Fredag 07.10.2011 Cammell Laird v Bamber Bridge
Dagen startet i Cambridge, men etter togbytter i Nuneaton og Stafford ankom jeg omsider Liverpool Lime Street etter over 4 timer på reisefot. Der fant jeg snart frem til Adelphi Hotel, som har vært et slags landemerke i Liverpool, Det var langt bedre enn det ikke veldig imponerende hotellet i Cambridge dagen før, og i tillegg langt billigere. Et pubmåltid ble inntatt i Liverpool før jeg returnerte til Lime Street stasjon for å ta toget ut på The Wirral, på andre siden av elven Mersey. Etter en 14 minutters togtur steg jeg av på Rock Ferry og orienterte meg frem i retning Kirklands. Da det var litt over en time til avspark hadde de ikke åpnet ennå, men en person fortalte meg at jeg kunne få slippe inn på klubbens klubbhus/bar på andre siden av veien klokka sju. Før jeg hadde rukket å røyke noe særlig mer enn en halv røyk, kom imidlertid en hyggelig dame ut og proklamerte at det var bare å komme inn. Barneselskapet som ble avholdt der skulle nemlig flyttes opp i andre etasje.
Vel inne i publokalet kunne jeg konstatere at det var et meget trivelig sådan, og oppkjøringen til Englands landskamp mot Montenegro var i full gang på TV. Etterhvert som folk «strømmet» til, kom jeg i snakk med noen lokale supportere som var svært pessimistiske på sin klubbs vegne. De konstaterte allerede at Cammell Laird neste sesong vil bli å finne tilbake i North West Counties League dersom det ikke skjer et under. Og det var ikke vanskelig å forstå deres negativitet. En kikk på terminlisten viste nemlig triste 1-0-9 på Cammell Lairds 10 første ligakamper, der de eneste poengene var kommet mot bunnkollega Ossett Albion. Dagens motstander Bamber Bridge vant 3-1 her i Northern Premier League Division One North på sesongens første dag, og det var noen fremmøtte også fra Lancashire som var relativt optimistiske når det nå skulle spilles om avansement i FA Trophy.
Det nærmet seg etter hvert avspark, og jeg tok turen over veien for å betale mine £6 i inngangspenger. £2 ble også byttet mot et kampprogram, før jeg i en liten bu også fant klubbens klubbsjappe som til og med hadde to forskjellige typer skjerf å velge mellom. Jeg ble tidlig i første omgang stående sammen med noen bortesupportere, og det var Bamber Bridge som tok kontroll fra start av, der de gang på gang bølget fremover. Etter drøye 10 minutters spill burde kaptein Michael White gitt Brig ledelsen, men å heade utenfor var faktisk et større kunststykke. Kort tid etter var det enda mer utrolig at ikke gjestene tok ledelsen. Alistair Waddecarrs cross ble tatt på halv volley av Ryan Salmon, men Laird-forsvarer Kyle Jones reddet på streken. Alex Porter fulgte opp, men hans avslutning skiftet retning i Jones og smalt i undersiden av tverrliggeren og ut.
Cammell Laird måtte nøye seg med en og annen kontring. Det var bortimot enveiskjøring fra gjestene, som burde ledet med flere mål etter halvtimen. Hjemmelaget kunne takke keeper Phil Palethorpe for at de fortsatt var inne i kampen, der han på kort tid gjorde tre spektakulære redninger fra Darren Green, Matt Mahoney og Waddecarr – tre av en rekke strålende redninger fra Palethorpe denne kvelden. Og det eneste som var overaskende med Bamber Bridges ledermål etter 39 minutter, var at det ikke kom tidligere. Salmon flikket et oppspill gjennom til Waddecarr, og alene med Palethorpe ga han gjestene en av de mest fortjente ledelser undertegnede kan huske å ha sett. Laird-folket blant de ikke veldig imponerende 45 fremmøtte ante nok allerede at det var kjørt, og rett før dommeren blåste for pause skjøt Alax Porter et hardt lavt innlegg inn foran mål. Salmon var først frempå og satt inn 0-2. Faktisk et meget flatterende 0-2 resultat for hjemmelaget ved pause. Og da dommeren blåste gikk en god del av de 45 betalende over veien for å få litt forfriskninger. Da Montenegro – England hadde startet et kvarter senere enn kampen på Kirklands, rakk vi å få med oss det siste snaue kvarteret av hver omgang. Dermed fikk vi med oss Montenegros redusering til 1-2 rett før pause, men England var på vei mot EM.
Hva Cammell Laird angår var hjemmefolket selvsagt meget skuffet over det de hadde sett, men jeg måtte gi de rett i at det kun understreket det de hadde sagt før kampstart. Tilbake på andre siden av veien startet hjemmelaget andreomgangen ved å gå rett i angrep med et flott raid ned høyrekanten og et skudd fra Andre Helio som seilte gjennom målgården og utenfor målet til keeper Dave Stevenson. Så tok Bamber Bridge-dominansen over igjen, og Palethorpe måtte igjen i aksjon for å stoppe forsøk fra kort hold fra Salmon og Porter. Salmon ble deretter spilt gjennom alene med keeper, men Palethorpe kom flott ut og avverget. Og da Darren Green like etter headet en corner ned i hjørnet, trodde de fleste at det sto 0-3, men Palethorpe hadde på utrolig vis klart å kaste seg bakover og hente ut ballen fra nesten inni mål. Da Salmon litt senere ble spilt gjennom igjen, gjorde han opp for sin tidligere miss ved å runde både en forsvarer og Palethorpe før han satt ballen i det tomme målet. Men linjedommeren hadde til manges forundring allerede vinket for offside.
Både Danny Mahoney og Simon Lakeland måtte se sine skudd gå like utenfor målet til Palethorpe, men Bamber Bridge skulle få sitt fortjente tredje mål til slutt. Mahoney crosset inn i feltet, og Waddecarr dukket opp på bakerste stolpe og styrte inn 0-3 etter 76 minutter. Ingen i verden kunne hevdet at Cammell Laird tapte pga uheldige marginer…vel, kanskje med unntak av Tom Freddy Aune. Slik ebbet det i hvert fall ut med 0-3 i en kamp som Bamber Bridge strengt tatt burde vunnet med minst det dobbelte. Men avansement er avansement, og Bamber Bridge hadde vunnet retten til å møte vinneren av Sheffield FC v Warrington Town i neste runde.
Turen gikk tilbake over veien til klubbens pub, der jeg kom inn akkurat tidsnok til å få med meg Wayne Rooneys idiotiske opptreden i Podgorica – og de lokales unisone fordømmelse av en spiller de mente var «en komplett idiot som aldri mer bør få gjøre skam på England-drakta»! Kanskje ikke så overraskende på Merseyside. Deretter fulgte Montenegros sene utligning, men England var uansett klare for EM.
Det ble satt frem mat som jeg smakte ivrig på ved siden av min Strongbow. Og det var tydelig at ryktene hadde gått, og at mitt besøk ikke hadde gått upåaktet hen. Snart sto nemlig en herre ved bordet mitt og spurte om jeg var nordmannen. Etter at jeg hadde svart bekreftende, introduserte vedkommende seg som klubbens formann. Han holdt nesten en liten tale før han meddelte at han gjerne ville overrekke meg et hefte utgitt i anledning Cammell Lairds 100-års jubileum i 2007, samt en Cammell Laird musematte! Han kunne også fortelle at det hadde vært to nederlendere der også i kveld, og at jeg sikkert kunne få sitte på med de inn til Liverpool igjen. Imidlertid viste det seg at de nettopp hadde dratt, men jeg hadde uansett ikke hastverk.
Etter en trivelig kveld på Wirral-halvøya var etter hvert tiden inne for å komme seg tilbake til Liverpool. Etter en spasertur og ny togtur var jeg igjen tilbake på Liverpool Lime Street, og det slo meg plutselig at det var fredag kveld da jeg la merke til mengden av feststemte (og noen langt mer overstadige) personer i sentrum. De var også representert ved Adelphi Hotel, der det var et utested i byggets 1. etasje. Og da en overstadig liten sprett med tydelig mangel på selvinnsikt presterte å by opp en meget kraftig dørvakt på juling, måtte jeg nesten få med meg showet mens jeg røyket ferdig. Etter x antall advarsler endte stuten opp med å få en leksjon i bryting av dørvakta mens han ropte og skrek obskøne skjellsord og trusler. Med dette komiske innslaget på netthinnen tok jeg med meg min takeaway pizza og trakk meg tilbake til hotelrommet.
English ground # 55:
Cammell Laird v Bamber Bridge 0-3 (0-2)
FA Trophy Preliminary Round
Kirklands, 7 October 2011
0-1 Alistair Waddecar (39)
0-2 Ryan Salmon (45)
0-3 Alistair Waddecar (79)
Att: 45
Admission: £6
Programme: £2
Next game: 08.10.2011: Maidenhead United v Chelmsford City
Previous game: 06.10.2011: Cambridge United v Stockport County