Groundhopping 15.02-18.02.2013 (Part 1/2)

Dag 1: Fredag 15. februar 2013: Exeter City – Accrington Stanley
Jeg hadde telt på knappene noen uker, i forbindelse med en konsert i London denne februar-helgen. Og selv om det nok ikke økte sjansene for en påsketur jeg higer voldsomt etter, bestemte jeg meg omsider for å bestille. Fire dager med fotball ble lagt inn i tillegg til konserten, og både fly, hotell og togpass ble bestilt selv om to av dagene ikke var planlagt 100%.
Min kompis Mikael hadde tenkt seg på samme konsert, og det viste seg at han vurderte samme flyavgang fra Rygge som jeg hadde bestilt. Da han ringte meg to dager etter jeg hadde bestilt fly, viste det seg at det ikke bare var ham, men 3-4 andre i tillegg. Han hadde dessuten ordnet skyss med en av gutta som skulle kjøre dit, og tilbød seg å plukke meg opp.

Kl. 05.20 tidlig fredag morgen låste jeg meg ut og rakk en kjapp røyk før de to gutta kom og vi kunne sette kursen mot Rygge. Jeg valgte å avstå fra pilsen før avgang, og takket også nei til Mikaels tilbud om Underberg på flyet. Etter å ha ha tatt en matbit på Stansted etter landing hoppet vi på toget til London. Flere av gutta hadde booket hotell rett i nærheten av Liverpool Street, og vi tok dermed en rast på puben Hamilton Hall. Etter to pints tok jeg farvel med de andre og tok turen til Paddington, hvor jeg satt meg på toget til Exeter. I mangel på søvn i løpet av natta, tok jeg sjansen på en høneblund på toget. Heldigvis våknet jeg som planlagt et lite kvarter før ankomst Exeter, og slapp å bli med helt ned til endestasjonen Penzance.


Vel ute av stasjonen Exeter St. Davids kunne jeg se Great Western Hotel på andre siden av parkeringsplassen, og gikk for å sjekke inn. Etter å ha slappet av litt på hotellrommet, var jeg klar for å ta Exeter nærmere i øyesyn, og startet med å gå den korte turen opp til puben The Imperial for å få litt mat i skrotten. Det viste seg å være en enorm Wetherspoons-pub, med en voldsom hage og flott utsikt ned mot togstasjonen. Etter inntatt måltid tok jeg igjen apostlenes hester fatt og spaserte forbi Exeter Central og inn i sentrum, der jeg fikk tatt i øyesyn den flotte Exeter Cathedral hvis fasade imidlertid var i ferd med å gjennomgå vedlikehold. Jeg hadde god tid, og slentret langs High Street og Sidwell Street. Og snart var jeg ved St. James Park, der jeg ved den lille bortetribunen St. James Road Terrace bak det ene målet kunne kikke inn gjennom en vidåpen port inn på anlegget der banemannskaper tydeligvis var i ferd med å forberede seg på kamp.


Jeg gikk videre ned St. James Road bak bortetribunen og rundet hjørnet inn på Wells Street, der jeg umiddelbart kunne slå fast at Grandstand tok seg meget godt ut fra utsiden. Der ligger den ut mot jernbanelinja og Wells Street som der snor seg over en bru over ved jernbanestasjonen som deler navn med klubbens stadion. Jeg ble faktisk noe overrasket over hvor nærme den lå – kun noen få titalls meter.


Etter å ha knipset noen bilder av Grandstand herfra vurderte jeg å stikke hodet innom puben Wells Tavern et steinkast unna, men gikk istedet opp igjen der jeg kom fra og entret stadionområdet for å snoke litt i klubbsjappa som ligger tilknyttet den nye Flybe Stand på den andre langsiden. Jeg fikk rasket med meg et skjerf før blikket falt på en DVD jeg tok en nærmere kikk på. Det viste seg å være en sesong-DVD for 2007/08 sesongen, inkludert playoff-finalen og høydepunkter fra semifinalene. For £10 valgte jeg også ta med meg denne, og sikret meg samtidig dagens program for £3.


Billettlukene var ennå ikke åpne, men jeg fant ut at det uansett ikke ville bli billettsalg, men snarere kontant betaling ved telleapparatene. Jeg forsvant deretter inn i klubbens
Social Club og satt meg ned og gransket programmet nærmere over en pint Thatcher’s Gold.


Lokalet fyltes sakte men sikkert opp, og jeg var snart i samtale med et par hjemmesupportere som slo seg ned ved mitt bord. De mente optimistisk nok at det ikke lenger var grunn til å nøye seg med en playoff-plass, men hadde tro på direkte opprykk for The Grecians. Dessuten fikk jeg høre noen anekdoter fra deres heftige rivalisering med Plymouth Argyle, som en av de forsøkte overbevise meg om at hører hjemme i Cornwall. Jeg måtte også benytte anledningen til å høre om de var fornøyd med vår gamle Reading-helt Jamie Cureton, som ser ut til å ha en ny vår i Exeter. Det var de selvsagt, all den tid den etterhvert tilårskomne spissen fortsetter å bøtte inn mål.


Det nærmet seg omsider avspark, og jeg betalte mine £17 for inngang og tok plass på Big Bank bak det ene målet. Dette er vel nå (dessverre) den største gjenværende ståtribune i Football League. Hjemmelaget startet absolutt best, og både Guillem Bauza og debutant Jake Gosling hadde ok sjanser. Men nærmest å ta en tidlig ledelse var de da Accrington Stanley forsvarer Mark Hughes under press headet litt for løst tilbake til sin keeper, og Tommy Doherty lobbet over keeper Paul Rachubka…men også like utenfor mål. Det som var av sjanser var det Exeter som produserte, og gjestene fra nord hadde lite å by på bortsett fra noen lange håpefulle baller som ikke bød vertene på altfor store problemer. Både Mark Molesley og Jamie Cureton var nær ved bli spilt alene gjennom, men lange tær fra gjestende forsvarere fikk klarert.


Etter en total Exeter dominans de første 15-20 minuttene dabbet kampen voldsomt av hva sjanser gjalt. Gjestene gjorde det ikke lett for Exeter, men selv om de nå hang langt bedre med var det ikke stort de selv skapte heller. Exeter så ut til å begynne å prøve med lange baller opp til target man Bouza og Cureton som gikk på løp på ballen han vant. Dette bragte ikke all verden av muligheter, da Stanley forsvaret virket å ha full kontroll i lufta der bak. Omgangens beste sjanse til bortelaget kom i form av et frispark som ble skutt i muren, og lagene gikk til pause med 0-0.


Frustrert måtte jeg konstatere at St. James Park er en av Football League arenaene der de ikke slipper folk ut for å røyke i pausen, og istedet fikk jeg iakatta spreke Devon-jenter utføre cheerleading foran Big Bank mens jeg burderte gå til innkjøp av pause-forfriskninger. Et blikk på den lange køen gjorde at jeg droppet denne ideen.


Snart var lagene igjen ute på banen, og noe merkelig hadde Exeter byttet keeper i pausen. Den nokså arbeidsledige (i første omgang altså) polske Artur Krysiak hadde angivelig skadet seg i pausen, og inn kom reserven Rhys Davis. Og hjemmelaget fortsatte å føre, men som i første omgang ble deres fremspill stoppet av Stanley forsvarere, eller det var ingen i røde og hvite striper der innleggene kom. Cureton kom seg to ganger gjennom i farlig posisjon, men først ble han meid ned av Dean Winnard som fikk gult kort, og deretter ventet han for lenge med å skyte slik at avslutningen ble blokkert.


Hjemmelaget hadde en frustrerende aften og virket i likhet med publikum å bli stadig mer utålmodige. Og gjestenes James Gray holdt på å gjøre kvelden enda mer frustrerende for The Grecians da han mot spillets gang holdt på å score, men skuddet hans gikk like over tverrliggeren. Med 11 minutter igjen av ordinær tid fikk Exeter belønning for strevet etter flott spill ute på kanten mellom Tommy Doherty og innbytter Aaron Davies. Sistnevntes innlegg fant en annen innbytter, Jimmy Keohane, helt umarkert. Keohane hadde tidligere kommet inn for Bauza, og gjorde nå ingen feil da han bredsidet inn 1-0.


Umiddelbart etter kunne det stått 1-1 da innlegget fra Stanleys kant ble møtt av Exeter forsvarer Danny Coles. Han styrte ballen hardt forbi egen keeper som ikke rakk reagere, men ballen dundret i tverrliggeren og tilbake i feltet der forsvarerne panisk fikk klarert. Og istedet var det hjemmelaget som doblet ledelsen da Cureton etter 82 minutter jaget en ball nede ved dødlinja i duell med keeper Rachubka som faktisk skle, og Cureton kunne snappe ballen og meget uselvisk servere til innbytter Keohane som enkelt kunne sitt inn sitt og Exeters andre. 2-0 etter 82 minutter.


Stanley virket nå resignert, og det var fortsatt Exeter som hadde initiativet slik at de hadde få problemer med å holde ut til dommeren blåste av. Exeter hadde sikret seg tre poeng foran 2,924 tilskuere – inkludert 60 bortefans – og tatt plass på direkte opprykksplass før de resterende kampene i runden dagen etter.


Jeg valgte å ta lokaltoget tilbake til Exeter St. Davids, så mens jeg ventet på dette ble det tid til ytterligere en pint eller to med Thatcher’s Gold i klubbens bar før jeg gikk igjen gikk ned forbi Granstand og ned på stasjonen. Ved ankomst Exeter St. Davids vurderte jeg et øyeblikk å gå til innkjøp av litt junk food fra en sjappe rett ved siden av hotellet, men det ble droppet da jeg regnet med å uansett sovne raskt – noe som viste seg å stemme.

Ground 99:
Exeter City – Accrington Stanley 2-0 (0-0)
League Two
St James Park, 15 February 2013
1-0 Jimmy Keohane (79)
2-0 Jimmy Keohane (82)
Att: 3,924
Admission: £17
Program: £3

 

Dag 2: Lørdag 16. februar: Ebbsfleet United – Stockport County
Jeg våknet av alarmen på mobilen i 6.45-tiden, og kunne drøye tre kvarter senere forlate Great Western Hotel nokså uthvilt, nydusjet og fjong. Det ble ikke tid til noen frokost på hotellet, men jeg fikk da rasket med meg noe på stasjonen før jeg satt meg på 07.54 toget til London Paddington. Selv om jeg ville være noe tidlig ute, valgte jeg dette toget da det brukte bortimot halvannen time kortere enn de neste avgangene. Og drøye to timer senere satt jeg allerede foten på perrongen i London med klokka passert 10 med få minutter. Etter en røykepause var det bare å dukke ned i undergrunnen og hoppe på Bakerloo Line til Oxford Circus, hvor jeg byttet til Central Line østover til Mile End. Der ble det et siste bytte for å ta seg de fem stasjonene videre østover til Upton Park.


Ute av stasjonen lignet Green Street som vanlig langt mer på Bangladesh, Pakistan e.l. enn på London, spesielt på en dag hvor det ikke var kampdag for West Ham. Men snart passerte jeg Boleyn Ground på min venstre hånd og svingte rett etter til venstre inn på Barking Road ved Boleyn Tavern der kveldens konsert skulle være – og med den flotte statuen av West Ham Uniteds VM-vinnere fra 1966 (pluss Evertons Ray Wilson) rett på andre siden av veien. Jeg følte jeg hadde gjort en smart booking ved å velge et overnattingssted et steinkast unna konserten, og etter kun et par hundre meter dukket Central Hotel opp på min høyre hånd.


Puben var imidlertid stengt og dørene låst – kanskje ikke altfor overraskende da klokka akkurat hadde passert 11. Det var fortsatt nesten to timer til innsjekking, men jeg hadde skrevet at jeg sannsynligvis ville dukke opp rundt kl 12 – om ikke annet for a slenge fra meg bagasjen. Denne gang var den imidlertid ikke større enn en liten ryggsekk jeg i verste fall kunne ta med meg på kamp, men jeg hadde god tid fortsatt. Mens jeg sto der og tok meg en røyk og humret for meg selv over den rumenske «Hora Restaurant» vis a vis puben, fikk jeg imidlertid beskjed om at kveldens konsert nå var avlyst. Dette utløste hektiske ringerunder til kompiser som lovet gi beskjed om eventuell utvikling i saken. Samtidig hørte jeg låsen gå opp i inngangsdøra bak meg, slik at jeg snart kunne sjekke inn.


Kort etter gikk turen til fots tilbake til Upton Park stasjon, derfra to holdeplasser vestover til stasjonen West Ham, og videre derfra med DLR (Dockland Light Railway) nordover til endestasjonen Stratford International. Herfra går togene til sørøstre deler som Kent, i tillegg til Eurostar-togene til kontinentet. Og jeg rakk akkurat kaste meg på et tog som hadde Ebbsfleet International som neste stopp.


På toget var det flere Stockport County supportere, og jeg ble gående og prate med noen av disse den korte veien fra togstasjonen til Stonebridge Road – Ebbsfleet Uniteds hjemmebane. Mens de gjestende supportere gikk inn, tok jeg en kikk fra utsiden. Men jeg fant snart ut at bortsett fra inngangspartiet ut mot rundkjøringa vi krysset er det ikke stort å se fra utsiden.


Dermed betalte jeg heller mine £15 for entre og ytterligere £2,50 for et program, før jeg valgte gå en runde rundt anlegget for å ta en nærmere kikk og knipse noen blinkskudd. Og for et stadion!!


Det var nesten så jeg kom i det erotiske hjørnet da jeg rundet hjørnet og kunne speide utover det fantastisk flotte Stonebridge Road. På den nærmeste langsiden står Stonebridge Road Stand, som i fjor ble omdøpt til Liam Daish Stand; en herlig ståtribune der et rustent tak dekker midtpartiet av denne.

Jeg gikk langs denne og over til Swanscombe End, der bortesupporterne ofte har tilhold. Denne ståtribunen bortre mål er også anleggets eneste uten tak. Runden gikk videre over på bortre langside, der Main Stand hovedsakelig har sitteplasser. Unntaket er noen ståplasser foran tribunen, som er hevet noe opp fra bakkenivå.

Jeg skulle til å svinge bak denne for å ta meg rundt til den siste tribunen da en person spurte om jeg trengte hjelp. Jeg svarte at jeg kun beundret det flotte anlegget og sikret meg noen bilder av det, og dette ble starten på en hyggelig samtale med den eldre herren som kunne legge ut om både stadionets og klubbens historie.


Han satt tydeligvis pris på at jeg likte anlegget, og kunne fortelle at det går med ekstremt mye jobb på å vedlikeholde det – ikke minst gjelder det Main Stand rett ved siden av der vi sto, som er av tre.


Omsider takket jeg veteranen med over 60 års fartstid som supporter for praten, og jeg fikk kikket på Plough End (aka Northfleet End) bak nærmeste mål før jeg dukket inn på klubbhusets bar med inngang på baksiden av sistnevnte tribune.


Der fikk jeg kjøpt meg en pint cider før jeg tok plass ved bordet til Stockport supporterne fra tidligere – far og sønn skulle det vise seg. Disse viste segå være interessante samtalepartnere som kunne fortelle mangt om klubben, og ikke minst deres nedtur de siste årene. De var tilbøyelig til å være enig med min oppgitthet over strømmen av utlendinger som nå også har ført til bosnisk manager for deres klubb, men ikke overraskende var det viktigere for dem at klubben hadde vunnet tre av de fire siste i serien. Med seier over Ebbsfleet ville de for alvor ta et langt skritt bort fra nedrykksstriden, som vertene så absolutt var en del av. En representant for deres supportere mente at hjemmelaget helst burde følge opp seieren over Gateshead med tre nye poeng mot Stockport om de skulle ha håp om å klare seg.


Før jeg fikk spurt mer om rivaliseringen med andre Kent-klubber og hvordan ståa nå var med
MyFootballClub, forsvant Ebbsfleet-supporteren og det gikk for min del i glemmeboka mens jeg ble sittende å lytte til Stockport-folkets beretninger om rivalisering med Macclesfield, Rochdale, Oldham…og bakgrunnen for det dårlige forholdet til Burnley. Ellers var de meget opptatt av å rose ‘vår’ spiss Adam Le Fondre som de ikke kunne presisere nok ganger var fra Stockport.


Tilskuerne vil som man skjønner ikke segregert, og jeg ble overtalt til å la bortefolket spandere en pint til før jeg sammen med de gikk for å ta plass under åpen himmel på Swanscombe End i det ganske fine været.


Hjemmelaget skred til verket og skapte de første sjansene, men Paul Lorraine headet like utenfor og Josh Scott sin volley suste over. Liam Enver-Marum skapte problemer for gjestene med sin fysikk, og County keeper Richard O’Donnell måtte fiste hans heading over. Stockport kom seg raskt til hektene og skapte to store sjanser- Sean Newton sendte i vei et frispark som sneiet krysset, mens Fleet keeper Preston Edwards var raskt nede for å gjøre en imponerende redning på et skummelt skudd fra Jon Nolan.


Det utviklet seg raskt til å bli en kamp med midtbanekrig og få åpenbare sjanser. Etter en snau halvtime så Stockports midtbanespiller Alex Kenyon ut til å albue Neil Barrett i ansiktet under en duell, og ble vist det røde kortet direkte. Det kunne virke som om det nok var mer snakk om en gal timing i opphoppet enn noen bevisst handling, men flere av bortefansen mente selv de at det nok var fair.


Ebbsfleet tok et lite grep om kampen, men skapte ikke stort…og et ballsikkert County var flinke til å holde i ballen når de måtte. Det utviklet seg i det hele tatt til å bli en meget sjansefattig affære. Og da skuddet fra hjemmelagets Tom Phipp gikk like utenfor, gikk lagene til pause med 0-0, og turen gikk tilbake til baren der det var min runde.


I andre omgang skulle hjemmelaget utnytte det tallmessige overtallet, og gikk friskt ut. Men tilsynelatende ble pågangsmot sakte forvandlet til frustrasjon etterhvert som tiden gikk. Ebbsfleet hadde absolutt initativet, men det virket å stoppe helt opp da de nærmet seg gjestenes 16-meter. Stockport kunne faktisk fort tatt ledelsen da Fleet-kaptein Paul Lorraines tilbakespill utmanøvrerte keeper og trillet like på utsiden av stolpen. Mine to Stockport-ledsagere mente det eneste de hadde sett av dårligere kvalitet denne sesongen var den første omgangen mot Lincoln City, og jeg måtte si meg enig i at det var langt fra noen festforestilling vi var vitne til.


Innbytter Nathan Elder kunne sikret tre poeng til vertene på overtid da han upresset fikk heade innlegget fra Joe Howe på mål, men han headet også rett på keeper. County fansen sa seg godt fornøyd med ett poeng, men resten av de 912 fremmøtte neppe var like tilfreds med nok en poengdeling. Jeg sa farvel og satt raskt kursen tilbake til stasjonen – over den enorme parkeringsplassen. Snart var i samtale med nok en Stockport supporter mens toget rullet i retning London.


Det viste seg nå at man hadde funnet et nytt lokale til kveldens konsert, helt oppe i Epping-området. Det viste seg å skulle bli en kronglete tur, med vedlikeholdsarbeid og
bus replacement på flere strekninger på Central Line. Men det ble omsider en trivelig kveld som også bød på gjensyn med gamle venner jeg ikke hadde sett på lenge. Retur fra Eppings utkant bød riktignok på en utfordring, men min Bristol City-kompis Steve hadde booket hotell ikke langt fra mitt. Og med £20 på hver delte vi taxi tilbake til Barking Road i Londons East End, der Dominos Pizza ved siden av plutselig minnet meg på at jeg ikke hadde spist siden frokost. Klokka var vel mellom to og halv tre da jeg med en takeaway pizza låste meg inn og tok kvelden etter en lang dag.



Ground 100:
Ebbsfleet United – Stockport County 0-0 (0-0)
Conference National
Stonebridge Road, 16 February 2013
Att: 912
Admission: £15
Program: £2,50

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg