Salford City.

 

Andre omgang fortsatte som den første, men nå med enda større sjanser. Warrington Town hadde fortsatt de fleste og største, og ikke minst hadde spissen Ben Wharton en god mulighet da han måtte se sin avslutning reddet på streken etter å ha lobbet over keeper. Han eller spissmakkeren traff også tverrliggeren, og det var etter hvert ganske utrolig at det fortsatt sto 0-0. Gjestenes Matty Ward var nær ved å score da også han traff tverrliggeren etter å ha driblet av to Warrington-forsvarere. Men det ebbet faktisk ut med 0-0 i en likevel underholdende kamp, der Warrington Town var spillemessig litt bedre, men 1874 Northwich hang nokså godt med.

 

Min groundhopper-kjenning hadde tenkt å spasere den drøye halvtimen tilbake til stasjonen, og jeg valgte å slenge meg på og få litt trim heller enn å ringe taxi. Han tente umiddelbart på ideen om å kikke innom Warrington Wolves’ gamle Wilderspool Stadium, som de lokale bekreftet fortsatt ikke hadde blitt offer for påbegynt rivningsarbeid. Det ble imidlertid fort mørkt, og vi kom nok 5-10 minutter for sent til å få noen ordentlige bilder, og det eneste glimtet vi fikk av interiøret var gjennom en sprekk i en av de gamle portene. Likevel nøler jeg meg ikke med å hevde at den i mine øyne fortsatt virket langt mer interessant enn det nybygde stadionet de nå spiller på i nærheten av togstasjonen Warrington Central – der min ledsager hadde kikket innom tidligere på dagen. Det var også mot nevnte Warrington Central at vi nå vendte snuta.

 

22.53-toget fraktet oss de 26 minuttene tilbake til Manchester Piccadilly, og jeg sa farvel til groundhopperen som skulle ha nattbussen til Glasgow for å se C*ltic spille europacupkamp på Murrayfield Stadium – en av mange groundhoppere som hadde planlagt visitt til rugby-anlegget som normalt ikke brukes til fotball. Selv satt jeg kursen mot hotellet og senga. Morgendagen skulle by på en lengre reise ned til sørkysten.

 

English ground # 176:
Warrington Town v 1874 Northwich 0-0 (0-0)
Pre season friendly
Cantilever Park, 21 July 2014
Att: 173
Admission: £5
Programme: None
Pin badge: £3

 

Next game: 22.07.2014: Bognor Regis Town v Reading XI
Previous game: 20.07.2014: Irlam v Harrogate Railway Athletic

More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg