Coleshill Town v Boldmere St. Michaels 02.01.2014


Torsdag 02.01.2014: Coleshill Town v Boldmere St. Michaels

For eneste gang på turen hadde jeg base samme sted to dager på rad, og det var derfor ikke behov for å forflytte meg fra Birmingham denne formiddagen. Jeg unnet meg litt ekstra søvn før jeg gikk ut for å innta en sen frokost på en pub. Det våte været gjorde meg bekymret for nok en avlysning, og Alvechurch hadde allerede kvelden før signalisert lite lystige utsikter før dagens baneinspeksjon. Jeg hadde jo også tidligere erfaring med avlysning i Alvechurch, der jeg hadde blitt møtt av et mørklagt Lye Meadow en kveld sent i desember 2011.

Det ble tidlig klart at dagen kunne komme til å by på store utfordringer med å finne en kamp, og jeg slo meg derfor ned på en internettcafe. Dette skulle de kommende par timene være åsted for min stadig økende frustrasjon der kamp etter kamp ble avlyst. Midland Football Alliance var eneste liga i pyramiden med kamper denne dagen, med de ti kampene ble stadig redusert. Alvechurch ble avlyst, og det samme var tilfellet med backup-kampene hos Stourport Swifts og Gornal Athletic. I rask rekkefølge fulgte Heath Hayes, Highgate United, Kirby Muxloe, Westfields og til slutt Continental Star. Jeg sto igjen med Coleshill Town og Heather St. Johns, men det var ikke særlig lystige spådommer som kom fra Coleshill i forkant av baneinspeksjonen. Heather St. Johns på sin side hadde tidlig gitt grønt lys, men ligger så grisgrendt til i Leicestershire at retur til Birmingham etter kamp var umulig. Jeg var i ferd med å gi opp, og i meget dårlig humør gikk jeg tilbake til hotellet. Hadde jeg vært en tegneseriefigur, ville jeg hatt en meget mørk sky over hodet – skjønt, himmelen i seg selv var et eneste stort skylag med regn som fortsatte å velte ned.

Resignert lå jeg på senga og furtet da jeg til min store glede (og overraskelse) fant ut at baneinspeksjonen i Coleshill klokka 16 hadde gitt foreløpig klarsignal for kamp. Jeg kastet meg på toget til Birmingham International og fant frem til bussterminalens holdsplass for buss nummer 777. Jeg betalte £2,50 for en billett til Coleshill og fulgte med på kartet på mobilen mens vi tok oss inn i Warwickshire. Sjåføren foreslo at jeg ble med en holdeplass lenger enn der reiseplanleggeren hadde anbefalt at jeg gikk av, og jeg stolte såpass på hans lokalkunnskap at jeg lot ham slippe meg av utenfor puben George & Dragon – et klokt valg skulle det vise seg. Jeg valgte å ta en pitstop med en pint cider på den koselige puben, der noen få eldre stamkunder satt i samtale mens de halvveis fulgte med på spørreprogrammet Pointless. De undret seg stort over at jeg skulle se Coleshill Town, og stilte seg tvilende til om det i det hele tatt var kamp, men bekreftet ruten jeg hadde sett meg ut – rett ned Packington Lane. Regnet hadde i hvert fall tatt en liten pause, og etter en 10 minutters spasertur langs en relativt mørklagt landevei ankom jeg innkjørselen til Coleshill Towns hjemmebane.

Innkjørselen til Pack Meadow kommer opp bak mål på den nærmeste kortsiden. Den ender utenfor klubbhuset, som befinner seg i hjørnet mellom denne kortsiden og bortre langside. Midt på denne langsiden står en ganske snerten ståtribune som er anleggets største. Det eneste som finnes av andre tribuner er en liten og mer moderne sittetribune med plass til rundt 70 personer, som for noen år siden ble installert for å oppfylle stadionkravene for Midland Alliance. Denne står på motsatt langside, mellom de to klassiske laglederbenkene i mur. På bortre kortside finnes ikke stort, bortsett fra en enorm hekk. Pack Meadow har vært Coleshill Towns hjemmebane siden 1974, og er vel som man ofte kan forvente på dette nivået. Matta bar tydelig preg av det våte været, og det var svært gjørmete på sidelinjene, men det var ikke verre enn at jeg uten større bekymringer ville klarert for kamp. Men nå er jo jeg av den gamle skolen. Jeg fikk til slutt levert fra meg mine £5 for inngang, og sikret meg et kampprogram pålydende £1,50 før jeg inntok klubbhusets bar. Der satt jeg meg ned med en pint mens jeg bladde i programmet.

Coleshill Town har spilt i denne ligaen siden de for første gang rykket opp på dette nivå i 2008. Den gang innhentet de et forsprang på 22 poeng og vant Midland Combination-tittelen på målforskjell foran Highgate United på sesongens siste dag. Ellers er klubben for noen kanskje best kjent for at det var herfra Aston Villa i 1978 hentet klassespissen Gary Shaw som 16-åring, i en tid der storklubbene fortsatt hentet spillere fra andre lokale klubber snarere enn fra andre land og verdensdeler. Shaw var med på Villa-laget som på begynnelsen av 1980-årene vant både ligatittelen og den gjeveste europacupen. Dagens kamp i Midland Allliance var møte mellom nummer fire og fem på tabellen, med gjestende Boldmere St. Michaels på plassen foran vertene. Da skulle man jo tro at hjemmelaget ville kunne ha en sjanse til å forbedre sin beste ligaplassering noensinne – 8. plassen i 2009/10-sesongen. En Coleshill-representant mente også at dette kunne være et mål for sesongen. Hva tittelkampen gjelder, syntes oppfatningen å være at det skal godt gjøres å slå Tividale, som på dette tidspunkt lå fire poeng bak ledende Highgate United, men med hele seks kamper til gode. Det var litt uenighet om hvorvidt toer Quorn kunne utgjøre en reell trussel, mens noen hevdet at Highgate United i hvert fall hadde ressurser til å kunne kjempe i toppen. Deres lønnsutbetaling på £180 i uka til en av spillerne ble ansett som voldsomt, og det setter litt i perspektiv forholdene mellom en liga som Northern League og flere av de andre «mindre» step 5-ligaene.

Kampen svingte tidlig frem og tilbake med sjanser og halvsjanser begge veier, og borte-keeper James Beeson måtte allerede i kampens første minutt storme ut for å med nød og neppe avverge et skummelt gjennomspill. Ryan Edmunds fikk gjestenes første sjanse da han trakk seg fri og stormet mot mål, men med hjemmekeeper Paul Hathaway på vei ut i full fart ble han presset til å avslutte tidlig før han ble meid ned av Hathaway. Avslutningen gikk over, og dommeren mente tydeligvis at siden avslutningen allerede hadde gått, kunne han ikke blåse for straffe til The Mikes. Det måtte en god redning til fra Beeson for å hindre scoring da Chris Gummery vendte opp og skjøt. Simeon Maye skapte en del hodebry for Coleshill, og både forsvaret og keeper Hathaway måtte flere anledninger i aksjon for å stoppe ham. Det var en jevn kamp, men etter en drøy halvtime var Coleshill i angrep og et innlegg ble klarert ut til en god Dean Rathbone. Han fikk fulltreff fra rett utenfor 16-meteren, og Mikes-keeper Beeson måtte konstatere at ballen gikk inn via tverrliggeren. Kampen fortsatte med en rekke halvsjanser begge veier, og mens Danny Douglas kunne doblet ledelsen med en heading, var gjestenes Kirk Smith nære på med et skudd som gikk like utenfor via en forsvarer. Helt på tampen av omgangen ble Coleshill muligens snytt for straffe da Danny Tymon ble felt, men dommeren vinket spillet videre og blåste kort etter for pause.

Mens jeg ble betjent i baren ble jeg gjenkjent av en person jeg hadde møtt da jeg så Bilston Town v Boldmere St. Michaels i treningskamp i juli. Jeg dro snart kjensel på ham og husket ham som en far som fulgte sin sønns kamper for The Mikes. Den som hadde hatt en slik far.. Han fortalte at han bodde rett i nærheten og at Coleshill Town faktisk var den nærmeste klubben for ham. Der i klubbhuset la jeg også plutselig merke til at det blant de 86 betalende også var en liten gjeng med det som tydeligvis var tyskere, og en av disse inviterte meg til å ta plass ved deres bord. De viste seg være en gjeng groundhoppere, og en av de ivrigste – identisk med personen bak nicket Jens på Kempster-forumet – fortalte at han nå hadde besøkt rundt 500 stadioner i England. Han spurte og gravde om forskjellige stadioner også i Norge, der han også hadde besøkt et imponerende antall anlegg. Han hadde også med dama si, og bekreftet at han ganske riktig var en av de som også hadde vært til stede på Hadleigh United v Brantham Athletic en snau uke tidligere. Han fortalte at han i likhet med meg nå foretrekker non-league, i motsetning til mange av de andre tyskerne som hadde vært der i Hadleigh.

Andre omgang startet roligere, og Boldmere hadde mye ball uten å skape stort. Hjemmelaget hadde god kontroll på gjestene, og skuddmuligheter for Ross Clarke og William Calkeld ble blokkert. Danny Tymon startet en Coleshill-kontring som endte med at Matt Brown traff tverrliggeren fra drøye 16 meter. Gjestenes beste mulighet kom da Ricky Baker med et kvarter igjen ble spilt gjennom, men en litt dårlig touch gjorde at keeper Hathaway rakk å stupe frem og gripe ballen rett foran føttene på Baker. Boldmere presset på i denne perioden, men etter 82 minutter følte nok de fleste at det var game over da hjemmelaget etter flott pasningsspill doblet ledelsen med et skudd fra Danny Tymon. Og med kun et par minutter igjen måtte Beeson gi retur på en heading fra Matt Brown, og Ryan Nash kunne sette inn 3-0. Et noe flatterende resultat, men alt i alt en ikke ufortjent fortjent seier, da Coleshill var langt skarpere fremover.

Tilbake i klubbhuset sørget Boldmere-faren for å introdusere meg for en rekke personer i de to klubbenes apparat, og hjemme-formannen beklaget at de i øyeblikket ikke hadde noen pins, men lovet å sende meg en gratis når ordren ble levert. Snart kom også spillerne ut, og Boldmere-sønnen uttrykte skuffelse over å ha vært ubenyttet innbytter. Jeg ble invitert til å forsyne meg av maten som ble satt frem, og da jeg ikke hadde spist siden frokost lot jeg meg ikke be to ganger. Det var flere personer til stede i Birmingham City-effekter, og en av disse viste interesse for min hobby. Imidlertid forsto jeg snart at vi ikke var helt på bølgelengde da han trakk frem Coventry Citys nå fraflyttede Ricoh Arena som eksempel på et flott stadion. Blant hjemmefolket penset samtalen stadig inn på FA Vase, der de 18. januar skal nordøstover for å møte selveste Dunston UTS i denne turneringens fjerde ordinære runde. De gledet seg stort til dette, og hadde planlagt en heftig langhelg i Newcastle med buss opp på fredag og retur på søndag. De innså imidlertid at sjansene for avansement var minimale og at de på ingen måte kan konkurrere med klubbene i Northern League, til tross for at de er på samme nivå i pyramiden. Jeg ble invitert til å bli med til Newcastle, men måtte høflig avslå da jeg på dette tidspunkt ville være tilbake i Norge.

Direktebussene tilbake til Birmingham International hadde sluttet å gå, så i stedet for å surre med bussbytter tenkte jeg å ta en taxi til Birmingham International eller Coleshill Parkway, for der å hoppe på toget inn til sentrale Birmingham. Som sagt så gjort, og i 22.45-tiden takket jeg for meg og steg inn i drosjebilen som var tilkalt. Rundt £6-7 fattigere kunne jeg snart takke for skyss og sette meg på toget til Englands nest største by, og snart lå jeg igjen under dyna og håpet at morgendagen endelig ville by på en dag uten avlysninger. Det var da i hvert fall lov å håpe..

 

English ground # 134:
Coleshill Town v Boldmere St Michaels 3-0 (1-0)
Midland Football Alliance
Pack Meadow, 2 January 2014
1-0 Dean Rathbone (33)
2-0 Danny Tymon (82)
3-0 Ryan Nash (88)
Att: 86
Admission: £5
Programme: £1



Next game: 04.01.2014: York City v Dagenham & Redbridge
Previous game: 01.01.2014: Matlock Town v Worksop Town

 
More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg