Jarrow FC v Whitley Bay 03.07.2014

Torsdag 03.07.2014: Jarrow FC v Whitley Bay





 



Sammen med min mor og min nevø var jeg på en liten 3-4 dagers ferie i Newcastle, og i tillegg til turistattraksjoner i Newcastle, Durham og omegn, ble det jammen tid til å se en pre season kamp også. Dette var selvsagt ikke helt tilfeldig, da jeg allerede ved planleggingen av turen så muligheten for å få med meg en treningskamp. Vi hadde tirsdag morgen blitt fraktet fra Rygge til Stansted med Ryanair, og derfra toget opp til Newcastle. Etter ankomst rundt kvart på to fikk vi sjekket inn, og benyttet ettermiddagen (og tidlig kveld) til å forlyste oss i Geordie-byen; inkludert herlig middag og VM-kampen Argentina v Sveits på The Strawberry (etter en liten kikk rundt St. James’ Park). Onsdag startet med taxi til en lokal favoritt…spisestedet Butterfly Cabinet på Heaton Road, der man kan få servert en episk frokost. Deres «Business Breakfast» er en utfordring selv for storspiserne. Anbefales for besøkende i Newcastle! Da turen uansett skulle gå østover ut med metroen var dette et godt sted å innta frokost, og etter å tvunget ned 99% av det som befant seg på den enorme tallerkenen hadde jeg nok ikke vondt av gåturen på rundt ti minutter ned til metrostasjonen Chillingham Road.

To stasjoner lenger øst hoppet vi av for å besøke Segedunum, få meter fra Wallsend stasjon. Etter å ha lært mer om hverdagen på Hadrians Wall under romertiden, murens historie og Wallsends rike lokalhistorie, fraktet metroen oss videre ut mot kysten. Tynemouth var destinasjonen, og etter å ha steget av på byens verneverdige gamle togstasjon ble vi møtt av en idyllisk liten by da vi tok oss opp på Front Street. Et overraskende koselig og tilsynelatende posh sentrum, og Front Street ledet oss ut mot Nordsjøen der Tynemouth Castle and Priory har en dramatisk og spektakulær beliggenhet ved munningen av Tyne. Fra utkikkspunktene her speidet vi utover Nordsjøen og pirene som beskytter Tynes munning for vær og vind, og de flotte sandstrendene som strakk seg bortover til begge sider. Bortenfor det som kalles «The Spanish Battery» står en enorm statue av Admiral Lord Commander Collingwood (Admiral Nelsons nestkommanderende) ruvende over selv trær og bygninger i nærheten der han speider utover Tynes munning, flankert av flere kanoner. Etter en frisk spasertur på en snau kilometer ut til fyrtårnet på tuppen av Tynemouth Pier var det på sin plass med en pitstop og forfriskninger på den meget koselige puben Cumberland Arms oppe i «sentrum» på Front Street.



 



Metroen fraktet oss omsider tilbake til Newcastle, der vi på ekte turistvis så Gateshead Millennium Bridge «rotere» – dette skal være verdens første tilting bridge. Torsdag var i stor grad forbeholdt besøk i Durham, der vi fikk tatt den veldige Durham Cathedral i nærmere øyesyn. Det var åpenbart graduation day i Durham, for det krydde av festkledde studenter og stolte foreldre i den flotte gamle bydelen ved og rundt Durham Cathedral og Durham Castle. I førstnevnte var det dessuten markering i gang i anledning dette, med høytidelige taler fra prekestolen. I en av de trange gatene bak denne ligger Durham Museum and Heritage Centre, og det ble selvsagt også besøkt før en fortreffelig lunsj ble inntatt på koselige Market Tavern. Så, da vi omsider returnerte til Newcastle, ble det tid til ytterlige forfriskninger på Centurion Bar tilknyttet Newcastle stasjon, før det snart var på tide for meg å sette kursen mot sesongens første (i følge FIFA kalenderen der 1 juli markerer ny sesong) kamp.



 



Mitt reisefølge var ikke videre interessert i å tilbringe siste kveld i nordøst med å se en treningskamp på et meget enkelt «stadion» uten noen verdens ting av fasiliteter, så jeg tipset de om at Life Science Centre ville ha åpent til klokka 20 et steinkast fra Newcastle stasjon før jeg selv gikk for å ta metroen. Whitley Bays første oppkjøringskamp for sesongen hadde Wearside League klubben Jarrow FC som vertskap – ikke Northern League-kollega Jarrow Roofing, slik jeg grunnet feilinformasjon på nettet først trodde da jeg først så kampen annonsert på Northern Leagues hjemmesider. Jeg ble imidlertid klar over dette i god tid før planlegging og bestilling av reisen ble, men lille Jarrow FC hadde tydeligvis problemer med å bestemme seg for hvor denne kampen skulle spilles.



 



Opprinnelig hadde man klubbens hjemmebane Perth Green som kampsted, men et par dager før vår avreise kunne plutselig Whitley Bay opplyse om at kampen i stedet ville bli spilt på South Shields’ gamle Filtrona Park, med langt bedre fasiliteter. Som noen vil vite var 2012/13 South Shields’ siste på Filtrona Park, etter at banens eier John Rundle annonserte at han ville selge anlegget. Han skal ha krevd mer mer enn det klubben var villig til å betale, og de spiller dermed nå i eksil i Peterlee, mens Filtrona Park fortsatt ikke er solgt – i følge en rekke groundhoppere og lokale fans grunnet et alt for høyt prisforlangende. Men om man kunne flytte denne kampen tilbake dit, må det nødvendigvis fortsatt bli vedlikeholdt. Kanskje krevde Rundle for mye for leie av banen, for det gikk ikke lang tid før Jarrow FC igjen hadde flyttet kampen tilbake til sin Perth Green. Og etter å ha sjekket opp en siste gang at dette fortsatt var kveldens kampsted lot jeg metroens grønne linje mot Sunderland og South Hylton frakte meg til stasjonen Brockley Whins, der jeg hoppet av og spaserte gjennom boligfeltet mot Perth Green Community Centre.



 



Her i et nokså anonymt boligfelt i det sydlige Jarrow-området ligger klubbens hjemmebane i et flerbrukssenter langs Inverness Road. Ved min ankomst ble jeg møtt av en gjeng med barn og ungdom som tydeligvis nettopp hadde avsluttet sin kampsport-trening inne i en av senterets bygninger. De to bygningene var forbundet av en «glass-tube» som man gikk inni, og i den ene enden av denne kunne man krysse «tunnelen» via to dører. Slik tok jeg meg inn på selve banen, som mangler totalt fasiliteter som klubbhus, tribuner etc. Banen består rett og slett av en gressmatte som er gjerdet inn av et gjerde/gelender med steinstolper. På utsiden av dette er anlegget gjerdet inn av et høyere tregjerde, og publikum er henvist til ståplasser langs det innerste gjerdet i form av såkalt hard standing rundt banen. På min rundtur rundt banen kunne jeg høre trafikkstøyen fra den trafikkerte A19 som går forbi på utsiden av banens bortre langside, der bortelagets spartanske laglederbenk i mur står midt på langsiden. Tilsvarende er hjemmelagets laglederbenk plassert på motsatt motsatt langside, og det var da jeg var her på vei tilbake mot hjørnet der jeg kom inn at jeg jeg traff på to gamle kjenninger.



 



Groundhopperen Lee Stewart og hans bedre halvdel Katie er velkjente ansikter for mange i groundhopper- og non league miljøet, spesielt i nordøst. De hadde med seg Katies to barn, og hadde dagen før vært på besøk i Billingham for å se Billingham Synthonia slå Darlington Railway Athletic 4-1 på Synners’ treningsbane. Lee kunne fortelle at Jarrow FC for noen år siden var et nokså fast innslag på øvre del av tabellen i Wearside League, men at løsningen med en laglederbenk på hver side faktisk er medvirkende til at man ikke vil kunne gjøre seg forhåpninger om noe spill i Northern League. Selv var jeg faktisk ikke klar over at man hadde slike regler og krav også på dette punktet, men da lærte jeg i det minste noe nytt. Ikke spesielt overraskende hevdet Lee også at det heller ikke er noen spesiell rivalisering mellom Jarrow Roofing og Jarrow FC, da begge har andre rivaler på sitt nivå å konsentrere seg om.



 



Både Lee og andre fremmøtte hadde store forventninger til Whitley Bay kommende sesong, og så frem til å se deres nykommere i aksjon. Av de fire nye i den nokså store troppen som hadde blitt med over elven Tyne var tre av disse i startoppstillingen. Fra Spennymoor Town har man hentet den rutinerte stopperen Michael Laws (årets spiller i Spennymoor i 2011) som sammen med den storvokste spillende manageren Leon Ryan utgjorde kveldens stopperpar. På midtbanen startet to spillere som begge har blitt hentet fra Crook Town; den hardtarbeidende midtbanekrigeren Mark Ellison og mer offensive Robbie Bird, som jeg selv tidligere har sett gjøre en god profil. Forrige sesongs toppscorer i Team Northumbria, Peter Watling, måtte nøye seg med en plass på benken fra start. Ellers hadde Whitley Bay for anledningen gitt kapteinsbindet til backen Chris McDonald, som ble hentet fra nettopp Jarrow FC i februar, og således møtte gamle lagkamerater.



 



Kanskje hadde dommeren gått i surr etter at kampstart flere ganger hadde blitt endret mellom 19.00 og 19.30, men et kvarter forsinket kunne han omsider blåse i gang kampen kvart over sju. Gjestene tok kontroll fra start, og nivåforskjellen var tydelig umiddelbart. Mesteparten av spillet foregikk på Jarrows banehalvdel, og nykommer Mark Ellison burde gitt sjøhestene ledelsen etter drøye ti minutter, men avslutningen gikk like utenfor. Om jeg under mitt besøk på Hillheads i påsken var noe skuffet over ikke å få se klubblegenden Paul Chow (med fortid i hjemmelagets nabo Jarrow Roofing), fikk jeg i hvert fall tatt en kikk på storscoreren denne gang. Klokken tikket forbi 15 minutter spilt da Alex Kempster slo en corner som ble kontant headet i mål av nettopp Paul Chow. Kun få minutter senere var det nykommer Robbie Bird sin tur til å vise seg frem, og det gjorde han med måte da han satt inn kampens mål etter et flott raid på venstrekanten, der han driblet av tre-fire motstandere mens han trakk seg innover i feltet og satt ballen flott opp i nettaket ved nærmeste stolpe.

 





Bird var nok kampens beste spiller for meg, og det var han som sto for forarbeidet da Chow etter 25 minutter scoret sitt andre og sørget for 0-3 med et godt plassert skudd. Lee og et antall groundhoppere vi ble stående sammen med snakket allerede om tosifret, og det kunne fort sett enda styggere ut, men Alex Kempster brant to gode sjanser – hvorav en der Jarrows for anledningen flyvende keeper skal ha mye ros for en feberredning. Whitley Bay presset på, og Paul Chow kunne fått sitt hattrick da han ble spilt gjennom alene med keeper, men hans avslutning traff stolpen. Craig McFarlane på sin side forsøkte seg på en akrobatisk avslutning med et brassespark fra kanten av 16-meteren, og det var nesten synd at ballen strøk tverrliggeren og landet oppå nettet. Kort etter løftet Brad Brooking ballen inn i feltet, og vinden gjorde sitt til at Jarrows keeper ble utmanøvrert, og ballen traff tverrliggeren og falt ned i feltet der den ble klarert. To minutter før pause fikk Chow likevel sitt hattrick da han enkelt og nærmest upresset knuste hjemmespillerne i lufta og headet inn Kempsters corner til 0-4.



 



De to lags spillere tilbragte pausen sittende på gressmatta ved laglederbenkene, og groundhoppere og lokale som var til stede virket som sagt enige i at Whitley Bay vil kunne bli å regne med kommende sesong. Nå var nok ikke Jarrow FC noen målestokk i så måte, og det var for øvrig unison enighet om at nivåforskjellen er langt større mellom Northern Leagues to øverste divisjoner enn den er mellom Northern League Division Two og Wearside League. Hva gjelder 2014/15-sesongens Northern League spådde Lee at Whitley Bay vil kunne bli å finne blant topp 5, mens han og flere andre også hadde stor tro på Shildon i tittelkampen. West Auckland Town ble selvsagt også nevnt, mens det er litt usikkerhet rundt Celtic Nation som har mistet en del spillere. De har fortsatt penger på bok, men foreløpig virker de ikke å ha erstattet disse i forventet grad, om man skal tro fotball-menigheten i nordøst. De stilte også spørsmålstegn ved – og uttrykte usikkerhet rundt hva man vil kunne forvente fra – Durham City. Men vi går nok en spennende sesong i møte i Northern League.



 



Whitley Bay gjorde hele 6 eller 7 bytter ved pause, og blant de som fikk hvile var målscorerne Paul Chow og Robbie Bird (sistnevnte kom dog på innpå igjen i andre omgang, etter å ha fått hvile seg første halvdel av omgangen). Hjemmelaget fikk nå låne ballen litt mer, uten at de klarte å skape stort, og Bay-keeper Daniel Gladstone var aldri truet. Vertenes beste sjanse ble ødelagt av et dårlig mottak da de spilte seg frem til en god avslutningsposisjon inne i feltet, og det var det nærmeste de blå og hvite kom. I stedet var det Whitley Bay – for anledningen i gule og blå bortedrakter – som satt inn sitt femte tjue minutter ut i omgangen da innbytter (og nykommer) Peter Watling satt opp Craig McFarlane som skjøt i mål fra rundt 16 meter. Med et kvarter igjen så Thomas Bott sin avslutning stryke stolpen, men få minutter senere kunne han skrive seg inn i scoringsprotokollen etter flott forarbeid av Robbie Bird. Det virket alt for enkelt da Bird trakk seg fri på kanten, og med markeringsglipp og fraværende forsvarsspill kunne Bott simpelt sette bredsiden til og styre inn kampens sjette mål.



 



Nykommer Peter Watling hadde et friskt innhopp, og to minutter før slutt var det noe bortimot en kopi av det forrige målet da også han tegnet seg på scoringslista og fastsatte sluttresultatet til 0-7. En manuell hodetelling vitnet om 88 fremmøtte, hvorav rundt 10-20 groundhoppere og en del bortefans, og de var nok fornøyd med det de hadde sett, selv om de kanskje ikke skal legge alt for mye i dette resultatet. Bortekampen mot Blyth Spartans to dager senere vil nok sannsynligvis gi et bedre bilde på hvor de står foran sesongstart. Det var ingen grunn til å bli igjen på Perth Green, så vi forlot snart anlegget, og etter å ha tatt farvel med Lee, Katie & Co spaserte jeg tilbake til Brockley Whins metrostasjon. Der var jeg et lite minutt for sent ute til å rekke et av togene, og måtte dermed vente et lite kvarter på neste tog. På perrongen fikk jeg selskap av en Whitley Bay fan som skulle hjem til Cullercoats. Han var som ventet fornøyd med det han hadde sett av nykommerne i sommerens første treningskamp.



 



Etter 20 minutter på metroen kunne jeg hoppe av på Central Station i Newcastle og returnere til Royal Station Hotel rett ved siden av stasjonen. Deretter var det bare å forberede seg på avreise og retur til Norge dagen etter. Hjemreisen startet med deilig frokost på The Centurion Bar på stasjonen, før vi satt oss på 08.06-toget til Liverpool Lime Street. Vi ble med dette til York, der vi raskt hoppet på toget som fraktet oss gjennom et «Tour de France»-klart Yorkshire og vestover til Manchester Airport. Vår lille ferie var over, men jeg drar selv tilbake på egen hånd om et par uker. Og da har jeg enda flere spennende oppkjøringskamper og destinasjoner på menyen.

English ground # 173:
Jarrow FC v Whitley Bay 0-7 (0-4)
Pre season friendly
Perth Green, 3 July 2014
0-1 Paul Chow (16)
0-2 Robbie Bird (19)
0-3 Paul Chow (25)
0-4 Paul Chow (43)
0-5 Craig McFarlane (65)
0-6 Thomas Bott (79)
0-7 Peter Watling (88)
Att: 88 (headcount)
Admission: Free
Programme: None

 

Next game: 19.07.2014: Biggleswade United v Biggleswade Town
Previous game: 23.04.2014: Bracknell Town v Maidenhead United reserves

 

More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg