Mandag 22.08.2011 Gosport Borough v Didcot Town
Jeg var i hvert fall uthvilt da jeg tok avskjed med Reading for denne gang og satt meg på toget sørover. Etter en ny svipptur innom Basingstoke for å bytte tog, var jeg snart i Portsmouth. Fra stasjonen Portsmouth & Southsea tok jeg taxi til hotellet. Market House Tavern hadde også vært min base ved mitt tidligere besøk i byen, da jeg en kveld sent i desember så to fremmedlegioner gjøre opp om avansement i FA cupen. Det er slett ikke noe Hilton, men £30 er da heller ingen formue. En merkelig skrue med skotsk aksent driver stedet som også er en pub, og Jim er hyggelig nok han. Vel innlosjert gikk jeg ned i baren og ble sittende og slå av en prat med Jim over en pint cider. Puben virker noe luguber og har nok først og fremst lokale sulliker som sine stamgjester. Jim selv sto både og røyket og nippet til en øl bak baren mens han liret av seg forbannelser mot snuten som uken før hadde kommet etter tips om røyking i puben. For ikke å snakke om historien om en eldre gjest han pekte ut, som et utall ganger hadde falt om i fylla på utsiden og måtte hentes i ambulanse og gjenopplives etter å ha slått hodet i bakken.
Vel, jeg ble sittende lenger enn planlagt i samtale med Jim og andre gjester, men fikk omsider bestilt meg en taxi som tok meg til Portsmouth Harbour. Herfra går det ferge over til Gosport, som nå visstnok skal være det største sted i England uten jernbanestasjon. Det var også noe av grunnen til at jeg valgte Portsmouth som base denne dagen, for fergen over sundet tar kun 3-4 minutter. Vel over på andre siden av sundet, praiet jeg sporenstreks en taxi som etter litt nøling og krongling klarte å finne frem til Privett Park. Der skulle Gosport Borough ta imot Didcot Town til dyst i Southern League Division One South & West.
Jeg betalte mine £8 for entré og sikret meg kampprogram til £1,50, som jeg tok en nærmere kikk i over en cider i klubbhusets bar. Flere bortesupportere hadde tatt turen ned fra Didcot, og det var vel egentlig ikke all verdens overraskende at jeg faktisk ikke var den eneste i Reading-drakt til stede. “Jernbanebyen» Didcot er jo ikke altfor langt fra Reading. Jeg hadde håpet å få tatt en prat med Didcot-manager og Reading-legende Adrian Williams, men måtte skuffet konstatere at det ikke ville skje. Uten at jeg hadde fått det med meg, hadde Williams i sommer bestemt seg for å forlate klubben for å forfølge en karriere innen media – visstnok et tilbud fra BBC han følte han ikke kunne si nei til – og overlot managerjobben til Francis Vines. Didcot-folket var ikke uventet meget positive i sin omtale av Williams, som flere omtalte som en av de mest profesjonelle personer innen fotballen. På spørsmål om de satset på å rykke rett opp igjen, ble de noe mer usikre. De har visst mistet en rekke spillere, og noen mente det kanskje ikke bør forventes opprykk allerede denne sesongen, til tross for at de håpet å kanskje kunne være med i playoff-kampen.
Jeg fikk etter hvert fatt i vedkommende som var ansvarlig for klubbsjappa, og han kunne fortelle meg at de i sommer hadde en brann som ødela klubbsjappa og mesteparten av beholdningen. Men han lovet etter hvert å prøve å lete frem et skjerf «hvis han husket hvor han hadde lagt de». Imens gikk jeg rundt og tok noen bilder av Privett Park, der de på den ene langsiden var i ferd med å bygge ny tribune. På motsatt side står Main Stand, som jeg umiddelbart hadde sansen for – en klassisk, gammeldags fotballtribune.
De 215 betalende tilskuerne hadde knapt rukket å installere seg før gjestene gikk opp i ledelsen etter et drøyt minutts spill. Phil John crosset inn i feltet, og Ross Millar bokstavelig talt stupte frem og headet ballen i mål. Boro-spiss Justin Bennett hadde to sjanser til å utligne, men ved begge anledninger gikk avslutningen rett på Didcot-keeper David Lyons fra kort hold. Bennett spilte senere gjennom Nathan Kirby, men igjen sto Lyons i veien for avslutningen fra bakre stolpe. Så hadde hjemmelaget plutselig nok med å forsvare seg, og både Phil John og Danny Seaward hadde mulighet til å doble ledelsen rett før pause. Og etter at dommeren hadde blåst av for halv tid, fikk faktisk en Gosport-spiller gult kort på vei av banen og inn i garderoben – etter å tydelig ha klaget på dommeren.
Tilbake i baren sto åpenbart heller ikke dommeren særlig høyt i kurs hos hjemmesupporterne, mens Didcot-folket selvsagt var fornøyde med ledelsen.. Det begynte faktisk å bli noe kjølig, og etter en pause-cider i baren, gikk jeg til innkjøp av en kopp med Bovril som det for øvrig tok minst et kvarter å få avkjølt til noenlunde drikkbar temperatur mens jeg igjen installerte meg i påvente av andre omgang.
Andre omgang startet som den første, med Didcot rett i angrep. Men denne gang var hjemmekeeper Ryan Pryce parat og reddet skuddet i korthjørnet fra Simon Howell. Etter 55 minutter så det enda mørkere ut for Boro, da deres klart beste spiller Brett Poate måtte gi seg med skade. Til tross for dette ga de seg ikke, men flyttet snarere flere folk opp og tok snart over spillet. Nå hadde plutselig Didcot problemer med løpene til Gosport, men de helt store sjansene lot vente på seg. Da Didcot de siste 10 minuttene så ut til å gjenvinne kontrollen, så det ut til å gå mot sesongens første tap for hjemmelaget. Men nesten fire minutter på overtid dukket Justin Bennet opp og utlignet til 1-1! Ikke mange sekundene etter blåste dommeren av, og poengdelingen var et faktum.
Jeg tok meg tid til et par forfriskende pints i baren, før en av damene i baren var elskverdig nok til å ringe en taxi for meg. Drosjekusken ble beordret i retning fergekaia, der jeg snart kunne gå ombord. Overfarten føltes noe lenger denne gang, grunnet en ungdomsgjeng som ga meg flashback til fjortisfylla på sitt verste, men såpass får man vel tåle.
English ground # 50:
Gosport Borough v Didcot Town 1-1 (0-1)
Southern League Division One South & West
Privett Park, 22 August 2011
0-1 Ross Millar (2)
1-1 Justin Bennett (90+4)
Att: 215
Admission: £8
Programme: £1,50
Next game: 23.08.2011: AFC Hornchurch v Canvey Island
Previous game: 21.08.2011: Swindon Town v Oxford United