Fredag 15.02.2013: Exeter City v Accrington Stanley
Jeg hadde telt på knappene i noen uker, i forbindelse med en konsert i London denne februar-helgen. Og selv om det nok ikke økte mulighetene for den påsketuren jeg higer etter, bestemte jeg meg omsider for å bestille. Fire dager med fotball ble lagt inn i tillegg til konsert, og både fly, hotell og togpass ble bestilt, selv om to av dagene ikke var planlagt 100%. Min kompis Mikael hadde tenkt seg på samme konsert, og det viste seg at han vurderte samme fly fra Rygge. Han ringte et par dager senere, og fortalte at det også var 3 andre som skulle være med. Han hadde ordnet skyss, og tilbød seg å få meg plukket opp.
Klokka 05.20 tidlig fredag morgen låste jeg meg ut og rakk en kjapp røyk før de to gutta kom, og vi kunne sette kursen mot Rygge, der resten av reisefølget snart ankom. Jeg valgte å avstå fra pilsen før avgang, og takket også nei til Mikaels tilbud om Underberg på flyet. Etter en matbit på Stansted, hoppet vi på toget ned til London Liverpool Street. Flere av gutta hadde booket hotell rett i nærheten av Liverpool Street, og vi tok dermed en rast på puben Hamilton Hall. Etter to pints tok jeg farvel med de andre og tok turen til Paddington, hvor jeg satt meg på toget til Exeter. I mangel på søvn i løpet av natta, tok jeg sjansen på en høneblund på toget. Heldigvis våknet jeg som planlagt et lite kvarter før ankomst Exeter, og slapp dermed å bli med helt ned til endestasjonen Penzance.
Vel ute av stasjonen Exeter St. Davids, kunne jeg se Great Western Hotel på andre siden av parkeringsplassen, og gikk for å sjekke inn. Etter å ha slappet av litt på hotellrommet, var jeg klar for å ta Exeter nærmere i øyesyn, og startet med å gå den korte turen opp til puben The Imperial for å få litt mat i skrotten. Det viste seg å være en enorm Wetherspoons-pub, med en voldsom hage og flott utsikt ned mot togstasjonen. Etter inntatt måltid tok jeg igjen apostlenes hester fatt, og spaserte forbi Exeter Central og inn i sentrum. Der stoppet jeg for å beskue den flotte Exeter Cathedral, hvis fasade imidlertid var i ferd med å gjennomgå vedlikehold. Jeg hadde god tid, og slentret langs High Street og Sidwell Street. Og snart var jeg ved St. James Park, der jeg ved den lille bortetribunen St. James Road Terrace bak det ene målet kunne kikke gjennom en vidåpen port inn på anlegget, der banemannskaper tydeligvis var i ferd med å forberede seg på kamp.
Jeg gikk videre ned St. James Road bak bortetribunen, og rundet hjørnet inn på Wells Street. Der kunne jeg umiddelbart slå fast at anleggets gamle Grandstand tok seg meget godt ut fra utsiden. Der ligger den ut mot jernbanelinja og Wells Street, som der snor seg over en bru over ved jernbanestasjonen som deler navn med klubbens stadion. Jeg ble faktisk noe overrasket over hvor nærme stadionet lå jernbanelinjen – det er ikke altfor mange meter mellom de to.
Etter å ha knipset noen bilder av Grandstand herfra vurderte jeg å stikke hodet innom puben Wells Tavern et steinkast unna, men gikk i stedet opp igjen der jeg kom fra. Jeg entret stadionområdet for å snoke litt i klubbsjappa, som ligger tilknyttet den nye Flybe Stand på den andre langsiden. Jeg fikk rasket med meg et skjerf til samlingen før blikket falt på en DVD jeg tok en nærmere kikk på. Det viste seg å være en sesong-DVD for 2007/08 sesongen, inkludert playoff-finalen og høydepunkter fra semifinalene. For £10 valgte jeg også ta med meg denne, og sikret meg samtidig dagens program for £3.
Billettlukene var ennå ikke åpne, men jeg fant ut at det uansett ikke ville bli billettsalg, men snarere kontant betaling ved telleapparatene. Jeg forsvant deretter inn i klubbens Social Club, der jeg satt meg ned og gransket programmet nærmere over en pint Thatcher’s Gold.
Lokalet fyltes sakte men sikkert opp, og jeg var snart i samtale med et par hjemmesupportere som slo seg ned ved mitt bord. De mente optimistisk nok at det ikke lenger var grunn til å nøye seg med en playoff-plass, men hadde tro på direkte opprykk for The Grecians. Dessuten fikk jeg høre noen anekdoter fra deres heftige rivalisering med Plymouth Argyle, som en av de forsøkte overbevise meg om at hører hjemme i Cornwall. Jeg måtte også benytte anledningen til å høre om de var fornøyd med vår gamle Reading-helt Jamie Cureton, som ser ut til å ha en ny vår i Exeter. Det var de selvsagt, all den tid den etter hvert tilårskomne spissen fortsetter å bøtte inn mål.
Det nærmet seg omsider avspark, og jeg betalte mine £17 for inngang, før jeg tok plass på Big Bank bak det ene målet. Dette er vel faktisk nå (dessverre) den største gjenværende ståtribune i Football League. Hjemmelaget startet absolutt best, og både Guillem Bauza og debutant Jake Gosling hadde halvsjanser. Men nærmest å ta en tidlig ledelse var de da Accrington Stanley-forsvarer Mark Hughes under press headet litt for løst tilbake til sin keeper. Tommy Doherty var på alerten og lobbet over keeper Paul Rachubka, men også like utenfor mål.
Det som var av sjanser var det Exeter som produserte, og gjestene fra nord hadde lite å by på, bortsett fra noen lange håpefulle baller som ikke bød vertene på altfor store problemer. Både Mark Molesley og Jamie Cureton var nær ved å bli spilt alene gjennom, men lange tær fra gjestende forsvarere fikk klarert.
Etter en total Exeter-dominans de første 15-20 minuttene, dabbet kampen voldsomt av. Gjestene gjorde det ikke lett for Exeter, men selv om de nå hang langt bedre med var det ikke stort de selv skapte heller. Exeter begynte nå å forsøke seg med lange baller opp til target man Bouza, og med Cureton som gikk på løp på ballene han vant. Dette bragte ikke all verdens med muligheter, da Stanley-forsvaret virket å ha full kontroll i lufta der bak. Omgangens beste sjanse til bortelaget kom i form av et frispark som ble skutt i muren, og lagene gikk til pause med 0-0.
Frustrert måtte jeg konstatere at St. James Park nå er blant den etter hvert lange rekken av Football League-arenaer der de ikke lenger slipper folk ut for å røyke i pausen. I stedet fikk jeg iaktta spreke Devon-jenter utføre cheerleading foran Big Bank mens jeg vurderte å gå til innkjøp av pause-forfriskninger. Et blikk på den lange køen var dog nok til at jeg droppet denne ideen og slo meg til ro med å kikke på jentene.
Snart var lagene igjen ute på banen, og noe spesielt hadde Exeter byttet keeper i pausen. Polske Artur Krysiak hadde stort sett vært arbeidsledig i første omgang, men hadde angivelig skadet seg i pausen, og inn kom reserven Rhys Davis. Hjemmelaget styrte fortsatt, men som i første omgang ble deres fremspill enten stoppet av Stanley-forsvarere, eller det var ingen i røde og hvite striper der innleggene kom. Cureton kom seg to ganger gjennom i farlig posisjon, men først ble han meid ned av Dean Winnard (som fikk gult kort), og deretter ventet han for lenge med å skyte slik at avslutningen ble blokkert.
Hjemmelaget hadde en frustrerende aften, og spillerne virket i likhet med publikum å bli stadig mer utålmodige. Gjestenes James Gray holdt på å gjøre kvelden enda mer frustrerende for The Grecians da han mot spillets gang holdt på å score. Skuddet hans suste imidlertid like over tverrliggeren, og med 11 minutter igjen av ordinær tid fikk Exeter omsider belønning for strevet. Etter flott spill ute på kanten mellom Tommy Doherty og innbytter Aaron Davies fikk sistnevnte lagt inn. Innlegget fant en annen innbytter, Jimmy Keohane, helt umarkert. Keohane hadde tidligere kommet inn for Bauza, og gjorde nå ingen feil da han bredsidet inn 1-0.
Umiddelbart etter kunne det stått 1-1, da et innlegg ble møtt av Exeter-forsvarer Danny Coles. Han styrte ballen hardt forbi egen keeper, som ikke rakk reagere. Men ballen dundret i tverrliggeren og tilbake i feltet, der forsvarerne panisk fikk klarert. Og i stedet var det hjemmelaget som doblet ledelsen etter 82 minutter. Cureton jaget en ball nede ved dødlinja i duell med keeper Rachubka, som faktisk skle. Cureton kunne dermed snappe ballen og meget uselvisk servere til innbytter Keohane, som enkelt satt inn sitt og Exeters andre mål for kvelden. 2-0.
Accrington Stanley virket nå resignerte, og det var fortsatt Exeter som hadde initiativet, slik at de hadde få problemer med å holde ut til dommeren blåste av. Foran 2 924 tilskuere – inkludert 60 bortefans – sikret dermed Exeter City seg tre poeng, og tok plass på direkte opprykksplass før rundens resterende kamper dagen etter.
Jeg valgte å ta lokaltoget tilbake til Exeter St. Davids, så mens jeg ventet på dette ble det tid til ytterligere en pint eller to med Thatcher’s Gold i klubbens bar, før jeg igjen gikk ned forbi Granstand og ned på stasjonen. Det var med blandede følelser jeg beundret utsiden av Grandstand. Et flott skue var det, men likevel trist når man vet at klubben her vurderer en eventuell “oppgradering” (noen vil kalle det vandalisme) ved å erstatte den med ny tribune. Det er dessverre et tegn i tiden at klassiske, gamle tribuner og stadioner som oser av karakter, blir rasert og jevnet med jorden og erstattes med anonyme arenaer blottet for karakter, helst med grisgrendt beliggenhet langt utenfor sentrum. Vi må bare sette pris på disse gamle klassikerne mens vi kan, før “fremskrittet” gjør at det er for sent.
English ground # 99:
Exeter City v Accrington Stanley 2-0 (0-0)
League Two
St James Park, 15 February 2013
1-0 Jimmy Keohane (79)
2-0 Jimmy Keohane (82)
Att: 3,924
Admission: £17
Programme: £3
Next game: 16.02.2013: Ebbsfleet United v Stockport County
Previous game: 05.01.2013: Stourbridge v Leamington
