Søndag 20.04.2014: Consett v Durham City
Om man ikke er interessert i å se Premier Leagues plast-giganter spille kamp, så er det ofte vanskelig å finne noe særlig utvalg på søndager. Denne søndagen var heldigvis ikke en av disse, og etter en dags pause var det igjen på tide å delta på Northern Leagues Easter Hop-arrangement. Der sto det to kamper på menyen – ikke hverdagskost på en søndag; en ukedag der man stort sett er langt fra bortskjemt – og bussen skulle først plukke opp i Whitley Bay klokka 09.45 for deretter å plukke opp i Newcastle. Så etter å ha fylt på med næring fra den varme frokost-buffeeten spaserte jeg fra Travelodge-hotellet og inn mot Newcastle stasjon, der vi skulle plukkes opp i Bewick Street vis-à-vis stasjonen. Under en tur innom stasjonens WHSmith plukket jeg opp siste eksemplar av Non-League Paper, og dama bak disken kommenterte at hun aldri tidligere hadde solgt så mange eksemplarer at hun ble solgt ut så tidlig. Det var tydelig at groundhopper-gribbene hadde vært på ferde.
Etter en snau halvtimes busstur sto vi utenfor Consetts nye anlegg, Belle View Stadium, der de flyttet inn tidligere denne sesongen. Noen vil huske at de startet denne sesongen med en rekke bortekamper, og først spilte sin første offisielle hjemmekamp på det nye anlegget helt på tampen av november måned. Deres gamle stadion Belle Vue var på min radar under påsketuren i fjor, da deres opphold der sang på siste verset. To forskjellige kampdager hadde jeg et øye med situasjonen i Consett, der man fire kamper på rad hadde blitt offer for utsettelser grunnet snø. Dette var grunnen til at jeg ikke tok sjansen på å ha base der og eventuelt bli isolert uten andre muligheter…men jeg var klar til å dra opp dit om det skulle vise seg at det ble kamp. Ved begge anledninger ble det imidlertid igjen avlysninger grunnet snø, og jeg hadde dessverre gått glipp av siste mulighet til å besøke det flotte anlegget.
Det nye anlegget har altså fått navnet Belle View Stadium, og jeg kunne erindre hvordan klubbledelsen ved åpningen entusiastisk hadde sett frem til supporternes tilbakemelding på det formann Frank Bell karakteriserte som «a beautiful facility». Fra et sterilt ytre gikk vi med våre Easter Hop-billetter rett gjennom telleapparatene uten å betale de £6 som der krevdes. Det var en drøy time til avspark da jeg kunne kikke utover et anlegg jeg dessverre ikke kan si mye godt om. Nå har åpenbart formann Bell et totalt annet syn på hva som ligger i ordet «beautiful» enn hva jeg har, for makan til nitrist anlegg har jeg problemer med å huske å ha besøkt. Jeg tenkte egentlig noe av det samme da jeg to dager tidligere besøkte Ashingtons nye anlegg, men Consetts nye lekegrind er så til de grader trøstesløst at det nesten var i stand til å fullstendig ta knekken på min entusiasme foran kampen der og da.
Man kommer inn på den ene langsiden der man også finner det moderne murbygget som utgjør klubbhuset. Tribunefasilitetene finnes i form av to sittetribuner av den forhåndsproduserte typen man nå dessverre finner stadig flere steder – en lenger ned på denne langsiden, og en enda mindre en på motsatt langside. Funksjonelt sett sikkert helt utmerket, men akk så kjedelig og karakterløst. Det hjelper heller ikke at man har installert kunstgressdekke; noe som gjorde at man hele kampen så en liten sky av «støv» stå opp for hvert eneste skritt spillerne løp, fra de små partiklene (hva nå de enn er – jeg vil anta små biter av gummispon) som utgjør dekket sammen med det som skal forestille gress. Det eneste positive med anlegget er at de har en stor bar, selv om den er mer stor og oversiktelig enn intim og koselig. Der søkte jeg trøst i en pint Woodpecker mens jeg bladde i et kampprogram som om ikke annet sto til absolutt godkjent (også her skryter de av sitt «flotte» anlegg!).
Her inne traff jeg på Lee Stewart, en gammel kjenning jeg også traff i Shildon tidligere i sesongen – og et kjent fjes blant groundhoppere i nordøst. Sammen gikk vi snart på jakt etter en kopi av lagoppstillingen, og da Lee mente å kjenne formannen oppsøkte vi klubbkontorene og fikk de til å kopiere opp noen for oss. Her i gangen utenfor kontorene hang dessuten en artig poster i anledning det engelske fotballforbundets 150 års julileum, med utgangspunkt i et London «tube-map». Her har hver tube-linje blitt erstattet med forskjellige temaer som «goalkeepers», «goalscorers», «managers», «FA cup heroes» og så videre, mens stasjonene følgelig hadde fått navn etter forskjellige spillere og managere som tilhørte de relevante temaer. Det første vi så var at Graham Taylor passende nok hadde blitt tildelt stasjonen Watford.
Vel tilbake i baren møtte vi igjen på den tyske groundhopper Jens, og han virket som majoriteten av oss heller ikke spesielt imponert over anlegget. Under en røykepause slo vi av en prat med arrangør Harvey Harris som også han innrømmet å ikke være noen tilhenger – hverken av det kjedelige funksjonelle anlegget eller 3G-dekket. Men som han poengterte er det jo dessverre nå slik at stadig flere klubber ser på dette som en mulighet til å bedre økonomien. Plastdekket gjør jo at de minsker sjansene for avlysning radikalt – noe som er et godt argument i denne delen av Country Durham som ligger værutsatt til oppe ved den østlige kanten av Penninene – samt at man i tillegg kan leie ut banen og således få litt økte inntekter. Det er ingen utvikling jeg liker, men samtidig er det svært forståelig.
Dagens møte i Northern League Division One var møtet mellom to tabellnaboer – Consett (nr 8) og Durham City (nr 9), med ett poeng som skilte i hjemmelagets favør. De har radet opp noen sterke resultater her hjemme på kunstgresset, inkludert flere storseire, noe som har fått pressen i nordøst til å spørre seg hvor mye fordel de faktisk drar av sitt underlag. Da dagens gjester også spiller sine hjemmekamper på kunstgress var det imidlertid ikke like stort tema i dag. Harvey var voldsomt optimistisk på hjemmelagets vegne og spådde storseier for vertskapet. Franskmannen Olivier Bernards inntreden som Durham-formann burde alene kanskje vært grunn god nok til at jeg håpet at han hadde rett, men så feil han skulle ta…
Allerede fra start var det en tam og kjedelig forestilling de 411 fremmøtte fikk servert, og selv om Consett hadde mye ball og på den måten dominerte den første halvtimen, klarte de ikke spille å seg til særlig med sjanser. Luke Sullivans skudd på volley fra utenfor 16-meteren var det nærmeste de kom i første omgang, men City-keeper Gareth Young vippet ballen over tverrliggeren uten større problemer. Vi sto der og ventet på et mål, en sjanse, en god takling, en heftig duell…hva som helst som kunne gi litt spenning. Men i stedet ble vi stående å se på klokka som akkurat da gikk så alt for sakte.
Endelig blåste omsider dommeren for pause etter det som er en av de svakeste omgangene jeg har sett på så lenge jeg kan huske. Jeg hadde flere ganger tatt meg i å ville dra frem Non-League Paper og heller bla litt i den! Og høydepunktet så langt var faktisk at Jens tok neste runde og serverte meg en pint Woodpecker. Der ble vi sittende sammen med en håndfull Consett-supportere som mente at andre omgang i det minste måtte bli bedre – omkvedet var nemlig at det kunne nemlig ikke bli særlig mye kjedeligere, og de “fryktet” at de to lagene allerede var i feriemodus.
Vi burde kanskje ha lagt til at det ikke nødvendigvis måtte bli noe særlig mye artigere heller, for fra vindusplass valgte flere like greit å bli innendørs å drikke opp mens man gjennom vinduet kunne konstatere at andre omgang ganske riktig startet akkurat like tamt som den første. Men nå var det gjestende Durham City som virket å ha det lille initiativet. Og etter å ha gått ut igjen trodde vi nesten ikke våre egne øyne da vi kunne konstatere en sjanse! Det skal være usagt hvem Durham-spilleren var, men han bommet i hvert fall på bortimot åpent mål etter surr i hjemmeforsvaret. Men etter 73 minutter kom det om ikke annet en scoring – utrolig nok. Et langt innkast ble headet videre på første stolpe, og inne i feltet kunne Ricky Fenwick skyte gjestene i ledelsen med en volley som nesten forårsaket hull i nettet bak keeper Chris Elliott. 0-1!
Harvey måtte konstatere at han ikke traff helt innertier med sitt tips, og selv om Consett mot slutten forsøkte å presse for en utligning virket det ikke som om de var noen særlig trussel mot Durhams mål. Og jo mindre sagt desto bedre, for dette var virkelig begredelige greier, som faktisk nesten sto i stil med anlegget (og det sier faktisk ikke lite!). Det var nærmest en befrielse da dommeren blåste av, og ikke minst å vite at vi i hvert fall hadde en kamp til på menyen denne dagen, og det kunne da ikke bli verre enn dette!?
Nå høres alt dette usedvanlig negativt ut, men det skal da også sies at klubben og folkene der var meget gjestmilde og gjorde sitt ytterste for at vi skulle trives. Og vi koste oss da vitterlig i godt selskap i klubbens bar. Men der de flere ganger sies å ha arrangert underholdende kamper, var dagens kamp uheldigvis et langt gjesp. Det skal selvsagt ikke innvirke på oppfatningen av klubben som helhet. Men samtidig synes jeg synd på supporterne som må følge sitt lag på et så trist anlegg som dette, som jeg mistenker ville vært i stand til å fullstendig ta livet av undertegnedes interesse dersom jeg var hjemmesupporter. Ingen grunn for oss til å bli igjen på Belle View Stadium, og bussen skulle snart videre, så vi kom oss raskt ombord. Vi var snart alle mann alle slik at vi kunne forlate Consett og sette kursen mot neste destinasjon, der hjemmelaget Ryton & Crawcrook klokka 15.00 skulle ta imot lokalrival Whickham.
English ground # 166:
Consett v Durham City 0-1 (0-0)
Northern League Division One
Belle View Stadium, 20 April 2014
0-1 Ricky Fenwick (72)
Att: 411
Admission: Included in NL Easter Hop ticket (otherwise £6)
Programme: Included in NL Easter Hop ticket (otherwise £1,50)
Next game: 20.04.2014: Ryton & Crawcrook Albion v Whickham
Previous game: 19.04.2014: Stocksbridge Park Steels v Kings Lynn Town
