Onsdag 05.10.2011 Grays Athletic v Tilbury
Da jeg hadde muligheten til å dra såpass raskt tilbake til England nok en gang, var det selvsagt ikke noe å lure på. Tidlig begynte det som en tanke om å få med seg det heftige lokaloppgjøret mellom Grays Athletic og Tilbury der det gikk vilt for seg ved begge møter forrige sesong, men utviklet seg raskt til noe mer håndfast. Min godhjertede mor hadde sagt seg villig til å kjøre meg opp til bussholdeplassen på E6 grytidlig på morgenen, og jeg hadde som vanlig ikke sovet noe den natten. Noe særlig søvn ble det heller ikke på flybussen opp til Gardermoen, men jeg fikk da litt søvn på flyturen over Nordsjøen. Etter å ha passert Gatwicks passkontroll og avhentet bagasjen, satt jeg meg på toget til London. Og siden jeg hadde meget god tid frem til innsjekkingstidspunkt valgte jeg å ta en tidlig lunsj på en Wetherspoons-pub ved London Bridge, før jeg omsider byttet til tubens Jubilee Line.
Grays hadde før denne sesongen startet en «ground sharing» med East Thurrock United i Corringham, og jeg hadde derfor valgt Purfleet i Essex som base for dagen. Etter nok et bytte til tog ved stasjonen West Ham, ankom jeg etter hvert Purfleet og gikk de 5 minuttene til Royal Hotel ved Themsens bredd. Vel innlosjert på hotelrommet valgte jeg etter hvert å ta meg en time på øyet før jeg skulle ta kontakt med mine Southend-venner Scott og Gareth for å høre om de ville være med.
Jeg bråvåknet flere timer senere, et par minutter på sju! Krisen var et faktum! Hadde jeg gått glipp av kampen? Eller kunne jeg fortsatt rekke det? Tankene raste gjennom hodet mitt mens jeg fikk på meg klær og hastet mot stasjonen. Jeg hadde sjekket opp togtider, men ikke så sent som dette, og nå ville jeg ikke kaste bort potensielt dyrebar tid på slikt. Da jeg kom stressende inn på Purfleet stasjon så jeg til min store glede at et tog var ventet om drøye 5 minutter. Stående på perrongen slo det meg plutselig at togpasset lå igjen på hotellrommet! Dermed måtte jeg oppsøke billettluka for å bytte snaue £5 mot en returbillett til Stanford-le-Hope.
Jeg hadde da jeg planla turen vurdert å gå fra Stanford-le-Hope stasjon til East Thurrock Uniteds stadion Rookery Hill, men dette var nå overhodet ikke noe alternativ. Jeg rakk nesten å røyke en kjapp røyk før det kom en taxi, og jeg så snart at apostlenes hester uansett ville vært et mindre godt valg. Da jeg endelig steg ut på utsiden av Rookery Hill, fikk jeg bekreftet av en vakt at kampen hadde blitt blåst i gang for under et minutt siden. Jeg betalte meg inn og avleverte ytterligere £2 for et program før jeg fikk tatt stadionet i nærmere øyesyn.
Grays hadde gått ut i hundre og tatt kontroll på kampen, men mot spillets gang var de bitre rivalene fra Tilbury som tok ledelsen etter 9 minutter da Jack West skjøt i mål fra 25-30 meter. Etter dette begynte Grays åpenbart å stresse. Tilbury på sin side virket å spille på seg selvtillit, og Jack West holdt på å doble ledelsen. Det som etter hvert var av Grays-sjanser ble sløst bort, og dermed fikk de betale prisen. Rett før pause doblet Tilbury ledelsen da tidligere Grays-spiller Emil Aiken scoret fra kort hold etter mølje og klabb og babb i Grays-feltet.
Etter en forfriskende pint i pausen fant jeg etter hvert frem til vedkommende med ansvar for klubbsjappa, men han hadde ikke hatt med seg noen skjerf til dagens kamp. Derimot sa han seg mer enn villig til å sende et til Norge, og til tross for mine protester om at £5 neppe ville dekke mer enn portoen, nektet han å ta imot mer penger for skjerfet jeg forøvrig fortsatt venter på. (Anm: …og som jeg fikk få dager etter at dette ble skrevet).
Det var også et bemerkelsesverdig antall vakter og politi til stede. Kanskje ikke for en vanlig Football League kamp, men absolutt for en kamp i Isthmian League Division One North. Uvanlig for dette nivået var også å operere med segregering av supporterne. Dette hadde selvsagt sammenheng med masseslagsmål ved begge møter forrige sesong, og en av vaktene forklarte at man derfor håpet å holde de to supportergruppene atskilt både før, under og etter kamp.
314 tilskuere så hvordan andre omgang startet med en situasjon der Tilbury mente å ha headet ballen i nettet uten at dommeren sa seg enig. I stedet gikk Grays i angrep og fikk tildelt et straffespark etter at Louis Dennis ble felt. Danny Bunce satt straffen iskaldt i mål og det sto 1-2 etter 49 minutter. Hjemmelaget tok igjen over uten å skape all verden, og Tilbury forsvarte seg imponerende og solid. Grays’ største sjanse falt til Jean-Michel Sigere, men hans «lure» avslutning lurte mest av alt ham selv. I stedet ble Jack West spilt gjennom på overtid, rundet keeper og satt inn sitt andre. Dermed 3-1 til gjestende «The Dockers». Ikke lenge etter gikk sluttsignalet med 1-3 som et muligens noe overraskende sluttresultat utfra tabellsituasjonen før kampen. Og ikke minst sett i lys av Grays’ meget flotte sesonginnledning, men lokalderbies lever alltid sine egne liv. Og denne gang ble det heller ikke noe bråk. I hvert fall ikke som jeg fikk med meg før jeg forsvant inn i klubbhuset, mens Tilbury-fansen ble gjetet ut.
Etter en pint eller to etter kampen, fikk jeg tilkalt en drosjebil som tok meg tilbake til Stanford-le-Hope stasjon for retur til Purfleet og en god natts søvn.
English ground # 53:
Grays Athletic v Tilbury 1-3 (0-2)
Isthmian League Division One North
Rookery Hill (at East Thurrock United), 5 October 2011
0-1 Jack West (9)
0-2 Emiel Aiken (45)
1-2 Danny Bunce (pen, 49)
1-3 Jack West (90)
Att: 314
Admission: £8
Programme: £2
Next game: 06.10.2011: Cambridge United v Stockport County
Previous game: 24.08.2011: Chester v FC United of Manchester
