Dag 1: Mandag 15.08.2011 New Mills AFC – Newcastle Town

Endelig var tiden kommet for å bruke skattepengene på nok en etterlengtet tur til balløya, og da flyet mitt landet på Heathrow mandag morgen, signaliserte det starten på en ambisiøs rundreise.
Heathrow var ingen geografisk ideell flyplass for hverken ankomst eller avreise. Men summen av pris, tilgjengelighet og ikke minst avganger gjorde valget enkelt, og etter en tur med Heathrow Express toget til Paddington og påfølgende tur med tuben, satt jeg snart på toget fra London St.Pancras til Sheffield.
Ved ankom stålbyen gikk jeg for å sjekke inn på Ibis hotellet jeg hadde booket for natten, og ettersom jeg bodde der ved forrige Sheffield-besøk husket jeg nå veien forholdsvis godt. Siden jeg hadde booket og forhåndsbetalt uten avbestillingsmuligheter, betalte jeg kun meget rimelige £24,50 pr natt. Etter en visitt fra en venninne, tok vi turen innom puben The Bankers Draft for en matbit og forfriskninger. Etter en lengre prat tok vi omsider avskjed da det var på tide for undertegnede å sette kursen mot reisens første kamp.

Toget sneglet seg stadig høyere opp i høylandet, og omgivelsene minnet mer og mer om den britiske TV-serien “Emmerdale”. Da jeg omsider steg av på New Mills Central i Derbyshires Peak District, var det i meget idylliske omgivelser jeg bega meg utpå den rundt 15 minutters gåturen opp til Church Lane. Der skulle de to siste sesongers mestre i North West Counties League gjøre opp om poeng i Northern Premier League Division One South. Newcastle Town hadde jo hatt en meget imponerende debutsesong på dette nivået forrige sesong, men etter en soleklar andreplass bak Barwell måtte de se seg slått i playoff. Jeg var derfor spent på om de kunne se like gode ut denne sesongen, samt om New Mills kunne være i stand til å kopiere gjestenes prestasjon fra forrige sesong.

Etter å ha slitt meg opp den siste bakken og svingt inn Church Lane, så det ganske forlatt ut. Et lite sekund lurte jeg bekymret på om kampen var utsatt uten min viten, men jeg så raskt et hode som stakk ut en åpning i gjerdet. Jeg betalte £6,50 for inngang og £1,50 for et program som viste seg å være overraskende velfylt og interessant. Deretter ble jeg stående og slå av en kort prat med vedkommende som betjente inngangen, og han lovet å prøve å lete frem et skjerf til meg hvis han husket hvor de hadde blitt lagt.

Jeg forsvant dermed inn i baren, hvor jeg satt meg ned med programmet og en pint cider. Der kom jeg raskt i snakk med noen lokale, og forhørte meg om deres forhåpninger for sesongen. Det syntes som om de ville være fornøyd med i første omgang å havne på midten av tabellen og godt unna nedrykk, samtidig som de kanskje håpet å kunne kikke oppver mot playoff-sonen. Jeg ble for øvrig fortalt at den tradisjonelle lokalrivalen er Glossop North End, «rett på andre siden av den åsen der». Det var da også noen tilreisende fra Newcastle Town blant de 164 fremmøtte, men jeg fikk egentlig aldri surret meg til en lengre samtale med noen av de. Men jeg fikk med meg at de siden i fjor har mistet både manager og en haug med spillere til Stafford Rangers, og at de ikke var spesielt optimistiske med tanke på noen reprise av fjorårssesongen. De hadde dog vunnet sin første kamp 2-0 hjemme mot Belper Town. Hjemmelaget på sin side hadde kastet bort en tomålsledelse borte mot Quorn i første kamp, etter at Leicestershire-laget hadde sikret uavgjort og 2-2 med to sene scoringer – og med kun 10 mann på banen.

Dagens kamp var kun 6 minutter gammel da gjestene fra Staffordshire tok ledelsen fra straffemerket. Clive Brown felte Nathan Sutton (etter at New Mills mente seg snytt for frispark i forkant), og Anthony Malbon satt straffen sikkert i mål. Millers gikk dog rett i angrep og holdt på å utligne da et frispark nesten ble stusset i mål. Etter 32 minutter fikk de dog uttelling etter et av Daniel Douglas-Pringles raid på høyre kant. Han fant Anthony Field som kom på løp og dundret ballen opp i krysset. Folk snakket i pausen allerede om et mulig “årets mål”! Men noen minutter før den tid var igjen bortelaget i føringen. En misforståelse mellom Millers-keeper Ben Proctor og en av forsvarerne førte til at ballen landet hos Anthony Malbon. Han scoret sitt og Newcastle Towns andre, og dermed 1-2 til pause etter en første omgang i overraskende høyt tempo. Ytterligere forfriskninger ble inntatt i baren bak det ene målet, og en av hjemmesupporterne tilbød seg å gi meg sitt skjerf mot en pint, dersom de ikke fant skjerfene sine. Dette ble overhørt av en annen som påpekte at de hadde skjerf bak bardisken, og dermed var det problemet løst. Det ble fort mørkt, og den flotte utsikten mot bebyggelsen i åsen bak det ene målet var snart erstattet av mørke og flomlys. Fra min nyintatte posisjon ved siden av målet ved klubbhuset, hadde jeg Church Lanes eneste overbygde stand langs langsiden til venstre for meg. Hjemmelaget var nære på å utligne ved målscorer Anthony Field umiddelbart etter oppstart, men Castle-keeper Dave Dyson ordnet opp. Etter 58 minutter kunne han imidlertid ikke gjøre noe for å forhindre ny utligning, da Dean Crowe scoret fra kort hold etter flott forarbeid av Kingsley Grandison og Luke Horrocks.

New Mills kamp var kun 6 minutter gammel da gjestene fra Staffordshire tok ledelsen fra straffemerket. Clive Brown felte Nathan Sutton (etter at New Mills mente seg snytt for frispark i forkant), og Anthony Malbon satt straffen sikkert i mål. Millers gikk dog rett i angrep og holdt på å utligne da et frispark nesten ble stusset i mål. Etter 32 minutter fikk de dog uttelling etter et av Daniel Douglas-Pringles raid på høyre kant. Han fant Anthony Field som kom på løp og dundret ballen opp i krysset. Folk snakket i pausen allerede om et mulig “årets mål”! Men noen minutter før den tid var igjen bortelaget i føringen. En misforståelse mellom Millers-keeper Ben Proctor og en av forsvarerne førte til at ballen landet hos Anthony Malbon. Han scoret sitt og Newcastle Towns andre, og dermed 1-2 til pause etter en første omgang i overraskende høyt tempo. Ytterligere forfriskninger ble inntatt i baren bak det ene målet, og en av hjemmesupporterne tilbød seg å gi meg sitt skjerf mot en pint, dersom de ikke fant skjerfene sine. Dette ble overhørt av en annen som påpekte at de hadde skjerf bak bardisken, og dermed var det problemet løst. Det ble fort mørkt, og den flotte utsikten mot bebyggelsen i åsen bak det ene målet var snart erstattet av mørke og flomlys. Fra min nyintatte posisjon ved siden av målet ved klubbhuset, hadde jeg Church Lanes eneste overbygde stand langs langsiden til venstre for meg. Hjemmelaget var nære på å utligne ved målscorer Anthony Field umiddelbart etter oppstart, men Castle-keeper Dave Dyson ordnet opp. Etter 58 minutter kunne han imidlertid ikke gjøre noe for å forhindre ny utligning, da Dean Crowe scoret fra kort hold etter flott forarbeid av Kingsley Grandison og Luke Horrocks.

 

Ground #44;
New Mills AFC – Newcastle Town 4-2 (1-2)
Northern Premier League Division One South
Church Lane, 15 August 2011
0-1 Anthony Malbon (pen, 6)
1-1 Antony Field (32)
1-2 Anthony Malbon (40)
2-2 Dean Crowe (58)
3-2 Daniel Douglas-Pringle (67)
4-2 Dean Crowe (91)
Att: 164
Admission: £6,50
Programme: £1,50



Dag 2: Tirsdag 16.08.2011 Boston United – Histon

Tidlig på formiddagen satt jeg meg på toget fra Sheffield, og etter et togbytte i Nottingham befant jeg meg rundt to og en halv time senere i Boston, sør i Lincolnshire. Ved hjelp av mitt medbragte kart printet ut fra Google Maps fant jeg snart frem til White Hart Hotel. Det ciste seg å være en meget flott bygning idyllisk beliggende ved bredden av elva Witham som renner gjennom byen.

Da rommet mitt ennå ikke var klart, satt jeg fra meg bagen og gikk over veien til Wetherspoons-puben Moon Under Water for å få i meg litt føde mens jeg ventet. Deretter tok jeg en spasertur rundt i sentrum, som før øyeblikket dessverre var preget av omfattende veiarbeid. Tilbake på hotellet fikk jeg endelig sjekket inn og tatt meg en dusj, før jeg gikk ut for å finne meg en internettcafe. Der ble dagens spill satt, blant annet med hjemmeseier i kveldens utvalgte kamp – noe som senere skulle vise seg å koste meg en heftig gevinst.

Jeg  satt ganske tidlig kursen mot Boston Uniteds stadion, som jeg til tross for det nye sponsornavnet Jakemans Stadium velger å fortsatt kalle York Street. Billett til £12 ble kjøpt fra billettluka, før jeg byttet ytterligere £3 mot et program av fullgod Football League standard. Baren Pilgrims Lounge på utsiden av stadion hadde nettopp åpnet, og som vanlig ble programmet studert nærmere over en pint med cider mens et og annet blikk ble kastet mot skjermene med Sky Sports.

Boston United var bookmakernes favoritt til tittelen før sesongstart i Conference North, og det var tydelig at også supporterne har høye forventninger til den gamle liga-klubben. De jeg snakket med ga hvertfall uttrykk for at de forventer minst playoff – og helst direkte opprykk. Etter påfyll av gyllen nektar stakk jeg hodet innom klubbsjappa for å sikre meg et skjerf til samlingen, før jeg fant min plass på Town End Terrace (nå om dagen kalt Jakemans Stand). Dette var en ståtribune etter min smak, og jeg fikk i det hele tatt raskt et positivt inntrykk av York Street. Det er et herlig, klassisk fotballstadion med beliggenhet i sentrum., og vi har de siste årene (ikke minst i Football League) dessverre sett altfor mange slike anlegg forsvinne til fordel for sjelløse og anonyme “plast-anlegg” med alt annet enn sentrumsnær beliggenhet. I så måte var York Street et virkelig forfriskende bekjentskap som kan anbefales på det varmeste.

Dagens motstander var Histon, fra den nordlige utkanten av Cambridge. The Stutes hadde den siste tiden vært gjenstand for en del usikkerhet, og de fleste regnet med at det ville bli tre poeng for hjemmelaget.
Men hovmod står for fall, og av de 1222 fremmøtte var det de 31 fra Cambridgeshire som etter 4 minutter kunne juble. Dan Holman sørget for 0-1 da han fra kort hold styrte inn et innlegg bak Pilgrims-keeper Paul Bastock. Hjemmelaget produserte en rekke cornere, men det ble med halvsjanser inntil 26 minutter var spilt. Laurie Dudfield headet ned til Marc Newsham som utlignet med et hardt skudd Stutes-keeper Jorg Stadelmann ikke hadde særlig mulighet til å gjøre noe med. Stadelmann sørget for at 1-1 sto seg til pause, med flotte redninger på skudd fra både Kevin Holsgrove og målscorer Newsham.

Pausen ble brukt til å nyte nikotin, da vaktene rett og slett sto ved utgangen og delte ut «røyke-pass» til de som ville ut i gatene for å røyke. Andre omgang startet som den første hadde sluttet, med hjemmelaget som styrte kampen. Og det virket som det kun var et tidsspørsmål før 2-1 målet ville komme. Men så var det denne Stadelmann da… Han hindret scoring tidlig i omgangen da Dudfield forsøkte seg, og litt senere var han igjen i veien da Ben Milnes’ skudd forandret retning og så ut til å gå inn. Hjemmelaget ropte på straffe da et skudd fra Holsgrove tilsynelatende ble blokkert av en Histon-arm, men dommeren var ikke enig, og Pilgrims måtte ta til takke med 1-1 og poengdeling.

Ett poeng mer enn mitt Reading fikk på besøk i Portsmouth, kunne jeg konstatere – og til alt overmål var det vår gamle spiss Dave Kitson som var eneste målscorer. Vel, etter en post-match pint i Pilgrims Lounge satt jeg kursen mot White Hart Hotel via et fortsatt åpent supermarked. Og elva Witham som ved min ankomst ikke hadde vært mye å skryte av, hadde nå en langt mer imponerende vannstand.

Ground #45:
Boston United – Histon 1-1 (1-1)
Conference North
York Street, 16 August 2011
0-1 Dan Holman (4)
1-1 Marc Newsham (26)
Att: 1,222
Admission: £12
Programme: £3



 Dag 3: Onsdag 17.08.2011 Worksop Town – Stafford Rangers

Etter en frokost på puben Moon Under Water, fortsatte dagen med en omvendt reise fra dagen i forveien. Med togbytte i Nottingham kom jeg tilbake igjen til Sheffield, hvor jeg nok en gang sjekket inn på Ibis Sheffield City Centre. Etter å ha surret rundt noen timer i Sheffield, satt jeg meg igjen på toget for å ta den snaue halvtimes turen over grensen til Nottinghamshire og ned til Worksop. Det var ikke helt enkelt å se ut fra kartet hvilken side av stasjonen jeg befant meg på, så jeg stakk innom puben The Mallard i stasjonsbygget. Der ble jeg pekt ut riktig retning, men ikke før jeg hadde lesket strupen med en pint Strongbow.

Jeg har en stund hatt lyst til å besøke Worksop Town, med de har siden 2008 spilt sine hjemmekamper utenfor Worksop. Først hos Hucknall Town, deretter hos Ilkeston Town, og sist hos nabo Retford United der de hadde avtale om å spille ut inneværende sesong. Men da det før sesongstart ble klart at de nå ville returnere til Worksop og Sandy Lane, blinket jeg meg fort ut denne kampen. Og etter en kort spasertur fra The Mallard og togstasjonen, ankom jeg Sandy Lane – eller Babbage Way for de som måtte foretrekke det. Etter å ha betalt meg inn og gått til anskaffelse av et program til £2, oppsøkte jeg klubbsjappa hvor jeg valgte meg ut et av de to skjerf-typene de hadde til salgs. Deretter satt jeg kursen mot baren, men ble i tvil og måtte spørre en vakt da inngangsdøren var merket «players and officials only». Inne i klubbhuset hadde var det en flott bar som møtte meg, og Sky Sports Soccer Special ble vist på storskjermer.
Ytterligere forfriskninger ble bestilt, før jeg kom i prat med et par av hjemmelagets supportere. De kunne by på en historie mer oppsiktsvekkende og frustrerende enn jeg hadde innbilt meg. Jeg har nemlig vært av den oppfatning at Sandy Lane har vært under oppussing. Men såvidt jeg forsto de riktig, er nemlig situasjonen denne:

Worksop Towns gamle eier og styreformann Howard Raymond kastet ut Worksop Town fra Sandy Lane så godt som uten noen forklaring, etter å ha solgt klubben men holdt på eierskapet i banen. Videre solgte han stadion til Peter Whitehead, eier (og manager!!) i klubben Sheffield Parramore (tidligere Parramore Sports FC). Whitehead flyttet så Parramore til Worksop under nytt navn – Worksop Parramore! Denne klubben befinner seg nå i Northern Counties East Division One, etter å ha vunnet Central Midlands League Supreme Division i fjorårssesongen. Uansett var det tydelig av interiør etc i klubbhuset at det nå tilhører Worksop Parramore, med bl.a inngravert klubbnavn og -logo på et kjempespeil bak bardisken. Og Worksop Town betaler visst nå en meget stiv pris for å få lov til å spille på Sandy Lane. Anlegget omtales forøvrig ikke offisielt omtales som Sandy Lane, men snarere som Windsor Food Service Stadium. Et hårreisende navn som ga meg vond smak i munnen, og navngitt etter firmaet Windsor Food Service, som eies av ingen ringere enn…Worksop Parramores eier og manager, Peter Whitehead. Tragisk! Dette er hvertfall slik jeg forsto situasjonen, og dersom jeg har oppfattet det riktig, er det jo egentlig bare enda et argument for min påstand om at klubber bør «eies» av lokalsamfunnet rundt klubben, og at personlig eierskap burde forbys. Imidlertid skal det nevnes at noen supportere jeg snakket med var takknemmelige ovenfor Whitehead for at klubben i det hele tatt kunne flytte tilbake til hjembyen.

Det ble også litt snakk om supporternes forhåpninger for sesongen. Og da jeg ymtet frempå at klubbens kanskje naturlige nivå kunne vært Conference North var de fleste enige om at de hadde forhåpninger om å hvertfall nå playoff, og kanskje kjempe om opprykk. «Why not?» som de sa. Det ble også tid til en prat med et par av de fremmøtte fra Staffordshire, som virket noe mer nøkterne. De påpekte at de hadde et totalt nytt lag sammenlignet med i fjor, og kanskje kunne trengte denne sesongen på å stabilisere seg først. Og ganske riktig kunne jeg i dagens program se at ikke mindre enn 13 (!!) av Stafford Rangers’ spillere hadde fulgt manager Greg Clowes fra Newcastle Town før sesongen.

Begge lagene hadde gått på tap i serieåpningen. Hjemmelaget tapte 0-3 borte for Kendal Town, mens gjestene tapte 0-2 hjemme for FC United of Manchester. Det tok ikke mer enn 6 minutter før tigrene sørget for hjemmejubel etter flott forarbeid av Jamie Jackson. Han kom seg fri på kanten, og slo inn fra dødlinja til Mark Hudson som bredsidet ballen i mål bak gjestenes keeper Danny Read. Stafford Rangers fikk sin første ordentlige sjanse etter drøye kvarteret, da en cross fra Luke George ble headet mot mål av Chris Budrys. Men Worksops keeper Jon Worsnop (ja, faktisk!) så ut til å gjøre en imponerende «flyvende» enhåndsredning. På motsatt side var hjemmelaget noe uheldige som ikke økte ledelsen da både Luke Shields og Jamie Jackson fikk sine forsøk blokkert på eller like utenfor streken. Og da Worsnop igjen hindret utligning fra Luke Chapman, gikk lagene til pause med nokså fortjent hjemmeledelse 1-0.

Etter forfriskninger og en kikk på Sky Sport, var det klart for andre omgang. Selv om hjemmelagets Luke Shields hadde den første skikkelige sjansen, som ble reddet mesterlig av Danny Read, var det nå gjestene som tok kontrollen. Og etter 58 minutter kom utligningen da Chris Budrys vendte og fintet vekk tigrenes unge forsvarer Marc Roberts før han plasserte ballen til side for keeper og i mål. Like etter rev gjestenes Liam Shotton seg fint fri, men skuddet gikk utenfor. Som i første omgang skapte Worksop noen farligheter på lange innkast fra Marc Roberts. Begge lagene kunne sikret tre poeng på slutten. Først hadde gjestene muligheten, men Neville Thompson valgte å skyte med innbytter Sean Kinsella langt bedre plassert – og skuddet ble reddet til en resultatløs corner. Og med kun et par minutter igjen av ordinær tid, fikk vertene en stor mulighet til å sørge for Tigers-jubel. Etter flott forarbeid igjen av Jamie Jackson, havnet ballen hos Mark Hudson som kunne avslutte fra 10 meter. Men Rangers-debutant Lee McAnulty forstyrret Hudson nok til at skuddet gikk over mål, og de 456 fremmøtte kunne konstatere at kampet ebbet ut med 1-1 og poengdeling.

Jeg hadde ikke noe bråhast med å komme meg avsted, så jeg tok både en og to pints i klubbhusets bar. Der slo jeg av en prat med noen supportere, ansatte og spillere før jeg gikk tilbake til jernbanestasjonen for å ta toget tilbake til Sheffield. På veien tilbake kunne jeg reflektere over en absolutt hyggelig opplevelse, men mest av alt følte jeg en voldsom frustrasjon over den situasjon en av verdens eldste klubber (Worksop Town er stiftet i 1861) har havnet i med tanke på eierskap og baneforhold.



Ground #46:
Worksop Town – Stafford Rangers 1-1 (1-0)
Northern Premier League Premier Division
Sandy Lane, 17 August 2011
1-0 Mark Hudson (6)
1-1 Chris Budrys (58)
Att: 456
Admission: £10
Programme: £2



Dag 4: Torsdag 18.08.2011 Fotballfri i Cambridge
Torsdag er ingen stor fotballdag på balløya, og uten noen kamper på programmet tillot jeg meg en formiddag i søvnens tegn før jeg etterhvert satt meg på toget sydover. Etter togbytter i Doncaster og Stevenage ankom jeg Cambridge, hvor jeg hadde avtalt å treffe en venninne. Etter en pitstop på The Anchor pub for å få litt føde, praiet jeg en taxi og satt kursen utover Newmarket Road. En hyggelig kveld ble tilbragt med min venninne Emma, før det til slutt ble litt søvn. Dagen etter sto en ny dag med tog og fotball på programmet.