Biggleswade United v Biggleswade Town 19.07.2014

 

Lørdag 19.07.2014: Biggleswade United v Biggleswade Town

 

Etter den lille ferien i Newcastle tidligere i juli, var det nå på tide med en lengre tur over til balløya. Jeg ventet utålmodig på sesongstart, og hadde derfor satt opp et reiseprogram med 13 kamper på like mange dager. Om ikke annet gir sommerens treningskamper en mulighet til å se kamper hver dag – og ikke minst noen lokaloppgjør man sjelden får mulighet til å se ellers. Og i det minste var en av kampene også en obligatorisk kamp. Forventningsfull ble jeg klokka ti over fire natt til lørdag plukket opp av taxien som skulle kjøre meg opp til E6 ved Korsegården, der jeg hadde siktet meg inn på flybussen med avgang 04.37.

 

Det ble ikke særlig med søvn på bussen oppover, men jeg fikk i det minste sovet hele veien på SAS-maskinen som fraktet meg til Heathrow. Jeg fikk validert togpasset og tatt meg til Paddington med Heathrow Express, og en tur med tuben ble fulgt opp med en herlig frokost på Station Café rett ved Kings Cross, der turens første full english breakfast (med både black pudding og bubble and squeak) ble inntatt før jeg hoppet på 11.53-toget fra Kings Cross til Cambridge. Jeg ble med så langt som til Stevenage, der jeg raskt spaserte til stedets Ibis-hotell som skulle bli min base for natten. Etter å ha slengt fra meg bagasjen og dobbeltsjekket at dagens kamp faktisk fortsatt sto på programmet, gikk jeg tilbake til stasjonen og hoppet på Peterborough-toget som fraktet meg et kvarters tid nordover til Biggleswade.

 

Biggleswade ligger i det østlige Bedfordshire, og har et innbyggertall på 15-20 000. Den lille byen og dens omegn er i England kanskje tradisjonelt mest kjent som åsted for grønnsaksdyrking, og tidligere gikk det daglige tog til London lastet med slike varer. Men det var ikke grønnsakene jeg hadde kommet for, men snarere by(gde)-oppgjøret mellom byens to beste fotballag. Derfor langet jeg ut mot Fairfield Road, der Biggleswade United skulle være vertskap for storebror Biggleswade Town i det som også var testimonial-kamp for hjemmelagets forsvarskjempe Martin Russell. Brannmannen skulle gjøres stas på etter ti år i klubben, og da tilsvarende oppgjør til syvende og sist ble valgt bort i fjor sommer, aktet jeg denne gang å være på plass.

 

Jeg svingte inn Fairfield Road og passerte cricketbanen på min venstre hånd. Frem til 2006 spilte også Biggleswade Town her, vegg i vegg med United – det kan ikke finnes særlig mange naboer som spiller nærmere hverandre enn dette. Uansett har Town nå flyttet til nybygget stadion sør for sentrum. Utenfor inngangen kom jeg i prat med en person som viste seg å være ingen ringere enn Uniteds manager Michael Reardon. Han mente at det fortsatt var en heftig rivalisering de to imellom, selv om den kanskje ikke er like intens som den var da begge spilte i Spartan South Midlands League. United hører jo fortsatt hjemme der, mens Town som kjent har spilt i Southern League siden opprykket fra SSML i 2009.




Klubbhuset og dens bar ligger utenfor selve anlegget, men her var det tydeligvis lagt opp til festligheter for hele familien. På den store gressplenen ved siden av klubbhuset var det, i tillegg til lekeapparatene som sto der, også satt opp en rekke hoppeslott etc som barna så ut til å sette pris på. Og ved klubbhusets bakre inngang – der en gangvei leder ned til banen – ble burgere og annen grillmat tilberedt på to griller. Jeg bestemte meg for først av alt å ta en runde rundt banen, selv om det i varmen fristet voldsomt med en forfriskning. Jeg betalte derfor mine £3 i inngangspenger og konstaterte at det ikke var noe kampprogram for dagens kamp, før jeg kunne foreta min lille runde rundt anlegget.

 

Second Meadow havner nok dessverre ikke på listen over mine favoritt-anlegg, og det er en nokså anonym og lite spennende affære. Det er gjerdet inn av et gjerde i blikk på alle kanter, og tribunefasilitetene består av en tribune på hver langside, mens det både på kortsidene og ellers er såkalt hard standing. Jeg kom inn på kortsiden nærmest klubbhuset, og på langsiden til venstre for meg kunne jeg se en av de nye ferdigproduserte tribunene som nå florerer i non league. Den står midt på og er relativt lang der den kanskje strekker seg rundt 1/3 av banens lengde. På mesteparten av den er det tre rader med seter, mens den borterste lille delen har ståplasser. På motsatt langside står det en mindre, men i hvert fall litt mer spennende, tribune i mur. Denne har ståplasser, og blir flankert av laglederbenker i samme materiale.

 

Hetebølgen i Bedfordshire gjorde seg gjeldende, og der folk nå så ut til å foretrekke bar overkropp, forbannet jeg min avgjørelse om å ta med (en riktignok tynn) jakke. Det var nemlig spådd regn utover ettermiddagen, men det var aldri i nærheten av å virke sannsynlig. Jeg søkte tilflukt i oasen som var klubbens bar, kastet jakka og inntok forfriskninger i form av kald Strongbow til £2,80 pr flaske. Det ble flere av de denne hete lørdagen. Flere grønnkledde Town-supportere hadde også møtt frem, og det var fristende å spørre om forrige sesongs sterke 9. plass i Southern League Premier Division ga grobunn for forhåpninger om mulig playoff-kamp. Selv om de jeg snakket med gjerne skulle sett et slikt scenario, var de imidlertid mer skeptisk og spådde en kanskje noe tøffere sesong denne gang, etter at de har mistet to av sine viktigste spillere.

 

Med nyinnkjøpt Strongbow tok jeg oppstilling på enden av den ene langsiden der gjerdet ga ørlite skygge, og jeg kunne for første gang på turen starte min stoppeklokke idet dommeren blåste kampen i gang. Det var gjestene som tok kontrollen fra start, og etter snaue fem minutters spill tok de ledelsen da den livlige midtbanespilleren Craig Daniel trakk seg inn i feltet og satt inn 0-1 via bortre stolpe. Ledelsen ble doblet sju minutter senere da forsvarsspiller Max York headet inn et frispark, og nivåforskjellen på to divisjoner var klart merkbar der Town kjørte over et tafatt United-lag. Fem minutter senere sørget Stuart Farrell for at det sto 0-3 da han kastet seg frem og styrte inn en corner, og man begynte å ane at dette kunne bli virkelig stygt!

 

Town kunne økt ytterligere, men ved halvspilt omgang begynte det sakte men sikkert å jevne seg mer ut. Om det var United som hevet seg eller Town som tok foten av gasspedalen er vanskelig å si, men jeg sto med en følelse av at det var en blanding av de to – og kanskje mest det første. Med snaue ti minutter til pause ble i hvert fall spissen Jack Boyd spilt gjennom og løftet ballen forbi den utrusende Town-keeperen og inn i mål til 1-3. På dette tidspunktet hadde en av United-spillere måttet forlate banen på båre, og linjemannens kommentar om at det nok var et beleilig tidspunkt å bli skadet for å få en drikkepause falt ikke helt heldig ut da han etter kampen ble sett på krykker med mistenkt leddbåndskade. United hadde et par gode muligheter til å redusere ytterligere, men til pause sto det 1-3.

 

Pausen ble tilbragt inne i det noe svalere klubbhuset med nye forfriskninger, og i baren fikk jeg også kjøpt en pin til min samling. United-folket var selvsagt ikke tilfreds med innledningen, men mente at de hadde løftet seg bra den siste halvdelen av omgangen etter å ha fått ristet av seg sjokket. Biggleswade må vel kunne sies å også være en del av nedslagsområdet til Luton, og flere personer var da også til stede i supporterutstyr fra Luton Town. Jeg snakket med et par av disse, og de måtte omsider innrømme at min påstand om at de vil være favoritt til League Two-tittelen og nytt opprykk ikke var helt urealistisk. De fleste bookmakerne har jo også The Hatters som favoritt. Mer overrasket var jeg over å høre at bookmakeren Coral har Bury som favoritt, så mon tro hva som har skjedd der i sommer.

 

Som i første omgang var det Town som igjen tok kontrollen fra start. De spilte seg frem til flere sjanser, og Uniteds keeper måtte mer enn en gang prestere gode redninger for å hindre gjestene i å øke ledelsen. Et stykke ut i omgangen takket dagens mann Martin Russell for seg til stående applaus fra begge sett med supportere. Og fra benken kunne han se at innbytter Reynaldo Carbon reduserte til 2-3 etter 73 minutter, da han fra skrått hold plasserte ballen i det bortre hjørnet. United var også frustrerende nær en sen utligning da en avslutning traff en Town-forsvarer som sto plassert på streken. Sistnevnte var nok langt mer heldig enn dyktig, og virket ikke helt være klar over hva som skjedde da ballen traff ham i hælen. Dermed blåste dommeren av til 2-3 som sluttresultat – totalt sett ikke ufortjent.

 

Mange av de 175 betalende ble tydeligvis igjen for å få med seg de etterfølgende festlighetene i klubbhuset, der Martin Russell ble overrakt både blomsterbuketter og den slags, i tillegg til en sjekk på £310 til hans utvalgte veldedige formål. Flere var borte for å yte en ekstra skjerv, og jeg fulgte opp med å donere en £10-seddel. Jeg kom igjen i prat med manager Reardon, som virket noe vag angående ambisjonene for sesongen. I en liga som kan bli ganske vanskelig å spå, så han det heller ikke som naturlig at Biggleswade United vil være blant søkerklubbene til step 4, men ville likevel ikke helt utelukke det om de får en god start. Kanskje har de sett fremgangene rivalen Town har gjort, der Waders de siste årene har slått seg opp i Southern League Premier Division og mangedoblet tilskuertallene.

 

Det var etter hvert på tide og vende snuta tilbake til stasjonen, men på vei dit fant jeg ut at jeg ikke gadd å stresse, og unnet meg heller en pitstop på puben The Rose. Etter to pints med gyllen nektar tok jeg fatt på den siste lille strekningen ned mot stasjonen, og snart var jeg tilbake i Stevenage. På toget hadde jeg plutselig kjent sulten gnage, og derfor valgte jeg å innta en pubmiddag på Wetherspoons-puben The Standard Bearer før jeg returnerte til hotellet. Med kun snaue to timers søvn på flyet var jeg nå så trøtt at jeg sovnet tidlig og nesten med en gang hodet traff puta. Men det hadde vært en fin dag, og en fin start på turen.

 

English ground # 174:
Biggleswade United v Biggleswade Town 2-3 (1-3)
Pre season friendly
Second Meadow, 19 July 2014
0-1 Craig Daniel (5)
0-2 Max York (12)
0-3 Stuart Farrell (17)
1-3 Jack Boyd (36)
2-3 Reynaldo Carbon (73)
Att 175
Admission: £3
Programme: None
Pin badge: £2,50

 

Next game: 20.07.2014: Irlam v Harrogate Railway Athletic
Previous game: 03.07.2014: Jarrow FC v Whitley Bay

 



More pics



 

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg