Cheshunt v Enfield Town 22.07.2012


Søndag 22.07.2012 Cheshunt v Enfield Town

Med en dundrende hodepine og tilsynelatende teppe på tunga, var det en zombie som våknet til liv søndag morgen. Heldigvis hadde jeg satt på flere alarmer, og klokka viste litt over 10. Sjelden har en dusj føltes bedre, men jeg måtte svinge meg for å rekke 11.02 toget jeg hadde sett meg ut. Det klarte jeg uten problemer, og 27 minutter senere var jeg på Paddington stasjon i London. En kort spasertur ned mot Hyde Park fulgte, og på Lancaster Court Hotel hadde jeg planer om å kun slenge fra meg bagen. Det var nemlig noen timer til innsjekking, og jeg forventet ikke at rommet var klart. Det var det imidlertid, og etter å ha sjekket inn gikk jeg den korte veien ned til Lancaster Gate undergrunnsstasjon, hvorfra tubens Central Line fraktet meg til Liverpool Street.

Somletoget til Cheshunt tok meg videre gjennom Londons nordlige bydeler, til jeg omsider kunne stige av på stasjonen Theobalds Grove. Etter en ørliten vanningspause på puben The Wheatsheaf rett ved stasjonen, la jeg på vei langs Theobalds Lane. Kort tid etter dukket innkjørselen til Cheshunt Stadium opp på høyre hånd. Jeg betalte meg inn, men fant ut at de allerede var utsolgt for dagens program. Riktignok var det allerede en del som hadde tatt den korte turen fra Enfield, i tillegg til hjemmesupporterne. Men med det som visstnok var 208 tilskuere tilstede var dette for meg temmelig overraskende. Det gikk nokså samtidig opp for meg at jeg i ørska må ha fått det for meg at avspark var klokka 15.00, og ikke det korrekte 14.00. Men heldigvis var jeg tidlig ute (i forhold til mitt innbilte tidspunkt for kampstart), og det var fortsatt drøye 20 minutter til avspark da jeg ankom.

Jeg rakk i hvert fall å raske med meg et skjerf fra klubbsjappa, samt å knipse noen bilder. Den nærmeste langsiden med klubbhuset er ganske fjong med sine to separate tribuner, mens tribunen som dekker en liten del av motsatt langside virket noe trist der den sto isolert uten noen verdens ting ved siden av seg. Heller ikke bak noen av målene er det noen noen ting – dvs bortsett fra et lavt gjerde.

Mange kvinner vil hevde at menn ikke er spesielt gode på multitasking. Men jeg klarte da å både drikke Strongbow, røyke og slå av en liten prat med et par Enfield-supportere, samtidig som jeg fulgte med på kampens første minutter. Det var jo i og for seg et skikkelig lokaloppgjør, men mens Enfield Town forrige sesong vant Isthmian League Divison One North, slet Cheshunt tyngre på nedre halvdel av samme divisjon. Enfield-supporterne var fullstendig klar over at det er en tøff divisjon de skal spille i denne sesongen. Det skal litt til for å hevde seg i toppen av Isthmian Premier, som de siste sesongene har bydd på knallhard kamp i toppen. Men de er i første rekke ute etter å etablere seg på dette nivået, noe jeg personlig tror de skal klare greit. Det ville være temmelig overraskende for meg om Enfield Town skulle rykke rett ned igjen.

Uansett; Cheshunts keeper Glenn Williamson måtte i ilden allerede i kampens første minutt. Han måtte slenge seg så lang han var, og fikk nok av fingrene på ballen til at skuddet fra Mitch Hahn ble styrt utenfor. Gjestene dominerte i det hele tatt fra start, og Cheshunt-forsvaret hadde nok å henge fingrene i. Heldigvis for vertene fikk stopperne Tom Fletcher og Darren Williams ryddet opp i det meste som kom. Det de ikke fikk feid unna, ble stoppet av keeper Williamson. Men etter 27 minutter kunne ingen av disse hindre scoring, da gjestenes Bryan Hammatt fikk vendt opp inne i feltet og satt inn 0-1. Enfield Town fortsatte å presse, mens hjemmelagets sjanser besto av dødballer. Den beste av disse var et frispark som førte til at Ryan Wade skjøt over på volley, og lagene gikk til pause med ettmålsledelse til gjestene. Men ikke før Mitch Hahn igjen hadde fyrt løs og truffet tverrliggeren.

I pausen fikk jeg slått av en prat med noen Cheshunt-supportere som håpet å kunne forbedre forrige sesongs 18. plass, og kanskje kunne kjempe om en playoff-plass. Samtidig fikk jeg høre den gamle leksa om manglende ressurser – sistnevnte problemstilling fra begge sett supportere. Det var også tid til å få en innføring i situasjonen rundt de forskjellige Enfield-klubbene fra et par bortesupportere. Min oppfatning om en rivalisering mellom Enfield Town og Enfield 1893 var for så vidt riktig, men Town-supporterne ga uttrykk for at de fortsatt velger å se på den opprinnelige Enfield-klubbens tradisjonelle rival Barnet som sin største rival, og at Enfield 1893 for dem ikke eksisterer. Så er det nok likevel noen bitre følelser der, om man skal dømme ut fra det siste utsagnet.

Begge lag gjorde flere bytter i pausen, og det var en av innbytterne som var sterkt medvirkende til at kampen skiftet karakter i andre omgang. Hjemmelagets Lee Brennan skapte umiddelbart problemer for Enfield Town ute på sin venstre kant, og allerede etter to minutter av andre omgang hadde Cheshunt sin hittil største sjanse i kampen da Ryan Mattos skjøt like over. Mens gjestene hadde hatt initiativet i første omgang, var det nå Cheshunt som dominerte og presset tilbake rivalene fra divisjonen over.

Flere ganger kom Brennan seg fri på kanten, men avslutningene sto enten ikke i stil eller det var ikke nok initiativ i boksen. Og etter rundt timen spilt holdt det på å straffe seg da forsvaret glapp. Men Enfield-spissen snublet rett og slett i ballen alene med keeper, og da han endelig fikk kontroll, fikk keeperen en fot på ballen. The Ambers fortsatte ufortrødent å presse Towners bakover, men utligningen lot vente på seg. Etter 85 minutter fikk de omsider uttelling, nær sagt selvsagt etter flott forarbeid av Lee Brennan. Han snurret rundt med gjestene på kanten og la ballen til rette for nykommeren Jose Espinosa som skjøt i mål fra drøye 20 meter.

A game of two halfs sier engelskmennene, og sjeldent har det passet bedre enn på det som utspilte seg på Cheshunt Stadium denne søndagen. Slik sett var 1-1 et rettferdig sluttresultat, og jeg unnet meg en pint i baren før jeg stabbet meg mot Theobalds Grove stasjon.

På toget ned til Liverpool Street avtalte jeg å møte min kompis Matt som bor i London, og Paddington ble avtalt møteplass. Etter retur med Central Line tilbake til Lancaster Gate møtte jeg Matt, og vi slo oss ned på puben Pride of Paddington. Der ble vi sittende og forlyste oss til nesten stengetid, da vi tok farvel og jeg returnerte til hotellet. Da ble det omsider tid til å lese litt nøyere i ny utgave av Non League Paper som jeg tidligere på dagen hadde gått til innkjøp av hos WHSmith på Reading stasjon.

English ground # 78:
Cheshunt v Enfield Town 1-1 (0-1)
Pre-season friendly
Cheshunt Stadium, 22 July 2012
0-1 Bryan Hammatt (27)
1-1 Jose Espinosa (85)
Att: 208
Admission: £5
Programme: Sold out (£2)

 

Next game: 23.07.2012: St Albans City v Luton Town
Previous game: 21.07.2012: Banbury United v Oxford City



More pics

 

 



0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg