Guiseley v FC Halifax Town 03.04.2013

 

Onsdag 03.04.2013: Guiseley AFC v FC Halifax Town

 

Jeg unnet meg litt ekstra søvn og hadde fortsatt god tid da jeg sjekket ut av Merchants Hotel, etter å ha benyttet meg av etablissementets internetcafe. Kontinental frokost hadde blitt sløyfet til fordel for en full english breakfast på puben The Piccadilly på vei til togstasjonen. Og etter den ikke altfor lange turen fra Manchester Piccadilly hoppet jeg av toget på en totalt mørkelagt Leeds stasjon. Det var ganske surrealistisk å ta seg gjennom stasjonen, der kundene tross strømbrudd fortsatt satt og forlystet seg i mørket inne på stasjonspuben The White Rose.

Selv gikk jeg de få metrene over veien og fikk sjekket inn på Discovery Inn. Etter å ha slappet av litt og deretter fjonget meg en smule, entret jeg puben Scarborough Hotel (alias Scarborough Taps) og nøt en Strongbow mens jeg kikket i menyen med en rumlende mage. En kulinarisk opplevelse i form av gammon and eggs var så god at det nesten var synd jeg ble såpass mett at jeg ikke kunne bestille en til. I stedet gikk jeg omsider tilbake over til Leeds stasjon (der strømmen nå hadde kommet tilbake) for å sette meg på Ilkley-toget som var fullt av pendlere på vei hjem fra jobb.

Etter drøye ti minutter hoppet jeg av på Guiseley stasjon og gikk løs på den korte spaserturen til Nethermoor Park, som snart dukket opp på min høyre hånd der jeg vandret opp Otley Road. Det var fortsatt drøyt halvannen time til kampstart, men det var allerede en liten kø av supportere som ventet på at man skulle åpne for publikum. Blant de var Halifax-supporteren som så optimistisk spådde 800 tilreisende fra Halifax da jeg traff på ham under Atherton-derbyet kvelden før. Bortelagets spillere var også på vei inn, og jeg dro plutselig kjensel på vår gamle Reading-spiller Lee Nogan idet han skrev autografer på vei inn.

Snart fikk vi slippe inn mot en betaling på £10, og etter å ha byttet ytterligere £2 mot et kampprogram kunne jeg ta Nethermoor nærmere i øyesyn. Det som er av tribunekonstruksjoner på anlegget befinner seg på langsidene, med to tribuner på hver side – ståtribuner på den ene siden og sittetribuner på den andre. Bak målene er det typiske ståplasser uten åpen himmel. Etter en kjapp runde stakk jeg hodet inn i klubbsjappa, hvor jeg bladde litt i baljene med programmer, før jeg endelig oppsøkte klubbhusets bar mellom de to ståtribunene på nærmeste langside.

Med en Strongbow for hånden kunne jeg bla litt i et kampprogram som ikke hadde gjort skam på en Football League-klubb. Der kunne jeg lese meg frem til at dagens oppgjør mellom de to playoff-rivalene Guiseley og FC Halifax Town kunne være det første av potensielt hele fem oppgjør de to imellom i perioden fra 3. april til sesongslutt. Grunnet avlysninger tidligere i sesongen var dette nemlig sesongens første ligamøte mellom de to, samtidig som det allerede var klart at de også skal møtes i finalen av West Riding County Cup som spilles på Bradford Citys Valley Parade 14. mai. Og før sesongen avsluttes kan meget vel disse to ha møtt hverandre også i playoff.

Stemingen i de to supporterleire var da også delvis identisk i den forstand at de virket allerede å avvente playoff ettersom Chester har vært ganske suverene i sin seiersmarsj mot tittelen. Men mens hjemmelaget allerede var klare for playoff, var deler av bortefansen påpasselig med å påpeke at Halifax til tross for flere hengekamper ikke var helt playoff-klare ennå. Jeg tenkte i mitt stille sinn at man uavhengig av tilhørighet ville måtte føle med Guiseley om det for andre sesong på rad skulle ryke i playoff etter å ha blitt nummer to med solid avstand til nummer tre. En hjemmesupporter jeg vekslet noen kjappe ord med innrømmet da også at dette var et ikke helt utenkelig scenario som ville føles meget bittert.

Jeg ønsket ham lykke til og gikk ut for å ta en røykepause, og der ute på banen rett foran meg var Lee Nogan. Halifax Towns assistentmanager ledet an oppvarmingen som var i ferd med å avslutte, og han signerte mitt kampprogram med en penn som plutselig ikke ville fungere skikkelig. Han virket noe overrasket over å finne en Reading-supporter på dette oppgjøret, men avviste leende at han kanskje skulle tatt straffesparket i playoff-finalen 1995. Reading brant der straffe på stillingen 2-0 over Bolton, men tapte senere etter ekstraomganger (etter å ha blitt nummer to denne sesongen, da kun ett lag rykket direkte opp i Premier League). Nogan mente han kun hadde tatt ett straffespark i sin karriere; en straffe han brant mens han spilte i Watford. Jeg fortalte hvordan Bolton-finalen fortsatt irriterte meg, og han sa seg umiddelbart enig.

Halifax-folket var godt representert, og virket å være minst like mange som hjemmesupporterne som imidlertid kom strømmende på mens klokken stadig tikket mot avspark. Det var imidlertid tid til en samtale med en bortesupporter som var temmelig sikker på at de sammen med Altrincham skulle kapre en playoffplass på bekostning av Harrogate Town. Og selv om hverken hjemme- eller bortefansen ville utelukke noen av de andre lagene, virket det som om de fryktet hverandre mest i playoff.

Det var temmelig folksomt på ståtribunene på denne langsiden, der jeg tok oppstilling og så kampen bli sparket i gang. Guiseley startet med den giftige duoen James Walshaw og Josh Wilson (som jeg var spent på å se) på topp sammen med Kevin Holsgrove, og gikk offensivt ut. Og både Walshaw og Holsgrove hadde muligheter til å gi The Lions ledelsen før de fikk et frispark etter ni minutter. Det endte med at kaptein Marc Bower headet i mål uten at keeper Matty Glennon rakk å reagere. 1-0!

Halifax var nære på å utligne kort etter, da en meget frisk Dan Gardner tok ballen fra en hjemmeforsvarer, men hans avslutning gikk rett på hjemmekeeper Steven Drench. Ikke lenge etter trodde de fleste at Guiseley hadde doblet ledelsen da Josh Wilson headet i mål fra 7-8 meter. Men linjemannen hadde på uforklarlig vis flagget for offside til tross for at en Halifax-forsvarer sto på målstreken!

Kaptein Bower kunne scoret sitt andre, men en passiv Glennon i målet ble reddet av en forsvarer på streken som fikk beinet ballen unna. Deretter begynte bortelaget virkelig å komme med i kampen. Først måtte Guiseley-keeper Drench i aksjon for å stoppe et forsøk fra Lee Gregory, og deretter sendte Danny Lowe i vei et skudd som traff undersiden av tverrliggeren og spratt ut. Halifax hadde avluttet sterkt, men da dommeren blåste for pause var det manager Steve Kittricks gutter som ledet 1-0.

En pausepint ble inntatt i selskap av et par hjemmefans som kunne bekrefte at Leeds Bradford International Airport befant seg rett bak den ene åsen, noe som forklarte flyene jeg til stadighet hadde sett i lav høyde. De kunne også fortelle at det tydeligvis hadde vært tumulter ved en pub i Guiseley en times tid før kampen, uten at vi hadde sett tendenser til noe slikt på Nethermoor.

1 137 tilskuere så andre omgang starte som den første hadde sluttet, med gjestene fra Halifax på hugget. Guiseley ble presset bakover, og keeper Drench fikk såvidt tippet en avslutning fra Sean Williams i tverrliggeren og over. En utligning lå i kortene, og den kom etter 65 minutter da et frispark inn i feltet landet hos Dan Gardner. Han kunne dundre inn 1-1 fra rundt straffemerket.

Gjestene hadde mest ballinnehav, og det virket som om de klarte å stresse Guiseley til feil og feilpasninger. Chris Worsley og Sean Williams styrte midtbanen, og det var sistnevnte som spilte frem Adriano Moke da han skjøt i nettveggen. Halifax jaktet seiersmålet, men hjemmelaget forsvarte seg tross alt bra. Seb Carole hadde kommet inn for James Walshaw med snaue kvarteret igjen, og helt på tampen trodde både han og de fleste andre at han hadde scoret seiersmålet for vertene. Bortekeeper Matty Glennon var ute og fektet i feltet to ganger i løpet av samme angrep, og Carole skjøt ballen i mål gjennom en haug av forsvarere. Men det var vinket for angrep på keeper, og ikke lenge etter blåste dommeren av, og poengdeling var et faktum. Guiseley hadde startet godt, mens FC Halifax Town tok over etter en halvtimes tid og var nok totalt sett var det beste laget. Dermed var vel kanskje manager Steve Kittrick mer fornøyd med det ene poenget enn sin motpart Neil Aspin.

Inne i klubbhuset virket begge lags supportere nokså tilfreds med ett poeng kvelden sett under ett, og begge var også forsiktige optimister med tanke på suksess i playoff. Mens lokalet gradvis ble tømt sakte men sikkert, satt jeg i diskusjon med to lokale helter som viste seg å være frustrerte Leeds-supportere i midten av 30-årene som hadde vendt ryggen til den moderne fotballen og omfavnet Guiseley og non-league.

De to mente deres supporterliv ikke hadde vært så morsomt siden tidlig i 1990-årene, og jeg hadde null problem med å forstå de to kompisene. Omsider var det på tide å tømme glasset og ta seg tilbake til togstasjonen for å rekke 22.45-toget. Og idet en klokke i Leeds kimet for å signalisere at klokka var elleve, var jeg på vei over veien fra Leeds stasjon til mitt hotell for å få litt søvn før en lang togreise dagen etter.

 


English ground # 111:
Guiseley AFC v FC Halifax Town 1-1 (1-0)
Conference North
Nethermoor Park, 3 April 2013
1-0 Marc Bower (9)
1-1 Dan Gardner (66)
Att: 1,137
Admission: £10
Programme: £2

 

Next game: 04.04.2013: Lowestoft Town v Thurrock
Previous game: 02.04.2013: Atherton LR v Atherton Collileries

 

More pics

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg