Dag 7: Mandag 02.01.2012 Hallam FC – Handsworth FC
Jeg var igjen tidlig oppe for å sette kursen nordover, og direktetoget bragte meg til Sheffield et kvarters tid før kl 12. Jeg fikk sjekket inn før jeg møtte min venninne, som etterhvert sa ja til å være med på dagens kamp. Med under en time igjen til avspark var vi fortsatt på hotellet, så vi tok en taxi ut til Sandygate Road. Dette skal være verdens eldste fotballstadion, og her ble i 1860 arrangert tidenes første registrerte kamp mellom to forskjellige klubber. Hallam var den gang vertskap for verdens eldste klubb, Sheffield FC.
Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet meg i så måte, men må innrømme at jeg kanskje ble noe skuffet. Ikke noe galt med Sandygate Road, men den skiller seg ikke stort ut fra eksempelvis det jeg så i Thatcham to dager tidligere. Skjønt det var kanskje hakket mindre anonymt, men her er hvertfall ikke mye igjen fra 1860 – den saken er helt sikker. Likevel vet man jo at det er historisk fotballgrunn man befinner seg på
Nå skal det også sies at de nå drev oppussing av stadion, noe som kan ha påvirket litt. Etter å ha betalt oss inn, kvittet jeg meg med ytterligere £1 for et 8-siders program. Og etterhvert £5 for et ganske spesielt Hallam-skjerf, som for øvrig måtte tas i bruk i løpet av kampen da det var en meget kald og sur vind.
Noe bar fantes ikke der, men man kunne gå fritt frem og tilbake mellom Sandygate Road og puben The Plough (som skimtes i bakgrunnen på bildet over) på andre siden av veien. En spesiell og morsom løsning synes jeg. For øvrig må nevnes en helt vanvittig helling på banen – Barnets Underhill er ingenting i fohold – og spesielt i det ene hjørnet er det nesten som en liten bakke!
Jeg tok en kort prat med en av klubbens representanter, og spurte ham litt om klubbens ambisjoner. Han kunne fortelle at de gjerne vil rykke opp igjen i Northern Counties East Premier Division, men at ytterligere opprykk til Step 4 neppe vil være realistisk grunnet først og fremst banen og dens helling. Hallam hadde før denne kampen plassert seg midt på tabellen i Northern Counties East Division One, mens motstander Handsworth FC henger med i toppen, til tross for at en eller to av spillerne deres så ut til å ha tilbragt mer tid på puben enn på treningsfeltet.
Min venninne virket å more seg mer over at hjemmelaget stilte med en Steve Wankiewicz (!) mens gjestene kunne skilte med Tyrone Crapper (!). I så måte var det kanskje ikke overraskende at det var David Cockerill som etter en halvtime ga Handsworth ledelsen fra straffemerket.
Kvalitetsmessig var det som skjedde ute på gressmatta ikke stort å rope hurra for, og vi slet med å holde varmen tett omslynget oppe på tribunen. I andre omgang avgjorde Sam Smith da han doblet ledelsen for gjestene. 186 tilskuere konstaterte at det endte 0-2, og Handsworth var dermed fortsatt med i toppkampen.
Ved full tid tok vi turen over veien til The Plough, der vi kunne følge innspurten i dagens kamper på Sky Sports Soccer Saturday. Jeg konstaterte at Readings flotte seiersrekke hadde møtt veggen med tap i Cardiff.
Ground #65:
Hallam – Handsworth 0-2 (0-1)
Northern Counties East Division One
Sandygate Road, 2 January 2012
0-1 David Cockerill (pen, 29)
0-2 Sam Smith (63)
Att: 146
Admission: £5
Programme: £1
03-05.01.2012: Surr
Dagen etter skulle jeg ned til Bristol for å møte opp med noen kompiser der, og ikke minst se Bristol City – Millwall. En rekke uheldige omstendigheter førte til at jeg ble værende i Sheffield i stedet, blant annet presterte jeg å bli av med begge mine telefoner etc. Da jeg endelig hadde fått ordnet opp i diverse ting og kommet meg til stasjonen for å sette kursen mot Bristol, var det så sent at jeg ikke ville rekket kampstart uansett. Og da toget i tillegg var over halvannen time forsinket grunnet det dårlige været i nord-England, bestemte jeg meg for å like gjerne bli i Sheffield en natt til og heller dra til Reading dagen etter. En ny fotballfri dag fulgte i Reading hvor jeg møtte en venninne før jeg tok noen pints med et par kompiser. Og en tredje strake fotballfrie dag fulgte.. Jeg tok meg etterhvert inn til London hvor jeg tok noen pints med en kompis utenfor Kings Cross, før jeg satt kursen mot Cambridge. Selv om Cambridge United spilte hjemme mot Southport (som jeg aldri har sett live og alltid har hatt litt lyst til å se), lot jeg meg overtale til en fotballfri kveld av min vertinne. Nå hadde jeg mye å ta igjen!
Dag 11: Fredag 06.01.2012 Burton Albion – Accrington Stanley
Allerede kl. 06.27 rullet toget mitt ut av Cambridge stasjon i retning Sheffield, hvor jeg måtte stoppe for å plukke opp passet mitt som jeg hadde prestert å glemme igjen der. Med det unnagjort gikk turen videre til Derby hvor jeg sjekket inn på The Stuart hotell. Etter litt TV-titting på rommet og en times besøk på en internet cafe satt jeg kursen mot Burton upon Trent. Noen pints på puben The Roebuck ble etterfulgt av taxitur ut til puben The Beech Inn, som er den nærmeste puben til Pirelli Stadium.
I lys av den temmelig gode sesongen The Brewers hadde hatt frem til inngangen til det nye året, forhørte jeg meg litt om supporternes ambisjoner og forventninger. Ikke overraskende sa de 2-3 supporterne jeg snakket med seg meget godt fornøyde med å være oppe i playoff-kampen. På spørsmål om de ønsker oppykk eller sier seg fornøyd med å være i League Two, var det heller ikke spesielt overraskende å høre de innrømme at de nok ikke var en stor nok klubb til å kunne rykke opp et nivå til. Hvorpå de delte flere av mine negative holdninger til dagens moderne fotball og pengeveldet som styrer.
Pirelli Stadium er en av de nybygde arenaene, og klubben har spilt der siden de flyttet fra gamle Eton Park i 2005. Likevel var den ikke så verst når man kom inn. Vel, den er langt fra spennende, og oser ikke av karakter. Men det som reddet inntrykket, er at tre av tribunene heldigvis er ståtribuner. Jeg ble ellers litt overrasket over hvor liten den virket…men så er den jo jo relativt liten også. Accrington-supporterne var dessverre for dem tydeligvis ikke mange nok til at de fikk bruke ståtribunen bak det ene målet. De ble istedet plassert på enden av all-seater langsiden. Selv kunne jeg ikke annet enn å trekke på smilebåndet da jeg så maskoten Billy the Brewer, som minnet mest om en slags godmodig, lattermild “glad-fyllik”.
Undertegnede var en av 2.486 tilskuere som så hjemmelaget starte best, men hverken Calvin Zola eller Chris Palmer klarte overliste gjestenes keeper Ian Dunbavin. Og etterhvert som hjemmelagets tannløshet fikk meg til å undres over hvem som skulle score for Burton (eller klare tre pasninger etterhverandre uten å miste ballen) tok gjestene over, og tok etter en halvtime ledelsen ved Kevin McIntyre. Mot alle odds en av Stanley-spillerne som utrolig nok ikke var en lånespiller! Rett etter burde det uansett stått 1-1, men en fantastisk redning fra Dunbavin sørget for 0-1 til pause.
Etter hvilen var det gjestene som fortsatte å imponere mest. De burde muligens hatt en straffe, men doblet likevel ledelsen like etter da en corner ble headet i tverrliggeren av Dean Winnard. Returen gikk via Albion-spiller Ryan Austin og i mål med 65 minutter på klokka. For andre gang på rad endte det altså med skuffende 0-2 tap for Albion, og kanskje er det noe i påstanden om at de er for små for neste nivå..?
Etter en pint på Beech Inn bestilte jeg taxi tilbake til stasjonen og tog tilbake til Derby, hvor jeg igjen koste meg med takeaway og film før Jon Blund meldte sin ankomst.
Ground #66:
Burton Albion – Accrington Stanley 0-2 (0-1)
League Two
Pirelli Stadium, 6 January 2012
0-1 Kevin McIntyre (31)
0-2 Ryan Austin (og, 65)
Att: 2,486
Admission: £14
Program: £3
Dag 12: Lørdag 07.01.2012 Chorley – North Ferriby United
Da jeg ankom Manchester, var det fortsatt ikke klart for innsjekking på Britannia Hotel. Men jeg fikk kastet fra meg bagen, og satt kursen videre mot Chorley. Victory Park var ingen enkel stadion å finne uten kart, der anlegget lå litt bortgjemt innimellom et boligområde. Men jeg fant omsider frem etter å ha tatt følge med en som skulle samme retning, og det var et meget flott stadion som møtte meg.
Chorleys stadion er en riktig perle, som kun mangler en fjerde tribune på den ene langsiden. Med program til £2 og Chorley-skjerf i posen, entret jeg klubbens pub som allerede var nokså godt besøkt. Og snart skulle det bli noen surrealistiske scener som utspilte seg her. Kort tid etter ankom nemlig en hel bråte med protesterende Blackburn-supportere kledd i gult og svart, og med mannen med kyllingmasken i spissen – for de som har sett situasjonsrapportene fra Ewood Park den siste tiden. De hadde bestemt seg for å ikke reise til Newcastle for å støtte Blackburn (som visstnok skulle stille et B-lag) , men valgte i stedet å reise den korte veien til Chorley for å støtte det lokale laget.
Blant de 1.224 tilskuerne denne dagen, vil jeg anslå at muligens 150 var Blackburn supportere. Det var enda flere Blackburn-drakter, -skjerf, og -luer enn som så, men så er også Blackburn “rett opp gata”, og mange her holder med begge lag vil jeg tro. Jeg snakket også med overraskende mange ikledd Blackburn-farger som har vært ivrige Blackburn-supportere, men som nå sier at de har snudd den moderne fotballen ryggen og heller ser Chorley. Herlig! Etter samtale med en rekke av de protesterende Blackburn-supporterne, hvor jeg ble forklart deres syn på saken inngående, endte jeg opp med å bli stående sammen med de da kampen startet.
På tribunen bak det ene målet skapte hjemmesupporterne stemning, mens Blackburn-folket sto foran denne tribunen og ikke lagde mindre stemning. Sammen dro de igang sanger og rop mot de indiske eierne, og sanger frem og tilbake til hverandre. Selvsagt i tillegg til Chorley-supporternes nidviser om Chester og hvordan de kjeppjaget Chester-supporterne. Nesten helt glemt var de rundt 15-20 bortesupporterne som hadde tatt oppstilling på motsatt side.
Det var i det hele tatt en ganske uvirkelig stemning, og fotografen var langt mer opptatt av supporterne enn det som utspilt seg på banen. Blackburn-kyllingen og Chorley maskoten – skjæra Victor – fant hverandre, og Victor fikk låne et av protest-skjerfene. Dette gikk han med resten av kampen, der han deltok i Blackburn folkets protester og poserte med deres bannere etc. Undertegnede som tilfeldigvis hadde på seg Reading drakt under, ble også bedt om å posere med banneret. Steve Kean skal jeg ikke uttale meg om, men de utenlandske eierne – ja, de hadde jeg overhodet ingen som helst betenkeligheter med å være med å protestere mot.
Stemningen steg ytterligere et hakk da Chris Denham skjøt hjemmelaget i ledelsen etter 12 minutter, etter at lagene først hadde hatt hver sin store mulighet. Andy Teague holdt på å doble ledelsen, men hans skudd ble reddet på streken. Chorley-manager Gary Flitcroft og spillende assistent Matt Jansen er begge Blackburn-legender og ble overøst med hyllest. “Flitcroft for Rovers” fra Blackburn-fansen ble parert med “He’s Chorley till he dies” av Chorley-folket.
Etter forfriskninger og samtale i pausen fortsatte Chorley å styre kampen i andre omgang, og storscorer Steve Foster hadde både en og to muligheter til å øke før Greg Anderson misset gjestenes beste sjanse til å utligne. I stedet doblet Chorley ledelsen og sikret seg alle tre poengene på overtid, da borteforsvarer Sam Dentons forsøk på å klarere endte (på godt norsk) rett i ræva på Chorley-innbytter Matt Walwyn og i mål. 2-0 til skjærene som fortsatt var med i toppkampen.
Etter kampen var det stor stemning i et fullpakket klubbhus, der Gary Flitcroft tok mikrofonen for å takke de fremmøtte fra Blackburn før de omsider dro. Jeg fikk slått av en prat med Matt Jansen og en av de andre Chorley-spillerne. De bekreftet at troppen som i år kjemper i toppen av NPL Premier stort sett er den samme som rykket opp fra NPL Division One North etter playoff-seier i fjor. De la oså til at de for alvor vil gå for opprykk opp på regionalt Conference nivå.
I lystig lag flyr tiden fort, og det var fortsatt høy stemning og masse folk da undertegnede satt kursen mot Chorley stasjon i 19-tiden. Høydepunkter fra FA cupen ble kveldens høydepunkt på TV, selv om Readings innsats mot Stevenage var langt fra noe høydepunkt i en turnering de normalt har hevdet seg bra de siste sesongene.
Ground #67:
Chorley – North Ferriby United 2-0 (1-0)
Northern Premier League Premier Division
Victory Park, 7 January 2012
1-0 Chris Denham (12)
2-0 Sam Denton (og, 90)
Att: 1,224
Admission: £8
Programme: £2
Dag 13: Søndag 08.01.2012 Fotballfri i Manchester
Dagen derpå ble tilbragt i senga med FA cup på TV, etter å først ha vært ute en tur for å hamstre Non League Paper, Football League Paper og en haug med leske, snacks etc. Etter å ha sett trekningen av FA cupens 4. runde gikk jeg ut for å unne meg en pub-middag. På vei ut traff jeg på selveste Roberto Mancini i hotellets lobby! Vel tilbake på hotellet etter middagen, var det bare å huske å bestille vekking for å rekke flyet hjem til Norge dagen etter. Og Gardermoen er ikke like trist å komme hjem til på dagen som sent på kvelden.