Mandag 21.04.2014: Newton Aycliffe v Shildon
Med god hjelp fra Easter Hop arrangørene Harvey Harris og Peter Sixsmith hadde jeg takket være denne Steve fått skyss ikke bare fra Billingham til Hartlepool, men enda viktigere – også fra Hartlepool til Newton Aycliffe, slik at jeg fikk med meg også en tredje kamp denne dagen! I Newton Aycliffe var det avspark klokka 18.00, og etter å ha plukket opp denne Keith og en annen kar på veien suste vi gjennom County Durham-landskapet og ankom Newton Aycliffe og Moore Lane Park med en liten halvtime til avspark. Steve slo seg helt vrang og nektet plent å ta imot £20-seddelen jeg forsøkte å stikke til ham, så jeg måtte nøye meg med å takke aller hjerteligst for skyssen. Uten ham hadde jeg ikke hatt mulighet til å rekke kampen i Newton Aycliffe, og ville i stedet ha måttet nøye meg med retur til Newcastle.
Han ledet vei mot inngangen, der vi først måtte ta oss gjennom et helt idrettskompleks med blant annet en cricket-bane før vi kunne entre selve fotballklubbens «stadion», som når sant skal sies er nokså enkle greier. Det er tross alt kun seks sesonger siden klubben spilte i Durham Alliance, men etter å ha vunnet både denne og Wearside League i påfølgende sesonger befant de seg i 2009 i Northern League Division Two etter de to strake opprykkene. Etter å ha debutert med 9. plass tok de sesongen etter en suveren divisjonstittel og sikret seg altså opprykk til Northern Leagues ypperste divisjon. Der har de holdt seg siden, og dette er deres tredje sesong på dette nivået. Også her debuterte de med 9. plass våren 2012, og denne bestenoteringen sto ikke i fare for å bli slått denne sesongen.
Gjestende Shildon har på sin side hatt en fantastisk sesong der de har kjempet helt i toppen og først et par runder før slutt måtte gi tapt i kampen om tittelen de nå ikke har vunnet siden 1930-årene. Bak Spennymoor Town (som kort tid i forveien hadde slått Team Northumbria) hadde de imidlertid fortsatt håp om å sikre andreplassen foran Celtic Nation, og med seier over Newton Aycliffe ville de innta andreplassen på målforskjell med en runde igjen. I tillegg hadde Shildon tre dager tidligere vunnet Durham Challenge Cup da selveste Spennymoor Town ble slått i finalen på Central Avenue i Billingham. Så det har uansett vært en flott sesong!
Her på Moore Lane Park ble det også gjensyn med groundhopperne som fulgte det offisielle Easter Hop-programmet, som tidligere denne dagen hadde vært i Bishop Auckland og altså Spennymoor. Etter å ha betalt £6 i inngangspenger og £1,50 for et kampprogram traff jeg allerede rett innenfor inngangen på tyskeren Jens. Han var alt annet enn begeistret over Moore Lane Park, og begrunnet det med et nitrist anlegg som til alt overmål ikke hadde noe klubbhus eller bar. Det forklarte i det minste hvorfor det hadde sittet en rekke personer med flytende forfriskninger utenfor cricketklubben lenger bort. Det spørs om de ikke deler klubbhus.. De hadde i det minste en matutsalg slik at jeg omsider fikk dyttet en såkalt jumbo hot dog i kjeften etter å ha gått uten mat siden frokost.
Jeg traff også snart på Easter Hop-arrangør Harvey Harris, og selv om han ikke selv skulle være med bussen tilbake til Newcastle på denne siste dag av arrangementet forsikret han om at jeg nok kunne få sitte på, samtidig som han forærte meg kampprogrammene fra dagens to tidligere Hop-kamper. Og få minutter etterpå kom med-arrangør Peter Sixsmith og bekreftet at det ikke var noe problem med skyss tilbake til Newcastle, så da slapp jeg i det minste å tenke på det. Ellers var det møtt frem en rekke Shildon-supportere, og det var overraskende mange som gjenkjente meg fra mitt besøk på Dean Street i slutten januar og nå ville slå av en prat. Det var selvsagt hyggelig nok, men jeg må også innrømme at jeg dessverre ikke var kar om å huske halvparten av de 15-20 personene som var bortom for å hilse på.
Før avspark ble det selvsagt også foretatt en obligatorisk runde runde Moore Lane Park, og om det ikke var like kjedelig som Consett, så er kanskje triste Woodhorn Lane i Ashington en god paralell. Det er et meget lite spennende anlegg der man kommer inn på den ene kortsiden. Bak målet her står noen brakker som har forskjellige funksjoner. Kort oppsummert består anleggets tribunefasiliteter av to små tribuner – en med ståplasser og en med sitteplasser, Begge er av den uspennende og moderne forhåndsproduserte typen, og begge står faktisk ved siden av hverandre på samme langside, på høyre hånd når man kommer inn. Bortsett fra dette er det såkalt hard standing på bakken rundt hele anlegget.
Bak mål på nærmeste kortside ble jeg stående sammen med Shildon-folket, som skulle få en frustrerende ettermiddag/kveld. Allerede etter tre minutter sendte Kerry Hedley vertene i føringen 1-0 da han forserte både en og to forsvarere og satt ballen i nettaket. Men tross det tidlige målet skulle dette vise seg å bli en elendig og kjedelig fotballkamp der det aller meste foregikk på midtbanen, og balltap og feilpasninger avløste hverandre. De to lags forsvar ble svært sjeldent satt på særlig prøver, og det var rett og slett tamme greier. Ved min visitt i Shildon fikk jeg sansen for deres venstreback Darren Richardson, og det måtte et raid til fra ham for å skape en sjanse da han etter drøye 25 minutter fyrte av et skudd som smalt i tverrliggeren. Men få minutter etter var målscorer Hedley frempå igjen for hjemmelaget, og Shildon-keeper Lewis Graham fikk med nød og neppe slått hans avslutning over. Etter dette skjedde det ikke stort før dommeren blåste av en skuffende omgang, og manager Allan Oliver hadde fortsatt sine ord fra kampprogrammet (der han lovet å gi Shildon kamp, selv om han anså de som klare favoritter) i behold da hans gutter kunne gå i garderoben med ledelse 1-0.
Uten noen bar eller klubbhus inne på anlegget var det begrenset med tidsfordriv i pausen, men tanken om å trave bort til cricketklubben for servering ble raskt forkastet. I stedet benyttet jeg anledningen til å ta en ny og siste kikk på utvalget til Terry (mannen bak Terry’s Badges) som med sitt langbord hadde gjort god butikk under langhelgens Easter Hop. Ellers var det samtale med Shildon-folket som gjaldt, og de skulle da også introdusere meg for alt som kunne krype og gå av Shildon-folk på Moore Lane Park. De var ikke overraskende svært skuffet over førsteomgangen, og mente det var noe av det svakeste de hadde sett på så lenge de kunne huske. Da kunne det vel bare bli bedre i andre omgang..?
For å gjøre en lang historie kort: Nei, andre omgang ble ikke stort bedre! Jeg kan ikke huske en eneste interessant situasjon før omgangen var halvspilt (kanskje bortsett fra at Shildon-forsvarer Darren Craddock fikk det gule kortet mot sine gamle lagkamerater etter en heftig duell). Da ble målscorer Kerry Hedley syndebukk da han dyttet over ende Ben Wood inne i feltet, og dommeren pekte resolutt på straffemerket. Wood tok selv straffen, og fra 10,97 meter satt han sikkert inn utligningen til 1-1. Mange med meg forventet nok nå økt press fra gjestene, men jo mindre som sies om resten av kampen desto bedre. Etter utligningen produserte faktisk ingen av lagene en eneste avslutning på mål! Northern League-formann og Shildon-supporter Mike Amos hevdet lakonisk at de tydeligvis hadde spart arrangementets dårligste kamp til slutt. Og uten at jeg spurte om han hadde glemt den fryktelige kampen i Consett to dager tidligere, var det også her nærmest en befrielse da dommeren blåste av – selv om både jeg og Shildon-folket hadde håpet på ytterligere en bortescoring. To skudd utenfor fra Billy Greulich-Smith var det nærmest de kom, og dermed sluttet det 1-1.
Mike Amos og Shildon-folket for øvrig innrømmet at de så på dette som to tapte poeng, og dette betød at håpet om andreplass etter all sannsynlighet forsvant da Celtic Nation nå lå to poeng foran med kun en kamp igjen av sesongen. De var også minst like skuffet over egne spilleres innsats, og noen undret seg over hvorvidt samtlige hadde feiret litt for heftig etter triumfen i grevskapscupen tre dager tidligere. Selv Darren Richardson som var så god da jeg sist så Shildon var bortsett fra sitt raid med påfølgende skudd i aluminiumen en skygge av seg selv. Den eneste som virket legge ned et minimum av innsats var nevnte Greulich-Smith som var den eneste bortefolket ga noenlunde godkjent. Men de får trøste seg med at de har hatt en sesong over all forventning, og hvem vet hva det kan rekke til om de kan bygge videre på dette neste sesong..
Northern Leagues Eastern Hop var over, og det ble tatt farvel med gamle og nye bekjente som ikke var med på den offisielle bussen. Også Harvey Harris sto ved bussen og takket for fremmøtet, og mottok i retur en strøm av ros fra folk som kom for å takke ham for en upåklagelig innsats og et flott arrangement. Det var nesten litt vemodig, men det var da også mange som begynte å bli nokså slitne, både blant groundhoppere og arrangører. Rundt 40 minutter senere sto vi i Newcastle og vinket farvel til de som skulle med videre til Whitley Bay. Noen av oss valgte igjen å stoppe for et par pints på The Centurion i stasjonsbygget, før det var på tide å trekke seg tilbake. Easter Hop var kanskje avsluttet, men dagen etter var det ny kamp for min del. Og etter fem dager med base i Newcastle var det igjen på tide å flytte på seg med en lang reise sørover.
English ground # 170:
Newton Aycliffe v Shildon 1-1 (1-0)
Northern League Division One
Moore Lane Park, 21 April 2014
1-0 Kerry Hedley (3)
1-1 Ben Wood (pen, 68)
Att: 446
Admission: £6
Programme: £1,50
Next game: 22.04.2014: Harwich & Parkeston v Gas Recreation
Previous game: 21.04.2014: Hartlepool United v Morecambe