Mandag 06.01.2014: Beaconsfield SYCOB v Godalming Town
Jeg forlot tidlig lugubre Goddis Lodge i det tvilsomme New Cross-området i sørøst-London, men hadde mange timer på meg til innsjekking på Travelodge ved Marylebone stasjon, inne i sentrale London. Derfor slo jeg ihjel litt tid ved å hoppe av Overground-toget på Rotherhithe stasjon, og gå på første del av en slags morbid sightseeing jeg hadde planlagt denne dagen – med besøk på noen gamle non-league arenaer som nå er forlatt. Første stopp var Surrey Docks Stadium; tidligere hjemmebane for den nå avviklede klubben Fisher Athletic, som noen kanskje vil huske spilte noen sesonger helt oppe på non-leagues øverste nivå. Etter en sørgmodig runde der, peste jeg meg tilbake mot tube-stasjonen Canada Water, og hoppet på et vestgående tog på Jubilee Line som bragte meg til Baker Street. Derfra gikk jeg den korte veien til Marylebone for å slenge av meg bagen på hotellet.
Det var fremdeles rundt to timer til innsjekking, men vedkommende bak disken mente at jeg kunne betale £10 ekstra for tidlig innsjekking, eller betale £2 for å slenge fra meg bagasjen. Jeg kan ikke si jeg har opplevd denne varianten tidligere, men jeg valgte sistnevnte løsning, og fikk beskjed om at de to pundene skulle på en veldedighets-bøsse som sto på disken. Med det unnagjort la jeg ut på andre etappe av min sightseeing, der jeg valgte å spasere bortover Marylebone Road og Euston Road, før jeg tok tubens Northern Line nordover fra Warren Street. Min destinasjon var stasjonen Brent Cross, der jeg steg av og lot apostlenes hester føre meg til Claremont Road – den gamle hjemmebanen til Hendon FC, beliggende langs veien med samme navn. I motsetning til ved Surrey Docks Stadium lot det seg ikke gjøre å ta seg inn på anlegget, men det var nok et trist skue. Og mens jeg var der åpnet himmelen seg atter en gang, slik at jeg snart skyndte meg de 10-15 minuttene tilbake til Brent Cross stasjon via undergangen under hovedveien A41. Planen hadde vært å reise videre nordvestover til endestasjonen Edgware, hvor jeg hadde til hensikt å kikke litt på den nedlagte klubben Edgware Towns gamle White Lion Ground, men med den syndefloden jeg nå var vitne til valgte jeg heller å returnere til sentrale London.
Rett ved Marylebone stasjon ligger puben Allsop Arms, der jeg sammen med Reading-gutta hadde en (ikke-sportslig sett) fortreffelig dag i London da Reading spilte playoff-finale mot Swansea våren 2011. Jeg valgte stikke innom her for et gjensyn, og benyttet anledning til å innta en tidlig middag. Og over en pint Strongbow ble jeg sittende å sondere terrenget hva gjaldt dagens kamper. Planen hadde vært å se Hendon v Wealdstone, der jeg hadde sett frem til et gjensyn med den gamle Reading-helten Glen Little som nå spiller i Wealdstone. Hendon virker som en utrolig koselig klubb, og jeg hadde vært i løpende kontakt med de angående utviklingen med tanke på en eventuell baneinspeksjon, som vi nå var klar over at var nødvendig.
Jeg hadde forhåpninger, men de voldsomme regnskurene som ved jevne mellomrom skyllet over hovedstaden skapte grunn til bekymring. Den allerede tynne kampmenyen ble raskt tynnet ut etter hvert som de alternative kampene ble avlyst en etter en. Igjen var planen å møte Joachim, som igjen hadde tenkt seg på samme kamp. I tillegg hadde jeg vært i kontakt med en groundhopper bosatt i nordvest-London som også hadde tenkt seg på kampen. Scarborough Athletic-supporteren Rob er mannen bak den glimrende bloggen ‘Hopping all over the world‘, og jeg hadde møtt ham da jeg i august gjestet Littlehampton Town.
Men jeg hadde ikke før sjekket inn før beskjeden jeg fryktet kom fra Hendon: «Game off!». Det betød for min del hele åtte avlysninger av ti mulige så langt på turen…og den sjuende avlysningen på rad! Vi sto nå kun igjen med Beaconsfield SYCOB og Hitchin Town, og da Joachim hadde besøkt begge var han mest lysten på retur til flotte Top Field i Hitchin. For min del hadde jeg tidligere besøkt Hitchin, men ikke Beaconsfield, og det var avgjørende for at jeg nå hellet mot dette alternativet. Og da også Hitchin kort etter ble avlyst, var det ikke noe å lure på. Joachim var i tenkeboksen for å vurdere om han gadd å kjøre fra sitt hotell i Thurrock for å returnere til Holloways Park for å se en kamp i Southern Leagues ligacup. Rob på sin side meddelte at han valgte å heller spare pengene til kommende dagers kamper. Beaconsfield SYCOB annonserte på Twitter at deres kamp midlertidig hadde passert en baneinspeksjon, men at de nok ikke tålte mye mer regn. Og da det igjen sprutet ned i London, ringte jeg etter hvert klubben og fikk av et ikke spesielt snakkesalig kvinnemenneske bekreftet at dette fortsatt var status. Joachim hadde også han bestemt seg for at et gjensyn med SYCOB tross alt måtte være artigere enn å ligge i hotellsenga, og annonserte at han snart ville sette seg i leiebilen med kurs for det sørlige Buckinghamshire.
Etter å ha slått i hjel ytterligere en drøy halvtimes tid med en pint på Allsop Arms, satt jeg meg omsider på toget fra London Marylebone. Og etter en halvtimes tid kunne jeg stige av i Beaconsfield, men det var meget langt å gå ut til Holloways Park – spesielt ettersom himmelen igjen åpnet seg fullstendig. Derfor fant jeg frem til bussholdeplassen, der jeg etter beste evne relativt forgjeves forsøkte å søke ly fra regnet under det lille leskuret mens jeg ventet på buss nummer 74. Da den omsider kom, måtte det litt forklaring til før sjåføren skjønte hvor jeg skulle. Og da jeg skulle betale oppdaget jeg til min store forskrekkelse at jeg ikke hadde særlig mer enn et drøyt pund i småpenger. Jeg får sende en takk til sjåføren som vinket meg inn og kvitterte ut for en barnebillett til 80 pence. Og idet vi passerte motorveien M40, der Holloways Park ligger et lite steinkast unna, trykket jeg på stopp-knappen. Bussholdeplassen var frustrerende langt nede i veien, og etter drøye fem minutter med en blanding av raskt trav og lett jogging, kunne jeg omsider betale £8 og entre klubbhusets bar med en times tid til avspark – fullstendig dyvåt til skinnet!
Der satt ingen andre enn Joachim fordypet i dagens kampprogram. Han kikket snart opp fra sin pint og tilbød seg kjøpe inn første runde, samtidig som han kunne fortelle at kjøreturen på M25 hadde gått smidigere enn planlagt, til tross for litt stamping i området rundt Potters Bar. Snart fikk også jeg byttet £2 mot et kampprogram som viste seg være et dobbeltprogram som også dekket ligakampen mot Dunstable Town to dager tidligere (og som ble avlyst), og som vitnet om at vedkommende som opererte stiftemaskinen ikke hadde vært helt stødig på hånda. Det hadde om ikke annet sluttet å regne for øyeblikket, og vi tømte etter hvert glassene og tok en runde rundt banen. Man kommer inn på den ene kortsiden, som huser klubbhus, garderober og den slags – i tillegg til en ganske fjong ståtribune utenfor klubbhuset. På den høyre langsiden finnes ikke stort annet enn laglederbenker og ståplasser på bar bakke, og det er heller ingenting av fasiliteter på bortre langside. Midt på den andre langsiden står derimot hovedtribunen. Men det var nede i hjørnet ved den nærmeste kortsiden at vi plutselig ble oppmerksom på banemannens noe spesielle måte å tørke opp vann fra et spesielt vått område av banen. Han la rett og slett en overdimensjonert klut på gresset og brettet den sammen før han vred ut vannet i en bøtte. En temmelig original variant ingen av oss hadde sett før, men i følge uttrykket heter det jo at alle monner drar.
Mens jeg gikk for å kjøpe meg en burger fra burger-vogna, kom jeg i prat med en Marlow-supporter jeg såvidt hadde støtt på ved mitt besøk i Marlow høsten 2012. Gordon er opprinnelig skotte fra Fife, men er bosatt i Buckinghamshire, og ser gjerne andre lokale non-league klubber i tillegg til Marlow. Han er en av ikke altfor mange briter som også er meget opptatt av ishockey, og er med i ledelsen av hockeyens britiske supporterforening. Jeg tok ham med bort til Joachim og fikk introdusert de to, og slik ble vi stående å småprate under hele kampen, selv om de to nordmennene stadig penset samtalen fra ishockey over på non-league fotball. Men på mitt spørsmål om nivåforskjellen mente han at de fleste klubber i britenes Elite Ice Hockey League nok ville hatt mer enn nok med å kjempe mot nedrykk fra den norske eliteserien. Gordon bekreftet ellers vår oppfatning av at SYCOB (initialene står for øvrig for Slough Youth Centre Old Boys) sliter med publikumstekke lokalt i Beaconsfield-området. Med London såpass nære er det vel for mange fristende å holde med storklubbene der, selv om man i disse dager dessverre like gjerne plukker seg et lag på andre siden av landet. Slough Town, som banedeler der, trekker jo langt flere folk enn SYCOB. I programmet kunne man imidlertid se visse stikk som kan tyde på at man om ikke annet er i ferd med å kunne få en liten rivalisering med nettopp Slough. Beaconsfield-laget var ubeseiret på ti kamper i alle turneringer (8-2-0), hvorav 6-2-0 på de åtte siste i ligaen. Men denne kvelden skulle det altså spilles om avansement i Southern Leagues ligacup, mot et Godalming Town-lag som ikke hadde spilt kamp på over tre uker.
Den var i starten av kampen ganske åpent med sjanser og halvsjanser begge veier, men det virket tidlig som om vertene var farligere når de kom fremover. En god Nathan Webb hadde vertenes første reelle sjanse da han skjøt like utenfor, og Mark Watkins gjorde det samme på motsatt side. Jon-Jo Bates sendte i vei en suser som gikk like over målet til Godalming-keeper Zaki Oualah, mens hjemmekeeper James Reading måtte varte opp med en flott redning for å stoppe skuddet fra Dan Seabrook. En SYCOB-corner holdt på å ende med scoring, men Jack Broome var reddende engel da han fikk klarert på streken. Så, etter en snau halvtime, tok SYCOB ledelsen. Både undertegnede og Gordon trodde ballen hadde gått ut til utspill fra mål, og var uoppmerksomme da Tom O’Regan avanserte inn i feltet. Hans avslutning snek seg inn ved nærmeste stolpe uten at keeper Oualah klarte å avverge. SYCOB var nå det klart førende laget, og Jon-Jo Bates kunne doblet ledelsen kort etter. Jack Mazzone og Mark Watkins hadde imidlertid sjanser for The G’s, men møtte sin overmann i keeper Reading. Dommeren blåste av en nokså jevn første omgang med en tross alt ikke helt ufortjent ledelse til hjemmelaget.
Mens Joachim og Gordon valgte å tilbringe pausen ute med kaffe fra burger-vogna, oppsøkte jeg klubbhusets bar for en kjapp pause-pint. Der snakket jeg kort med et par SYCOB-supportere som mente de lå på etterskudd i forhold til å kopiere playoff-plassen fra forrige sesong, men håpet at formen ville holde seg slik at de kunne kjempe seg opp i playoff. Tittelkampen mente de unisont ville bli avgjort av et sterkt og ambisiøst Dunstable Town (som jeg ved mitt besøk i sommer fikk inntrykk av at har store vyer for fremtiden). En sterk sesongstart fra en klubb som Daventry Town ville ikke holde mot Dunstable, mente man, og delte ut tre av playoff-plassene til nettopp Daventry Town, Rugby Town, samt et etter hvert sterkt gående Kettering Town. Godalming Town på sin side havnet to plasser foran SYCOB i forrige sesongs Southern League Division One Central, men ble før denne sesongen flyttet over til South & West-avdelingen der de nå sliter på nedre del av tabellen. Noen representanter for bortefolket satt igjen store spørsmålstegn ved FAs geografiske inndeling på step 3/4, og deres beslutning om å plassere Godalming i denne avdelingen. De hadde et godt poeng da de fortalte hvordan de på sine turer sørvestover passerer flere klubber som nå spiller i ligaens Central-avdeling.
Perfekt timet og tilrettelagt kom jeg ut idet andre omgang var i ferd med å starte. Og for å gjøre en lang historie kort: om første omgang var nokså jevn, kan det samme overhodet ikke sies om andre omgang. Kanskje var det mangelen på kamptrening for gjestene som gjorde utslaget, men uansett var det enveiskjøring mot Godalming-målet. Kofi Lockhart-Adams misbrukte et par store muligheter til å doble ledelsen, og Ryan Phillips sendte i vei et skudd som gikk få centimeter utenfor. Aaron Morgan hadde et par gode sjanser, hvorav en der han traff tverrliggeren. John Christian barberte stolpen. Sjansene kom rett og slett på løpende bånd, og om SYCOB hadde scoret fire eller fem ville det ikke gitt et feil bilde på det som utspilte seg på Holloways Park. De måtte imidlertid nøye seg med lobben fra Kofi Lockhart-Adams som 20 minutter ut i omgangen seilet over hodet på keeper Oualah og sørget for 2-0. Det kunne som sagt vært minst det dobbelte, men resten av kampen ble plankekjøring der SYCOBs ledelse aldri var truet. Avansementet var sikret, og SYCOB er nå ubeseiret siden starten av november.
Vi ble etter kamp sittende i baren og slå av en prat, og kom snart i samtale med en gruppe Godalming-supportere. Surrey-klubbens stadion Wey Court fikk i romjulen store skader da elven Wey flommet over og satt deres hjemmebane under vann. Nedslått kunne de fortelle om betydelige skader som fort kan vise seg å beløpe seg til opp mot £80 000 – en vanvittig sum for en klubb på dette nivået. Det er bare å krysse fingrene og håpe at dette ikke fører til at klubben brekker ryggen. Gordon tilbød meg skyss til jernbanestasjonen i High Wycombe, slik at Joachim slapp det. Og dermed takket vi for oss og ønsket det flomrammede Godalming-folket lykke til, før jeg tok avskjed med Joachim for denne gang og lot Gordon kjøre meg til High Wycombe. Jeg takket for skyss og rakk en røyk før toget kom, og tilbake på Marylebone valgte jeg å umiddelbart trekke meg tilbake til hotellrommet for å få litt søvn før reisen nordover dagen etter.
English ground # 137:
Beaconsfield SYCOB v Godalming Town 2-0 (1-0)
Southern League League Cup, 3rd Round
Holloways Park, 6 January 2014
1-0 Tom O’Regan (29)
2-0 Kofi Lockhart-Adams (65)
Att: 64
Admission: £8
Programme: £2
Next game: 07.01.2014: Gainsborough Trinity v Altrincham
Previous game: 05.01.2014: Port Vale v Plymouth Argyle
