Onsdag 01.01.2014: Matlock Town v Worksop Town
Da jeg våknet av alarmen var jeg glad jeg hadde vært fornuftig nok til å begrense utskeielsene noe ved nyttårsfeiringen kvelden før. Og da jeg fikk min bestilte wake up call hadde jeg vært våken i et kvarters tid og var allerede ferdig dusjet. George Hotel bød på frokostbuffet, og jeg kastet innpå en selvkomponert full english før jeg vendte nesa mot Reading stasjon. Snart la jeg Reading bak meg, og allerede kvart over elleve ankom jeg Birmingham New Street. Igjen oppsøkte jeg Britannia Hotel, som skulle bli min base de kommende to nettene, og fikk der slengt fra meg bagasjen. Nå var det snart på tide å sette kursen mot dagens kamp.
Bortsett fra noen kortere skurer fikk jeg nå for første gang på turen merke syndefloden som den siste tiden hadde herjet Storbritannia. Himmelen åpnet seg, og en voldsom vind førte til at enorme mengder vann kom nærmest sidelengs. Men selv om en lite lystig værmelding hadde gjort meg skeptisk, var Halesowen Town optimistiske med tanke på at deres kamp mot Chasetown skulle kunne gå av stabelen. Ingen svarte på klubbens telefon, men jeg fikk tak i deres club secretary som kunne fortelle at han ikke hadde hørt noe som skulle tilsi avlysning. Den skrøpelige paraplyen jeg hadde med gjorde nytten i nøyaktig 1,88 sekunder før den rett og slett brakk i vinden. Den endte sitt liv i en søppelkasse på New Street, mens jeg gikk for å finne buss nummer 9 fra nærliggende Colmore Row.
Mens jeg sto der og ventet på bussen, gjorde jeg heldigvis en siste sjekk på nettet. Og sannelig kom det ikke i det øyeblikk en Twitter-oppdatering fra Halesowen Town om at de hadde måttet gi tapt og at kampen dessverre var avlyst. Nå raste tankene rundt i hodet mitt. Klok av skade lager jeg nå ofte en liste over alternative kamper, men den hadde jeg prestert å glemme å printe ut før avreise. Jeg husket imidlertid at Matlock Town hadde vært et av alternativene, i tillegg til å være en destinasjon som har stått på min ønskeliste en stund. En rask sjekk fortalte at de allerede hadde klarert banen for kamp, og jeg fant ut at det lot seg gjøre å ta seg dit tidsnok med tog. Hadde jeg funnet ut om Halesowen Towns avlysning 5 minutter før ville jeg muligens ha rukket 12.03-toget fra Birmingham, men måtte nå vente på 13.03-toget. Det medførte ankomst i Matlock kun 35 minutter før kampstart, men jeg bestemte meg for at det nå ville bli dagens reisemål.
Etter et kjapt togbytte i Derby, befant jeg meg snart på lokaltoget med Matlock som endestasjon. Utålmodig hoppet jeg omsider av i den idylliske Derbyshire-byen og travet av gårde de få hundre meterne til Matlock Towns stadion, Causeway Lane. Jeg forsto raskt de som påstår av den ligger i idylliske omgivelser her i utkanten av Peak District. Med en halvtime til avspark kunne jeg betale mine £9 for inngang og snappe til meg et kampprogram pålydende £2. En kjent skikkelse fra noen av non league- og groundhopper-gruppene på nettet er Matlocks speaker John Lawton (alias Pieman), men da jeg på vei fra Birmingham hadde varslet min ankomst, beklaget han at han dessverre ikke ville være til stede i dag. Han ønsket meg derimot et trivelig opphold.
Og akkurat det er det ikke vanskelig å ha på flotte Causeway Lane. Dette har vært klubbens hjem siden 1895, og tross en ørliten oppgradering de siste årene tar den seg svært godt ut. Man kommer inn i et av hjørnene, og ser øyeblikkelig Town Ends ståtribune bak det nærmeste målet. På nærmeste langside er Cyril Harrison Stand oppkalt etter en tidligere formann, og byr på både sitteplasser og ståplasser. Jeg forsto det slik at denne for få år siden var gjenstand for planer som innebar at den skulle erstattes med en ny tribune. Men såvidt jeg kan se er det den samme tribunen som har fått et nytt strøk maling og blitt pusset litt på. På motsatt langside har derimot den gamle hovedtribunen med treseter blitt erstattet av en mer moderne tribune. Det samme er tilfellet med det slitne gamle klubbhuset i tre som sto ved siden av. Her har man nå et moderne klubbhus i mur. På bortre kortside er det intet av fasiliteter; kun et lite tregjerde som skiller anlegget fra cricketbanen. Bak dette kan man skue opp på Riber Castle, som fra toppen av åssiden gjør sitt for å skape en idyllisk ramme.
Til tross for sen ankomst til meg å være ble det etter en svipptur innom den lille klubbsjappa tid til en halv pint i klubbhusets bar mens jeg bladde kjapt i programmet. Det var duket for kamp i NPL Premier Division, og mens hjemmelaget sto med kun en seier på de ni siste i ligaen, var gjestende Worksop Town ubeseiret på 12 ligakamper. Tigrene fra Nottinghamshire hadde med det blandet seg inn i den absolutte tittelkampen, til manges store overraskelse. For egen del var jeg ikke like overrasket, da jeg allerede i sommer utropte de som en mulig dark horse. Men mens jeg så for meg at de ville kjempe om en plass i playoff, er nok tittelkamp noe mer enn også jeg forventet.
Worksop sto med målforskjellen 80-57 på 26 ligakamper, og jeg forventet en ny målrik affære. Det var imidlertid en skuffelse å finne ut at Worksops storscorer Leon Mettam var uten med en ankelskade han hadde pådratt seg da Skelmersdale United ble beseiret få dager tidligere. Mettam er divisjonens suverene toppscorer, og jeg hadde sett frem til å ta en kikk på mannen som allerede før utgangen av 2013 sto med vanvittig imponerende 31 mål så langt denne sesongen. Den lange spissen Tom Denton var i hans fravær gitt kapteinsbindet av manager Mark Shaw, som på sin side har en fortid som midtbanespiller i nettopp Matlock Town. Vertene på sin side hadde spissen Lewis McMahon tilbake i laget etter et låneopphold hos Gainsborough Trinity, der han fra midtbaneposisjon hadde scoret fem mål på fire kamper.
På et tydelig vanskelig underlag (banen måtte gjennom to baneinspeksjoner) var det nettopp McMahon som var først frempå. Worksop-keeper Jonathan Stewart måtte gi retur på hans skudd, men fikk stupt frem og avverget foran føttene på McMahons spisspartner Daryl Thomas. Kort etter lobbet McMahon over Stewart, men Alex Pursehouse kom seg tilbake tidsnok til å få klarert nesten på streken. McMahon var involvert i mye av det som skjedde, og etter et snaut kvarter headet han like utenfor etter at David Haggerty hadde headet et frispark tilbake til ham. Worksops første sjanse kom like etter, da Conor Higginson sendte et frispark like over målet til hjemme-keeper – og tidligere Worksop-spiller – Jon Kennedy.
Det begynte å bli noe ampert, og dommeren begynte snart å dele ut gule kort fra kortstokken etter et par heftige taklinger og påfølgende knuffing. Et frispark ble løftet inn i feltet, og Cecil Nyoni headet inn en fortjent ledelse for hjemmelaget idet vi nærmet oss halvspilt omgang. Gjestenes venstreback Phil Roe har også han en fortid i Matlock, og han var til tider et uromoment med sine offensive raid. Det siste kvarteret før pause var en god periode for Worksop, men et skudd fra Alex Pursehouse ble slått utenfor av keeper Kennedy, og på den påfølgende corneren ble Chris Salts heading reddet på streken av James Ashmore. Dermed gikk hjemmelaget i garderoben med ledelse 1-0.
Gyllen nektar ble inntatt i pausen mens jeg samtalte kort med noen av supporterne. Et par representanter for hjemmefansen mente de ikke hadde spilt spesielt dårlig i det siste, men at de hadde hatt en del marginer mot seg. De håpet nå å sikre seg en etterlengtet trepoenger og snu en litt dårlig trend. Et par bortesupportere sa seg ikke overraskende meget tilfreds med sesongen så langt, og ga inntrykk av at de på forhånd ville være storfornøyd med en plass i playoff. De sa seg ellers enig i min iakttakelse om at de nok savnet Leon Mettam. Jeg forsvant ut i Derbyshire-regnet og gikk til innkjøp av en porsjon pie & mash før jeg tok oppstilling på Town End.
Worksop-keeper Stewart hadde måttet kaste inn håndkleet i pausen og ble erstattet med Ben Gathercole. Han måtte nesten plukke ballen ut av nettet tidlig i andre omgang, men skuddet fra Joe Leesley strøk utsiden av stolpen. Etter en times spill burde Matlock doblet ledelsen da Liam Needham la an til skudd, men sleivsparket. Ballen landet imidlertid hos lagkamerat David Haggerty som plutselig var alene med keeper, men innbytter Gathercole leverte en flott parade på forsvarerens avslutning.
Haggerty viste deretter solid forsvarsspill da Worksop begynte å yppe seg. Matlock-forsvaret og Haggerty spesielt hadde stort sett full kontroll på den storvokste spissen Tom Denton – akkurat slik manager Mark Atkins hadde planlagt det. Og selv om Worksop begynte å presse på for utligning, skapte de relativt lite. Jack Muldoons frispark gikk like over, mens backen Roe avsluttet utenfor. Og da The Gladiators red av stormen i form av et par påfølgende cornere på overtid, blåste dommeren av til stor jubel fra hjemmefolket blant de 351 fremmøtte. Og Matlock ble med det faktisk det første laget til å holde nullen mot Worksop i ligaen denne sesongen.
Inne i klubbhusets bar var det trivelig, og etter en prat med noen personer fra Matlock-apparatet var jeg interessert i å høre med gjestenes ledelse hva som nå skjer i Worksop. Det er jo som noen vil vite snakk om at klubben Worksop Parramore (tidligere Sheffield Parramore, som flyttet til Worksop og byttet til dagens navn) – som står som eier av Worksop Towns Sandy Lane – etter sesongen vil slå seg sammen med Northern Counties East League-klubben Handsworth og flytte tilbake til Sheffield-området. Det åpenbare spørsmålet er jo da hva som vil skje med Sandy Lane, og om Worksop Town igjen må ut i en eksiltilværelse. De har jo tidligere erfaring med dette, med banedeling hos både Gainsborough Trinity, Hucknall Town, Ilkeston Town og Retford United. Dette kunne de ikke svare på, men de antydet at de ikke ville være i stand til å kjøpe ut Parramore-eier Pete Whitehead.
Jeg ønsket lykke til og forsynte meg fra koldtbordet med smørbrød og annet godt etter oppfordring fra en Matlock-representant. Jeg så ingen grunn til å stresse av gårde for å rekke 17.37-toget tilbake til Derby, og koste meg med påfyll i glasset og ytterligere lesing i dagens program mens jeg ventet på avgangen en time senere. Jeg kom også i prat med en Matlock-representant som skulle med samme toget, og vi tok følge ned til stasjonen. Han skulle med toget helt til Derby da han bodde i Ilkeston, og mens vi pratet på toget ga han meg en kopi av hans offisielle kamprapport.
Jeg takket for hyggelig reisefølge og ønsket lykke til før jeg etter en røykepause hoppet på toget videre ned til Birmingham. Der fikk jeg omsider sjekket inn en gang etter klokka åtte. Etter en liten svipptur ut for å få litt kveldsmat, fant jeg snart senga etter nok en lang – men meget trivelig – dag.
English ground # 133:
Matlock Town v Worksop Town 1-0 (1-0)
Northern Premier League Premier Division
Causeway Lane, 1 January 2014
1-0 Cecil Nyoni (22)
Att: 351
Admission: £9
Programme: £2
Next game: 02.01.2014: Coleshill Town v Boldmere St. Michaels
Previous game: 30.12.2013: Atherton Collieries v Bacup & Rossendale Borough
